verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

It was christmas eve babe
In the drunk tank
An old man said to me, wont see another one
And then he sang a song
The rare old mountain dew
I turned my face away
And dreamed about you

Got on a lucky one
Came in eighteen to one
Ive got a feeling
This years for me and you
So happy christmas
I love you baby
I can see a better time
When all our dreams come true

Theyve got cars big as bars
Theyve got rivers of gold
But the wind goes right through you
Its no place for the old
When you first took my hand
On a cold christmas eve
You promised me
Broadway was waiting for me

You were handsome
You were pretty
Queen of new york city
When the band finished playing
They howled out for more
Sinatra was swinging,
All the drunks they were singing
We kissed on a corner
Then danced through the night

The boys of the nypd choir
Were singing galway bay
And the bells were ringing out
For christmas day

Youre a bum
Youre a punk
Youre an old slut on junk
Lying there almost dead on a drip in that bed
You scumbag, you maggot
You cheap lousy faggot
Happy christmas your arse
I pray God its our last

I could have been someone
Well so could anyone
You took my dreams from me
When I first found you
I kept them with me babe
I put them with my own
Cant make it all alone
Ive built my dreams around you

Athlete
er bandet som ga ut Beyond the Neighbourhood dette året, som for min del kan sies å være årets beste CD. Løp og kjøp den og sjekk spesielt ut Second Hand Stores.

Bogstadveien
har jeg gått mange ganger opp og ned, på vei til Fauchals gate og Pål & Megs.

Colombia
er landet hvor dama til Stig kommer fra. Stig har nemlig fått seg en flott senorita, dere, og jeg regner med jeg blir med en tur til Colombia, når den tur kommer, Stig? Stig...?

Donald Duck
To timer hver uke sitter jeg foran PCn og skriver spennende artikler om Donald og karene hans, og om livet i Andeby. Lønn får jeg også for det. Sjekk ut Andeby Online, dere!

Esterel, Cap
I år som i fjor ble påska tilbrakt på Cap Esterel i Frankrike, et herlig sted som burde oppleves. Av alle.

FBO
Å, for en skole. Jeg klarer fortsatt å savne den. OG folka der, og... Fy fabian, alle burde ha gått på FBO en gang.

Grace Kelly!
I can be brown, I can be blue, I can be violet sky, I can be hurtful and purple and everything you like. Gotta be green, gotta be mean, gotta everything more, why don't you like me, why don't you walk out that door?

Helene
Elsket deg i 2007, elsker deg i 2008. Og i lang, lang tid fremover.

Ida Madeleine
Så ikke ansiktet ditt i '07 (ikke '06 heller, forsåvidt), og håper så sinnsykt at jeg blir kjent med deg neste år. Onkelen din digger deg.

Jesus
Han var med i 2007 også, og har allerede store planer for det neste året.

Kenya
Tre av femtito uker i Kenya - synes ikke det er så verst selv, ass! Sjekk ut neste nr av Livsglede for å få med deg hvordan Kenya er.

Lyngveien 38b
En epoke som ble avsluttet i 2007. Jaja, så bodde jeg der bare et skoleår, men det var faktisk første gang jeg bodde aleine, og det var digg, og det kommer til å skje igjen - snart!

Magz & Rebekka
Jeg gleder meg til å besøke dere igjen. Shitt ass, jeg merker jeg blir mer og mer glad i dere. Dere skulle bare visst. Ikke finn på å flytte tilbake til Stathelle når jeg kommer til Oslo.

Nordstjerna, eller polarstjerna, eller Polaris. En av uendelig mange fantastiske lyspunkt på en fantastisk himmel, som alt for få har oppdaget beautyen ved. Det er en hemmelighet Pål og meg og Preb og Andreas har funnet ut av, en hemmelighet som bør deles med alle.

Odd Grenland
Hva skjedde? En sesong like vond som et langt år (eller var det motsatt?) ble avsluttet på en fantastisk måte - før alt gikk rett i dass. Tror ikke realiteten har gått opp for meg enda.

Purken
De fikk meg ikke i år heller, nei.

Q-tip
Du tok den ikke? Spyl øra dine, og sjekk ut "Terrorize This" i samme slengen. The bird is in the nest. I repeat.

Rikets tilstand...
...er omtrent den samme som i fjor, og året før der. Vi er ikke i krig, men vi er faktisk kvitt endel tosker i regjeringa. Mangler bare statsministeren.

Sorthvit
Herligere avis med herligere folk skal du lete lenge etter. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og anbefaler Sorthvit.no.

The Pirate Bay
Kjempekjekt! Wow, så mye flott som finnes der.

U-festivalen
For du som trodde det var bra i år - gled deg til sommeren '08! Søsteren min står bak, sier jeg deg, og da kan du bare tenke deg.

