verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Blir man tatt ut på damelandslaget i fotball, eller melder man seg bare på? spurte en venn på Facebook under Norges åpningskamp mot Ekvatorial-Guinea i Fotball-VM for damer sist uke.

Et betimelig spørsmål, men det er lite som tyder på at det bare er spillerne som er meldt på gjennom NAVs utviklingsprosjekt for å få alenemødre i jobb.

(For å være litt politisk korrekt; det er faktisk noen damer som spiller bra. Martha, for eksempel, på Brasil, tror jeg kunne glidd inn på mange herrelag ganske enkelt.)

Men anyways, tilbake til saken. Hvor var vi?

Jo, nei. Ikke bare spillerne, nei.

I VM er det visst noen pipeblåsere også, som kanskje burde vurdert en annen karriere enn den som offisielt heter fotballdommer.

Å la være å dømme straffespark på dette er rett og slett ganske fantastisk.



Det er faktisk så pinlig at jeg får litt vondt i fotballmagen min av å se på det. Samtidig er det herlig å se hvordan nummer 2 innser at hun har driti seg nokså bra ut, og slipper ballen elegant bak seg som om ingenting har skjedd.

Og når vi snakker om dommerfeil; dersom det ikke er straffespark, er det jo faktisk en pasning tilbake til egen keeper som plukker den opp med hendene. Tilbakespill, rett og slett, og Australia skulle i det minste hatt frispark innenfor 16-meteren.

Kvinnefotball, hva er det? Ikke er det kvinner, og ikke er det fotball. - Ivar Hoff

NFF planlegger rekordtidlig sesongstart i Tippeligaen. Ingen kan hindre dem i å gjennomføre det.

Dette er en skoleoppgave i journalistikksjangeren «analyse». Problemet er selvsagt at forskjellen på en analyse og en kommentar, som vi også skal skrive senere denne uka, er minimal - og jeg er ikke helt sikker på hvilken side av grensa jeg beveger meg på. I en analyse skal man dog ikke få vite hva journalisten mener om saken, og det tror jeg at jeg holder meg innenfor her. Selv om jeg kommer med noen konklusjoner. Vi får se. Jeg lar det stå til.

Nyheten om at Norges Fotballforbund (NFF) har satt Tippeligaens seriestart til rekordtidlige 12. mars neste år, har skapt furiore.

Fotballsupportere på vei tilbake til byen direkte fra skiløypa, med supporterskjerf stramt bundet fast til halsen, dekket over av lange halser og ullgensere, er et scenario som Norsk Supporterallianse (NSA) helst vil slippe å se med egne øyne.

Så rasende var supporterne, at TV 2 den 26. oktober meldte at NSA truet med boikottaksjoner over hele landet når denne sesongens siste tippeligarunde spilles 7. november.

At NSA to dager senere presiserte at det var snakk om en banneraksjon, og ingen boikott, forandrer ikke det store bildet: Norske fotballsupportere mener spillet hverken er en vinter- eller helårsidrett, men en sommeridrett.

Flere av tippeligaklubbene deler supporternes syn på saken. Ni av de nåværende klubbene i vår øverste fotballdivisjon – Rosenborg, Brann, Vålerenga, Strømsgodset, Odd Grenland, Haugesund, Lillestrøm, Start og Stabæk – har ovenfor media uttrykt sterk misnøye mot en så tidlig seriestart.

Men antakeligvis protesterer både supportere og klubber til liten nytte.

Sjeldent tidligere har NFF valgt å ta hensyn til andre parter når forbundet kjenner sin bestemmelsesrett. Å nekte Follo å spille cupfinalen i rosa drakter for å vise sin støtte til kreftaksjonen, er bare det siste av mange eksempler på nettopp det.

At fotballpresident Yngve Hallen «ikke tror at et samlet norsk fotballpublikum står bak» supporternes planlagte aksjon i siste serierunde, og dermed glatt avfeier protestene, er også en indikasjon på hvor debatten vil ende:

Nemlig på åtte forskjellige fotballarenaer over hele landet 12. mars neste år, med stor sannsynlighet for bitende kulde og store snøfonner på sidelinjene som er måkt vekk fra vintergule gressmatter.

I NFFs øyne er nemlig argumentene for en rekordtidlig serieåpning for sterke.

EM-kvalifiseringskampen mot Danmark 26. mars, to uker etter den planlagte serieåpningen, er tungen på fotballforbundets vektskål.

For første gang på tolv år har det norske herrelandslaget en reell mulighet til å kvalifisere seg til et mesterskap. De 90 minuttene mot nabofolket fra sør vil være avgjørende for om det er EM-billetten eller lua vi står tilbake med i hånda.

En norsk tropp med matchtrening i beina kan være forskjellen på himmel eller helvete.

På sin blogg oppsummerer landslagets assistenttrener, Ola By Rise, sitt eget og NFFs synspunkt på denne måten:

«Jeg ser utfordringene med sesongstart midt i mars. Men av og til må man ta prinsipielle hensyn. Jeg synes Norge-Danmark 26. mars er verdt en slik prioritering.»

Når alt kommer til alt, handler ikke diskusjonen rundt den tidlige sesongstarten om hvorvidt fotball er en sommeridrett eller helårsidrett.

Den handler ikke om fotballsupporteren Ola Nordmann er villig til å måke vei fram til tribunen for å følge sitt favorittlag mens kvikksølvet på termometeret fortsatt ikke har krøpet over null.

Den handler om klubbfotball versus landslagsfotball.

Og etter en tolv år lang tørkeperiode for den sistnevnte, vil hverken vær, vind eller supporteraksjoner forhindre fotballforbundet i å prioritere laget med flagget på brystet framfor de 16 andre.

Tiden er inne for å finne fram vinterklærne.

Nedtur én: Det regner hele dagen. Paraplyen glemmes igjen på jobb (igjen). Man blir våt.

Nedtur to: Stresser som en hund for å rekke fotballkampen (Manglerud/Star, som nevnt i gårsdagens post).

Nedtur tre: Pål og jeg kommer til Skeid-banen, hvor vi skal spille. Finner ut at vi stiller med ti spillere. En av dem er skadet, og skulle egentlig ikke spilt. Det blir ni og en halv.

Nedtur fire: Kampen spilles på grus. Grus. Ikke kunstgress, ikke gress, ikke en gang vanlig grus - nei, søle, fordi det har regnet hele dagen. Vanndammer overalt.

