Det er høstferie, ass.

video

Category: | 2 Comments

For å si det sånn:

video

Category: | 2 Comments

Nå går det nedover, dere. Livet er en skjør greie.

Jeg tenker selvfølgelig på gårsdagens kamp. Eller resultatet, først og fremst. Jeg så nemlig ikke kampen, ettersom jeg spilte fotball selv, og visste innerst inne at det kun kunne ende med tap.

Men for en måte det endte på da. Dokken driter seg ut, vi spiller elendig, alt er bare svart. Jeg overdriver ikke når jeg sier at kvelden i går var dødskjip. Punktum.

Nå har jeg besøk av mine dødsfete tvilingnevøer på 11 år, og vi har Playstation-turnering med en Playstation 2 som synger på siste verset, spiser Grandiosa og potetgull og hører på Michael Jackson, selv om Joachim ikke liker Michael Jackson. He-he. Christoffer synger på Bad, mens Joachim sukker «hold kjeft!»

Hi-hi. Det er dødsbra.

Well they say the sky's
the limit
And to me that's really true

(Michael Jackson - Bad)

Category: | 0 Comments

Damn it.

Category: | 0 Comments

I dag, kjære venner, feirer vi biseksualitetens dag. No shit, bare les her. Vi jubler og skåler, og heiser det regnbuefargede flagget til værs på alle landets flaggstanger.

Eller vi lar det være. Onkel Liam foreslår at vi lar de biseksuelle feire seg selv så mye de måtte ønske, mens vi vanlig dødelige retter fokuset mot noe langt viktigere: nemlig Saudi-Arabias nasjonaldag.

Ergo stemmer vi instrumentene, hever røsten, og synger Aash Al Maleek (Lenge leve Kongen), mens vi hyller Kong Abdullah bin Abdul Aziz Al Saud, eller خادم الحرمين الشريفين الملك عبد الله بن عبد العزيز آل سعود‎ som du også kan kalle ham, og rett og slett koser oss!



Miraklenes tid...
...er slett ikke over. Som vanlig var det ikke så lett å sovne i går kveld, undertegnedes døgnrytme er som kjent noe screwed. Likevel; til slutt sovna jeg, og tror du ikke at jeg for en gangs skyld våkna da vekkerklokka ringte klokka 06.28?

Det passet innmari godt, i og med at skolen begynte klokka åtte i dag (vanligvis er det ikke BI-tid før kvart over elleve).

Morgenfuglen Liam er veldig fornøyd med det, og omtrent like fornøyd med at han kanskje sovner til normal tid i kveld/natt. Wish me luck.



Når skolen etter hvert blir avsluttet bærer det til Platekompaniet, som jeg mistenker har fått inn Black Swan, og som dermed må skaffes.

Videre går det i fotball, mens skolearbeidet fortsetter med intervju av en stakkars Lyn-supporter. Det er jo harde tider for Oslos vestkant, stakkars, og om en drøy uke kan de stå uten et lag i Tippeligaen.

Ikke kan de skryte av det gamle Vålerenga-spøkelset lenger, heller. Finnes det egentlig noen som helst lyspunkt for Bastionen? Antakelig ikke, men det skal jeg finne ut av.



I got in a little hometown jam
And so they put a rifle in my hands
Sent me off to Vietnam
To go and kill the yellow man

(Bruce Springsteen - Born in the U.S.A.)

Ida Madeleine fyller fire år i dag, og min eldste niese begynner virkelig å nærme seg fjortisalderen. Vel, det siste er kanskje en drøy påstand, men anyways, hun begynner virkelig å trekke på årene.

Jeg gleder meg til du kommer på besøk, Ida!

Paint the Sky With Stars
Med fri i dag (denne uka har jeg til sammen ni timer på skolen, et latterlig lavt antall - men med ditto mange timer hjemmearbeid) har jeg vært flink gutt og malt på soverommet mitt, så nå begynner ting virkelig å bli bra.

Bare fullføre veggen, male taket og legge nytt gulv nå, så kan jeg begynne på stua. Eller - jeg er feil ordvalg, ettersom jeg (som en bortskjemt liten møkkaunge) får hjelp fra pappa og mamma til det meste. Men i dag var det jeg som malte, altså. Mor og far kommer ikke før til helga, muligens, om de orker.

Vet du, bloggformen i dag er relativt dårlig, så nå orker jeg ikke mer, rett og slett. Straks er det årsmøte i Manglerud/Star som jeg må få med meg, før kvelden går med til enda mer rydding i leilighet.

Livet er ikke så dumt som de skulle ha det til.

Lenge siden:
Ida hadde bursdag da og. Og jeg trodde jeg kunne stå på bed.øk. Uvitende tåpe...

It crept up on me, ignored all my pleas
Begging to believe, no justice to name me
Fell out of the sky, cease it to be
Without a reply gravity fails me

(Guster - Parachute)

Category: | 0 Comments

Semitikk-, retorikk- eller narratologianalyse. Uka starter på fantastisk vis.

Med mappeoppgave i Journalistikk, medier og kultur hengende over meg som en regnsky, går mandagskvelden med på å analysere et innlegg eller debattinnspill fra valgkampen - med fokus på semitikk, retorikk eller narratologi. Høres det fett ut, eller? Ikke det, nei. Vel, jeg kan bekrefte at det ikke er noen sjarmerende oppgave.

Akkurat nå sitter jeg og leser om retorikkanalyse, etter at jeg har sett deler av partilederdebatten fra valgnatten på TV 2 Sumo og skrevet ned hvert ord som FrP-leder Siv Jensen innledet med.

Å si at denne gutten ikke er engasjert med studiene sine, vil være en blank løgn, rett og slett.



Om fotball og alkohol (uten sammenheng forøvrig)
Helga er over, og igjen vil jeg avstå å kommentere lørdagens Odd-kamp, annet enn at Morten Fevang for alvor må droppe å være fullt så nonsjalant. Sleivsparket hans kostet oss ikke bronsen, for den ville vi ikke hatt sjansen på uansett, men det kostet oss drømmen om bronse. Og det er faktisk vel så viktig som å faktisk kapre en medalje, bare det å kunne drømme om det.

Men jeg vil trekke fram fredagens VG. Papirutgaven, altså. Jeg kjøpte den nemlig på kvelden, mens jeg inntok et fullt fortjent McDonalds-måltid, og i midtsidene var det en test-deg-selv-ting: Drikker du for mye alkohol?

Mange trosfeller av meg er nemlig flinke til å kritisere Ola Nordmanns holdning til alkohol, samtidig som mediene får pepper for ikke akkurat å bidra til å dempe forbruket. Men VGs test var veldig klare på hvor lite sunt det er for meg å drikke. Til og med for den laveste poengsummen i testen (der jeg forøvrig havnet), der drikkingen var redusert til et minimum, tilføyet avisa at «bare litt drikking kan være nok til å gi leverskader», eller hva de skrev.

