verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Bli med til Kongo, anyone? Massevis av eventyr og moro som kan utforskes, det kommer til å bli fantastisk! Anyone?

Det virker som nordmenn er en ettertraktet vare i Kongo. Nå er det en tredje nordmann som er fastlåst i svarteste Afrika, men det er nok ikke noen grunn til bekymring. Et erstatningskrav på alt fra noen milliarder til cirka tusen ganger så mye er antakeligvis alt vi trenger å bla opp for å få ham hjem igjen, så det er ikke noe stress. Folk driver og krangler om hva vi skal bruke disse oljepengene til - og her har vi jo svaret! Samtidig som vi bruker dem til noe nyttig (få hjem folk fra Afrika), hjelper vi jo også et uskyldig og enkelt land med noen skarve kroner. Kan det bli bedre enn det?

Selv står jeg virkelig og tripper, og kan ikke vente på å ta en tur ned dit selv. Det må jo være spennende, nordmenn er vel det mest ettertraktede folket i Kongo per dags dato. Får du fatt i en nordmann, liksom, og beskylder ham for noen mord - for eksempel på svigermor, som du selvfølgelig var fantastisk glad i - så har du sikret landet ditt penger de neste 100 årene og deg selv en heltestatus for evig og alltid.

Tiden er inne for å leke gjemsel med kongoleserne!


Sjekk det fine landet, a!

Om hjemløsheten og livets vanskeligheter
Kåken blir sannsynligvis ikke min idag likevel, ser det ut til, men det nærmer seg nå. Det er fattern som trekker i trådene her, og han skal prate med megleren når han kommer seg hjem fra tur med jobben, og det kan hende jeg må stikke fra skolen når som helst og møte megleren for å få fatt i nøklene. Men det mest sannsynlige er at jeg har leilighet på Manglerud i morgen, på disse tider. Det er til å leve med, det også.

Og da kan jeg egentlig benytte anledningen til å takke alle dem jeg har levd sammen med den siste måneden. For det er ikke få, faktisk; mens jeg har vært uten leilighet har jeg sovet hos Ørjan og Sara, Magnus og Rebekka, Josva, Rebecka med ck, Pål og Megan og Natalie, Christian og Menika og Isabella, og ikke minst hjemme hos mor og far. Glemt noen da? Hotel Christiania da, skal sies, men det var takket være fattern.

Fantastisk folk, hele gjengen, klassefolk, som Nils Johan Semb ville sagt det. Rett og slett verdensklasse. Takk skal dere ha, iallefall, neste gang jeg flytter skal jeg prøve å overta nytt sted samtidig som jeg flytter fra det forrige. Det blir lenge til, uansett.



Jazzmontør
Jeg har vært sinnssvakt flink til å gå på skolen nå i starten av semesteret: Siden vi begynte på onsdag for to uker siden har jeg sørenmeg vært på all undervisning, utenom én enkelt dag (på tre timer). Det er drøyt, og godt mer enn det jeg var på skolen totalt i forrige semester (takk forresten til Menika, som vekket meg idag).

Nå sitter vi og prosjekterer med Jazzmontør, som går ut på å lage en digital mediefortelling - hva nå enn det betyr. Bidragene skal presenteres om en liten halvtime, og jeg er fiks ferdig, derfor kan jeg sitte og blogge med god samvittighet. Bare så du er klar over det, jeg følger med i timen og alt sånt, ikke vær bekymret du.

Tjue-null-åtte:
Jeg var irritert på bussen, og skulle på date. Med pappa'n min.

Tjue-null-syv, tjue-null-seks & tjue-null-fem:
Guess what. Jeg blogga ikke.

We're lost in the playground,
late night nostalgia,
open the sky for me, now.
(Athlete - Rubik's Cube)