verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Noe av det beste som finnes i verden er...

... å sove lenge om morgenen, og når man endelig lukker opp øynene våkner man opp til en klar, frisk og solfylt høstdag
... spise fantastisk mat sammen med familien
... høre Marie spille lovsang på piano og samtidig synge med
... høre Pål spille Coldplay på piano og samtidig synge med
... ta på seg masse klær, dra med seg teleskop og kikkert, og gå ut og se opp mot himmelen og tilbake i tiden, der det magiske universet glimter tilbake til deg
... gi presang til noen man er glad i
... spise mammas hjemmelagde sjokoladekake
... planlegge tre uker i et land langt, langt vekk
... se noen man ikke har sett på dritlenge, som blir så glad at man får en herlig klem over kassebåndet
... være så trøtt at man vet man kan legge seg uten å ligge våken lenge, samtidig som man merker at ibuxen faktisk virker på den fordømte jekselen som synes det er fryktelig gøy å gjøre det den kan for at livet skal være så smertefullt som bare mulig

Det finnes masse nydelige mennesker her i verden, og det var fantastisk å dele denne dagen sammen med noen av dem. Natta!

Ojda, dette hørtes jo drastisk ut William.

Joda, men så er det jo sånn at jeg flytter om drøye to uker. Ikke første gangen jeg gjør det, men denne gangen blir det etter all overveid sannsynlighet endelig også. Ullevål er neste stoppested, vis-a-vis stadion, og det skal bli en sann fornøyelse å dra på kamp og se verdens fineste lag knuse både FC Liin og Enga så det synger neste år. Gleder meg faktisk, gjør jeg, men det er litt rart å flytte hjemmefra da, det er det. Det er jo mye bra folk i Bambleland.

Og mens jeg sitter her, og egentlig bør legge meg, så merker jeg at det som trengs nå - det er en liste over alt det jeg har oppnådd i løpet av mine drøyt 20 første år her på kloden. Og det er sørenmeg ikke noen dårlig liste, så mine damer og herrer - her blir den presentert for deg, som en wilfu.blogspot-exclusive!

Jeg har altså rukket å, i tilfeldig rekkefølge: (tilfeldig rekkefølge i forhold til hva, William...?)

- vokse opp på et nydelig sted med en nydelig familie
- bli onkel til tre (og den fjerde er på vei, jeg gleeeder meg!)
- klatre opp Galdhøpiggen, i rekordfart
- synge (alene selvfølgelig, med band) foran flere tusen mennesker
- overnatte ute på savannen i Afrika under åpen himmel - og for en himmel!
- besøkt Hotel Eden Rock i Antibes, den franske riviera
- klatret på taket på Vikingskipet, ikke en, og ikke to - men TRE ganger!
- skutt straffespark på Rune Jarstein
- være forlover for en bestekompis (eller holder på da, i oktober blir det serriøse saker Ørris)
- vært på Coldplay-konsert - og om bare 56 dager er det jammen på'n igjen!
- spilt inn opptil flere filmer. sjekk denne a folkens, det blir råkkenråll
- sett en romferge bli skutt opp
- kysset verdens kanskje beste jente (WILLIAM, det varte i 13 forbaska dager, og det er over nå!! get OVER it!! jaaada, men det var veldig ålreit, og jeg kommer aldri til å glemme de dagene:)
- deltatt i straffespark-konkurranse - og scoret! (i motsetning til straffa mot Rune som endte som ei lumpe på utsida, til stor jubel for et fullsatt Fort Falkum)
- prata i lang tid med en alkoholiker på McDonalds, som mente det uten tvil var Han der oppe som hadde sendt meg dit akkurat den kvelden
- skrevet flere artikler som journalist
- sett Andromeda-galasken gjennom kikkert - og med det blotte øye
- slåss med storebror på julaften
- driti meg ut
- blitt tilgitt - for alltid
- lest en hel Dan Brown-bok på en halv natt
- lest en halv Dan Brown-bok på en hel natt
- sitti oppe en sommernatt sammen med familien og KOST meg
- stått på slalåm midt på sommeren
- bada i det indiske hav
- sett alle 202 episoder av X-Files
- plukket blomster til mamman min (husker du det, mamma? da var jeg liten da...)
- bli kjent med han som sier han er veien, sannheten og livet, og som jeg håper forteller meg enda flere av hemmelighetene sine etter hvert også

...og mye, mye mer. Du skulle bare ha visst...

men,

the BEST is YET to COME!