Verdensproblemer og livet generelt...
...jammen overlevde den dette året også. Selv om det ble stille mot slutten.

Wave
Wave Films, eller Norwegian Wave, eller hva det blir hetende - som sto bak "The Unforgiveable", og som allerede planlegger storfilmen "Sønner av Norge". Dette blir bra folkens!

X-Files
Wow, for en serie. I skrivende stund, og enda er ikke året over, har jeg sett 154 episoder av herligheten (= syvogenhalv sesong) siden midten av juni i år, og jeg er ikke lei enda.

Yadda Films
Film igjen, sierru, jada, for jeg har faktisk spilt inn hele tre filmer med Yadda i år også. To av de ligger på sida deres, den tredje kommer i 2008. Yaddafilms.com.

Zzz
Hihihi, denna er vanskelig, men det stemmer faktisk. Søvn var like digg i 2007 som det alltid har vært.

Ære
En av CD'ene jeg har kjøpt dette året. Paul, du er en fin mann. Kjekk, fin mann.

Øl
Jeg glemmer aldri den ene ettermiddagen etter skolen da vi tok en katolikkøl på katolikkstedet til Simon Andreas, med Coldplay i bakgrunnen og livet bare var fint. Slapp av a, har ikke drikt mye øl i 2007 heller, men fy så godt det er med et glass en sjelden gang!

Åssiden
Er ikke det i Drammen, et sted? Drammen er fint. Fine folk, og. Nå håper jeg bare skikkelig det er et sted der som heter Åssiden. Det hadde passa så fint inn.

... er en påkjennelse.



En uke til med nervøst hjerte tar på. Men FY FEITE så glad jeg er!!!

Hvor er du egentlig?

Jeg ser opp på stjernehimmelen, og jeg ser deg ikke. Vitenskapsmenn ser flere milliarder lysår vekk, og de ser deg ikke.

"Legg hendene på de syke, og de skal bli friske," har du sagt. Men Marie er ikke frisk ennå. Mente du det ikke likevel?

Tro er full overbevisning om det en ikke ser, er det noen som har sagt. Likevel er jeg ikke fullt ut overbevist alltid. Noen ganger må jeg stoppe opp, samle tankene og tvinge meg selv til å si at jeg tror på deg, uansett hva jeg måtte oppleve.

Er det noe som er verdt å gi livet sitt til?

Jeg ser på stjernehimmelen igjen, ser hvordan det er formet, satt sammen, jeg ser Marie og innser at det er nytteløst å la være å tro. På deg. På det du gjør. På det du forandrer.

Og så ser jeg tankene du har for meg, og tankene du har for alle, og så lurer jeg på hvor du er? Om du er?

Og likevel elsker du meg.

Hyttetur med en veldig bra gjeng er aldri helt å forakte; i helga har Ingvild, Cathrine, Monica, Kjetil, Christer, Camilla og meg selv vært på heisatur i Fyresdal. Det var veldig bra, og Kjetil er flink til å kløyve ved.



Men vi koste oss virkelig, med taco og godteri og ludo og masse tøyseprat og biltur og modellflypcspillkjøring og Baron og alt mulig. Da vi skulle dra brant det plutselig i bilen til Christer og Camilla, og mens super-Kjetil ordnet opp fant jeg ut at jeg ville hoppe i buskene.



Mer hyttetur, mer hyttetur!

Fredag 23. april 1999: 11 år gamle William er på Falkum Stadion sammen med pappa og storesøster og ser sin første Odd-kamp. Odd vinner 2-1 mot Skeid, tar sin tredje seier på like mange kamper denne sesongen, og kjemper i toppen av tippeligaen.

Lørdag 23. september 2000: Odd har vært svært gode hjemme denne sesongen, og vi er optimister når Pål, Marie og meg selv er på Falkum for å se semifinalen mot Bodø/Glimt. Hjertet banker nervøst i brorparten av de nitti minuttene selv om det egentlig aldri er noen tvil; Odd vinner 4-0 etter to mål hver av Morten Fevang og Kim Larsen, og vi er klare for cupfinalen, en cupfinale som aldri vil glemmes. Hjertet mitt husker ennå vinnermålet etter 106 minutter der Sami Mahlio slår innlegget som Tor Gunnar Johnsen header ned til Christian Flindt-Bjerg, som dundrer ballen opp i nettaket til Lars Gaute Bø. Cupgullet er vårt, og i bamseveien går folk av hengslene.

Mandag 16. april 2001: Langs strandlinja i Ayia Napa, Kypros, ligger den norske puben Tut & Kjør. Med fotballsendingen fra TV2 som vises på en 21" skjerm kan vi konstatere at Odd starter sesongen herlig, med 3-0 over Sogndal.

