verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Nyt dagen. I morgen går verden under.

09.30 er tidspunktet, hvis du er en syvsover på linje med meg kan du faktisk risikere å aldri våkne opp i morgen. Det er fortsatt CERN vi snakker om, og prosjektet der om å gjenskape reaksjonene som førte til Big Bang. En liten diskusjon i journalistklassen dreide seg om hvor stor sjanse det faktisk er for at ting går nedenom og hjem,og vi kom vel frem til at det vet vi pent lite om. Men hei - disse forskerne løper jo ikke så voldsomt stor risiko? Om alt går galt og jorda drar med seg solsystemet vårt inn i et stort, svart hull, så er det jo ikke så ekstremt mange tilbake som kan blame dem for noe som helst. Liam tar dagen med ro, drar hjem og vasker klær, og tar alt egentlig med knusende ro. "Slapp av," sier Liam, "ta det med ro."

*

3 paracetter og 2 ibux var ikke nok til å stoppe ett stykk sinnsykt vond tann i går kveld. Tannverk er noe av det verste som fins, nest etter sorte hull, men jeg sovna til slutt, og jommen var ikke alt bare fryd og gammen da jeg våknet idag. Så hvorfor klage?

Livets små gleder
Nå som livet er i ferd med å gå til dundas er det verdt å ta vare på de gledene man opplever. Snille foreldre og søsken lot nemlig Liam ta med seg DVD-spilleren hjemmefra og til Oslo, dog uten at jeg fant noen Scart-kabel der hjemme. Greit nok, det kan jeg kjøpe, tenkte Liam, og dro på Expert i går for å hamstre inn. Den første jeg så kosta 599, og det skjønte tilogmed jeg var i det drøyeste laget. Sikkert veldig fin og kjekk og trådløs og alt sånt, et eller annet fancy var det med den iallefall, men er man student så er man student. Med lite penger. Så fant jeg da den jeg trengte, til 149 blank. Selvfølgelig tok jeg kabelen og gikk til kassa, men tror du ikke at der, i en haug ved disken, lå det en haug med Scart-kabler. Og ikke nok med det. Det sto en plakat der også, med ikke mindre enn en fantastisk tekst: SCART-KABLER - FØR 149, NÅ 5,-

FEM kroner for en Scart-kabel, fy fasan som jeg smilte da. Jeg vet ikke om det var Gud eller butikksjefen som hadde satt dem der til meg, jeg takker og bukker likevel og smiler til verden.

Iallefall frem til halv ti i morgen tidlig. Dette kan bli fyrverkeri!