Sjeldent har vel navnet på den bloggen her passet bedre enn de siste ukene, men jammen løser verdensproblemene seg etter hvert, og livet generelt er ganske ålreit det også.

Sånn som status er nå, så savner jeg fortsatt å ha en liten prat med Helene, men utenom det virker det som om ting ordner seg sånn litt etter litt. Jeg jobber på Meny for tiden, hver eneste dag faktisk, og her om dagen traff jeg tilfeldigvis på Helene når jeg skulle ut en tur, og hun kom gående forbi på vei til Brotorvet. Vi stoppet opp begge to, og gikk bort til hverandre, og det ble ganske så klamt og rart egentlig. Men vi fikk iallefall sagt hei til hverandre, og ga hverandre en klem, og hun sa at hun var glad i meg. Det var det, og jeg savner fortsatt som sagt at vi får pratet skikkelig og ordnet opp i det som bør ordnes opp i, men jeg tror at begge to er klar for å la leve videre og legge ting bak oss, og det er jo en fin ting. Så kommer nok praten etter hvert også.

En ting er iallefall sikkert, og det er at jeg har lært mye av alt det som er skjedd. Det har blitt mye liv på bloggen her, og det hadde jeg virkelig prøvd å unngått om jeg fikk sjansen til det igjen. Enkelte har ymtet frampå at jeg kanskje bør slette en del av alt som er blitt skrevet, men jeg vet ikke, jeg har liksom ikke lyst til det. Sagt er sagt og gjort er gjort, og ingen er perfekte, men alle kan lære av ting. Updatet: Ombestemte meg til slutt, så nå har jeg sletta et par gamle poster her. Til stor glede for enkelte, såvidt jeg veit... :)

Og jeg vil gjerne folk skal vite at selv om det ikke endte så veldig bra, så har jeg hatt fire veldig bra år sammen med Helene, og jeg er takknemlig for veldig mye. Jeg er skikkelig klar for å leve livet ett-hundre-og-litt-til-prosent, og det håper jeg Helene og alle andre er også. Også har jeg noen folk rundt meg som er verdt mer enn gull, som jeg er skikkelig takknemlig for, som f.eks. familie og kompiser og sånt. Fy ass, jeg er en lucky boy.

Det ble veldig seriøst det her, men jeg er kin på at de som faktisk leser bloggen min skjønner at alt ikke bare er elendighet. Deal?

*

Jeg merker mer og mer, og enda litt mer, at det finnes en fred som overgår det meste. Når livet har vært kjipt de siste månedene (og det er kvelder som har vært kjipere enn andre), så finnes det noe i meg som har gitt meg en skikkelig ro, som har fortalt meg at uansett hva som skjer så finnes noe å leve for, det finnes noe jeg kan smile av, noe som gir meg skikkelig lyst til å leve. Sjekker du ut Johannes kapittel 14, og blar deg frem til vers 27, så kanskje du skjønner enda mer hva jeg mener.

*

Planen fremover er jobbing, også blir det fort vekk en tur til Østfold for å treffe noen bra folk som skal gifte seg der, også håper jeg på en tur både til Bergen og til Drammen og til Manglerud og Oslo generelt iløpet av ikke så lenge, Ålesund hadde også vært moro. Er så mange folk som er så bra å være sammen med, egentlig skulle alle ha bodd i Key West, også kunne vi hatt strandparty hver eneste kveld og svømt sammen med delfinene. DET hadde vært noe det. En dag gjør vi kanskje det, det er det verste. Ikke i Key West kanskje, men et enda bedre sted.

Det blir stas :)

Vekk fra alt som heter blogg og stæsj i går, sammen med en god gjeng bestående av Elise, Håvard, Magnus, Ida, Thomas, Simen (som jeg trodde het Sindre hele turen), Camilla, Camilla og Cathrine dro vi på harrytur til Strömstad fra Langesund, og det ble en skikkelig ålreit tur faktisk.

Tax-free og pizza og Svinesund og råkkenråll, godteri og cider og ost og allting. Sverige er skikkelig deilig av og til, det var det iallefall igår.