Onsdag 2. mai 2001: Vi har fortsatt fantastisk, med syv poeng etter tre kamper, og kan få et grep om tabellen med seier over Lillestrøm hjemme på Falkum. Kanarifuglene tar ledelsen tidlig, men vi presser på for en scoring. Så får vi straffe, og hele stadion jubler. Men Kim Larsen dundrer ballen i tverrliggeren, og fugla får headet unna til corner. Vi fortviler, corneren blir slått inn, og hvem andre enn Fevang dunker den i goalen? Resten av kampen blir en eneste stor lykkerus, vi vinner 4-1 og ligger i toppen av tabellen.

Søndag 14. april 2002: Ny serieåpning, denne gangen mot Rosenborg på Lerkendal. Ingen spesielt innholdsrik kamp, men hva gjør det når Espen Hoff setter corneren i det 62. minutt i mål? Husker ennå jeg tok opp nyhetssendingen på P4 den kvelden, da Marianne Vikre leste opp resultatene fra åpningsrunden.

September 2002: Michele Di Piedi og Sveinung Fjeldstad herjer på topp hos Odd...

Søndag 13. april 2003: Fem idioter går veien fra Stathelle til Skien og ser Odd vinne 1-0 over Molde.

Søndag 25. mai 2003: Storkamp på stadion; vi tar imot Rosenborg, et lag vi alltid sliter mot, spesielt på hjemmebane. Dette er året vi vil det annerledes. Etter 25 minutter leder vi 2-0, styrer kampen og koser oss i solskinnet. På overtid klarer trønderjævlene å score, og selvsagt må idiotene utligne i andre omgang. På overtid klarer Ronny Deila å score selvmål, og vi ligger under 2-3. Så skjer det ufattelige: vi får straffe, og Deila kan rette opp. Det klarer han ikke, keeper redder og den kjipeste dagen på Falkum så langt er et faktum.

Søndag 29. juni 2003: Fugla blir knust 5-0 på Falkum, van Ankeren scorer hat-trick og livet smiler.

Søndag 24. august 2003: Av alle steder sitter Pål og meg på Horseman Pub og ser Vålerenga-Odd. En spennende kamp som kan tippe begge veier - og som til slutt velger vår side. Espen Hoff blir helten med tre kjappe mål på slutten, vi vinner tre-null. Det er god stemning i den rød golfen til Pål opp kjellestadbakkene.

Mandag 12. april 2004: Kim, meg og Tina Lindquist går de fem timene det tar å gå til Skien hvor Odd knuser Stabæk 2-0 i serieåpningen.

Tirsdag 1. juni 2004: Med Morten Olsen i mål, keeperen som har colaen og snusen liggende ved stanga under kampene, er det bare de færreste av oss som håper på tre poeng hjemme mot Molde. Det starter jo gærnt også, Stig Arild Råket scorer for Molde i første omgang, og det ser ikke akkurat lysere ut når nevnte Olsen får rødt kort for en hassardiøs takling utenfor sekstenmeteren. Eller...? Da slipper vi i alle fall makkverket Olsen i mål. En annen ting er at vi ikke har keepere på benken, og Ronny Deila er nødt til å ta på seg keeperhanskene og stå resten av kampen, men alt er likevel bedre enn Morten Olsen. Og tror du ikke vi scorer femogtyve minutter før slutt, og Ronny må vise hvilken eminent keeper han er på grunn av det påfølgende presset fra Molde? Midtstopperen varter opp med flere kjemperedninger, kampen ender 1-1 og Oddrane synger 'Deila for Norge!'...

Tirsdag 18. januar 2005: Torjus Hansén skriver under for Odd, og vi aner mørke skyer.

Søndag 10. april 2005: Denne gangen er Tina Lindquist byttet ut med Andre Bleiklia, vi går til Skien og ser vi miste ledelsen mot Tromsø i en kamp som ender 1-1.

Lørdag 13. mai 2006: Odd har fortsatt ikke tapt denne sesongen, men åpner dårlig mot Lyn på stadion. 0-1 etter kort tid spilt, men heldigvis scorer Ornelas før pause, og vi har 1-1. Det ser ut til å dabbe ut med det, men når nittitre minutter er spilt gidder ikke Per Nilsson mer. Fra 35 meter kliner han ballen i krøsset og Henning Berg gråter. Vi, derimot, vi ler vi.

Søndag 7. oktober 2007: Vi taper 1-4 mot Rbk, og med tre kamper igjen og syv poeng bak kvalikplass virker det umulig å overleve i serien. Men øyeblikkene vi har opplevd kan ingen ta fra oss....