Jeg liker noen glass med øl veldig godt, og faller iallefall ikke under gruppen avholdsfolk. Men jeg syns alkoholkulturen i vårt kjære land har sklidd litt vel ut, og syns noe av det mest tragiske å se er bylivet en fredags- eller lørdagskveld, der folk raver rundt uten sans og samling.

Kall meg gjerne konservativ og gammeldags, men jeg liker at VG tar et aldri så lite tak i det.



En gladsak
Vi fortsetter med VG, for dette er en gladsak.

Den indiske mannen har lært meg én ting: Det er ingen grunn for en fattig student og leilighetseier å droppe pokerspillingen, bare fordi kontantene ikke strekker til. For om denne karen kan spille bort dattera si, ser jeg ingen grunn til at jeg for eksempel ikke kan spille bort... lillebror?

Preben, ikke bli lei deg om du plutselig befinner deg i en helt annen del av verden. Det betyr bare at du nesten ga meg en tusenlapp eller to i poker, men at bastarden på andre siden av bordet bladde opp en flush med ass high.

Dessuten er det jo andre alternativer, jeg har en storesøster som nesten ble solgt for et ukjent antall kameler i Tunisia, og jeg er sikker på at hun takler å fungere som innsats på pokerbordet.

Menika og Megan kan slappe av; Isabella og Natalie er foreløpig trygge som banken.



I fjor:
Jeg var i ferd med å komme over tidenes konsertopplevelse, og løp kjappere enn storebror i en spurtduell.

They will not force us,
They will stop degrading us,
They will not control us,
We will be victorious

(Muse - Uprising)

Category: , | 1 Comment

Om idrettsskader og latterkuler hos legevakta. Kom inn og les, det er helg igjen!

Som nevnt i gårsdagens blogg var det fotballkamp i går, og det endte på herlig dramatisk vis.

Første omgang var en heller kjedelig affære for min del, ettersom jeg ble vraket fra start for første gang i år, og ble på toppen av det hele plassert på motsatt del av banen - som linjemann. Og tro meg; det å være linjemann i 8. divisjon er ikke så veldig spennende. Jeg fikk ikke dømme offside engang.

Men i andre omgang skulle jeg erstatte storebror på høyrekanten, og jeg hadde vært på banen i cirka 17 sekunder da jeg smalt bakhodet i murveggen i Manglerud-hallen etter en duell - før jeg ble heiset opp av motspilleren min, fikk et «går det bra?» - og fortsatte storspillet på kanten.

Eller, storspill og storspill, men de første ti minuttene gikk iallefall ganske bra. Så merka jeg at jeg ikke har trent siden før sommeren (eller «sommeren», det var jo ikke sommer i år), noe som ga utslag i at de tunge løpene ble litt sjeldnere.



Men det var ikke over med det
Jeg merka hele tida at det blødde litt fra hodet, men det må jo en macho av en fotballspiller tåle. Jeg gikk hjem, fikk besøk av storesøster, som etter hvert la merke til hodet mitt - og trodde jeg hadde gjort et skikkelig dårlig forsøk på å farge håret rødt.

Det hadde jeg altså ikke, og etter at De vises råd (les: meg og storesøster) hadde en samling, bar det avgårde med en heisatur til legevakten ved halv to-tida om natta.

Dermed ble det nål og tråd i hodebunnen til Liam, og med tidspunktet tatt i betraktning var både jeg og Marie i et ganske morsomt humør - og vitsene gjorde at jeg lo så jeg ristet på operasjonsbordet. Heldigvis var legen, som var svensk - men som Marie hele tiden mente egentlig var dansk (og fortalte det til ham gang på gang), en type som ikke var lei av trøtte pasienter, så han lo enkelt og greit med oss.

Kampen? Den tapte vi 4-3. Svært, svært bittert.


Neida, det er ikke meg, jeg ble mye mer skada. Bildet er hentet fra sykepleien.no.

Livet på Manglerud
I dag har vi hatt kvalitetstid på Manglerud, og gått tur med både svigerinner og storebrødre og nieser, og handla på Oslos fineste kjøpesenter og spist en sykt digg kyllingsalat som Marie mekka.

Været har jo vært strålende (september har vel allerede passert både juli og august til sammen i antall soldager), og det har egentlig bare vært riktig hyggelig å leve.

Det er ikke feil, det heller.

Nå skal jeg lese ferdig Menn som hater kvinner, som er en bok som er ganske spennende faktisk, også blir det en liten tur på Filla (nei, ikke fylla denne helga), før oppladningen mot Odd Grenland - Stabæk starter omtrent ved midnatt.

God helg!



How infinite is space, and who decides your fate
Why everything will dissolve into sand
How to avoid defeat, when truth and fiction meet
Why nothing ever turns out as you plan

These are things that I don't understand
Yeah these are things that I don't understand

(Coldplay - Things I Don't Understand)

Category: , , | 1 Comment

Løsningen er en sofa. Alltid. Uansett.

Okei, først av alt: Oppslutningen rundt Liams videoblogg har vært forferdelig dårlig. Come on, folkens, jeg lar dere ikke slippe med dette. Meni er den eneste som har kommet med spørsmål, og jeg nekter å tro at dere andre ikke sitter inne med en haug av ting dere ønsker å vite om onkel Liam. Eller?

Jeg kommer ikke til å slutte å mase, iallefall, så det er bare å komme med innspill. I kommentarfeltet. Punktum.

Kom deg på kamp!
Det er altså torsdag, og jeg gjør meg klar til å spille min første kamp for Manglerud/Star på altfor lenge. Vi har nå vunnet to kamper denne sesongen, med 3-0 og 7-0(!), men ingen av seierne har kommet mens jeg har spilt, så jeg er sugen på å vinne en kamp, jeg også.

Jeg aner ikke hvilket lag vi spiller mot, og jeg aner selvfølgelig heller ikke hvor gode de er. Det eneste jeg vet er at kampen går i Manglerud-hallen klokka kvart over åtte i kveld. 20.15. Varselet kommer lovlig sent, men du rekker akkurat å hive deg på/i t-banen/bilen og heie fram Oslos fineste lag. I grønt og grønt, eventuelt gult og grønt - det kommer an på drakta.

Deal?



VisitLiam.com
Etter kampen kommer storesøster på besøk og skal overnatte, det blir over gjennomsnittet koselig. Vi har fortsatt ikke landet på om vi skal dra til syden eller ikke, og heller ikke hvor vi eventuelt drar; det kommer nok til å bli høylydt diskutert i løpet av nattens mulm og mørke.

Hvis du vil være med er det helt greit, det er bare å sende en melding og si ifra.

Spesielt greit er det dersom du har noen tusenlapper du ikke vet hva skal brukes til, og vil sponse turen vår. Vi sier ikke nei takk til det, vi gjør ikke det. Tusenlapper er ålreite ting å få i gave, og vi har tross alt bursdag i høst - begge to. Eller - Marie hadde bursdag i forrige uke, da, mens jeg fortsatt venter på min. Det går for det samme.

