verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Semitikk-, retorikk- eller narratologianalyse. Uka starter på fantastisk vis.

Med mappeoppgave i Journalistikk, medier og kultur hengende over meg som en regnsky, går mandagskvelden med på å analysere et innlegg eller debattinnspill fra valgkampen - med fokus på semitikk, retorikk eller narratologi. Høres det fett ut, eller? Ikke det, nei. Vel, jeg kan bekrefte at det ikke er noen sjarmerende oppgave.

Akkurat nå sitter jeg og leser om retorikkanalyse, etter at jeg har sett deler av partilederdebatten fra valgnatten på TV 2 Sumo og skrevet ned hvert ord som FrP-leder Siv Jensen innledet med.

Å si at denne gutten ikke er engasjert med studiene sine, vil være en blank løgn, rett og slett.



Om fotball og alkohol (uten sammenheng forøvrig)
Helga er over, og igjen vil jeg avstå å kommentere lørdagens Odd-kamp, annet enn at Morten Fevang for alvor må droppe å være fullt så nonsjalant. Sleivsparket hans kostet oss ikke bronsen, for den ville vi ikke hatt sjansen på uansett, men det kostet oss drømmen om bronse. Og det er faktisk vel så viktig som å faktisk kapre en medalje, bare det å kunne drømme om det.

Men jeg vil trekke fram fredagens VG. Papirutgaven, altså. Jeg kjøpte den nemlig på kvelden, mens jeg inntok et fullt fortjent McDonalds-måltid, og i midtsidene var det en test-deg-selv-ting: Drikker du for mye alkohol?

Mange trosfeller av meg er nemlig flinke til å kritisere Ola Nordmanns holdning til alkohol, samtidig som mediene får pepper for ikke akkurat å bidra til å dempe forbruket. Men VGs test var veldig klare på hvor lite sunt det er for meg å drikke. Til og med for den laveste poengsummen i testen (der jeg forøvrig havnet), der drikkingen var redusert til et minimum, tilføyet avisa at «bare litt drikking kan være nok til å gi leverskader», eller hva de skrev.

Jeg liker noen glass med øl veldig godt, og faller iallefall ikke under gruppen avholdsfolk. Men jeg syns alkoholkulturen i vårt kjære land har sklidd litt vel ut, og syns noe av det mest tragiske å se er bylivet en fredags- eller lørdagskveld, der folk raver rundt uten sans og samling.

Kall meg gjerne konservativ og gammeldags, men jeg liker at VG tar et aldri så lite tak i det.



En gladsak
Vi fortsetter med VG, for dette er en gladsak.

Den indiske mannen har lært meg én ting: Det er ingen grunn for en fattig student og leilighetseier å droppe pokerspillingen, bare fordi kontantene ikke strekker til. For om denne karen kan spille bort dattera si, ser jeg ingen grunn til at jeg for eksempel ikke kan spille bort... lillebror?

Preben, ikke bli lei deg om du plutselig befinner deg i en helt annen del av verden. Det betyr bare at du nesten ga meg en tusenlapp eller to i poker, men at bastarden på andre siden av bordet bladde opp en flush med ass high.

Dessuten er det jo andre alternativer, jeg har en storesøster som nesten ble solgt for et ukjent antall kameler i Tunisia, og jeg er sikker på at hun takler å fungere som innsats på pokerbordet.

Menika og Megan kan slappe av; Isabella og Natalie er foreløpig trygge som banken.



I fjor:
Jeg var i ferd med å komme over tidenes konsertopplevelse, og løp kjappere enn storebror i en spurtduell.

They will not force us,
They will stop degrading us,
They will not control us,
We will be victorious
(Muse - Uprising)