Sommeren er kort, det meste regner bort, var det noen som sang en gang, og de visste jammenmeg hva de sang om.

Har ikke så mye å skrive om, oppdaterer mest for å vise de som måtte lure på det at nei, jeg har ikke strøket med riktig enda. Det er lenge siden sist nå, virkelig, en hel sommer siden, men jeg har ikke tenkt å gi opp blogging, bare så det er sagt. Sommertid er bare ikke bloggtid, selv når sommeren velger å ditche oss.

Livet går og går altså, jeg går og venter på å få meg jobb, jeg har bet'a med Ørjan på at jeg har jobb innen september, det veddemålet ligger kanskje tynt an, men jeg får meg jobb snart, garant. Dessuten skal jeg være konfirmantleder dette året, gleder meg til det faktisk, kult å kunne henge med en gjeng fjortiser et helt år. Ironien var ikke med vilje, jeg gleder meg faktisk.

Også er det mye ellers jeg gleder meg til også, hyttetur og seiltur og henge med dama og alt sånt, men det er helt ok å bare nyte dagen idag også, så jeg gjør det og.

Jeg ser X-files, da (laster selvsagt ikke ned fra f.eks. piratbukta), og det er veldig spennende. Er midt inne i sesong 2 av 9, så det kommer til å gå mange kvelder fremover med Mulder og Scully på nye eventyr. Planen er å være ferdig cirka februar neste år, når Lost starter opp igjen. Kjempegreit.

Men jeg håper du har det fint du og, ta gjerne og legg igjen en comment, si det er koselig at du har oppdatert Will, det må du gjøre oftere. Jo takk, skal prøve på det.

Måtte vi unngå nedrykk!

<sipp>

Da var det slutt. Etter tre dager på Strand Leirsted sammen med en fantastisk klasse er bibelskoleåret 06/07 slutt - og jeg innrømmer gjerne at det er forferdelig trist. Dagene ved Sandefjord ble liksom den ultimate avslutningen på året, og jeg merker at jeg blir trist når jeg tenker på at denne gjengen ikke kommer til å samles for å be sammen eller lovsynge, på lang, lang tid. Måtte bare skrive et par ord om noen få personer som har betydd mye for meg iløpet av det siste året, og selv om det er så mange flere som fortjener å skrives om, og selv om de jeg nevner fortjener så mange flere ord, så kliner jeg bare til, jeg...

Josva, takk for at du gadd å se Lost sammen med oss, og takk for alle timene jeg har sitti ved siden av deg og delt vannmelon. Du er utrolig, jeg håper du veit det.

Rebecka - du som dundra til meg i trynet med Bibelen, så jeg nesten blødde ijhel - takk for alle klemmene du har gitt meg. De har vært varme, og veldig gode.

Moises, jeg gleder meg til du kommer på besøk i Bamble og vi kan ta oss en øl og loppe hverandre for pokerpenger.

Michael - du får ikke være med på pokerlaget tror jeg, iallefall ikke før du roer ned spillinga og vi lar de andre også få være med på iallefall litt av morroa. Veit ikke om det finnes noen som har et så bra hjerte som deg, og jeg tror jammen du kommer til å bevare det også. Vi sees, mann.

Carita - du må slutte å vente til helt på slutten med å vise alt det du er så seriøst god til - jeg hørte på deg når du øvde til underholdninga, og jeg kommer ikke til å glemme det med det første. Vi ses i sommer, vi skal jammenmeg på tur til Grimstad sammen også!

Simon. Beklager at jeg ikke er blitt katolikk ennå. Bare det å konvertere tar vel opptil et år, og jeg er ikke i nærheten av der enda heller, så du får bare smøre deg med tålmodighet. Gleder meg til å spise reker og drikke hvitvin med deg i Grimstad i sommer, også har du lovt at du skal lage knallbra mat, jeg gleder meg faktisk allerede. Også må du hilse på mamma'n min. Hun liker katolikker, hun også.

Madeleine, midtsidepiken. Takk for kvasiprat, takk for brannfakler. Takk for bussturer med sørlandsekspressen. Takk for at du og Rebb ba for meg den siste torsdagen, jeg fikk aldri sagt det, men jeg tror det er de bønnene dere sa da som har betydd mest for meg noensinne. Vi satt jo og sippa til de grader, alle tre. Du er fantastisk Madde, la oss ta det vakre tilbake.

</sipp>

Og hva ellers skjer? Vel, skolen er ferdig, om du ikke hadde fått det med deg, og jeg flytter snart tilbake til gamlingene. Om seks timer skal jeg på jobb, denne gangen for aller siste gang, helt sikkert (Ørjan måtte ha fri, og jeg ofrer meg, akkurat som Jesus), så fra 7 til 16 finner du meg på Rema.