Nå sitter jeg på skolen med en bråkete gjeng unger som ikke klarer noenting, som griner når de ikke klarer å komme inn på 123spill, og det er ikke sjeldent, for å si det sånn, jeg blir dødsfrustrert. Utenom det har jeg det fint, om noen trodde noe annet, det ble ikke krig denne gangen heller, og det nærmer seg vår.

Gå ikke glipp av neste episode...!

Jeg er i Afrika, naermere bestemt i Nairobi, Kenya, og livet er (som vanlig) veldig digg aa leve. Har gjort Afrika i over to uker naa, og det er jo spennende det, kan ikke si annet.

I Afrika lager man ikke veiene for at man skal kunne kjoere paa dem, neida, man kjoerer i groeftene i Afrika, fordi veiene er saa humpete at hjulene punkterer litt mer enn de gjoer i Norge. I Afrika maa man litt for ofte etter min mening ha paa seg t-skjorte, av respekt for lokalbefolkningen, det gjoer at man ikke blir brun paa kroppen, og det er liksom ikke kult da. Derfor ser undertegnede frem til noen dager i Mombasa, der turister er turister og kan gaa noyaktig slik som turister vil. I Afrika driver man ut onde demoner i Jesu navn, du tror meg kanskje ikke, men det gjoer jeg. Og det er spennende, og heftig, og litt saann man ikke glemmer med det forste. I Afrika gaar nettet tregt, altfor tregt, vi snakker modem her, og som kjent er ikke modem veldig mye raskere enn bredbaand. Faktisk veldig mye tregere. I Afrika er det veldig godt og varmt, men ikke om natta. Hvis man ligger ute, foreksempel paa safari, ute sammen med hyener som uler og krokodiller som plasker, saa fryser man saa mye at den natta blir mer sovnlos enn du kan tenke deg. Men safari, utenom det, er veldig bra, det er mye loever i Afrika, flere loever enn jeg hadde trodd faktisk, loever som liker aa legge seg foran bilen din fordi det er skygge der. Da blir det gode bilder. Og sikkert mye mer, som jeg har glemt, og ikke rekker aa skrive, fordi naa maa vi stikke fra nettkafeen.

Men snart er jeg i Norge igjen, da gleder jeg meg til aa se deg, akkurat deg ja!

...så er livet ålreit. Idag har jeg hatt en nydelig dag på skolen, der vi har planlagt Afrikatur, jeg har tatt et par billige pils med verdens kuleste katolikk, jeg har spilt cirka seks timer Playstation 2 sammen med Pål, vi har vært antiterrorister og blitt drept opptil flere ganger i våre hederlige forsøk på å stoppe verdens ondskap, jeg har skrevet min første artikkel på jay.no, og jeg har jammenmeg også FÅTT U218 Singles CD+DVD Limited Edition av en herlig type, og livet generelt har sitt å by på både av sine positive og ikke like positive sider. Det kalles å leve, og jeg blir bare mer og mer begeistret for det.

Nå venter en tannbørste, en sofa som for anledningen fungerer som seng, alt sponset av en fantastisk storebror og en like eminent samboer.

Det er 32 dager til Kenyatur!

Det er lenge siden jeg har vært så nervøs som jeg var i natt. Like etter det forrige blogginnlegget, eller i alle fall da jeg la meg på sofaen i klasserommet for å sove, som forresten var ganske lyst fordi noen scenelys som jeg ikke ville kødde for mye med sto på - da kom det en alkis med verdens desidert ondeste stemme og banket på ruta og prøvde å åpne døra. Ikke bare en gang, han banket, han ropte til meg (fortsatt med verdens ondeste stemme), og jeg så for meg øksemord og alt som grusomt er.

Jeg fikk da sove tilslutt, og da jeg våknet i åttetida var han der enda, sammen med en annen. De hadde visst lagt seg ned et lite stykke unna, men jeg hørte dem enda, og jeg skal vel ikke skryte på meg annet enn at jeg gikk rimelig kjapt ut fra døra og bort mot banen. Det høres kanskje ikke så sykt ut, men jeg var pissnervøs. Men her er jeg enda, så slapp av a, showet er ikke over enda.