Så - tusenlapper, anyone? Bare å si fra, altså.



Super-Sofa fra Storebror
Storebror m/ familie er så fryktelig grei og kaster sofaer etter lillebrødre, noe jeg benytter meg fint av. Sofajakten er dermed utsatt, og det vil (forhåpentligvis) være en fin stue å komme på besøk til i løpet av helga.

På lørdag er det dessuten Odd Grenland (verdens fineste lag) mot Stabæk på Skagerak Arena, eller NRK1 om du vil, klokka 16, og det passer jo utmerket.

Ikke for det, jeg har ingen som helst tro på medalje lenger, og er skeptisk til helgas kamp, men det er jo lov å håpe. Og det er alltid morsomt å se verdens fineste lag i aksjon. Spesielt sittende i en sofa.



2008:
Pappa hadde begynt å blogge (hva skjedde med bloggen, far?) og jeg hadde døgna. Kort fortalt.

Sometimes I feel like I'm glad to be free
Sometimes I still want your arms around me
Sometimes I'm glad to have left you behind
The Crazy English Summer has put you back on my mind

(Faithless - Crazy English Summer)

Category: , | 1 Comment

Videoblogg! Do your part, miss, and we're gonna have some real fun!

Det er mittwoch, som tyskerne kaller det, og onkel Liam har lagt katastrofevalget bak seg. Istedet legger vi merke til at Einar Gelius får kjeft av sjefen etter å ha innkalt til Lyns minnestund.

Jeg må få si at Einar Gelius er en av de prestene i dette landet som jeg har minst sans for, men akkurat her syns jeg faktisk at det blir overreagert litt. Hallo, han hadde det litt moro med en klubb som selv innser at de er i deep shit, er ikke det lov? Selv om han er prest? Okei, verdens mest elendige prest, skal sies...



Let's talk. Talk to me.
Det er noen ting her i verden som er kjedelig, punktum.

For eksempel er det kjedelig å vente på T-banen. Kjeeedelig. Og det er kjedelig å pakke ut bagen etter å ha vært på tur. Det tar drit lang tid, og du vil egentlig bare utsette og utsette det. For det er kjedelig.

En tredje ting som er kjedelig, alltid og uansett, det er å ta oppvasken. Det går som regel bedre med oppvaskmaskin, men må man vaske for hånd, er det ulidelig kjedelig.

Og man får det iallefall ikke mer moro enn man lager det selv. Derav denne videoen.

Fullstendig svada er det, og fullt forståelig om noen slår opp i telefonkatalogen og leter etter psykriatisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.

Men som sagt; man får ikke mer moro enn det man lager selv.

video

Videoblogg, ja
Enhver blogg med respekt for seg selv har en videoblogg en gang i blant. Ikke sånn videoblogg som det sinnssyke du så over her, men mer sånn hjemmekoselig dette er meg-video.

Så det har onkel tenkt til å gjøre noe med.

Nå kan jeg naturligvis ikke bare prate om hva som helst, og det er her du kommer inn i bildet.

Har du noen spørsmål, eller? Spørsmål om hva som helst, og da mener jeg hva som helst. Ting du lurer på, liksom.

I så fall: Fyr løs i kommentarfeltet. Jeg svarer på spørsmålene når jeg føler det er mange nok, så det er bare å kjøre på. Dette er jo dessuten en gylden mulighet til folk som følger med på bloggen sånn helt anonymt til å få vite mer om meg, og den muligheten syns jeg ikke du skal la gå fra deg.

Derfor: Still spørsmål! Om Liam, om verden, eller om noe helt annet. I kommentarfeltet.

Deilig!

For et kjempelite år siden:
Jeg likte Trebuchet mye bedre enn Georgia. Og hadde altså forandret på bloggutseendet. Det varte ikke så lenge, mener jeg å huske.

I was the one who let you know
I was your sorry-ever-after '74-'75
Giving me more and I'll defy
'Cause you're really only after '74-'75

(The Connells - '74-'75)

Skjedde det noe spennende i går, sa du? Nei, det kan jeg ikke se at det gjorde.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle ta det så tungt. Da den første valgdagsmålingen kom i 9-tida i går kveld, og det plutselig altså var rødgrønt flertall, så gikk lufta rett og slett litt ut av ballongen hos onkel Liam.

Det var faktisk veldig sammenlignbart med hvordan det føles når Odd Grenland taper en fotballkamp - litt kvalm, negativ og lei av livet.

Og det ble jo bare verre og verre; etter hvert var all tvil feid til side, og det ble ikke noen borgerlig regjering denne gangen heller. På tross av at den borgerlige siden faktisk fikk flere stemmer enn den rødgrønne. Om det spiller noen rolle? Neppe.

Nå har Kristin Halvorsen klaga i åtte år på at George W. Bush satt som president uten flertallet i ryggen, men når saken nå gjelder henne blir antakeligvis kråkehyla langt svakere.

Jeg tåler forresten ikke Kristin Halvorsen.


Kul. Næt.

Alt er tapt
Neida, det er ikke det. De rødgrønne kan kanskje ødelegge landet mitt, men de kan ikke ødelegge meg, eller deg, eller noen av oss. Dagens visdomsord kom der, om du ikke fikk det med deg.

Nei, men jeg ser ut vinduet, og ser at himmelen er blå. Været er med andre ord digg. Det er jo noe å glede seg over, når alt annet rakner, og siden jeg har fri idag tror jeg at jeg skal ta en tur ut og utforske dette nydelige stedet som jeg altså har flyttet til.

Livet blomstrer nemlig på Manglerud; i går sto selveste Harald Eia utenfor Manglerud-senteret og intverjuet folk, og hvem vet hvilken gigakjendis som tråkker ned nabolaget mitt i dag? Og så kan jeg kjøpe meg en smultring, som de selger i en smultringscampingvogn, og kanskje en is, også kan jeg ha det fint likevel, selv om Kristin Halvorsen er finansminister og Jammer-Jens er statsminister i fire nye år.


Manglerud-senteret; Norges fineste kjøpesenter!

Totusenogåtte:
Pål hadde fått seg blogg. Hva skjer med Polly's Cosmos, Polly?

Du är värd att dö för
Men mot gummi, glas & metalll
betyder ett mirakel inget alls?

(Kent - 747)

Category: , | 2 Comments

Dagen er kommet, barn. La oss kaste Jammer-Jens bort fra tronen!

Okei, det er altså valg, og framtiden står på spill. Den kommende generasjonen vil enten hylle oss, eller hate oss, for valget vi som nasjon foretar i dag. Og målet er enkelt: Jens og Kristin må for all del hindres i å fortsette med sitt Project Total Destruction.

For jeg merker jeg er møkk lei av den rødgrønne regjeringa, og da spesielt SV.

