verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Viva la Vida!!!

Aj aj aj, for en kveld. Det var fantastisk, det var rett og slett fantastisk. Etter flere timer i kø utenfor Spektrum sammen med andre ålreite folk, slapp Preb og jeg klokka ni minutter over halv sju inn til scenen, klare for årets musikalske høydepunkt og fest - Coldplay Viva La Vida Tour 2008 Live In Spectrum. Og selv om Albert Hammond jr. og bandet hans ikke var det beste, ble kvelden maksimal. Superlativer kan ikke beskrive noe som helst.

Publiken gikk berserk da åpningssounden av Life in Technicolor ble spilt. Teppet falt; og der sto gutta klare med Violet Hill, en av årets aller beste singler. Så kom godlåtene på rekke og rad - Clocks, In My Place og Speed of Sound, før de dro frem Cemeteries of London - en perle fra Viva som satt som et forbaska skudd live. En av kveldens høydepunkter!

Så kom Chinese Sleep Chant og 42 før en annen höjdare: Fix You. Dog ikke like syk som den var for to år siden da den var avslutningslåta, men likevel fantastisk. Strawberry Swing fulgte på, før gutta gikk avsted til en annen kant av scenen og kjørte på med en groovy technoversjon av God Put A Smile Upon Your Face. Så kom deler av Talk, før Chris Martin spilte nyyydelige The Hardest Part alene på piano. Der ble han sittende og gjøre Postcards From Far Away (en bare-piano-låt som kommer på EP'en de gir ut til jul) - før neste høydepunkt var klart: VIVA LA VIDA. For en låt. For en låt. Vi sang og sang, og det var helt rått. Whooooah-ooah! Wooooah-ooah!

Så var det duket for Lost!, før gutta gikk av scenen. Var det over? Neeeida...men aner du hvor de kom tilbake el? Jo det skal jeg si deg, helt bakerst i salen, oppe blant publikum ved sitteplassene, og de tok sørenmeg flere sanger der. Først The Scientist akkustisk, og vi sang med, tro meg. Så tok trommis Will Champion over og sang Death Will Never Conquer, med Chris spillende på munnspill ved siden av.

Så stakk de igjen, og en remix av Viva la Vida ble spilt mens vi sang med, som bare det.

Og tilbake kom dem, med... Politik! Du MÅ høre den live, om du aldri har gjort det. Fy søren...! Også - kveldens absolutte høydepunkt: Lovers in Japan.



Samtidig med musikken kom treogtredve tonn med papirsommerfugler flagrende ned fra taket, og alt var bare magisk. Men det tok slutt til slutt, og avslutningslåta var o-utrolige Death and All His Friends. Da stakk dem, men ingen var klare for å ta kvelden, og etter langt og lenge kom Chris tilbake med...Magne Furuholmen?! Jeppda, helt sant, og sammen spilte de Hunting High and Low, en gammel Aha-slager som Coldplay har spilt tidligere også. De andre gutta kom tilbake, og kvelden ble avsluttet med Yellow, som jo er en gammel klassiker av de helt sjeldne.

Og da var kvelden over, mens The Escapist ble spilt over høytalerne gikk vi meget godt fornøyde ut i Oslo-lufta og var i ekstase ganger 15. Preb og meg møtte Pål og Megs, fikk oss en Narvesen-pølse, og dett var dett.

They are turning my head out to see what it's all about
I have no doubt, one day the sun'll come out.