Nedtur fem: Lysken er vond et langt år. Klarer nesten ikke løpe. Synes synd på meg selv.

Nedtur seks: Vi taper. 10-1. Ti-én.

Opptur én: Jeg scorer vårt eneste mål. På hodet, med en vakker stuss. På innlegg fra Pål. For to kamper siden hadde jeg aldri scoret for M/S, nå har jeg scoret tre på to kamper. (Drar også på med en perle fra 20 meter, som går via keeper og i tverrligger. Den hadde fortjent en bedre skjebne.)

Opptur to: Kald cola når jeg kommer hjem. Ja, jeg har diabetes, men noen ganger er det unntakstilstand.

Opptur tre: I morgen er det helga.

Opptur fire: Denne. En låt som dette redder verdens verste dag. Ikke det at dagen har vært så forferdelig, det er bare påtatt klaging. Men hør på kunststykket, og la sinnet fornyes.

Jeg likte nyheten jeg leste på Nettavisen i dag: Inderen Ahsan Ali Syed vil kjøpe opp Blackburn, min tradisjonelt sett favorittklubb i Premier League, og han vil gi klubben store summer til spillerinnkjøp.

Jeg liker det av flere grunner.

For det første er ikke jeg en av dem som hater at klubber bruker mye penger. Det gjør meg ingenting om Chelsea eller Manchester City vinner Premier League, mye heller dem enn Liverpool eller Manchester United. Fotball dreier seg om penger nå, det er bare å innse. Så om en forretningsmann vil spytte penger inn i Blackburn, som legenden Jack Walker gjorde det på 90-tallet da det endte med seriegull i 1995, er det helt nydelig.

Men for det andre virker det som om den godeste Syed har litt vett i hodet også. Målet er visstnok å føre Rovers til Champions League på langsiktig basis; som en del av en 15 år (!) lang plan for fremtiden. Først skal man sikre tilværelsen i Premier League, før man tar skrittet videre.

Det er ikke sikkert det er så dumt, det høres i hvert fall fornuftig ut.

Hvis du ikke er fotballinteressert, beklager jeg den greske teksten over.

I dag ble det dekning av skolestart på Universitetet i Oslo, og egentlig en ganske chill dag på jobb i det hele tatt.

I løpet av dagen fikk jeg også beskjed fra fattern om at verdianslaget på kåken er steget til 1,3 millioner kroner. Det er ganske ålreit, med tanke på at jeg kjøpte den for 860.000 kroner for ett år siden.

Jeg har dessuten planer om å pusse opp enda mer, så det kan fort bli en innbringende handel, dette her. Utleie er jo også en mulighet - hvem vet?

(Dermed ser du også grunnen til at jeg har lagt til de halvt år gamle bildene av kåken. Jeg må jo skryte litt.)

PS. Har du lastet ned «Arms of Faith»?

Give me freedom, give me fire
Give me reason, take me higher

Så er den over, den én måned lange fotballfesten. En måned med minner, små og store øyeblikk, pur glede og uutholdelig skuffelse over hele verden. Nei, vi fikk ikke være med på moroa, men vi likevel ta del i det største og kanskje viktigste idrettsarrangementet på denne siden av år 2000.

See the champions take the field now
You're the fighters, make us feel proud

Det er en klisjé, det at et fotball-VM (eller mange andre typer idrettsarrangement, for den saks skyld) er langt viktigere enn bare det sportslige. Men jeg tror det er sant.



Nå, etter at Andrés Iniesta har sørget for Spanias første VM-trofé noensinne, tror jeg det finnes mange små spanske gutter med en drøm om å gjøre det samme som ham en gang i fremtiden. Og det er ikke sikkert det er så dumt, i et land som går en fryktelig usikker fremtid i møte, i hvert fall rent økonomisk.

In the streets are exalifting
As we lose our inhibitions

Og langt viktigere er det at jeg tror mange sørafrikanere er ekstremt stolte av landet sitt.

For glem et øyeblikk at Spania er verdensmestere. Glem at Tyskland (nok en gang) spilte seg inn i manges hjerter med en gjeng med unggutter og herlig fotball. Glem at Sør-Afrika som første vertsnasjon røk ut av VM allerede i gruppespillet.

De er nemlig likevel de store vinnerne av fotball-VM 2010.



Celebration is around us
Every nation, all around us

Nå har de vist én gang for alle hva de kan tilby. De har vist at Afrika, som mange (i hvert fall jeg) ikke kan unngå å se på som et nærmest fortapt kontinent, har en framtid.

Fortsatt er det mange utfordringer.

Fortsatt er det uendelig store townships.

Fortsatt er Johannesburg en av verdens desidert farligste byer.

Men takket være fotball-VM, og ikke all verdens fredsavtaler og dobbeltmoralsk politisk spill, kan Afrika se framover - sterkere enn noen gang.

Med vaiende flagg.

When I get older, I will be stronger
They'll call me freedom just like a wavin' flag

So wave your flag
Now wave your flag
Wave your flag

Jeg er en meget heldig mann.

La gå, jeg går glipp av både flotte familieselskap med verdens diggeste familie og deilig strandparty i det nærmeste man kan kalle sommer i dette landet, men det er ikke lov til å klage: VM er sommerens absolutte høydepunkt, det er fotballfest denne éne måneden hvert fjerde år, og jeg får betalt for å sitte og se på det jeg elsker å følge med på.

Som i dag, da jeg fikk æren av å følge med på det som fort kan bli regnet som en aldri så liten klassiker i VM-historien, åttedelsfinalen mellom Tyskland og England, før jeg kunne slenge beina halvveis på bordet og se Argentina slå Mexico med hjelp av dommeren, med bare et halvt øye på hva som skjedde i resten av sportsverden.

Resultatet av dagen ser du her.

Nei, det går ikke an å klage.



Men å prøve å tippe noe som helst i dette verdensmesterskapet, det er bare å gi opp. Og det er nettopp det jeg har; gitt opp. Hvis du har lest de forrige postene, skjønner du fort at alt gikk ad undas og enda lengre ned; Frankrike er ute, Italia er ute, England har vært latterlige og er til slutt ute, USA er ute, Sør-Afrika er ute - omtrent alle jeg hadde regnet med, er ute.

Okei, ikke alle. Men det er fortsatt ikke greit å tippe. Så jeg har gitt opp.

