verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Hva skjer egentlig med at jeg oppdaterer hver dag nå når jeg ikke har nett engang?

Jeg må først få si at jeg syns det er skuffende å se at det bare er lillebror, av alle, som har kommentert det fantastiske poesiet nedenfor. Hadde det ikke vært stas å få være den første som fikk kommentere Mozarts aller første symfoni kanskje? Eller se Christiano Ronaldo score på sitt aller første frispark? Vel, your bad, not mine. En dag er denne gutten verdenskjent poet, jeg bare nevner det. Poet. Ikke potet.

Nå sitter jeg på desken på skolen, omringet av ikke mindre enn trettini forskjellige datamaskiner og fem telefoner, og skriver mappeoppgave i journalistikk. Det innebærer både mye googling og telefonsamtaler med Microsoft faktisk, og jeg liker det. Oppgaven består, grovt sagt, av å skrive en tittel og ingress i forbindelse med en valgfri, dagsaktuell pressemelding, og enda jeg har sittet her i to timer nå er jeg ikke ferdig. Ikke fordi jeg sliter, men fordi den skal bli bra. Si jeg er flink a!?



- Du er flink, Liam, du er veldig flink.
- Takkskarruha.

Nå må jeg imidlertid bryte opp. Det venter middag på meg hos Pål på Manglerud, så da blir det tyve minutters Dawkins-lesning på t-banen opp dit. Etter 144 sider er boka fortsatt interessant, men kanskje enda mer interessant er det at jeg merker at troa mi ikke svekkes - men styrkes faktisk. Paradoksalt kanskje, men like fullt sant. Dawkins ville nok snudd seg i graven om han visste om det, og om han hadde hatt noen grav å ligge i, nå lever han forsåvidt friskt og opplagt, men det er iallefall ikke det som var hensikten hans.

Hvis Gud virkelig er Gud, tenker jeg, så må han ha skapt universet vi lever i. Og dersom han har gjort det, så kan ikke han være en del av våre fysiske lover, fordi de fysiske lovene vi kjenner til (og noen gang kommer til å finne ut av) er begrenset til vårt univers. Det er tilogmed vitenskapsmennene enige om; om det finnes andre universer der ute, parallellt med vårt, så kan de likevel vært satt sammen av helt andre ting, under helt andre lover. Våre fysiske lover knyttes til vårt univers, og jeg er spent på hvordan Richard skal forklare hvordan han likevel kan bevise hvorfor Gud ikke eksisterer. Han har sagt han skal det, nemlig.

Nok for nå, jeg er også ganske opprørt over asylpolitikken i dette landet, men det får komme en annen gang. Nå har jeg en middag jeg må rekke!