Den siste helgen i oktober arrangerte Filadelifia PBU-konferansen, hvilket innebar at William var på en rekke møter og seminarer, han hadde besøk av Jostein, noe som var forferdelig koselig, han var assistenten til Øystein Gjerme, han traff mye bra folk fra Bamble, men han fikk heller ikke sove så lenge han ville om morgenen. Men likevel - dette var gøy, og jeg gleder meg faktisk allerede til neste års konferanse.

MANDAG var det opp og være på jobb klokka 8, der man ryddet i Remabutikken frem til klokken 21.30, altså 13 1/2 time. Skal innrømme at ryggen var glad for å kunne sovne på sofaen da jeg kom hjem, og den fikk faktisk slappet av helt til klokken ble 10 neste morgen, TIRSDAG, da det var jobb igjen, denne gangen til 23.30. Og selv om det var slitsomt denne dagen også, så er det deilig å vite at det snart kommer litt sårt trengte penger inn på konto. Smådigg.

ONSDAG hadde jeg kjempekjempekjempelyst til å sove lenge, men siden vi skulle på tur med skolen ble det lite tid til det. Kvart på åtte satt jeg i bussen utenfor Edderkoppen, klar for å kjøre til Hjartdal. Vi kom da frem til slutt, og etter 6 kilometer med oppoverbakker og småfete svinger, så var det i alle fall ingen tvil om at Hjartdal er et sted der det er mye snø. Såpass mye snø at meg og Christoffer i klassen fant oss et akebrett og akte de seks kilometerne ned til Nærmat for å kjøpe litt å drekka på og en kortstokk. Det vi ikke tenkte på var at tilbakeveien besto av seks kilometer oppoverbakke, og det er som kjent ikke like digg å ake seks kilometer oppover enn hva det er å ake dem nedover. Etter en del trasking og "snarvei" gjennom en endeløs skog, pluss et nytt stort hull i buksa, var vi fremme, og resten av dagen besto av soaking (som betyr å slappe av og gjerne sove :) sammen med klassen.

TORSDAG hadde mye av de samme ingrediensene, det ble mye kortspill og uno, og ting man generelt gjør på hyttetur. Også litt undervisning og stæsj da, det er jo tross alt en bibelskole.

FREDAG var det som så altfor ofte den siste uka opp tidlig, og idag vasket vi før vi tok bussen hjem. Jeg ble kvalm, men jeg overlevde jammenmeg det og. Vel hjemme fikk jeg slappa av en drøy time med PC'n før det var jobb igjen, denne gangen bare knappe fem timer, men jeg gleder meg som et barn på julaften til å få lønning.

Og planene fremover? Vel, i morgen er det jobb igjen, fra 10 til 20, før jeg tror jeg tar bussen hjem en liten tur, selv om det innebærer at jeg ikke er i Oslo på verdens kuleste 9-åringers bursdag. Må få tatt en tur innom dem i løpet av uka. Onsdag er det Alle-mot-en-audiotion, Pablo Diablo skal faktisk på audition i morgen, det blir råkkenråll. Også er det hyttetur til helga, samme helg som jeg har bursdag, satser på et lite koselig selskap sammen med familie og kjæreste på søndag forekspempel? Kult ord. Forekspempel.

Livet er herlig. We might as well be strangers.

Siden man maser så mye om oppdatering, så får man vel oppdatere en gang i ny og ne da. Om det er ny eller ne nå vet jeg ikke, men det spiller ikke noen voldsomt stor rolle uansett tror jeg. Hva som foregår i Willabongs liv akkurat nå er omtrent dette her:

- Willabong skal på skolen i morra, og kan ikke forsove seg som han gjorde idag, fordi han har fraværsinnloggingskortet til Josva i klassen (og motsatt), noe som betyr at om Willabong forsover seg så er det Josva som får fraværet. Og det er ikke kult.

- Willabong får besøk av Håvard til fredag. Det blir knallbra, Willabong gleder seg masse til å henge med Howdy. Fra før av er hellybelly i byen, hun har arbeidsuke i en barnehage og bor hos sin storesøster Susi. Koselig!

- Willabong skal på tur 10.-12. november sammen med Jostein og Stig og folket fra gamlebygda. Stor stas!

- Samme helg, eller den fredagen, har Willabong bursdag. 10. november. Willabong trenger ingen gave, han har allerede fått 5000 (!) spenn fra verdens beste pappa, tusen takk pappa! Evnt gaver kan heller sendes som penger til verdens fattigste i Afrika.

