Fredag 23. april 1999: 11 år gamle William er på Falkum Stadion sammen med pappa og storesøster og ser sin første Odd-kamp. Odd vinner 2-1 mot Skeid, tar sin tredje seier på like mange kamper denne sesongen, og kjemper i toppen av tippeligaen.

Lørdag 23. september 2000: Odd har vært svært gode hjemme denne sesongen, og vi er optimister når Pål, Marie og meg selv er på Falkum for å se semifinalen mot Bodø/Glimt. Hjertet banker nervøst i brorparten av de nitti minuttene selv om det egentlig aldri er noen tvil; Odd vinner 4-0 etter to mål hver av Morten Fevang og Kim Larsen, og vi er klare for cupfinalen, en cupfinale som aldri vil glemmes. Hjertet mitt husker ennå vinnermålet etter 106 minutter der Sami Mahlio slår innlegget som Tor Gunnar Johnsen header ned til Christian Flindt-Bjerg, som dundrer ballen opp i nettaket til Lars Gaute Bø. Cupgullet er vårt, og i bamseveien går folk av hengslene.

Mandag 16. april 2001: Langs strandlinja i Ayia Napa, Kypros, ligger den norske puben Tut & Kjør. Med fotballsendingen fra TV2 som vises på en 21" skjerm kan vi konstatere at Odd starter sesongen herlig, med 3-0 over Sogndal.

Onsdag 2. mai 2001: Vi har fortsatt fantastisk, med syv poeng etter tre kamper, og kan få et grep om tabellen med seier over Lillestrøm hjemme på Falkum. Kanarifuglene tar ledelsen tidlig, men vi presser på for en scoring. Så får vi straffe, og hele stadion jubler. Men Kim Larsen dundrer ballen i tverrliggeren, og fugla får headet unna til corner. Vi fortviler, corneren blir slått inn, og hvem andre enn Fevang dunker den i goalen? Resten av kampen blir en eneste stor lykkerus, vi vinner 4-1 og ligger i toppen av tabellen.

Søndag 14. april 2002: Ny serieåpning, denne gangen mot Rosenborg på Lerkendal. Ingen spesielt innholdsrik kamp, men hva gjør det når Espen Hoff setter corneren i det 62. minutt i mål? Husker ennå jeg tok opp nyhetssendingen på P4 den kvelden, da Marianne Vikre leste opp resultatene fra åpningsrunden.

September 2002: Michele Di Piedi og Sveinung Fjeldstad herjer på topp hos Odd...

Søndag 13. april 2003: Fem idioter går veien fra Stathelle til Skien og ser Odd vinne 1-0 over Molde.

Søndag 25. mai 2003: Storkamp på stadion; vi tar imot Rosenborg, et lag vi alltid sliter mot, spesielt på hjemmebane. Dette er året vi vil det annerledes. Etter 25 minutter leder vi 2-0, styrer kampen og koser oss i solskinnet. På overtid klarer trønderjævlene å score, og selvsagt må idiotene utligne i andre omgang. På overtid klarer Ronny Deila å score selvmål, og vi ligger under 2-3. Så skjer det ufattelige: vi får straffe, og Deila kan rette opp. Det klarer han ikke, keeper redder og den kjipeste dagen på Falkum så langt er et faktum.

Søndag 29. juni 2003: Fugla blir knust 5-0 på Falkum, van Ankeren scorer hat-trick og livet smiler.

Søndag 24. august 2003: Av alle steder sitter Pål og meg på Horseman Pub og ser Vålerenga-Odd. En spennende kamp som kan tippe begge veier - og som til slutt velger vår side. Espen Hoff blir helten med tre kjappe mål på slutten, vi vinner tre-null. Det er god stemning i den rød golfen til Pål opp kjellestadbakkene.

Mandag 12. april 2004: Kim, meg og Tina Lindquist går de fem timene det tar å gå til Skien hvor Odd knuser Stabæk 2-0 i serieåpningen.

Tirsdag 1. juni 2004: Med Morten Olsen i mål, keeperen som har colaen og snusen liggende ved stanga under kampene, er det bare de færreste av oss som håper på tre poeng hjemme mot Molde. Det starter jo gærnt også, Stig Arild Råket scorer for Molde i første omgang, og det ser ikke akkurat lysere ut når nevnte Olsen får rødt kort for en hassardiøs takling utenfor sekstenmeteren. Eller...? Da slipper vi i alle fall makkverket Olsen i mål. En annen ting er at vi ikke har keepere på benken, og Ronny Deila er nødt til å ta på seg keeperhanskene og stå resten av kampen, men alt er likevel bedre enn Morten Olsen. Og tror du ikke vi scorer femogtyve minutter før slutt, og Ronny må vise hvilken eminent keeper han er på grunn av det påfølgende presset fra Molde? Midtstopperen varter opp med flere kjemperedninger, kampen ender 1-1 og Oddrane synger 'Deila for Norge!'...

Tirsdag 18. januar 2005: Torjus Hansén skriver under for Odd, og vi aner mørke skyer.

Søndag 10. april 2005: Denne gangen er Tina Lindquist byttet ut med Andre Bleiklia, vi går til Skien og ser vi miste ledelsen mot Tromsø i en kamp som ender 1-1.

Lørdag 13. mai 2006: Odd har fortsatt ikke tapt denne sesongen, men åpner dårlig mot Lyn på stadion. 0-1 etter kort tid spilt, men heldigvis scorer Ornelas før pause, og vi har 1-1. Det ser ut til å dabbe ut med det, men når nittitre minutter er spilt gidder ikke Per Nilsson mer. Fra 35 meter kliner han ballen i krøsset og Henning Berg gråter. Vi, derimot, vi ler vi.

Søndag 7. oktober 2007: Vi taper 1-4 mot Rbk, og med tre kamper igjen og syv poeng bak kvalikplass virker det umulig å overleve i serien. Men øyeblikkene vi har opplevd kan ingen ta fra oss....

1 comments to “Takk...”

  1. du skriver så bra, wullam!
    :)