Etter jobb på lørdag gikk jeg forbi Grønland Torg, der Erik Solheim holdt en appell. Han er i og for seg ikke den verste, men da Kristin Halvorsen skulle på med kråkestemmen sin var det heldigvis ikke så lang vei til T-banen.

Stem blått, sier jeg! Ikke stem disse, iallefall:



Valgdagen
I skrivende stund sitter jeg på kapitalkreftenes høyborg - eller skolen min, om du vil. Men BI er intet blivende sted å være for dagen, så dermed bærer det hjem til Manglerud-kåken og valgkveld sammen med Josva.

Digg mat, drikke og forhåpentligvis et brakvalg er en god oppskrift på en bra kveld. Det er sørenmeg ålreit å ha Nyhetskanalen på plass på tven, og valget skal selvfølgelig følges med haukesyn.

Det morsomste hadde vært å dra på en valgvake til et av partiene, men i år - som for to år siden, og fire år siden, og sannsynligvis for alltid framover - drøyer vi det.

Dersom du bor i Oslo, eller bare er kin på en tur uansett hvor du bor, er det selvfølgelig bare å komme. Rugveien 42. Ta med no digg. Deal.



Helgas fotball
Det snakker vi ikke så mye om i dag. Bronsen er tapt, selv om vi fortsatt ligger på tredjeplass, for med det spillet vi viser nå får vi bare konsentrere oss om ikke å rykke ned.

Vel, nå er jeg negativ, og det skal sies at jeg ikke engang så kampen mot Lillestrøm i går, siden jeg av alle mulige steder var på Ullevål (!) og så Lyn mot Aalesund sammen med en stakkars Lyn-supporter. Men en hjemmekamp mot Lillestrøm SKAL vinnes, så forhåpningene dreier nå mer og mer over at vi iallefall kommer oss til cupfinalen.

Når det gjelder Lyn-kampen, ble jeg imponert over selvironien til Bastionen. «Ullevåls beste lag! Oslos beste lag! Norges beste, Europas beste, verdens beste lag!» sang de få som hadde møtt opp, og det var jo ganske tydelig at de ikke var så overbevist om at det de sang stemte heller.

Nåh, de er litt søte da.


Sjekk tilskuerne jubler, a...

Writing Life
Som enkelte har fått med seg har fritidsproblemene mine ført til en liten bok, som du kan sjekke ut der nede i menyen på høyre side.

Det er imidlertid bare et lite hobbyprosjekt, men i oktober kommer «Uteliv» ut i alle ARK-bokhandlerne i landet, og det er jo faktisk en bok jeg har vært med på å skrive litt i. Nå drar jeg veldig på her, og det er jo David som er forfatter - virkelig. Men det betyr jo at den første bokutgivelsen med navnet mitt representert er ute i bokhandlerne snart. Den første, men forhåpentligvis ikke den siste.

Mer om boka kan du lese på Humanist Forlags egne nettsider, og jeg regner med at du skaffer deg boka i løpet av neste måned.

Deilig!



Ett år siden:
Jeg hadde fått internett tilbake, tydeligvis. Og det var et år til valg, uten at det brydde meg så voldsomt. Faktisk tenkte jeg ikke på det i det hele tatt.

It's hot as hell, honey in this room
Sure hope the weather will break soon
The air is heavy, heavy as a truck
Need the rain to wash away our bad luck

(U2 - Electrical Storm)

Er den twitter-feeden blitt kødda opp, eller? Nå som jeg har twitra igjen og greier...

Gratulerer med dagen, storesøster!

Verdens desidert kuleste storesøster har fylt år i dag, gratulerer med dagen til henne! Det er sørenmeg drøyt å vite at den yngste (og eneste, rett skal være rett) søsteren min nærmer seg 30-åra, men hun er ikke 30 ennå, altså. Langt derifra. Men mer 30 enn 20. He-he. Det ble avansert.

Uansett, hun er den beste, og fortjener en bursdagspresang og -melding av deg, dersom du ikke har fikset det ennå.

Skole! Jobb!
Fredagen har vært usedvanlig usosial, og jeg skylder på skole og jobb. For ikke bare må jeg skrive en lang avhandling om Vær Varsom-plakaten i løpet av svært kort tid; jeg fikser også en webside for en kompis som må være ferdig så kjapt som mulig. Dermed har jeg sitti foran PC'en i praktisk talt hele dag, og jeg begynner å bli mektig lei.

Og ikke nok med det: I morgen tidlig skal jeg være på jobb klokka åtte. Geezes, t-banen går 7.23 - noe som betyr at jeg bør stå opp halv sju. Det kan bli hardt, det kan bli meget hardt.

Jeg stiller klokka, finner fram senga og legger meg etter hvert, tror jeg.



Innvandrermenn og -kvinner
I går tok jeg t-banen, og ble tilfeldigvis sittende ved siden av det som tydeligvis var et par av utenlandsk opprinnelse. Dama var nokså fyldig, og hadde - som så mange andre - på seg en svær burka. Jeg mener ingenting galt når jeg kaller det gardiner, jeg bare syns det ligner så veldig. De aller fleste som har det på seg er jo verdens snilleste, skal sies.

Anyways; jeg merka fort at det ikke er mye forskjell på norske par og innvandrerpar. For av det jeg skjønte av samtalen var det dama som sto for pratinga, den gikk omtrent som dette:

Gardindame: Uhu ik bries moerte il um sierra pikante nosholdi el nassir poik. Esidre i messer uhm el andres trojero rash!
Mann: Øh.
Gardindame: Ehe meh scorante thsed 1orte mi sjallara trashit merkero tureme, isj um al ekbar nisjaret mi ense op la tresjko merda trimert, hermina jalla nosta mentes.
Mann: Øh.
Gardindame: Jorma i glesi mer as al ekpa mintese ug am sjaradh milm ad mestafe ig...
Mann: Øh...
Gardindame: ... espar am el im tregim soento lapar mekkas iklemda!

Og sånn fortsatte det. Innvandrermennene har altså akkurat det samme problemet som oss vanlig dødelige: Kjerringene skravler høl i hodet på oss!



2008:
Marie hadde bursdag da også (merkelig med det), og Pål scoret mål. Det gjorde han idag også, M/S vant 7-0!

We are not what you think we are
We are golden, we are golden!

(Mika - We Are Golden)

Category: , | 1 Comment

Skolepresset øker. Det er torsdag.

Onkel Liam kom litt for sent til timen i dag, og gikk med det glipp av en såkalt «pressekonferanse» som NA24s Per Valebrokk og Dagens Næringslivs Sverre Strand-et-eller-annet holdt for klassen vår. Og ettersom vi skulle skrive artikler om greia etterpå, ble det lite å gjøre for onkel. Men det betyr ikke at det er lite å gjøre ellers.

