verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Det gikk et lys opp for meg idag.

Jeg har vært såpass heldig at jeg har fått være et par steder rundt omkring i verden, og noen av de gangene har jeg levd som en liten konge også - med tjenere som behandler meg som sir Fuglset, sånn som her i Doha.

Og de gangene har jeg tenkt at «ok, sånn er det å være riking. Da later jeg som jeg er det.»

Men hei - jeg trenger jo faktisk ikke å late som. Jeg er faktisk en riking. Født og oppvokst i Norge, bedre stilt enn 99% av resten av verden. Til og med her i Qatar, hvor de fleste ikke har det så ille, blar jeg lett fram sedlene og gir dem driks de bare måper av. Lucky bastard, Liam.

Og poenget var? Jeg vet ikke helt. Men jeg har aldri tenkt på det sånn før, så jeg koser meg...

Og ellers har jeg blitt litt mer solbrent idag. Kjøpte noe som liksom skulle være solkrem her, men de har ikke helt peiling på solkrem i Qatar. Det ligna på brunkrem, og jeg følte meg rimelig gay når jeg lå ved bassenget og smørte det ut med sånt lite innebygd speil som en annen feminist. Ikke veit jeg helt om det funka, heller. Men om det skulle være brunkrem går det egentlig greit, det er jo brun jeg skal bli. Med eller uten juks.

I går ble jeg tilbudt hore for natta, men jeg er moden og kristen nok til å si fint og høflig nei takk. Maken til folk ass, kjerringene går i uggabuggaburkakjole mens gubbene drar på waterhole på Hotel Sheraton og kjøper horer. Jaja. Verden er ikke som den en gang var, det har den egentlig heller aldri vært.

Og livet er fint, nevnte jeg det?