Som en oppsummering siden sist, kan vi jo slå fast at Uruguay, Ghana, Tyskland og Argentina er klare for kvartfinale.

De resterende fire plassene skal Nederland, Slovakia, Brasil, Chile, Paraguay, Japan, Spania og Portugal kjempe om, og jeg føler meg rimelig sikker på at Nederland, Brasil, Paraguay og Spania gjør jobben.

Men sikker har jeg vært på mye i dette mesterskapet, uten at så mye har slått til. Og jeg skulle jo egentlig slutte å tippe noe som helst, lovte jeg litt over her.

Vel, jeg tipper en sør-amerikansk finale for første gang i historien, med Argentina mot Brasil. Da kan du sannsynligvis sette penger på at det ikke skjer.



Det eneste kjipe med å jobbe så mye som jeg gjør, er at jeg må ta t-banen hjem sent om kvelden, gjerne ved 12- eller 1-tida. Det er gjerne ikke noe problem, men i disse dager pusser man opp linje 4 mot Bergkrystallen.

Den linjen har stått som et iskaldt gufs fra det forferdelige 50-tallet, med elendige spor som ikke tåler mer enn 10-20% av toppfarten som disse vognene kan komme opp i (noe som ikke er mye, jeg lover deg), så en oppgradering er virkelig på sin plass.

Men det går buss for bane, og det er forferdelig kjedelig. Man går av t-banen på Helsfyr, må vente i alt for mange minutter før den éne bussen dukker opp, som dermed blir fylt opp av alt for mange personer; alt for mange av dem alt for fulle i tillegg.

Dette er klaging, og jeg vet det er en liten pris å betale for verdens diggeste jobb.

Men jeg trenger litt medlidenhet, jeg også.

Vi fortsetter der vi slapp i forrige post, og konstaterer nå at alle lagene har spilt én kamp hver i gruppespillet. Ikke nok med det; med kampen senere i kveld har Sør-Afrika og Uruguay faktisk spilt ferdig to av sine tre matcher, og vi er virkelig inne i en kritisk fase av mesterskapet.

Men mer om det senere. Vi tar det pent og rolig, fra (som sagt) der vi slapp forrige gang.

Jeg må vel bare innrømme at tipsene fra forrige post var litt vel optimistiske med tanke på antall mål. Det er tydelig at lagene er redde for å tape åpningskampen, men jeg har fortsatt tro på at det bedrer seg etter hvert i mesterskapet.

GRUPPE E:
Nederland - Danmark 2-0: Jeg tippet 3-1 her, og det var jo ikke så fryktelig langt unna, om jeg må si det selv. Nederland hadde forholdsvis god kontroll, og ble hjulpet av et komisk selvmål av Danmark bare noen sekunder ut i andre omgang. Etter det var det aldri noen tvil om hvor seieren skulle havne, og Nederland har fått en god start på veien mot en mulig VM-suksess.

Eller har de det? Ja, det har de, men laget imponerte ikke så til de grader som mange (meg selv inkludert) håpet på. Kanskje var det fordi Danmark hadde strammet særdeles godt inn defensivt, men Nederland bør uansett heve seg et par hakk om de fortsatt skal håpe på VM-gull. Det må for så vidt de fleste lag uansett, så konklusjonen blir at Nederland ikke på noen som helst måte kan avskrives.

Japan - Kamerun 1-0: I en ikke alt for dramatisk kamp skuffet Kamerun og spesielt Samuel Eto'o stort, mens Japan imponerte. Den japanske spilleren jeg nevnte i forrige post mente ikke at laget hadde muligheter til å gå helt til topps; neida, han mente at det var naturlig å mene at Japan kunne ta VM-gull. Hakket mer ambisiøst, og selv om man bør være fristet til å tro at de kan få det til etter tre-poengeren mot Kamerun, er jeg fortsatt skeptisk.

Gruppe E videre: Nederland tar gruppeseieren, det er det eneste som er sikkert. Kamerun skal få det fryktelig vanskelig, mens Danmark nå fort kan trenge to seiere for en åttedelsfinale. Og det tror jeg ikke de klarer. Nederland og Japan videre.



GRUPPE F:
Italia - Paraguay 1-1: Paraguay overrasket, de også, og lå lenge an til faktisk å ta seieren over de regjerende verdensmesterne. Merk deg: jeg advarte mot Paraguay i forrige post. (Men trodde likevel at Italia skulle ta dem, joda.)

Likevel ble jeg faktisk litt positivt overrasket over Italia også, noe jeg kanskje ikke bør være. Men jeg synes de fightet bra, og du skal ikke se bort ifra at de når langt, likevel. De virker ikke til å ha det farligste angrepet, det skal sies, det svingte mer av Roberto Baggio og Francesco Totti da de holdt på. Men se opp for Italia.

New Zealand - Slovakia 1-1: Det jeg skrev i forrige post om at New Zealand er VM-debutanter, er naturligvis det reneste vrøvl og pølsevev. Oceanierne var med i Spania i 1982, og tapte sine tre kamper der. Slovakia, derimot, er uoffisielt VM-debutanter, men har selvfølgelig lang mesterskapserfaring som en tidligere del av Tsjekkoslovakia. Ranket som nummer 34 i verden var europeerne uansett store favoritter mot 78.-rankede New Zealand.

Men tre minutter på overtid kom altså «danske» Winston Reid og utlignet til 1-1, etter at Slovakia tok ledelsen rett etter pause. Det målet sørget samtidig for at Italia og Paraguay tok et ytterligere steg mot åttedelsfinale, for nå tror jeg det skal bli hardt for Slovakia - som riktig nok imponerte i kvalifiseringen - å gjøre noe med favorittene i gruppa.

Gruppe F videre: Jeg regner med at Italia og Paraguay vinner sine to siste kamper, og tar seg som sagt greit videre. Er det noe årets VM har lært oss så langt, er det at ingenting skal tas for gitt, men denne føler jeg meg ganske sikker på. Samtidig blir målforskjellen nå viktig for Italia og Paraguay. Toeren i gruppa møter nemlig sannsynligvis Nederland i neste runde, og det bør for all del unngås. Da høres Japan, eventuelt Danmark eller Kamerun, langt mer enklere.



