verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

I dag, kjære venner, feirer vi biseksualitetens dag. No shit, bare les her. Vi jubler og skåler, og heiser det regnbuefargede flagget til værs på alle landets flaggstanger.

Eller vi lar det være. Onkel Liam foreslår at vi lar de biseksuelle feire seg selv så mye de måtte ønske, mens vi vanlig dødelige retter fokuset mot noe langt viktigere: nemlig Saudi-Arabias nasjonaldag.

Ergo stemmer vi instrumentene, hever røsten, og synger Aash Al Maleek (Lenge leve Kongen), mens vi hyller Kong Abdullah bin Abdul Aziz Al Saud, eller خادم الحرمين الشريفين الملك عبد الله بن عبد العزيز آل سعود‎ som du også kan kalle ham, og rett og slett koser oss!



Miraklenes tid...
...er slett ikke over. Som vanlig var det ikke så lett å sovne i går kveld, undertegnedes døgnrytme er som kjent noe screwed. Likevel; til slutt sovna jeg, og tror du ikke at jeg for en gangs skyld våkna da vekkerklokka ringte klokka 06.28?

Det passet innmari godt, i og med at skolen begynte klokka åtte i dag (vanligvis er det ikke BI-tid før kvart over elleve).

Morgenfuglen Liam er veldig fornøyd med det, og omtrent like fornøyd med at han kanskje sovner til normal tid i kveld/natt. Wish me luck.



Når skolen etter hvert blir avsluttet bærer det til Platekompaniet, som jeg mistenker har fått inn Black Swan, og som dermed må skaffes.

Videre går det i fotball, mens skolearbeidet fortsetter med intervju av en stakkars Lyn-supporter. Det er jo harde tider for Oslos vestkant, stakkars, og om en drøy uke kan de stå uten et lag i Tippeligaen.

Ikke kan de skryte av det gamle Vålerenga-spøkelset lenger, heller. Finnes det egentlig noen som helst lyspunkt for Bastionen? Antakelig ikke, men det skal jeg finne ut av.



I got in a little hometown jam
And so they put a rifle in my hands
Sent me off to Vietnam
To go and kill the yellow man
(Bruce Springsteen - Born in the U.S.A.)