verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Ok da, skal man være pripne på det så er det vel i realiteten faktisk 18. februar i skrivende stund. 01.21 står urviserne på, og hadde dagboka fulgt fornuften ville den vært i seng for lengst. Men en dagbok kan ikke alltid følge fornuften. I dag, for eksempel, har dagboka oppholdt seg i den samme, trøtte bygningen i 16 timer i strekk. Galskap? Javisst.

Og vet du hva? Dagboka er så trøtt, så sliten, så klar for senga. Det er nesten så dagboka driter loddrett i hele dagboka, logger av, skrur på litt smuuud musikk, trekker dyna godt over bokryggen og glir inn i drømmeland. Men dagboka har avgitt et løfte, et løfte som dagboka ikke skal bryte. Dagboka skal nemlig ikke svikte. Om Dovre faller, om Jesus skulle komme tilbake, om Selbekk skulle få seg midtskill - det ville ikke hatt noe å si, dagboka skal aldri svikte.

Utenom i kveld. Dette er unntaket som bekrefter regelen. Dagboka kutter av før den får liret av seg alle tankene den måtte ha. Det er en synd eller skam, kall det hva du vil. Det er over. Det er ut. Det er natt for dagboka nå. Dagboka sover.