GRUPPE G:
Elfenbenskysten - Portugal 0-0: Dette var den første kampen jeg ikke fikk sett; heldigvis endte den målløst, så jeg gikk ikke glipp av for mye moro. Uavgjort betyr imidlertid uansett at gruppa er helt åpen, og jeg regner med at disse to lagene må kjempe om andreplassen i gruppa. Poeng mot Brasil vil i så fall bety mye, for begge kommer til å slå Nord-Korea.

Brasil - Nord-Korea 2-1: Hehe. Jeg tippet 6-0 her, og undervurderte vel regimet fra Korea ganske bra. Brasil skuffet i første omgang, men tok seg opp etter hvilen. Jeg har alltid hatt det samme forholdet til Brasil som jeg har hatt til Manchester United; jeg har mislikt dem, nesten på grensen hatet, enkelt og greit fordi de er best. (Eller i hvert fall var best, da jeg var mindre.) Men i et relativt grått og kjedelig VM merker jeg at jeg setter stor pris på måten Brasil spiller på, med hælspark, artisteri og lekkert spill - selv om det kanskje er mindre av det nå enn det har vært tidligere.

Nord-Korea sjarmerte, de også, men selv om innsatsen var imponerende, tror jeg fortsatt ikke de har sjanser til å ta poeng mot noen av lagene i gruppa. At spillerne setter pris på å få spille i VM merket vi godt da stjernespilleren (nummer 9, uten et navn jeg husker, antakeligvis Jin eller Sing eller Kwon) gråt som bare det under nasjonalsangen. Hihi. Fantastisk.

Gruppe G videre: Jeg tror fortsatt Brasil vinner gruppa, mens det er helt åpent hvilket lag av Portugal og Elfenbenskysten som tar andreplassen. Magefølelsen sier Portugal, det lukter jo et klassisk oppgjør mellom Portugal og Spania i neste runde (gitt at Spania vinner sin gruppe; det er jo ikke på noen som helst måte sikkert lenger), men jeg håper faktisk på Elfenbenskysten. Den som lever får se.



GRUPPE H:
Honduras - Chile 0-1: Oj, for en kamp! Det ble ikke 1-4, som spådommen min sa, men Chile burde vunnet med tre mål, minst. Det var enveiskjøring i 90 minutter, og Chile imponerer over hele banen, utenom akkurat foran mål. Jeg synes det gjerne er gøy når et lag utligner helt mot slutten, men akkurat i denne kampen håpet jeg at Chile skulle ro det i land - fordi de fortjente det så veldig.

Og det klarte de, selv om Honduras faktisk fikk en corner helt på slutten (ja, det var faktisk det nærmeste de kom), og Chile bør være favoritter til å ta seg videre i gruppa. Sveits skal i hvert fall få det tøft mot dette laget.

Spania - Sveits 0-1: Men hvem så denne komme, da? Spania er manges favoritter til å vinne hele VM (ikke min), og hadde vel noe sånn som 90-10 i ballinnehav mot Sveits. Men Sveits vant, og hadde vel også den største sjansen utenom målet (selv om Xavi moste et skudd i tverrliggeren, som også fortjente en bedre skjebne).

VMs største bombe så langt, helt klart, og nå kommer gruppe H til å bli veldig, veldig spennende etter hvert...

Gruppe H videre: Spania møter Honduras i neste kamp, og skal - og må - vinne den matchen. Det gjør de nok også, mens det blir veldig spennende å se Chile mot Sveits. Det laget som vinner den kampen ligger veldig godt an til å vinne gruppa, og dermed (sannsynligvis) unngå Brasil i åttedelsfinalen. Én ting er sikkert: Spania er ute å kjøre!



Nå er VM i gang for fullt, og lagene er klare for sin andre kamp. De neste åtte kampene blir garantert spennende, og jeg har revurdert tipsene som jeg satte opp før mesterskapet er i gang. Dermed blir det seende slik ut:

GRUPPE A:
16/6, 20:30 | Sør-Afrika - Uruguay: Allerede i kveld er gruppe A i gang med andre runde, og alle lagene står med et poeng hver. Uruguay er et bedre lag enn Sør-Afrika, men vertene vil for all del unngå å tape på hjemmebane. Det lukter nok en uavgjort her.
Hått tips: 1-1.

17/6, 20:30 | Frankrike - Mexico: Frankrike trenger sårt en seier her; laget høster ikke akkurat stående ovasjoner verden over med spillet sitt. Om de i tillegg skulle ryke ut av gruppespiller, ville det være nasjonal katastrofe. Jeg tror de igjen tetter bra igjen bakover, og at de klarer å få uttelling i angrepet. Mexico er en tøff motstander, men må gi tapt.
Hått tips: 1-0.

GRUPPE B:
17/6, 13:30 | Argentina - Sør-Korea: Sør-Korea imponerte i sin første kamp, mens Argentina gjorde jobben sin mot Nigeria. Angrepsrekka til argentinerne bør være mer enn nok til å hente hjem tre poeng, og jeg satser på at Messi og Tevez åpner målkontoen.
Hått tips: 2-0.

17/6, 16:00 | Hellas - Nigeria: Hellas virker fullstendig ufarlige, i hvert fall etter kampen mot Sør-Korea å dømme. Nigeria hang godt med mot Argentina, så jeg tror afrikanerne tar sin første seier her. Og med resultatet tidligere på dagen i bakhodet, er en tomålsseier en kjempefordel for Nigeria - siden de da vil lede på målforskjellen over Sør-Korea, og kan nøye seg med med uavgjort i siste kamp.
Hått tips: 0-2.

GRUPPE C:
18/6, 16.00 | Slovenia - USA: Interessant oppgjør. Slovenia er med for fullt etter å ha slått Algerie, mens USA gjorde jobben sin som bare det og tok poeng mot England. Med seier her vil USA være på god vei mot åttedelsfinale, og det er akkurat det jeg tror vil skje.
Hått tips: 1-2.

18/6, 20:30 | England - Algerie: England er i hardt vær etter bare uavgjort mot USA, mens Algerie har lite håp etter tapet for den antatt letteste motstanden i gruppa. Araberne ønsker antakeligvis å gjøre livet surt for England, men må nok gi tapt til slutt.
Hått tips: 2-0.

GRUPPE D:
18/6, 13:30 | Tyskland - Serbia: To lag med vidt forskjellig åpning: Tyskland overbeviste mest av kanskje alle land i VM i første kamp, mens Serbia skuffet stort mot Ghana. Tyskland kommer til å vinne denne gruppen, og ønsker å sikre avansementet så tidlig som mulig.
Hått tips: 2-0.

