verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Edit: Nytt utseende igjen, det forrige var katastrofalt. Men dette tror jeg kommer til å bli stående en stund.

Og akkurat da jeg trodde toppen var nådd...

...får jeg meg en ny overraskelse. For ikke var det nok med storebrors nyoppstartede bloggeventyr. Plutselig, i løpet av nattens mulm og mørke, har sannelig Marie også oppdatert - på nytt. Og for en oppdatering! Dette er fantastisk lesning fra første bokstav til siste punktum, og du oppfordres herved til å forlate denne bloggen umiddelbart, for heller å sjekke ut Mærribirds nysatsing på bloggen. Det er vakkert. Det er briljant. Det er tåredryppende.

Christian? Mamma? Pappa? Hvor blir dere av? Vi savner dere i bloggverdenen. Og Preb, du må gjerne oppdatere oftere du også.

PS: Det med å stikke herfra var selvfølgelig en overhastig beslutning. Du tåler en spøk, gjør du ikke?

<foreldresensur>
Okei. Det er et faktum, om dog ikke så velkjent et, at døgnrytmen til Liam ikke har vært av den sunneste i det siste. Sene kvelder blir fort til sene morgener, og det er jo ikke så bra når man studerer og står på, selv om forelesningene stort sett foregår på ettermiddagen. Så hva gjør man da? Liam ser problemet. Liam finner løsningen. Enkelt og greit.

Det er jo bare å holde seg våken en natt, sånn at man blir stuptrøtt neste kveld, sier Liam. Som sagt, så gjort. Da jeg innså at jeg kom til å gå på en ny tre-timers periode under dyna uten å få sove sto jeg enkelt og greit opp, satte meg ved PC'n og programmerte, og jommen sa jeg smør: det ble morgen etter hvert også. Så nå sitter jeg her (på BI for øyeblikket) og venter på at det skal bli kveld, sånn at Liam kan gå velfortjent til sengs samtidig som han segner om av trøtthet.

Liam ser ikke problemene for bare løsninger. - Gammelt jungelord.
</foreldresensur>

Ok, jeg er dum, men ikke så dum. Morsom, men ikke så morsom. Jeg skjønner at det finnes et par foreldre der hjemme som leser dette, og som tenker "kjære tid og helligdager, nå går det riktig galt der inne". Men hei - slapp av a. Det er jo bare til mitt eget beste. Om jeg er heldig har jeg åtti år på å hente meg inn igjen, og i det lange løp er ikke en natt uten søvn så veldig mye. Omtrent som en dråpe i havet, spør du meg.

Og videre
Bedøk'en er gjennomført, nå står markedsøkonomiens utvikling for tur, før jeg skal hjem og unngå å sove. Videre vil dagen bringe meg til frender i Bogstadveien og Champions League på TV'en, i våken tilstand eller ikke.

Det er to dager til Spektrum!

*

Just when I thought I was out,
they pulled me back in.

Al Pacino // Gudfaren del III