verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

- Ikke flèr, sa Per Lèr. - Det er nok, sa Per Kokk.

Du har kanskje merket at oppdateringa hos onkel har vært så som så den siste tiden. Jeg skal ikke begynne å bortforklare noe som helst, onkel Liam er rett og slett elendig på å oppdatere blogger, samtidig som lufta har gått litt ut av blogg-ballongen. Samtidig konstaterer vi at sommeren er på god vei (det er meldt opp til tretti varme til helga og hele neste uke!), og sommertid er av erfaring ikke helt kjent som bloggtid.

Nå vet jeg ikke helt hvor lang tid det vil ta før neste oppdatering altså, kanskje er tilogmed denne bloggen klar for de evige bloggmarker, og av den grunn gir onkel deg tidenes oppsummering av en blogg som har eksistert i godt over fire år nå.

TIDENES OPPSUMMERING:
Det hele begynte en vakker februardag for fire og et kvart år siden, men det var for det meste svada som ble gulpet opp på verdensveven - blogspotten inkludert. Likevel trekker jeg fram dette innlegget, fordi jeg ser det lille ønsket jeg la fram den gangen, mens jeg enda var ung og dum. Jeg skal ikke skryte noe særlig over hvor god kristen jeg er, men jeg kan skryte av at sjefen besvarte bønnen. Jeg er ikke hjernevaska ennå, og jeg tviler på at det skjer. Takk, sjef. Så ordner vi det sånn at det stedet her blir kjent med deg nå, sant?

Det har - som sagt - dukket opp en del svada, men litt er av det gode. Som dette, pluss tidenes herligste reklameplakat.

Etter et lite år kom Dagboka på plass, og spør du meg ble det mange minneverdige innlegg vinteren 2006. Om fredsprisvinnere, blonde venninner, curling-engasjement, fugleifluensa, sveisen til Vebjørn Selbekk, Muhammed-karikaturer, onkel Politi, Fluenes Herre, OL, snø, Jesus-web og opprop for krig. Noe er bedre enn annet, men Dagboka-tiden går inn i historien som den semi-klassiske perioden, lett.

Men bloggen ble mer enn dagboka. Fremfor alt ble den internasjonal; iallefall ble den oppdatert fra både Frankrike, Kenya, Tyskland, USA, Sør-Afrika (opptil flere ganger, som her, her, her, her, her og bildeoppsummeringen her), i tillegg til Qatar (hvor det også ble flere oppdateringer, om tilbud om horer, limousiner, en far som måtte på dritern, en ire ved navn Liam, og krisetilstander ved hjemreise).

Nok reising, det har skjedd mye på hjemmebane også. Nå spiller Odd Grenland verdens beste fotball, ligger på medaljeplass i Tippeligaen og har både toppscorer og landslagsspillere, men det har ikke alltid vært sånn. Nå klarte vi faktisk å vinne de siste tre kampene det var snakk om, og redda kvalik-plassen, men det gikk jo åt skogen til slutt likevel.

Ved siden av fotball var det flørter som aldri varte, storebror fikk diabetes og jeg skyldte på en kar fra Indre Volda, og jeg var på konsert med verdens fineste band. Jeg løp fortere enn en annen storebror, lagde reklamefilm og ble onkel til ei snerten jente - og ble selvfølgelig veldig glad for det.

Nå blir jeg kjempestraks onkel igjen forresten, jeg er ikke onkel Liam uten grunn...! Menikas mage er større enn fotballen jeg trikser med i Manglerudhallen, og Christian blir sørenmeg pappa igjen. Samtidig er Rebekka rimelig verpeklar, og jeg føler meg nesten som en liten onkel for den kommende skjønnheten der også.

Anyways - det nærmer seg slutten nå. Årsmeldinger kom både for 2007 og 2008, og jeg var bombastisk sikker på at verden skulle gå under en stund. En stund var onkel Liam ganske rådvill over hvorfor det ikke skjedde, helt til han fikk høre en eksklusiv samtale fra oven. Da falt alle brikkene på plass.

Av totalt 226 innlegg (pluss noen som ble slettet, og noen som aldri ble publisert) var likevel de største høydepunktene sannsynligvis poethistoriens største verk, og selvfølgelig også Liam-historien på bare noen få minutter, som er like aktuell i dag som den var den gang.

Oh yeah. Litt selvdigging har aldri vært ulovlig, har det vel? Klokka tikker og går, så jeg får komme meg under madrassen, mens jeg tror jeg kan love deg at det er en stund til du hører fra meg (iallefall på bloggen, jeg skal ikke låse meg helt inne i kåken enda) framover.

Men kanskje - om lang, lang tid - dukker verdensproblemene opp igjen og fyller din hverdag med mål og mening.

Det er jo som oftest når man skriver ting som det, at man plutselig får det store kicket igjen, så ta alt jeg skriver med en klype salt eller to.

Ojda, dette hørtes jo drastisk ut William.

Joda, men så er det jo sånn at jeg flytter om drøye to uker. Ikke første gangen jeg gjør det, men denne gangen blir det etter all overveid sannsynlighet endelig også. Ullevål er neste stoppested, vis-a-vis stadion, og det skal bli en sann fornøyelse å dra på kamp og se verdens fineste lag knuse både FC Liin og Enga så det synger neste år. Gleder meg faktisk, gjør jeg, men det er litt rart å flytte hjemmefra da, det er det. Det er jo mye bra folk i Bambleland.