19/6, 16.00 | Ghana - Australia: Australia viste i kampen mot Tyskland at de ikke har så mye å bidra med i VM. Ghana, derimot, snuser på et noe overraskende avansement, og bør gjøre jobben sin her.
Hått tips: 3-1.

Da er åtte av 64 kamper i årets VM unnagjort, og jeg har mer eller mindre fått med meg alle sammen. Det er fantastisk med tre kamper om dagen, og med såpass mye jobbing som det er for tiden kan jeg jo ikke unngå å få dem med meg. Livet er slett ikke verst når man jobber i en sportsredaksjon.

Det som er så deilig VM er at man aldri helt vet hva man får. Du har dine favoritter, og noen slår til; andre ikke.

Jeg tenkte det var på tide med en oppsummering av de første kampene, og noen tanker om hva som venter videre. Så for deg som hater fotball er det egentlig bare å svippe innom et annet sted på veven.

På blogspotten er det VM-feber, nemlig.

GRUPPE A
Sør-Afrika - Mexico 1-1: Denne kampen prøvde jeg å få med meg gjennom streaming på en treig nettlinje med en treig laptop, mens jeg satt på bussen fra Bamble til Oslo på fredag. Det sier seg selv at det ikke gikk så bra, men jeg fikk med meg det meste av andre omgang - og dermed også målene.

Jeg håpet skikkelig på sørafrikansk seier, mye på grunn av nært forhold til landet, men også fordi det er vertsnasjonen - og det var bittert når Mexico utlignet sent i kampen. (Jeg tippet forresten 1-1 før kampen: Check.) Og selv om jeg har vært optimistisk på Bafana Bafanas vegne, tror jeg vel kanskje det blir vanskelig å komme seg videre fra gruppa, selv om laget tidvis imponerte mot Mexico. Fordi:

Uruguay - Frankrike 0-0: Jeg tror nemlig disse lagene blir for sterke. Ingen var spesielt gode i denne sørgelig kjedelige kampen, som jeg faktisk sovnet av i andre omgang, men det er sterkt av Uruguay å sikre seg ett viktig poeng. Frankrike er ikke det samme som det var for tolv år siden, da jeg forelsket meg i Les Bleus som tok VM-gull på hjemmebane; laget er faktisk litt av en tragedie å se på. Men jeg tror likevel de klarer å komme seg videre, på ren rutine og kynisme.

Så får vi se.



GRUPPE B:
Sør-Korea - Hellas 2-0: Foreløpig er Sør-Korea en av de største positive overraskelsene i VM, etter at de utklasset Hellas nokså greit i Port Elizabeth. Hellas har fortsatt de samme gamle gudene som tok EM-gull i 2004 på laget, men det er virkelig ikke samme spruten over laget nå. Da har jeg mye mer tro på Sør-Korea, men for dem avhenger antakeligvis et avansement av enda en god kamp, mot Nigeria.

Argentina - Nigeria 1-0: Og nettopp Nigeria gjorde seg ikke på noen som helst måte bort mot Argentina. De skapte flere gode sjanser, men så skal det da også sies at Diego Maradona ikke har plukket det beste argentinske forsvaret gjennom tidene.

Men Argentina har Lionel Messi. For en spiller.

Neida, han scoret ikke, selv på noen fete sjanser. Men for noen dribleserier, for et tyngdepunkt, for et overblikk, for et ALT! Jeg GLEDER meg til å se magikeren videre, og han er den store grunnen til at jeg har satt opp Argentina som vinnere av hele VM.



GRUPPE C:
England - USA 1-1: Den morsomste kampen hittil i VM i mine øyne; mye helt sikkert fordi jeg så den ute på pub, med god stemning og både amerikanere og engelskmenn som var bra engasjerte. Også var det jo fantastisk priceless med Robert Greens tabbe som ga USA 1-1. Jeg håpet faktisk på USA her, ikke egentlig fordi jeg har noe imot England, men fordi jeg syns det er litt gøy med underdogs (tror jeg). Og litt fordi det er så vittig å følge med på England i mesterskap - med like stor tro hver gang, før det går rett i baret - som alltid.

Nå tror jeg riktignok at England tar seg helt til semifinalen, men ingenting av spillet mot USA tyder på at de skal gå så langt. Men så tippet jeg da også 1-1 i denne kampen, så jeg regner med at det blir stigning etter hvert.

USA kan også bli spennende å følge med på, det håtte tipset akkurat nå er at de ryker ut i åttedelsfinalen mot Tyskland.

Algerie - Slovenia 0-1: 90 triste minutter, og jeg hadde skrudd tv'en glatt av, hadde det ikke vært for at jeg satt på jobb og så kampen. To møkkalag, og jeg kan ikke se for meg noe som helst annet enn at England og USA knuser disse to lagene i de to neste kampene.



GRUPPE D:
Serbia - Ghana 0-1: Du verden, så mye morsommere kjedelige kamper blir når man live-better! Serbia var favoritter her, men skuffet stort, selv om banespillet var nokså jevnt. Da Serbia fikk rødt kort midt i andre omgang satset jeg 70 billige kroner (resten av Unibet-kontoen) på Ghana-seier, mens oddsen fortsatt lå på 4.50, og dro inn noen fine penger da Ghana fikk straffe på tampen.

Serbia skuffet stort, som sagt, selv om jeg ikke hadde noen stor tro på dem i utgangspunktet. Men folk har sagt de er bra; det var de ikke mot Ghana. Og sistnevnte er antakeligvis videre til åttedelsfinale.

Tyskland - Australia 4-0: Mer live-betting gjorde at en morsom, men totalt uspennende kamp ble enda litt bedre å følge med på, denne gangen hjemme hos storebror. Tyskland har (som vanlig) blitt litt glemt når man skal nevne favorittene før VM, og selv har jeg satt opp at tyskerne ryker for Argentina i kvartfinalen.

Men mot Australia overbeviste de stort, selv om Australia er gruppas dårligste lag og spilte i tillegg med ti mann i nesten hele andre omgang. Så det gjenstår fortsatt å se, men Tyskland kan fort nå langt også i år. (Tyskerne har bronse og sølv fra de to siste verdensmesterskapene, det er jo aldri noen bombe at de når langt - selv om alle har avskrevet dem.)