For med en mappeinnlevering som skal leveres i dag - som jeg ikke hadde fått med meg - merker jeg at det fort vekk kan bli skriving som gjelder i kveld. Jeg hadde egentlig tenkt å jobbe litt med leiligheten, men den gang ei, altså.

Da er det godt jeg har fri i morgen, og kan sette igang med det som trengs.

Vi hatur landslagur!
Stakkars Arni Gautur Arason, og stakkars oss Odd-supportere. Verdens beste keeper var tatt ut til Islands landslagstropp mot Norge, men fikk ikke spille. Det hindret ham likevel ikke i å bli skadet på trening, og nå er Arni Gautur skadet i to til fire uker. Det er et slag i trynet når det gjelder kampen om bronse.

Dessuten er Simen Brenne, osm kjent, ikke helt i slaget etter at han ofret blod, svette og tårer i sluttminuttene mot Island, og han er usikker før helgas kamp mot Kanari, han også. Det er litt krise, men heldigvis har vi fin dekning på midtbanen. Svindal, Lekven, Dokken, Storbæk og Björk kan jo alle settes innpå uten at det svekker laget så veldig mye. Da er det verre med Arni baki der.

Dessuten er Lyn snart konkurs, men det er jo ikke akkurat hva man kan kalle nyheter.

Bokprosjekt
Helt siden jeg var i Florida med storebroderen for halvannet år siden, har jeg sitti og knota med en reisereportasje fra turen - i bokform, naturligvis, siden det er journalist/forfatter jeg skal bli. Det har gått forholdsvis treigt, det har det, men nå tror jeg at jeg har et endelig utkast ferdig.

Og om du er interessert, noe oddsen vel er ganske høy for at du er, men dog: Om du er interessert, ligger hele blekka ute på nettet.

Bare sjekk her! Nå er det riktignok en veldig liten versjon du ser, hvor skriften nok er i minste laget for å lese, men om du klikker på boka, eventuelt linken nedenfor, så blir det plutselig mye bedre.



Så er spørsmålet om jeg skal sende inn boka til et forlag. Jeg har jo ikke noen forhåpninger om å gi den ut, til det er den altfor dårlig skrevet og dessuten litt for lite interessant (hvem er det som er interessert i å lese en reisereportasje fra Florida, egentlig?) - men samtidig er det alltid gøy å få tilbakemelding på det man gjør.

Noen tips, kanskje, også.

Hm.

Jeg har ikke bestemt meg ennå.

For et lite år siden:
Jeg var i kirka igjen, og hørte Åge snakke fornuft.

Ikke no mer 10. september-blogging, nei...

He doesnt drink, smoke, laugh
Takes herbal baths in the country
You should come to no harm
On the animal farm in the country

(Blur - Country House)

Kort oppsummering av dagen. Det har gått i fotball, for å si det sånn.

I dag var det 09.09.09, og det gikk meg egentlig fullstendig hus forbi. Istedet er det fotball det har gått i; med cageball først på Nydalen fra halv fem, direkte videre til trening på Mercantile-banen kvart på syv, før kvelden har endt med landskamp på tv. Joa, Norge slo Makedonia, men jeg syns egentlig det var mye mer interessant å se Skottland-Nederland på SportN.

Jeg har digital dekoder nå, veit du, jeg må jo utnytte det.

Men anyways; dagens treningsøkt betyr at jeg er sliten, trøtt og ikke akkurat i bloggehumør.

Derfor tar jeg rett og slett kvelden. Skole kvart over elleve i morgen tidlig, ses da!

For et år siden:
Det gikk i verdens undergang, tannverk og scartkabler.

Resten:
Uinteressant.

Get up, get out, get away from these liars
'Cause they don't get your soul or your fire
Take my hand, knot your fingers through mine
And we'll walk from this dark room for the last time

(Snow Patrol - Open Your Eyes)

Category: | 1 Comment

Hva tror du Liam blogger om i dag, da?

Lov og straff, det er vel noe av det morsomste og mest bisarre som finnes her i verden. Tjostolv og Joshua er altså dømt til døden - og ikke bare én gang. Ikke to ganger, og ikke tre, og ikke fire heller. Men fem ganger dødsstraff, det var ikke verre enn det. Vi har jo sett det i USA i årenes løp, folk blir dømt til 321 livstidsdommer og det som verre er, men hvordan får man det egentlig til? Holder det ikke med én livstidsdom liksom, eller én henretting?

Skal poor old Tjostolv henges, taes ned, gjenopplives, få et glass vann, henges igjen, taes ned, munn-til-munn, gulpe opp litt skit, få et glass vann, henges igjen, taes ned, hjertemassasje, få et donaldblad å slappe av med, henges igjen, taes ned, bli bedt for av en prest, vekkes opp av døden, ta et glass vann - og så henges for femte og siste gang? Og deretter gjøre det samme med Joshua?

Hm. Det henger ikke på greip, spør du meg.



Let's make som action!
Konklusjonen er naturligvis: Dette må gjøres noe med. Det er ikke så ofte jeg får medfølelse med landsmenn som er dømt for mord, men av og til skjer det. Som nå. Noen som blir med ned og hente dem?

En tur til Kinshasa, hovedstaden i Den Demokratiske Republikken Kongo, koster 8553 kroner tur/retur. Da drar vi 15. september, altså om en uke, mens returen går 22. Flyturen går dessuten via Nairobi, der er jeg lommekjent, om det skulle bety noe. Det gjør det vel antakeligvis ikke, men anyways. Fra Kinshasa må vi bare leie bil så vi kommer oss videre til Kisangani, hvor de sitter fengsla, så vidt jeg har fått med meg, det blir lett.

Også må vi huske på å kjøpe parykker. Og briller. Vi må jo kle dem ut når vi skal tilbake på flyet hjem, og parykker og briller er et kjent triks.

Damn, vi trenger falske pass også. Noen som er drøye på å mekke falske pass?


Også kan vi jo få oss en seightseeing i det vakre landet?

«Finish, finish!»
Jeg regner selvfølgelig med at den norske stat dekker utgiftene våre etter at vi er kommet hjem som helter, med Joshua og Tjostolv i bagasjen, men alle tjener vel egentlig på dette. Utenom Kongo, da, selvsagt.

For vi er jo dømt til å betale 360 millioner kroner i erstatning til møkkalandet, fordi vi har sendt TjoShua til å spionere på dem.

360 millioner, det er overkommelig. Men hva med dama til han som faktisk ble drept, får hun noen penger? Joa, én million kroner - som hun må dele med familien og sjåførens fagforening(!).

Jeg syns det blir litt usaklig at et land som tross alt ikke har lidd noe stort tap på TjoShuas besøk skal kreve «en symbolsk sum» på 360 millioner, mens dama som står uten type må dele en skarve million med en fagforening. Og sympatien for Kongo i sin helhet faller betraktelig med dagene som går.

