verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Tusen strålende soler og taxi i mørket. Kom og les, barn, kom og les!

Jeg har nettopp lest «Tusen strålende soler» av Khaled Hosseini, den gikk unna på en dag og litt til. Og selv om «Drageløperen», debutromanen til samme person, solgte til gull iallefall i hjertet mitt var jeg noe mer skeptisk til denne; den handler tross alt om undertrykte damer i Afghanistan, og jeg merker at det er noen ting jeg har større interesse for enn dem.

Men for en bok! Khaled-boy begynner virkelig å ta over som en av favorittforfatterne mine, måten han beskriver alt på er drøyt fascinerende. Som jeg sa til fattern: handlingen i boka er ikke akkurat nervepirrende spennende, men det gjør ingen verdens ting når den er skrevet så bra. Read it, I tell you, read it!

*

På vei tilbake fra kjøpesenter idag fant Daddy DJ og jeg en pirattaxi, uten å stole alt for mye på typa. Eller - det gjorde vi da, siden vi tross alt kjørte med han, men vi var ikke spesielt høye i hatten da han kjørte.

Pappa ble enda mindre i hatten (hvorfor blande inn en hatt egentlig? Nåvel, uansett...) da han kjørte inn til en overfylt bensinstasjon og begynte å leite i det uendelige etter en ledig pumpe - fattern måtte nemlig pisse. Så plutselig sprang han ut av baksetet, mens sjåføren snudde seg mot meg med et ansikt som minnet pent mye om et spørsmålstegn.

- WC? spurte han, så gebrokkent som det går an å si to engelske bokstaver.
- Jess, svarte jeg og gliste.

*

Men nå sover han, og jeg lurer på om jeg skal stikke ned til Mezzanine Floor (ja, etasjen heter det, akkurat som den nydelig sangen av Delirious) og sjekke ut Water Hole. Det er torsdag idag, og på torsdagene er det ekstra vilt sies det.

Snille Liam, derimot, gjør ikke noe galt, han bare observerer - fordi det trengs.

Han skal jo bli forfatter.


Liam & hotellet hans.


Maten vi spiser. Helt gratis, naturligvis.


39 grader i Jacuzzi'en.


Doha by night. Sett fra hotellverandaen.


Stor pappa. Større tårn.