I motsetning til Viasat-folka, vil jeg likevel ikke si at de er klare for åttedelsfinalen. Joda, de ligger godt an, men det skal ikke mer til enn at de taper for de to lagene som er mye bedre enn Australia i gruppa, Serbia (som på tross av elendig innsats i første kamp bør ha større potensial) og Ghana - så er de ute. Men selvsagt klarer Tyskland det.



Vi rekker en kjap gjennomgang av de neste åtte kampene, gjør vi ikke?

GRUPPE E:
14/6, 13.30 | Nederland - Danmark: Nederland er kanskje det beste laget i verden på sitt beste, mens Danmark har slitt voldsomt i oppkjøringen før VM. Fortsatt er det litt tvil om Nederlands beste, Arjen Robben, rekker kampen, men de oransje bør fortsatt hente dette fint i land. Shiiit, det ble mye «beste».
Hått tips: 3-1.

14/6, 16:00 | Japan - Kamerun: Dette er to lag jeg vet mye mindre om, skal jeg ærlig innrømme. Japans mål er visstnok en semifinale i VM, og jeg så et intervju med en av spillerne som mente at laget hadde muligheter til å gå helt til topps. Jeg er mer skeptisk, og tror heller på de afrikanske løvene med Samuel Eto'o i front.
Hått tips: 0-2.

GRUPPE F:
14/6, 20:30 | Italia - Paraguay: De regjerende mesterne fra Italia regnes, så vidt jeg har fått med meg, ikke som de aller største favorittene i år - mye fordi laget er for gammelt og forutsigbart. Paraguay på sin side imponerte lenge i den søramerikanske kvalifiseringen, og endte til slutt på en hederlig tredjeplass (bare ett poeng bak Brasil, som vant). Jeg føler meg ganske sikker på at det er disse to lagene som går videre fra gruppe F, men tror rutinerte Italia drar det lengste strået her. Italia er tross alt Italia.
Hått tips: 2-0.

15/6, 13:30 | New Zealand - Slovakia: I utgangspunktet en av de kjedeligste kampene i VM? Da jeg så hvor mye Australia slet mot Tyskland, er jeg spent på hvordan New Zealand - som tradisjonelt bør være langt dårligere enn Australia - klarer seg i sitt første VM. Slovakia imponerte i kvalifiseringen og slo blant andre ut Tsjekkia, og er favoritter her.
Hått tips: 1-4.

GRUPPE G:
15/6, 16:00 | Elfenbenskysten - Portugal: En veldig spennende og åpen kamp, som jeg gleder meg til. Dersom Didier Drogba er klar for Elfenbenskysten kan de bli veldig farlige, mens Portugal på papiret har et sterkt lag. De slet imidlertid i kvalifiseringen, og overbeviste ikke mot Bosnia i play-off for VM-sluttspillet. Settes også tilbake av Nanis skade, som mister hele VM.
Hått tips: 3-2.

15/6, 20:30 | Brasil - Nord-Korea: Oj oj, dette kan bli stygge saker. Brasil har antakeligvis stilt med en bedre tropp i tidligere mesterskap enn hva de gjør i år, men Nord-Korea? Bare det at spillerne har fått lov til å slippe unna landet for å spille i VM er jo en liten sensasjon. Ren overkjøring.
Hått tips: 6-0.

GRUPPE H:
16/6, 13:30 | Honduras - Chile: To lag jeg heller ikke vet mye om, men Chile bør være langt sterkere enn Honduras. Chile imponerte i kvalifiseringen og tok andreplassen bak Brasil. Honduras på sin side kom seg til VM med et nødsskrik, bak USA og Mexico i Nord-Amerikas kvalifisering.
Hått tips: 1-4.

16/6, 16:00 | Spania - Sveits: Her bør Spania, som mange holder som den store VM-favoritten, ha god kontroll. Sveits er ikke dårlige, men Spania har et stjernegalleri som helt klart kan gå hele veien og vinne mesterskapet. Jeg tror for så vidt at laget ryker i semifinalen (mot Argentina), men Sveits tar de lett.
Hått tips: 4-1.

And that's it for now. Stay tuned for more!

Warning: Dette innlegget er langt.

Noen etterlyste bilder av kåken, etter det store oppussingsprosjektet til Monica, Lisa og Ingvild. Og vi liker jo kommentarer på blogspotten, og kan heller ikke bare ignorere dem sånn helt uten videre.

Så her har du noen fine bilder, Rebekka, jeg krever bare at du sender Magnus inn hit en helg. Eventuelt kan du og Thea Emilie slenge dere på, dere også. Det syns jeg dere skal.

Spring, Oh This Spring!
Mens du ser på bildene, kan jeg jo likesågodt fortelle deg litt om livet og døden og mye midt i mellom.

Vel, ikke så mye død kanskje, men mye liv, og en del midt i mellom.

Som du ser av de grønne bildene er det vårstemning på Manglerud, og det trengs. Det trengs virkelig, for denne vinteren har vært noe av det mest gruelige jeg kan huske gjennom det 22 år lange livet mitt.

Jeg fikk meg heldigvis en tur til Egypt i november, samt en liten smak av vår i Roma i februar, og det var høyest nødvendig. Uten de turene tror jeg kanskje jeg hadde stryki med, for jeg er så inderlig lei av vinter.

Men nå, mine vakre damer og herrer, går det mot seier; vi kan se lyset i enden av tunnelen. Les bare denne artikkelen som sto på trykk i Nettavisen i går. 14-16 grader i Oslo til helga og neste uke, det er så digg, det er så utrolig, fantastisk deilig.

På toppen av det hele er det storkamp mot Rosenborg på søndag, og det er ikke meg imot om den kampen går av stabelen med vårstemning i Skien, og gjerne et par-tre mål i kassa bak Daniel Örlund i RBK-buret.

Det er hva jeg kaller en plan.

Om å være journalist
Vi skifter tema. Som du muligens har fått med deg, jobber jeg som sportsjournalist i Nettavisen. Det er interessant, for det er utrolig mange ivrige sportsfanatikere der ute. (Og da i hovedsak fotballfanatikere.)

Én ting er tilbakemeldingene man får fra leserne. Det hender man får mailer fra leserne etter en publisert artikkel; noen ganger der man påpeker en faktafeil eller noe annet som bør rettes opp, og det er digg. Det skal ikke forekomme sånne feil, og det er ingenting som er bedre enn at noen sier ifra om det.