Usmakelig er også tilskuerne i retten, som klappet og ropte «finish, finish» - samtidig som de viste tegn til at strupen skulle kuttes over - da dommen falt. Møkkafolk, jeg har ikke noe mer å si. Eller - møkkaland, som fostrer opp innbyggerne til å bli sånn.

Og disse sender altså vi u-hjelp-penger til?

Jeg stemte i går, for å si det sånn.



Tider da Kongo bare var Kongo:
Det var bed.øk på gang, og jeg skulle se sexy fotball på Frogner. Deilig!

Da Kongo ikke eksisterte:
Jeg kan egentlig bare droppe denne, jeg skrev aldri blogg tidligere, virker det som.

Die, Taylor, die
You ain't no friend of mine
You're a scum-sucking shitty guy
So die, Taylor, die

(Graham Coxon - Song for the Sick)

Category: | 4 Comments

Om skole, sofa, poker og awards. Og en solid dose sofistikert lyrics fra Lady Gaga.

- Hvorfor sitter du hjemme, Liam, og ikke på skolen? Det er ny uke nå, og nye skoledager! Hører du!?
- Tja, hva skal man si. Skolen begynner strengt tatt ikke før halv tre i dag, så...
- Okei, så du har tenkte deg på skolen altså?
- Vel, nei, egentlig ikke.
- HVA??? Skryter ikke du av at du er skoleflink, eller hvordan var det der?
- Joa. Men jeg må være hjemme idag.
- Du MÅ være hjemme? Fordi...?
- Fordi det kommer en mann hit...
- EN MANN!!!???
- ...som skal levere dekoderpakka mi på døra mellom 4 og 7 en gang. Og da må jeg være hjemme og signere og styre. Hvis ikke får jeg ikke dekoderen min. Og når skolen begynner halv tre, vil det si at jeg rekker en drøy halvtime før jeg må dra hjem igjen. Sånn er det bare, ass.
- Hmpf. Nuvel.

En sofa fra IKEA
Joda. Jeg starter altså den nye uken på daffest mulig måte, og holder meg hjemme i leiligheten - som sakte, men sikkert begynner å komme på plass. Soverommet mitt er fortsatt ikke noe å skryte av, ettersom det skal males, og foreløpig er alt rotet stappet inn der. Det får duge.

Dessuten jakter jeg en billig sofa, men det er enklere sagt enn gjort å skaffe seg en billig sofa som samtidig både ser digg ut og er digg å sitte i. JYSK solgte en fin en for bare 2000 spenn, som jeg hadde veldig lyst på, men en internettsjekk i går fortalte meg at det tilbudet gikk ut - i går. Nå er prisen den dobbelte, og jeg drøyer det littegrann. Det oser ikke penger av denne studenten nemlig, så dette må brukes tid på.

Dermed blir det nok en tur til IKEA med Dina i morgen, så får vi se om vi finner noe der.

Eventuelt: Om noen har en digg sofa de har lyst til å GI BORT, er det selvfølgelig ingen som skal stoppe deg i det. Eller selge den for en billig penge, det er ikke dumt det heller.



Helga som var
Pokeren, som noen så fint har spurt hvordan gikk, gikk ikke så bra. Jeg skylder på at jeg hadde litt dårlig tid fordi jeg måtte rekke T-banen hjem, og dermed spilte litt fort og sløvt. Men det må naturligvis revansjeres, og venter bare på en ny invitasjon til å sløse bort pengene.

Slapp av mor, det var ikke mye penger vi spilte om, det var faktisk svært lite.

Samme kveld så vi et eller annet møkkalag klare å nesten tape mot et landslag fra en liten øy i atlanterhavet; hvilket møkkalag det var husker jeg ikke, men det var et møkkalag.

Ikke fullt så møkkete er familien min, som hjalp til med flyttinga tidligere på lørdagen. Både mor, far, storebrødre, svigerinner og nieser var med, og jeg fikk skaffet meg både kjøleskap og komfyr og maling og alt som er. Riktige klassefolk, for å si det som Nils Johan Semb. Outstanding, rett og slett.

Så hva skjer a?
Vel, når jeg bare får somla meg ferdig til å publisere dagens dagbok skal jeg faktisk ned til Brynsenteret nedi gata her og stemme. Forhåndsstemme, altså, jeg er jo en engasjert verdensborger som tar del i de politiske beslutningene som angår meg. Du kan få lov til å gjette hvem som får min stemme dette året, men jeg skal gi deg et hint: Det er ikke Rødt.

Fra alvor til Halvor: Jeg fikk et rykende hått tips angående den (forhåpentligvis) kommende sydenturen med storesøster i fredagens bloggpost; San Sebastian anbefales på det sterkeste av noen som har peiling. Hører du det, Marie, vi har et tips! Spania har jeg jo aldri vært i, så det er ikke dumt. Det vil i så fall bli land nr. 22 på lista.



Award, da gitt
Helt til slutt: Rebekka sendte meg en award for noen dager siden, og jeg veit ikke helt hvordan jeg skal ta den imot, i og med at den tydeligvis kun er for jenter. Hmm. Positivt? Negativt? Forslag? Jeg er jo ikke akkurat den mest maskuline fyren på gata, jeg er ikke det, men jente er jeg vel ikke riktig ennå, vel?

Men okei da, siden hun skriver følgende: (vet du ikke er jente, men du er en awsome boy!), så får det være greit.

Så da kommer 10 ting du ikke visste om onkel Liam:

1) Jeg var veldig sent ute med å se på Prison Break, men da Josva viste meg første episode var jeg frelst. Dermed gikk fire sesonger glatt ned på høykant.
2) Jeg har en hemmelig drøm om å studere astrofysikk.
3) Så godt som samtlige av mine nye naboer er folk på 80 år eller mer. Derfor er jeg livredd for å spille musikk om kvelden, men jeg klarer meg ikke uten, så musikk spilles fram til det kommer klager.
4) Jeg har skrevet en rekke artikler for Andeby Online - og fått betalt for det.
5) En annen hemmelig drøm jeg har, er å være vitne til et flykrasj eller noe annet fullstendig groteskt. Joda, jeg vet det høres totalt fjernt ut, og det er totalt fjernt, men innrøm det a - du hadde fått litt kick dersom en Boeing 747 eller en meteor eller noe plutselig datt ned 200 meter borti gata?
6) Jeg skrev blogg på min egen nettside før jeg begynte med blogspotten, for fem år siden. Den ligger fortsatt på nettet, men du finner den forhåpentligvis & antakeligvis aldri.
7) Jula for snart to år siden vant jeg 3000 spenn i poker på nettet; den seieren (i en turnering med 180 deltakere) lever jeg på enda.
8) Jeg syns fortsatt Oslo-losen er ustyrtelig morsom. ...istedet for å la det renne over, som ei stykke slimete, tuberkuløs møkkakjerring!
9) I de to valgene jeg har hatt stemmerett har jeg stemt FrP og Venstre.
10) Jeg vil reise jorda rundt. Nå.