På torsdag er det grillings med verdens kuleste avis i Frognerparken, det er bare for oss sorte og hvite, så med mindre du er sort og hvit må du tvinne tommeltotter eller gjøre noe annet spennende denne kvelden.

Fredag om en uke skal jeg på middag med noen venner av meg, det er ikke alle av dem jeg har pratet like mye med i det siste, men det blir koselig å høre siste nytt igjen. Mulig du kjenner noen av dem, det er iallefall folk som Turboneger, Mel C, Kurt Nilsen, Natasha Bedingsfield, Big Bang, Mira Craig, Kristian Valen og noen flere. Sånn er det når noen vil spandere VIP-billett på deg, da må man resten regne med litt sånn sprell som det.

Dagen etter det igjen skal Christer og Camilla gifte seg sies det, og da må man jo nesten være der og passe på at alt går riktig for seg. Hørte at Christer faktisk var kin på å gjøre det slutt med Camilla og kapre meg istedet, men ett sted går grensa Christer, og det veit du. Hadde du vært litt tidligere ute, så...

Vel, som sagt, det er seks timer til jeg skal være på jobb, så jeg finner frem dyna og får meg noen timer på øyet, rett og slett.

Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

*

I forbindelse med en sak jeg har skrevet for Sorthvit har jeg fått prata litt på mail med fire knakende kjekke gutter som gir ut musikk for tiden. Både Paul Grønseth, David Andrè Østby og Rudi Myntevik har jeg et visst kjennskap til fra før, og de lager nydelig musikk - men David Aaserud hadde jeg ikke hørt om før jeg fikk beskjed om å intervju ham (noe som var vanskeligere gjort enn sagt). Men dette er en kar du burde sjekke ut litt nærmere. På sida hans kan du høre musikken som er på albumet hans, og wow - det er fint! Explosion of Life er blitt spilt om igjen og om igjen på pc'n, og det kan fort vekk skje at jeg bestiller cd'n hans, om jeg bare får penger av noen.

Jaja.

Ellers har jeg vært på fotballkamp idag, Norge slo Ungarn 4-0, og håpet om EM lever ennå, selv om jeg tror det blir vanskelig. Etter kampen var det spillkveld (og hårklipp faktisk) hos Sara og Elisabet (sistnevnte som jeg aldri har møtt tidligere, men som bestemt hatet meg pga en kommentar om at det var gutta som vant kortspillet og ikke jentene) - det var veldig gøy da.

Drar en tur hjem til Bambleland i morra tror jeg, får se hvordan planene blir. Om du lurte, da.

Og veit du? Jeg er Capt'n Jack Sparrow, bare så du veit det. Ohoy there, matey!

Etter noen uheldige inntrykk fra tidligere år, med gjerne mye regn og gråvær, har juni vist seg fra sin beste side så langt:

Idag har jeg vært i Frognerparken, først med mange snille mennesker fra Filadelfia, før jeg og min kjære joinet Pål, Megs, Christian, Menika, Chris & Joachim, og vi spilte fotball og badmington og koste oss og drakk brus og nøt det utrolig deilige sommerværet. Vi var i Frognerparken til nærmere halv åtte, og som om ikke det var nok vant jeg sekshundreogfemti 'sjetonger' i poker på kvelden. Moises, Ørjan og Sara: meg og Michael er for gode for dere, det er nesten bare å innse det.

I tillegg startet jeg juni med å være ferdig med alt som er av eksamener, på lørdag var det min siste dag på Rema 1000, jeg har skrevet TO artikler for Sorthvit, og idag fikk jeg vitnemålet for året på FBO. Sola smiler, det gjør både jeg og livet også.

Også koser Marie seg i Hellas, pappa drar på rundreise i USA i morgen, og til og med lillebror har oppdatert blogg. Hvem skulle trodd? Det eneste innslaget av negativitet må være det at jeg kommer til å savne Oslo mer enn nødvendig når jeg flytter hjem. Men bevares, Bamble er ikke noe dårlig sted om sommeren, og det er bare å komme på besøk om du er keen. Du er herved invitert.

Fifteen men on a dead man's chest
Yo ho ho and a bottle of rum

Noe av det kjipe med å dra på Deichmann for å låne nynorsk ordliste for eksamen er at man finner så mye annet spennende man vil låne med seg. Og man låner det selvsagt med seg, og da blir det med ett mye vanskeligere å lese til eksamen, noe man virkelig må gjøre.