Og mens jeg sitter her, og egentlig bør legge meg, så merker jeg at det som trengs nå - det er en liste over alt det jeg har oppnådd i løpet av mine drøyt 20 første år her på kloden. Og det er sørenmeg ikke noen dårlig liste, så mine damer og herrer - her blir den presentert for deg, som en wilfu.blogspot-exclusive!

Jeg har altså rukket å, i tilfeldig rekkefølge: (tilfeldig rekkefølge i forhold til hva, William...?)

- vokse opp på et nydelig sted med en nydelig familie
- bli onkel til tre (og den fjerde er på vei, jeg gleeeder meg!)
- klatre opp Galdhøpiggen, i rekordfart
- synge (alene selvfølgelig, med band) foran flere tusen mennesker
- overnatte ute på savannen i Afrika under åpen himmel - og for en himmel!
- besøkt Hotel Eden Rock i Antibes, den franske riviera
- klatret på taket på Vikingskipet, ikke en, og ikke to - men TRE ganger!
- skutt straffespark på Rune Jarstein
- være forlover for en bestekompis (eller holder på da, i oktober blir det serriøse saker Ørris)
- vært på Coldplay-konsert - og om bare 56 dager er det jammen på'n igjen!
- spilt inn opptil flere filmer. sjekk denne a folkens, det blir råkkenråll
- sett en romferge bli skutt opp
- kysset verdens kanskje beste jente (WILLIAM, det varte i 13 forbaska dager, og det er over nå!! get OVER it!! jaaada, men det var veldig ålreit, og jeg kommer aldri til å glemme de dagene:)
- deltatt i straffespark-konkurranse - og scoret! (i motsetning til straffa mot Rune som endte som ei lumpe på utsida, til stor jubel for et fullsatt Fort Falkum)
- prata i lang tid med en alkoholiker på McDonalds, som mente det uten tvil var Han der oppe som hadde sendt meg dit akkurat den kvelden
- skrevet flere artikler som journalist
- sett Andromeda-galasken gjennom kikkert - og med det blotte øye
- slåss med storebror på julaften
- driti meg ut
- blitt tilgitt - for alltid
- lest en hel Dan Brown-bok på en halv natt
- lest en halv Dan Brown-bok på en hel natt
- sitti oppe en sommernatt sammen med familien og KOST meg
- stått på slalåm midt på sommeren
- bada i det indiske hav
- sett alle 202 episoder av X-Files
- plukket blomster til mamman min (husker du det, mamma? da var jeg liten da...)
- bli kjent med han som sier han er veien, sannheten og livet, og som jeg håper forteller meg enda flere av hemmelighetene sine etter hvert også

...og mye, mye mer. Du skulle bare ha visst...

men,

the BEST is YET to COME!

Idag har jeg hatt en rar følelse. En slags "da var sommeren over"-følelse. Familien fra Tyskland, som har vært her oppe i to uker nå, de har dratt, Pål og Megs har dratt, neste gang jeg ser dem har jeg vel sannsynligvis flyttet til Oslo, Marie har dratt til London, den nydelige, blåe himmelen byttet plass med noen mørke uværsskyer, i alle fall littegrann, i det hele tatt - sommeren er liksom over.

Jeg vet, den er ikke det. Jeg skal fortsatt nyte noen fantastiske august-daget, jeg skal fortsatt bade i sommervarmt vann i Krogshavn, det gjenstår enda noen middager på verandaen med vannmelon til dessert - men om sommeren virkelig hadde vært over nå, så tror jeg likevel ikke jeg hadde følt meg snytt eller noe sånt. Det har vært utrolig digg. Jeg er litt som en liten unge, jeg har mange planer for sommeren, også er den over før jeg har rukket å gjøre halvparten, men likevel er jeg fornøyd.

Sommeren startet tidlig i år, ikke så veldig tidlig i Norge kanskje, men da pappa, Marie, Preben og jeg dro til sør-Frankrike i April fikk vi virkelig smaken av sommer. En uke med sol, bar overkropp og solbrennhet var akkurat det vi trengte da. Iallefall jeg.



Og hjemme i Norge igjen begynte sommeren å nærme seg for alvor, og den skuffet ikke:
- jeg har blitt brunere enn jeg var i vinter, det skal ikke så mye til, men jeg liker det likevel
- jeg fikk kyssesyken, med utslag akkurat den uka jeg ikke trengte det, men det gjorde ikke noe likevel, fordi jeg har to fantastiske foreldre
- jeg er fortsatt ikke singel, og jeg blir mer og mer sikker på at det vil ta lang, lang tid før jeg blir det - veldig lang tid! :)
- jeg har fått leilighet i Oslo, et par minutters gåtur unna storebror med familie
- jeg har spist masse vannmelon
- jeg har oppdaget mange nye, fantastiske låter, det er *flere* låter som kommer til å minne meg om denne sommeren
- jeg vet at selv om jeg flytter til oslo, så er det utrolig mange folk her hjemme i bygda som er så bra, selv om jeg aldri sier det
- jeg har spilt beachvolley, og tapt litt for mye
- jeg har spilt risk og settlers også, mer overlegen der
- jeg har vært på vealøs midt på natta og klatret i tv-masta og grillet pølser
- jeg har vært på stranda med kjæreste og familie
- jeg har vært på scenen med bandet for aller siste gang
- klokka har blitt alt for mye hver eneste kveld
- jeg har tilogmed fått kjøpt noen donaldblader
- jeg har spilt boccia med kjæresten min
- jeg har spilt boccia med familien min også
- jeg har blitt kjent med den sørafrikanske modellsvigerbroren til broren min
- storebror sier at jeg er flink i engelsk
- jeg begynner å glede meg til jeg skal til kenya
- jeg elsker jesus enda
- jeg elsker sommeren også