365 dager siden:
Da var det søndag, og Liam var i kirken. Også gikk ikke verden under likevel, nedtur.

365 * 2 (+1), 365 * 3 (+1), 365 * 4 (+1) dager siden (skuddår medberegnet)
Fortsatt dårlig med blogging da. Gikk mer i perioder før, merker jeg.

Mum mum mum mah,
mum mum mum mah.
Mum mum mum mah,
mum mum mum mah.

(Lady Gaga - Poker Face)

Category: , , , | 2 Comments

Dagbladet skuffer, jeg vil til syden - og det er helg, dere. Det er helg!

Onkel Liam er, som du kanskje fikk med deg av gårsdagens kjappe notater, hjemme på Stathelle for dagen. Ganske ironisk, i og med at jeg endelig har fått eget sted å bo, men sånn er livet iblant - ironisk, rett og slett. Kvelden går med til å prate med en bra gjeng med folk i kirka, før mamma og pappa tar følge med meg lørdag morgen for å prøve å få litt orden på denne leiligheten. Da skal det bli andre boller, nemlig.

Lørdag kveld settes av til poker og fotballkamp, mens søndag er City-tid. Det meste av helga er altså rimelig satt, og resten går med til å få plass leiligheten, rett og slett. Der har du helgeplanen til onkel Liam i et aldri så lite nøtteskall.



Dagbladet, da
I går, da jeg skulle ta bussen fra Bussterminalen og hjem til Bamble-land, valgte jeg å kjøpe med meg dagens (eller gårsdagens, strengt tatt, siden vi altså snakker om i går) utgave av Dagbladet. Joda, jeg veit at Dagbladet er på tur nedover, og ikke er det samme som det en gang var (det har det vel forsåvidt heller aldri vært), men jeg syns faktisk forsiden så mer interessant ut enn VGs forside (og det sier mer om VGs forside enn Dagbladets, for å si det sånn).

Men Dagbladet da - hva er det som skjer egentlig? Hele avisa var full av skrivefeil, jeg gikk for eksempel til slutt ut av tellinga hvor mange ganger det manglet mellomrom mellom ordene i setningene. Ogdetblirfaktisk vanskeligåskjønne hvasomstår, nårmanikkehar mellomrommellom ordene. Svakt, Dagbladet! Okei, blogspotten er ikke noen kjempehåndbok til etterfølgelse for hvordan journalisten skal skrive og ikke skrive, men blogspotten klarer iallefall som regel å putte inn litt luft mellom ordene - av og til. Så - svakt, Dagbladet. Ikke rart det går mot konkurs for deres del.

Syden neste?
Oppmerksomme blogglesere har kanskje fått med seg at jeg har flyttet? Jøss, ikke det? Vel, jeg har iallefall flyttet til en leilighet på Manglerud, som jeg overtok nå på onsdag. Og fikk strøm til på torsdag. Nå er du velinformert, og vel så det.

Men - og det er et stort men: Det er nok å gjøre. Endel må jeg gjøre selv, men badet skal pusses opp på borettslagets regning. Det er i og for seg digg nok, men det betyr at jeg kommer til å gå noen uker uten tilgang på bad.

Derfor er det ikke dumt at storesøster går og prater om en sydentur, en uke i palmesus og -dus. Det hadde jo vært veldig ålreit, jeg må innrømme det, å døse på stranda syv dager i strekk mens polakkene utfører jobben de er betalt for å gjøre hjemme i leiligheten. Har vi en deal, eller, Mærri? Må bare skaffe litt finansiering først, men det ordner seg.

Destinasjonsforlsag mottas forresten med takk; jeg tar gjerne et land jeg ikke har vært i, for å være ærlig - målet er tross alt å være i så mange land som mulig. Men det er ikke noen stor festbrems, jeg har for eksempel ikke vært i verken Portugal, Spania eller Hellas. En shame, men det kan fikses.

Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, England, Nederland, Belgia, Sveits, Østerrike, Liechtenstein, Italia, Frankrike, Monaco, Kypros, Tyrkia, Qatar, Tunisia, Kenya, Uganda, Sør-Afrika og USA er derimot ute av diskusjonen.



Sånn raskt til slutt:
Sett av mandag 21. september. Da er Athletes Black Swan til salgs i Platekompaniets butikker, og det er - som nevnt tidligere i blogspotten - et album du absolutt burde kjøpe i presang til CD-hylla di. Og CD-spilleren, ikke minst.

God helg, a!

For et år siden:
Jeg var skuffa over at flere ikke hadde kommentert verdens nydeligste poesi, og fortsatte å lese Richard Dawkins.

For to, tre & fire år siden:
Ikke så mye blogging da, nei...

She looked me deep in the eyes
She's touchin' me so to start
She says there's no turnin' back
She trapped me in her heart

(Michael Jackson - Dirty Diana)

Kjapt innlegg idag. Jeg er bizzi i ny leilighet!

Jessda. I går klokken tre, rett etter at forrige innlegg ble publisert, fikk jeg telefon fra pappa som ba meg komme meg til Skøyen og hente nøklene til leiligheten. De måtte hentes innen klokka fire, og i og med at det er en viss avstand fra Nydalen til Skøyen måtte jeg hive sammen skolestæsjet, droppe framvisningen av min digitale historie (det var forresten helt greit) - og løpe til bussen.

Klokka to på fire var jeg hos eiendomsmegleren - og etter det har Liam egentlig vært bizzi med leilighet.

Det var for eksempel ikke strøm her da jeg kom; dermed måtte jeg ta en telefon med Hafslund. For et gebyr på 2000,- kunne de komme og fikse det samme kveld, men det var forholdsvis uaktuelt for en fattig stundet, og derfor ble det stearinlys og romantisk stemning her onsdag kveld.

Nå er imidlertid strømmen på plass, alt er bare velstand. Dessuten har jeg bestilt dekoder fra Get (som jeg forresten hører det er så mye trøbbel med for tiden), og mandag mellom 16-21 kommer de og installerer opplegget. Digg.

Innen da må jeg rydde i leiligheten, for selv om jeg har begynt, ser det rimelig lite pent ut her. Men det kan jeg ikke gjøre nå, for nå må jeg en kjapp tur hjem til Bamble fordi jeg skal snakke til en gjeng med bra kids i morgen kveld.

Ergo: jeg må løpe igjen. Snakkes!

Category: | 5 Comments

Bli med til Kongo, anyone? Massevis av eventyr og moro som kan utforskes, det kommer til å bli fantastisk! Anyone?

Det virker som nordmenn er en ettertraktet vare i Kongo. Nå er det en tredje nordmann som er fastlåst i svarteste Afrika, men det er nok ikke noen grunn til bekymring. Et erstatningskrav på alt fra noen milliarder til cirka tusen ganger så mye er antakeligvis alt vi trenger å bla opp for å få ham hjem igjen, så det er ikke noe stress. Folk driver og krangler om hva vi skal bruke disse oljepengene til - og her har vi jo svaret! Samtidig som vi bruker dem til noe nyttig (få hjem folk fra Afrika), hjelper vi jo også et uskyldig og enkelt land med noen skarve kroner. Kan det bli bedre enn det?