Eksamen ass, det er noe skikkelig drit. Norsk på tirsdag, aktivitetslære på onsdag og nynorsk på torsdag. Eller nynorsk på tirsdag og norsk på torsdag, det er jeg sannelig ikke sikker på, men det spiller vel egentlig ikke så stor rolle. Om jeg har lest, spør du? Vel, jeg har fått de fleste bøkene jeg trenger nå, så jeg er jo på god vei. Og til helga er det jo helg, så forhåpentligvis blir det litt lesing da. Det var disse andre bøkene da, som lokker litt, i tillegg til fest på lørdag og Pirates på søndag - men heldigvis har jeg Michael og Madeleine, som skal lese med meg. Michael fordi han skal ha norskeksamen selv, Madeleine fordi...ja...det kan du si. Hun liker å leke lærer tror jeg.

Men så nærmer det seg sommer, som kjent, og det blir bra, jeg skriver det vel egentlig hver eneste gang jeg blogger, som forsåvidt ikke er så veldig ofte, ikke det at alle bryr seg om akkurat det - men jeg gleder meg virkelig til sommeren. Da blir det hengekøye. Howdy, du er med på hengekøyemaraton? Fint. Da er vi to.

Så fint.

(Flere enn meg som hater at meg så alt for ofte blir til emg, også må man drive å rette på det hele tida? Forbaska irriterende...)

Denne testen hos Illustrert Vitenskap påstår at IQ'en min er på 129, som er bedre enn 97% av befolkningen.

Tatt i betraktning av at grensa for å være medlem av Mensa er på 131, den samme poengsummen som Andreas i klassen fikk på sin test, er det enormt skuffende.

Klokka er to om natta, jeg sitter og hører 'happy ending' av Mika, også sitter jeg og tenker da. Som vanlig.

På skolen for tida har vi om livsvisjon. Heite, det høres hevvy ut, og det er ikke så hevvy som det høres hevvy ut, men det er forsåvidt veldig spennende. Og siden jeg allerede er så forbaska sentimental, så tenker jeg at jeg har lyst til å leve, liksom. "Life is for living, we all know, and I don't want to live it alone", synger Coldplay, og jeg er tilbøyelig til å være kjempeenig med dem. Jeg vet ikke helt hva livsvisjonen min er, men jeg skal iallefall leve dette livet jeg har fått. Og jeg skal leve for noe mer enn meg selv. Du veit:

And all Your children will stretch out their hands
And pick up the crippled man
Father, we will lead them home

Så seriøst sentimental du er, William...

PS: Det er lenge til jeg er så sippete igjen - lover!
PPS: Imorra eller på mandag får jeg ny PC!
PPPS: Bare halvannet døgn igjen til vi får våre første tre poeng!
PPPPS: Jeg vil gjerne hilse til mamma'n min...
PPPPPS: Father, we will lead them home...

Først av alt: Odd Grenland, her er jeg. Svaret på deres bekymringer. Greit nok, dere har Fredrik på topp som viser at han vet råd, men han kunne da trenge en makker der oppe. Da snakker jeg ikke om Zbynek Pospech, nei, jeg gjør ikke det, jeg snakker om meg selv. Jeg stiller mine tjenester til disposisjon f.o.m. sommeren, det er bare å ta kontakt på telefon, nummer finner dere i telefonkatalogen. Etter tre kamper og null poeng er det pokkermeg nødvendig å gjøre noen genistreker.

Null penger ja, det er faktisk ganske sant. Kontoen sier iallefall så godt som null kroner, men så er månedsleia for mai betalt, og en liten (ja, liten, men mer enn ingenting) lønning kommer til fredagen, så jeg overlever nok. Eventuelt tar vi tiggere imot alle gaver med takk, du finner meg sannsynligvis utenfor Narvesen på Karl Johan sammen med gutta.

Null jobb er også en sannhet med modifikasjoner. Noen iallefall. Imorra leverer jeg oppsigelsen på O store Rema 1000 Ryen, og fra 1. juni er jeg arbeidsløs. Fri og frank. Og jeg gleder meg. Det har vært en veldig grei jobb, det er ikke det, men det er engang sånn at lille William liker veldig mye bedre å ha et liv istedetfor ha et liv på Rema. Så en måned igjen nå, så ser jeg forhåpentligvis trynet mitt andre steder enn Rema. Du også. Ser trynet mitt, altså.

Velvel. Du er orientert.
TIRSDAG jobb, ONSDAG fotball, TORSDAG jobb, FREDAG filla, LØRDAG jobb, SØNDAG tippeligarunde - så veit du hva jeg driver med denne uka også.

Jeg skriver bok. Tro meg, verden vil ikke bli den samme. Tilogmed pappa lo.

Joda, jeg veit det er lenge siden jeg har oppdatert. Beklager akkurat det. Na er jeg uansett på god vei til Frankrike, den franske middelhavskysten, rivieraen, Cote d'Azur om du vil. For øyeblikket befinner jeg meg i Wiesbaden, Deutchland, innkvartert hos onkel og søskenbarn, og det er veldig bra. Virkelig. God mat og mye kortspilling.