- To dager i forkant av bursdagen, nå snakker vi 8. november, skal Willabong på Audition for Alle mot en, Willabong satser alt på å vinne et par millioner. Om Willabong faktisk skulle gå videre til selve programmet kommer klabert oppdateringer på denne bloggen!

- Dessuten har Willabong det veldig bra på skolen, selv om han forsover seg av og til, det gjør jo alle av og til, så det er ikke no stress.

- I januar eller februar skal Willabong til Afrika, det gleder han seg noe helt ekstremt til, det kommer til å bli noe av det feteste han har opplevd. Det eneste er pengene, men med så snille pappaer og så greie TV-programmer har Willabong liten tro på at det ikke kommer til å gå fett.

- Willabong vant dessuten nettopp Tippeligaen 2005 med Odd Grenland på Championship Manager, utrolig kult, hvis du spiller det du og skjønner du hvorfor. Råkkenråll.

- Nå legger han seg. Og skal drømme om Afrika. Og 'Alle mot en'. Og Helene. Og familien sin. Og vannmelon.

Kanskje du ikke følte deg som alle andre? Kanskje du følte deg utafor? Kanskje drømte du om at en dag, så skulle alt bli mye bedre. En dag var det deg alle andre skulle bry seg om, du skulle være stjernen.

I dag er det du som har oppmerksomheten. Det er deg alle tenker på. Du er helten. Jeg håper du vet det.

EDIT: Og du, lillebror, som har hatt en utrolig kjip dag, du skal vite det at du har taklet ting så utrolig bra, jeg er bare stolt av deg! Bless you...

- Våkne opp ved at fuglene synger og sola skinner inn på rommet mitt.
- Mammas sjokoladekake.
- Hyggelige/positive brev i posten.
- Glemme mobilen en hel dag for så å se at det ikke er et eneste ubesvart anrop eller melding mottatt.
- Få nattamelding av noen™ jeg er glad i.
- En bra macgyver-episode.
- Den første blåveisen om våren.
- Det første jordbæret om sommeren.
- Lørdager.
- Kommentarer på bloggen.
- Lese en god bok eller se en god film, og få vite at det finnes en enda bedre oppfølger.
- Gå en tur i en grønn skog og bli påminna at det Gud har skapt er - vakkert!
- Glede seg til framtida.

Bare så det er sagt, jess, jeg har en kjip periode nå, så når du leser bloggen min kommer den til å være prega av det. Livet går videre med både opp- og nedturer, det er i alle fall sikkert, og akkurat nå går det full fart nedover. Jaja.

Come, come lay your weary head be still my friend
Come, rise I'll place my sword upon your shoulder
Come, come lay your faithful head, be still my friend
Come rise with me

Det er bare en sang, av Delirious? selvfølgelig, som er så fantastisk bra. When All Around Has Fallen. Når alt raser sammen rundt meg, så er det sinnsykt digg å vite at uansett er det en som er med meg. Når jeg tryner, så reiser han meg opp høyere enn det jeg noengang har vært før. Du burde ta deg en prat med han, du og.

Neste stopp blir nok forresten Oslo. Det er høyest uoffisielt, ikke avklart, ikke ferdig tenkt over - men jeg blir mer og mer sikker på at jeg bor i Oslo fra og med høsten. Bibelskolen på Filla er planen. Det blir ikke bare kult å dra fra det stedet her, bra sted er det, men jeg tror det er best både for meg og omgivelsene mine at jeg drar. Så da vet du det. Om du vil slå følge er det bare å henge seg på, jeg vet i alle fall at jeg gleder meg til et bra år. Og hvis du veldig, veldig tilfeldigvis skulle kikke innom bloggen min, og lurer på om du vurderer det samme - bibelskolen på Filla - så er det i hvert fall bare å si ifra. Kjenner ingen der nemlig, og jeg kunne godt tenke meg å kjenne noen der før jeg starta. Men noe must er det ikke.

Jess. Nei. Hodet mitt er ikke helt på riktig plass enda, det finnes ting jeg ikke har klart å komme helt over enda. Men vet ikke jeg - Pappan min der oppe sier at ting ordner seg, og jeg føler at han pleier å ha mye rett. Så jeg får vel bare stole på hva han sier. Jada, jada, klisje, jeg vet det, men hva så? Det stemmer likevel...