Selv står jeg virkelig og tripper, og kan ikke vente på å ta en tur ned dit selv. Det må jo være spennende, nordmenn er vel det mest ettertraktede folket i Kongo per dags dato. Får du fatt i en nordmann, liksom, og beskylder ham for noen mord - for eksempel på svigermor, som du selvfølgelig var fantastisk glad i - så har du sikret landet ditt penger de neste 100 årene og deg selv en heltestatus for evig og alltid.

Tiden er inne for å leke gjemsel med kongoleserne!


Sjekk det fine landet, a!

Om hjemløsheten og livets vanskeligheter
Kåken blir sannsynligvis ikke min idag likevel, ser det ut til, men det nærmer seg nå. Det er fattern som trekker i trådene her, og han skal prate med megleren når han kommer seg hjem fra tur med jobben, og det kan hende jeg må stikke fra skolen når som helst og møte megleren for å få fatt i nøklene. Men det mest sannsynlige er at jeg har leilighet på Manglerud i morgen, på disse tider. Det er til å leve med, det også.

Og da kan jeg egentlig benytte anledningen til å takke alle dem jeg har levd sammen med den siste måneden. For det er ikke få, faktisk; mens jeg har vært uten leilighet har jeg sovet hos Ørjan og Sara, Magnus og Rebekka, Josva, Rebecka med ck, Pål og Megan og Natalie, Christian og Menika og Isabella, og ikke minst hjemme hos mor og far. Glemt noen da? Hotel Christiania da, skal sies, men det var takket være fattern.

Fantastisk folk, hele gjengen, klassefolk, som Nils Johan Semb ville sagt det. Rett og slett verdensklasse. Takk skal dere ha, iallefall, neste gang jeg flytter skal jeg prøve å overta nytt sted samtidig som jeg flytter fra det forrige. Det blir lenge til, uansett.



Jazzmontør
Jeg har vært sinnssvakt flink til å gå på skolen nå i starten av semesteret: Siden vi begynte på onsdag for to uker siden har jeg sørenmeg vært på all undervisning, utenom én enkelt dag (på tre timer). Det er drøyt, og godt mer enn det jeg var på skolen totalt i forrige semester (takk forresten til Menika, som vekket meg idag).

Nå sitter vi og prosjekterer med Jazzmontør, som går ut på å lage en digital mediefortelling - hva nå enn det betyr. Bidragene skal presenteres om en liten halvtime, og jeg er fiks ferdig, derfor kan jeg sitte og blogge med god samvittighet. Bare så du er klar over det, jeg følger med i timen og alt sånt, ikke vær bekymret du.

Tjue-null-åtte:
Jeg var irritert på bussen, og skulle på date. Med pappa'n min.

Tjue-null-syv, tjue-null-seks & tjue-null-fem:
Guess what. Jeg blogga ikke.

We're lost in the playground,
late night nostalgia,
open the sky for me, now.

(Athlete - Rubik's Cube)

Category: , , | 2 Comments

Lite nytt å melde idag; la oss sjekke nyhetene istedet.

September starter med nyheten om at Alex Valencia er klar for FFK. Jeg skal innrømme at jeg virkelig ikke så den komme, og trengte en dobbeltbekreftelse fra storesøster før jeg faktisk trodde det i går kveld.

Men er det egentlig så dumt? Si det. Jeg føler det blir litt defensivt å begynne å selge nå når vi har muligheter til medalje, samtidig som det kanskje ikke gjør så mye. Jeg mener; om vi først skal selge, er det greit at det er Alex som går. Mannen har vært skadet mye, og aldri helt slått til. Samtidig kommer vel Taz nå til å signere ny kontrakt (håpes det iallefall inderlig), og vi har Guls og kanskje nyinnkjøpte Björk til rådighet på høyrekanten.

Så det er ikke noen krise, forhåpentligvis. Takk for innsatsen Alex, lykke til i Fredrikstad - og måtte du score noen selvmål når vi møter dere senere i høst.



Er det no' problem, a?
3038 milliarder er nedjustert til 30 milliarder. Det er det jeg sier, Kongo-bongo er verdens mest forståelsesfulle land. 30 milliarder er jo, tross alt, ingenting, det er jo egentlig sånn at Tjostolv og Joshua kan skaffe pengene selv, uten å bry konge og fedreland med noe som helst.

Egentlig, gutter, kan dere sette dere på Karl Johan og samle inn spenna. Dere minner kanskje om noen rumenere sånn som dere ser ut, men alle kjenner dere uansett nå, så det skulle ikke være noe problem. Damn, det var det å komme seg ut fra Kongo, ja. DEt kan bli verre. Hmm. Vi finner på noe. Kontakt MIchael Scofield, anyone!

Kin på cruise?
Det norskeide cruiseskipet «Balmoral» legger ut på tur i april 2012, og følger den eksakt samme ruten som «Titanic» seilte for 100 år siden. Jeg synes tanken er spennende, men man kan jo ikke nekte for at dette å leke litt med ilden. Båten skal jo tross alt seile i samme farvann som monsterskipet, og jeg tror jeg må kvele en liten latter dersom det ender på samme måte denne gangen også.

Men for all del, det hadde vært gøy å være med. Noen som joiner? Man får seg jo en fin tur til USA. Damn it, nå fikk jeg lyst til å bli med. Anyone?

April 2012, husk datoen.



Siste nytt:
Ryktene vil ha det til at jeg kan få nøklene til kåken allerede onsdag. Det er i morgen det, og jeg er klar som et egg i rugemaskina. Ryktene er ubekreftede, skal sies, og ting er langtifra sikkert. Men innen helga bør jeg iallefall være på plass i egen leilighet, det blir digg, det blir faktisk veldig, veldig digg.

Ikke for det, jeg koser meg hos storebror (som har egen blogg btw, sjekk om du kan finne den!), Menika og Bella, men jeg føler på meg at det kanskje blir digg for dem å være alene igjen.

Bella vokser forresten som bare det, og formiddag lå hun og prata med meg dritlenge, og forklarte om alt det som opptok henne. På sitt eget språk, naturligvis, men jeg var så enig, så enig. Bra kid!

2008:
Jeg var opptatt av Richard Dawkins, den mest kjente ateisten i verden. Jeg har aldri lest ut The God Delusion, men den begynte iallefall bra. Selv om jeg definitivt ikke er enig med Mr. Dawkins i alt.

Ellers:
Lite aktiv i september generelt, de siste åra...

You broke the bonds
And you loosed the chains
Carried the cross of my shame
All my shame
You know I believe it

(U2 - Still Haven't Found What I'm Looking For)