At folk er uenig i en vinkling, og kommer med en kritisk, men saklig kommentar, er også greit nok - det er lov.

Men de fleste mailene er fra lesere som skjeller deg ut, fordi journalisten tydeligvis er fullstendig blåst, og til de grader subjektiv. Vel, jeg kan fortelle at jeg er verken Manchester United-supporter, Liverpool-supporter, Arsenal-supporter eller Chelsea-supporter, i motsetning til hva enkelte lesere er skråsikre på.

Det kan virke som om man kunne trenge å tenke seg om to ganger før man sender mail til journalister; de gangene jeg faktisk har tatt meg bryet med å gi et saklig svar tilbake, kommer det ofte en bra diskusjon ut av det, samtidig som at leseren gjerne beklager ordbruken.

Idiot, mann
Alt dette er imidlertid ingenting i forhold til lesernes kommentarer i selve artiklene. Joda, journalistene får gjennomgå der også, men jeg begynner virkelig å lure på hva det er med Manchester United-, Chelsea- og Liverpool-supportere. I hvert fall mange av dem.

For å ta noen eksempler:

«hvorfor dømmer dommerene aldri offside på chesea mot manu enten er de jævla chelsea fans eller så skal de hjelpe de små grinungene»

«Eg e ingen nordlending, jeg e fra norges perle - Bergen. Ingen tvil om hvor du kommer fra din same. Du kan jo ikke skrive norsk. akaspert har jeg aldri hørt om. Løp etter reinsdyrene....»

«Berbatov er dårlig? Du må jo være fette førpult idiot mann!!!!!! snakk om giggs, scholes, neville!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!»

De tre halvdårlige eksemplene stammer fra samme artikkel, nemlig denne, men det er mye mer «gull» å hente dersom du følger med på kommentarer i Premier League-artikler generelt; enten det gjelder Nettavisen, Dagbladet, VG, eller en helt annen avis.

Heldigvis finnes det også endel saklige fans, som gjør at jeg ikke mister troen på fotballsupportere riktig ennå.

Fine bilder, eller?

Jeg trenger penger
Null skitt, jeg trenger penger.

- Å, er du blitt fattig, Liam? spør du.
- Neida, svarer jeg. - Eller, jeg er jo ikke akkurat rik, akkurat, men det står ikke verre til nå enn tidligere.

Så hvorfor trenger jeg penger? Vel, jeg trenger at du kjøper noe av meg. Nei, ikke sex. (Geez, den kunne jeg spart meg for.) Jeg har fått i oppdrag å selge to pakker med krillolje for mitt fantastiske fotballag. Tohundre spenn per pakke, ergo må jeg betale firehundre bitre kroner dersom det ikke er noen som er kin på litt krillolje.

Én pakke holder til en måneds forbruk, så det er jo egentlig et røverkjøp, dette her. Slå til! Løp og kjøp! Ikke nøl!

Si fra hvis du trenger litt krillolje, a.

Om idrettsskader og latterkuler hos legevakta. Kom inn og les, det er helg igjen!

Som nevnt i gårsdagens blogg var det fotballkamp i går, og det endte på herlig dramatisk vis.

Første omgang var en heller kjedelig affære for min del, ettersom jeg ble vraket fra start for første gang i år, og ble på toppen av det hele plassert på motsatt del av banen - som linjemann. Og tro meg; det å være linjemann i 8. divisjon er ikke så veldig spennende. Jeg fikk ikke dømme offside engang.

Men i andre omgang skulle jeg erstatte storebror på høyrekanten, og jeg hadde vært på banen i cirka 17 sekunder da jeg smalt bakhodet i murveggen i Manglerud-hallen etter en duell - før jeg ble heiset opp av motspilleren min, fikk et «går det bra?» - og fortsatte storspillet på kanten.

Eller, storspill og storspill, men de første ti minuttene gikk iallefall ganske bra. Så merka jeg at jeg ikke har trent siden før sommeren (eller «sommeren», det var jo ikke sommer i år), noe som ga utslag i at de tunge løpene ble litt sjeldnere.



Men det var ikke over med det
Jeg merka hele tida at det blødde litt fra hodet, men det må jo en macho av en fotballspiller tåle. Jeg gikk hjem, fikk besøk av storesøster, som etter hvert la merke til hodet mitt - og trodde jeg hadde gjort et skikkelig dårlig forsøk på å farge håret rødt.

Det hadde jeg altså ikke, og etter at De vises råd (les: meg og storesøster) hadde en samling, bar det avgårde med en heisatur til legevakten ved halv to-tida om natta.

Dermed ble det nål og tråd i hodebunnen til Liam, og med tidspunktet tatt i betraktning var både jeg og Marie i et ganske morsomt humør - og vitsene gjorde at jeg lo så jeg ristet på operasjonsbordet. Heldigvis var legen, som var svensk - men som Marie hele tiden mente egentlig var dansk (og fortalte det til ham gang på gang), en type som ikke var lei av trøtte pasienter, så han lo enkelt og greit med oss.

Kampen? Den tapte vi 4-3. Svært, svært bittert.


Neida, det er ikke meg, jeg ble mye mer skada. Bildet er hentet fra sykepleien.no.

Livet på Manglerud
I dag har vi hatt kvalitetstid på Manglerud, og gått tur med både svigerinner og storebrødre og nieser, og handla på Oslos fineste kjøpesenter og spist en sykt digg kyllingsalat som Marie mekka.

Været har jo vært strålende (september har vel allerede passert både juli og august til sammen i antall soldager), og det har egentlig bare vært riktig hyggelig å leve.

Det er ikke feil, det heller.

Nå skal jeg lese ferdig Menn som hater kvinner, som er en bok som er ganske spennende faktisk, også blir det en liten tur på Filla (nei, ikke fylla denne helga), før oppladningen mot Odd Grenland - Stabæk starter omtrent ved midnatt.

God helg!



How infinite is space, and who decides your fate
Why everything will dissolve into sand
How to avoid defeat, when truth and fiction meet
Why nothing ever turns out as you plan

These are things that I don't understand
Yeah these are things that I don't understand
(Coldplay - Things I Don't Understand)

Løsningen er en sofa. Alltid. Uansett.

Okei, først av alt: Oppslutningen rundt Liams videoblogg har vært forferdelig dårlig. Come on, folkens, jeg lar dere ikke slippe med dette. Meni er den eneste som har kommet med spørsmål, og jeg nekter å tro at dere andre ikke sitter inne med en haug av ting dere ønsker å vite om onkel Liam. Eller?