I morgen fortsetter ferden mot die Schweiz, veit ikke helt hvor enda, men fint blir det uansett. Vet du, det er zwei Jahre siden jeg hadde min siste tysktime, likevel prater jeg tysk som om jeg skulle bodd her alle mine leveår. Eller, iallefall, så har jeg bestilt mat på kafe, og jeg syns ikke det er dårlig, bare det...

Die Schweiz, ja, og videre nach Italien, hvor mamma og Marie kommer med flyet, og derfra skal vi på lykkelig familieferie til Cap Esterel, St. Raphael, le France.

Es ist kein gutes Wetter hier in Deutchland, ikke voldsomt dårlig, helt ok liksom, litt overskya og 14-15 grader, men det gjør ikke noe, for om noen dager soler jeg meg i solsenga med utsikt til Esterelfjellene, og står på rulleskøyter langs middelhavet. Og det blir digg, det sier jeg deg.

Jaja, du koser deg nok i påskesola hjemme i Norge, det håper jeg iallefall, hvis du mot formodning skulle sitte inne og sjekke PC'n eller noe slikt tullball så befaler jeg deg: GÅ UT I DET DIGGE VÆRET!

Så hilser jeg deg med hellige kyss (æsj, Paulus, så kvalmt...!), og vi prates om noen dager. Uker. Måneder. Ilu!

For første gang i mitt så langt såvidt over nitten år lange liv kan jeg skryte av å ha bestilt pizza fra Peppes fire ganger på fem kvelder - man blir god og mett av det, kan man si.

Jeg ville egentlig bare fortelle verden at jeg har det veldig fint - siden sist har jeg feiret treårsdag sammen med kjæresten min (treårsdagen var for flere uker siden da, men siden noen av og til reiser til Afrika kan man liksom ikke feire det på dagen alltid), det var veldig koselig, vi bowla faktisk, og vi spiste (gjett hva...), og vi hadde det veldig koselig. Helene hadde kjøpt inn et engangskamera, så hun har vært litt papparazzi, men jeg tror jeg kan tilgi henne når hun fremkaller dem, og jeg faktisk har gode, gammeldagse bilder igjen, bilder man kan sette i album og se på. Bilder, vet du.

Hva jeg gjør nå, lurer du kanskje på. Selvsagt lurer du. Vel, jeg sitter i en sofa i Drammen og låner Siri-som-bor-i-Drammen-og-er-samboer-med-Marie sin PC. Det er veldig hyggelig, som alltid, å være i Drammen, i kveld har jeg og Marie og Kristoffer spist mat (gjett hva...) og sett film, og hatt det veldig bra. Også har vi prata litt, om ting og tang. Det er veldig kult å ha en storesøster. Tro meg. Også har jeg kjøpt meg noe jeg har ønsket meg lenge, jeg kan ikke si hva det er, for vi har kjøpt akkurat samme til lillebror (jeg gidder ikke linke til bloggen din lenger, Preb, du oppdaterer jo aldri), men virkelig - Fylly, du burde glede deg.

Så livet er herlig.

A thousand times I've failed - still your mercy remains
And should I stumble again, I'm caught in your grace
Everlasting
Your light will shine when all else fades
Never ending
Your glory goes beyond all fame...

Jeg er i Afrika, naermere bestemt i Nairobi, Kenya, og livet er (som vanlig) veldig digg aa leve. Har gjort Afrika i over to uker naa, og det er jo spennende det, kan ikke si annet.

I Afrika lager man ikke veiene for at man skal kunne kjoere paa dem, neida, man kjoerer i groeftene i Afrika, fordi veiene er saa humpete at hjulene punkterer litt mer enn de gjoer i Norge. I Afrika maa man litt for ofte etter min mening ha paa seg t-skjorte, av respekt for lokalbefolkningen, det gjoer at man ikke blir brun paa kroppen, og det er liksom ikke kult da. Derfor ser undertegnede frem til noen dager i Mombasa, der turister er turister og kan gaa noyaktig slik som turister vil. I Afrika driver man ut onde demoner i Jesu navn, du tror meg kanskje ikke, men det gjoer jeg. Og det er spennende, og heftig, og litt saann man ikke glemmer med det forste. I Afrika gaar nettet tregt, altfor tregt, vi snakker modem her, og som kjent er ikke modem veldig mye raskere enn bredbaand. Faktisk veldig mye tregere. I Afrika er det veldig godt og varmt, men ikke om natta. Hvis man ligger ute, foreksempel paa safari, ute sammen med hyener som uler og krokodiller som plasker, saa fryser man saa mye at den natta blir mer sovnlos enn du kan tenke deg. Men safari, utenom det, er veldig bra, det er mye loever i Afrika, flere loever enn jeg hadde trodd faktisk, loever som liker aa legge seg foran bilen din fordi det er skygge der. Da blir det gode bilder. Og sikkert mye mer, som jeg har glemt, og ikke rekker aa skrive, fordi naa maa vi stikke fra nettkafeen.

