Det er alltid lettere å kritisere andre enn å gjøre noe fornuftig selv. Men virkelig; jeg klarer ikke å la være.

Helga som var, 24.-25. juli, kunne du gjort mye fornuftig. Jeg, som et eksempel, var forlover for Josva, som ble lykkelig gift med Nora. Om du virkelig hadde lite å gjøre, kunne du dratt på Kurt Nilsen-konsert på Wrightegaarden i Langesund, eller du kunne alltids nydt det ålreite sommerværet og dratt på stranda, eventuelt sjekket ut noen av de severdige severdighetene i landet vårt.

Du kunne egentlig gjort alt, utenom å dratt til Sverige for å høre på kvakksalveriet fra verdens største dollarpredikant.

Benny Hinn, aka Benny Bankboks som noen kaller ham, hadde sikkert mye på hjertet, men ikke kom å si at det er spesielt oppbyggelig, for det er det ikke.

Jeg klarer rett og slett ikke å ta en mann seriøst som uttaler følgende på sin egen tv-sending:

Yes, Lord, I ‘ll do it. I place a curse on every man and every woman that will stretch his hand against this anointing. I curse that man who dares to speak a word against this ministry.




Om du lurte; det har kommet mye annet skit ut av den munnen også, det er bare å google om du er interessert.

Men det er greit. 'Nøff criticism, let's change the world instead. Du kan jo alltids gi meg noen filmtips som en start (sjekk forrige post).

Category: | 5 Comments

Sommertid er som kjent ikke akkurat bloggtid, det er ingen hemmelighet. Det er i stedet både bryllups- og bursdagstid: I løpet av den siste uka har jeg rukket både å være forlover for Josva og være med på rekepartyet til Ørjan. (Som jeg da også har vært forlover for, om du lurte. Pop, jeg? Oh yess, sir.)

Innimellom der har jeg også rukket å sjekke ut noen filmer, og har faktisk fått valuta for pengene (kjære tid, som pengene renner ut i en viss bukt) også.

Første på lista var The Ghost Writer (2010) med Ewan McGregor og Pierce Brosnan, en thriller om en forfatter som skriver biografien til Storbritannias utskjelte eks-statsminister. Det dukker opp trøbbel underveis, og den godeste forfatteren er plutselig ikke sikker på hva han helt er med på.

En god film, som tittelen på innlegget hinter til, men den mangler prikken over i'en. Nydelig underholdning for en regnværskveld er det uansett, og terningkast 4/6.

Dette ga altså mersmak, og jeg fortsatte i bøkenes verden: The Book of Eli (2010) var jeg ganske skeptisk til; apokalypsefilmer har en tendens til å bli nokså klisjéfulle.

Og joa, det var noen klisjéer her og. Verden har gått gjennom en katastrofe, de fleste menneskene er døde, og det hersker fullt anarki blant de som er igjen. Men én mann har en bok - en ettertraktet bok.

Ja, jeg sa det var klisjé. Men troende som jeg er, likte jeg budskapet her veldig, veldig godt. Også var det en godstemning i filmen, og det var langt fra noen standard katastrofefilm à la The Day After Tomorrow eller den forferdelige The Day The Earth Stood Still.

Faktisk var den såpass imponerende at den får en strålende 5/6, tro det eller ei. Og ja, jeg var også skeptisk da jeg så coveret.

Så til slutt, i disse Inception-dager måtte jeg sjekke ut en gammel Christopher Nolan-film; Insomnia (2002).

Her hadde jeg virkelig høye forventninger, men ble faktisk litt skuffet. Al Pacino er som alltid fantastisk, og historien i seg selv var bra nok - men ikke eksepsjonell. Og i tillegg likte jeg veldig dårlig skuespillet til Hillary Swank, noe som trakk ned veldig. Kanskje jeg bare er sær, jeg gleder meg uansett fortsatt like mye til å se Inception på kino.

Terningkast 4/6 på Insomnia, og jeg får lete videre etter flere godfilmer og sjekke ut.

Noen anbefalinger? Thrillere, gjerne med innslag av mystikk og/eller litt grøss og gru, mottas med takk.

Category: , | 0 Comments

Give me freedom, give me fire
Give me reason, take me higher


Så er den over, den én måned lange fotballfesten. En måned med minner, små og store øyeblikk, pur glede og uutholdelig skuffelse over hele verden. Nei, vi fikk ikke være med på moroa, men vi likevel ta del i det største og kanskje viktigste idrettsarrangementet på denne siden av år 2000.

See the champions take the field now
You're the fighters, make us feel proud


Det er en klisjé, det at et fotball-VM (eller mange andre typer idrettsarrangement, for den saks skyld) er langt viktigere enn bare det sportslige. Men jeg tror det er sant.



Nå, etter at Andrés Iniesta har sørget for Spanias første VM-trofé noensinne, tror jeg det finnes mange små spanske gutter med en drøm om å gjøre det samme som ham en gang i fremtiden. Og det er ikke sikkert det er så dumt, i et land som går en fryktelig usikker fremtid i møte, i hvert fall rent økonomisk.

In the streets are exalifting
As we lose our inhibitions


Og langt viktigere er det at jeg tror mange sørafrikanere er ekstremt stolte av landet sitt.

For glem et øyeblikk at Spania er verdensmestere. Glem at Tyskland (nok en gang) spilte seg inn i manges hjerter med en gjeng med unggutter og herlig fotball. Glem at Sør-Afrika som første vertsnasjon røk ut av VM allerede i gruppespillet.

De er nemlig likevel de store vinnerne av fotball-VM 2010.



Celebration is around us
Every nation, all around us


Nå har de vist én gang for alle hva de kan tilby. De har vist at Afrika, som mange (i hvert fall jeg) ikke kan unngå å se på som et nærmest fortapt kontinent, har en framtid.

Fortsatt er det mange utfordringer.

Fortsatt er det uendelig store townships.

Fortsatt er Johannesburg en av verdens desidert farligste byer.

Men takket være fotball-VM, og ikke all verdens fredsavtaler og dobbeltmoralsk politisk spill, kan Afrika se framover - sterkere enn noen gang.

Med vaiende flagg.

When I get older, I will be stronger
They'll call me freedom just like a wavin' flag

So wave your flag
Now wave your flag
Wave your flag