De nærmeste timene kommer jeg til å:
- sitte mye på rommet og høre nydelig musikk
- spise en god middag som mamman min lager
- ta meg en sigg eller to
- prøve å slappe av, selv om akkurat det virker drit vanskelig
- se frem til å få FBO's søknadsskjema i posten
- tenke på en helt spesiell person
- ikke ta noen som helst kontakt med den samme personen, fordi da blir jeg bare ødelagt inni meg
- prøve å roe ned de som trodde jeg skulle ta meg en røyk...slapp av, det var en kødd...

Jess... Lenge siden jeg har blogga nå, vet det, dagboka har tatt seg sommerferie nemlig, tidlig på året er det, men den følte likevel kallet til en sommerferie. Men den kommer tilbake, believe me!

En annen grunn til dårlig oppdatering er at det skjer saker og ting i Williams liv også. Faktisk. Har vært en innholdsrik uke, alt fra omgangssyke med x antall brekninger og oppkast, til at jenta har slått opp. Kjipt, men sant. Jeg klamrer meg fast til håpet om at noen™ finner ut at det noen™ gjorde kanskje kunne vært unngått. Så det får bære eller briste, som bestemor kanskje ville sagt.

Jess. Det er bedre å ha elsket og ha tapt, enn ikke å ha elsket i det hele tatt. En glup mann sa det en gang, og det støttes fullt ut av undertegnede. Godt det finnes så mange glupe mennesker som sier så mye glupt, skulle gitt mye for å være en av dem. :)

Ellers så kan jeg bare si at i den nærmeste fremtid
- kommer jeg til å jobbe i barnehage minst to dager denne uka her
- kommer jeg ikke til å begå selvmord
- håper jeg at jeg ikke trenger til å være singel
- komemr jeg til å drikke cola
- men jeg kommer nok til å riste kullsyra ut av colaen, vet ikke hvorfor, men har virkelig fått sansen for det

Råkk!

Var i Oslo igår, en dagstur på åpen lederkonferanse på Oslo Kristne Senter, sinnsykt digg med noe annet å gjøre. Vi
-lo,
-blei beskyldt av purken for å være "full av dop i hue" fordi enkelte pissa i skogen og dansa indianerdans for å få av seg snøen,
-hørte knallbra undervisning av Bobbie&Brian Houston og sjefen i Hillsong London (Gary Clarke var det kanskje han het?),
-spiste god middag på Egon, besøkte Ingeborg og Kenneth,
-krasja med bilen,
-traff morsomme Sophie, dattera til Pastor Åge, som ga meg grønt slim,
-og fikk til og med kjøpt no bra musikk OG lesestoff! Så jess, livet er herlig!

Om fire minutter drar jeg til Vatnar, konfirmantleir, der bandet skal ha ansvaret for lovsangen. Blir fett å banke no vett i skallene til fjortisene, gleder meg som en... fjortis!

...og jeg svikta han. På veien hjem fra Porsgrunn kom det nemlig to utviklingshemmede, mongoloide som jeg gjerne velger å kalle dem, personer på. De nærma seg William som prøvde å se ut vinduet samtidig som han håpet av hele sitt hjerte at ingen av dem skulle sette seg ned ved siden av ham. Den ene gjorde det.

Jeg er ikke sikker om det var gutt eller jente, prøvde nemlig å overse han (tror faktisk at det var en 'han') så mye som mulig. Han så på meg, jeg merka det og kikka rett fram eller til sida. Han kikka mer, glante mot meg, og etter hvert måtte William se litt mot han også, men tunga som hang rett ut fikk meg til å snu meg igjen.

Da han og kameraten skulle av, sleit han ganske bra med å få på seg ryggsekken han hadde med seg. Cirka minuttet tok det før han hadde fått på seg greia og de løp ut av bussen. William satt igjen og tenkte for seg selv at han innerst inne var glad at han ikke hadde stiftet nærmere bekjentskap med disse to, og at de hadde gått av såpass tidlig. Og ikke minst at han ikke var som en av dem.

"Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg." - Matt. 25,40

Unnskyld Gud. Jeg skal ikke tenke sånn om noen mer. Ikke en. Du er mer verdifull enn det, og de er mer verdifulle enn det. Yeah.