Men snart er jeg i Norge igjen, da gleder jeg meg til aa se deg, akkurat deg ja!

Folk sier nyttårsaften er 31. desember. Min nyttårsaften kom 12 dager senere.

Men den kom. Forhåpentligvis.

Godt nyttår. 

Noen ganger, så lurer jeg virkelig på om du egentlig finnes. Jeg stiller så mange spørsmåltegn, og du virker av og til så innmari fjern. Og jeg ser på så mange mennesker som sier de kjenner deg, og jeg kan ikke annet enn å lure: Er det sånn man blir av å kjenne deg?

Jeg tenker at nei, man blir ikke sånn av å kjenne deg. Men er det da bare innbilning? Så hvorfor er ikke det jeg tenker og tror, hvorfor er ikke det også bare innbilning?

Jeg vet jammen ikke jeg.

Men takk skal du ha, for solen som står opp hver dag og lyser opp byen min. Takk for familien min du ga meg, som jeg aldri slutter å smile over, takk for vennene mine. Takk for tvilen som dukker opp i tankene mine, som gjør at jeg føler jeg lever.

Jeg vet kanskje ikke alltid helt hvem du er. Men det jeg vet er at jeg elsker deg.

...så er livet ålreit. Idag har jeg hatt en nydelig dag på skolen, der vi har planlagt Afrikatur, jeg har tatt et par billige pils med verdens kuleste katolikk, jeg har spilt cirka seks timer Playstation 2 sammen med Pål, vi har vært antiterrorister og blitt drept opptil flere ganger i våre hederlige forsøk på å stoppe verdens ondskap, jeg har skrevet min første artikkel på jay.no, og jeg har jammenmeg også FÅTT U218 Singles CD+DVD Limited Edition av en herlig type, og livet generelt har sitt å by på både av sine positive og ikke like positive sider. Det kalles å leve, og jeg blir bare mer og mer begeistret for det.

Nå venter en tannbørste, en sofa som for anledningen fungerer som seng, alt sponset av en fantastisk storebror og en like eminent samboer.

Det er 32 dager til Kenyatur!

Hei som tida flyr, vi snakker 2007 nå, og jeg føler virkelig at tiden er inne for en liten oppdatering i min aldri så liten blogg. Så spenn sikkerhetsselene og... Ok, vi dropper den. Enkelt og greit.

Vet du, siden sist har det vært både jul, romjul og nyttårsaften, og jeg har kost meg som jeg aldri før har gjort. Å være hjemme sammen med familie og kjæreste er virkelig ikke å forakte, det har vært så seriøst digg at du virkelig ikke vil tro det. Fikk mye fint til jul, kan nevne både gensere og skjerf, t-skjorter, donaldblader, bøker, lydbøker, dvd'er, en herlig bag som skal brukes til Afrikatur, vase (!) fra en HERLIG kompis, toastjern, belte og mye, mye mer. Men virkelig - enda bedre (om mulig) enn gavene var det å bare være sammen med verdens beste familie.

Så jula, den var bra, kan man si.

Nå er det back on track i Oslo, verdens beste skole er igang igjen, og vi planlegger Afrikatur for fullt. Shiit, jeg skjelver i buksene her jeg sitter, i morgen skal jeg nemlig ta sprøyter, både hepatit A og gullfeber og drikkevaksine og alt mulig, malariastæsj også, jeg kommer til å dø på meg enda så vant jeg er til å ta sprøyter. Men utenom det kan jeg jo nevne at jeg gleder meg så sinnsykt til 7. februar at jeg nesten ikke holder det ut. Det er dette landet som skal erobres. Fyttifeite, så utrolig kult det blir. Jeg skal se på løver og hoppe i trærne sammen med aper og bade i Indiahavet og leve livet, og du skal få lov til å misunne meg.

7. februar, sier jeg eder nok en gang, 7. februar.

Nå gidder jeg ikke skrive mer, min "hyggelige" sæmbiss Ørjan spruta nemlig akkurat hele meg full av vann, bare fordi han tok seg nær av et klask på ryggen sin, så nå sitter jeg her, våt og ellers forferdelig og synes fryktelig synd på meg selv.

Ha et forrykende liv ellers, ta vare på det før det er for sent!



*



Jommen kom Willabong med en formaning på tampen også. Hvem skulle trodd? Hø-hø.