Jeg kommer ikke til å slutte å mase, iallefall, så det er bare å komme med innspill. I kommentarfeltet. Punktum.

Kom deg på kamp!
Det er altså torsdag, og jeg gjør meg klar til å spille min første kamp for Manglerud/Star på altfor lenge. Vi har nå vunnet to kamper denne sesongen, med 3-0 og 7-0(!), men ingen av seierne har kommet mens jeg har spilt, så jeg er sugen på å vinne en kamp, jeg også.

Jeg aner ikke hvilket lag vi spiller mot, og jeg aner selvfølgelig heller ikke hvor gode de er. Det eneste jeg vet er at kampen går i Manglerud-hallen klokka kvart over åtte i kveld. 20.15. Varselet kommer lovlig sent, men du rekker akkurat å hive deg på/i t-banen/bilen og heie fram Oslos fineste lag. I grønt og grønt, eventuelt gult og grønt - det kommer an på drakta.

Deal?



VisitLiam.com
Etter kampen kommer storesøster på besøk og skal overnatte, det blir over gjennomsnittet koselig. Vi har fortsatt ikke landet på om vi skal dra til syden eller ikke, og heller ikke hvor vi eventuelt drar; det kommer nok til å bli høylydt diskutert i løpet av nattens mulm og mørke.

Hvis du vil være med er det helt greit, det er bare å sende en melding og si ifra.

Spesielt greit er det dersom du har noen tusenlapper du ikke vet hva skal brukes til, og vil sponse turen vår. Vi sier ikke nei takk til det, vi gjør ikke det. Tusenlapper er ålreite ting å få i gave, og vi har tross alt bursdag i høst - begge to. Eller - Marie hadde bursdag i forrige uke, da, mens jeg fortsatt venter på min. Det går for det samme.

Så - tusenlapper, anyone? Bare å si fra, altså.



Super-Sofa fra Storebror
Storebror m/ familie er så fryktelig grei og kaster sofaer etter lillebrødre, noe jeg benytter meg fint av. Sofajakten er dermed utsatt, og det vil (forhåpentligvis) være en fin stue å komme på besøk til i løpet av helga.

På lørdag er det dessuten Odd Grenland (verdens fineste lag) mot Stabæk på Skagerak Arena, eller NRK1 om du vil, klokka 16, og det passer jo utmerket.

Ikke for det, jeg har ingen som helst tro på medalje lenger, og er skeptisk til helgas kamp, men det er jo lov å håpe. Og det er alltid morsomt å se verdens fineste lag i aksjon. Spesielt sittende i en sofa.



2008:
Pappa hadde begynt å blogge (hva skjedde med bloggen, far?) og jeg hadde døgna. Kort fortalt.

Sometimes I feel like I'm glad to be free
Sometimes I still want your arms around me
Sometimes I'm glad to have left you behind
The Crazy English Summer has put you back on my mind
(Faithless - Crazy English Summer)

Dagen er kommet, barn. La oss kaste Jammer-Jens bort fra tronen!

Okei, det er altså valg, og framtiden står på spill. Den kommende generasjonen vil enten hylle oss, eller hate oss, for valget vi som nasjon foretar i dag. Og målet er enkelt: Jens og Kristin må for all del hindres i å fortsette med sitt Project Total Destruction.

For jeg merker jeg er møkk lei av den rødgrønne regjeringa, og da spesielt SV.

Etter jobb på lørdag gikk jeg forbi Grønland Torg, der Erik Solheim holdt en appell. Han er i og for seg ikke den verste, men da Kristin Halvorsen skulle på med kråkestemmen sin var det heldigvis ikke så lang vei til T-banen.

Stem blått, sier jeg! Ikke stem disse, iallefall:



Valgdagen
I skrivende stund sitter jeg på kapitalkreftenes høyborg - eller skolen min, om du vil. Men BI er intet blivende sted å være for dagen, så dermed bærer det hjem til Manglerud-kåken og valgkveld sammen med Josva.

Digg mat, drikke og forhåpentligvis et brakvalg er en god oppskrift på en bra kveld. Det er sørenmeg ålreit å ha Nyhetskanalen på plass på tven, og valget skal selvfølgelig følges med haukesyn.

Det morsomste hadde vært å dra på en valgvake til et av partiene, men i år - som for to år siden, og fire år siden, og sannsynligvis for alltid framover - drøyer vi det.

Dersom du bor i Oslo, eller bare er kin på en tur uansett hvor du bor, er det selvfølgelig bare å komme. Rugveien 42. Ta med no digg. Deal.



Helgas fotball
Det snakker vi ikke så mye om i dag. Bronsen er tapt, selv om vi fortsatt ligger på tredjeplass, for med det spillet vi viser nå får vi bare konsentrere oss om ikke å rykke ned.

Vel, nå er jeg negativ, og det skal sies at jeg ikke engang så kampen mot Lillestrøm i går, siden jeg av alle mulige steder var på Ullevål (!) og så Lyn mot Aalesund sammen med en stakkars Lyn-supporter. Men en hjemmekamp mot Lillestrøm SKAL vinnes, så forhåpningene dreier nå mer og mer over at vi iallefall kommer oss til cupfinalen.

Når det gjelder Lyn-kampen, ble jeg imponert over selvironien til Bastionen. «Ullevåls beste lag! Oslos beste lag! Norges beste, Europas beste, verdens beste lag!» sang de få som hadde møtt opp, og det var jo ganske tydelig at de ikke var så overbevist om at det de sang stemte heller.

Nåh, de er litt søte da.


Sjekk tilskuerne jubler, a...

Writing Life
Som enkelte har fått med seg har fritidsproblemene mine ført til en liten bok, som du kan sjekke ut der nede i menyen på høyre side.

Det er imidlertid bare et lite hobbyprosjekt, men i oktober kommer «Uteliv» ut i alle ARK-bokhandlerne i landet, og det er jo faktisk en bok jeg har vært med på å skrive litt i. Nå drar jeg veldig på her, og det er jo David som er forfatter - virkelig. Men det betyr jo at den første bokutgivelsen med navnet mitt representert er ute i bokhandlerne snart. Den første, men forhåpentligvis ikke den siste.

Mer om boka kan du lese på Humanist Forlags egne nettsider, og jeg regner med at du skaffer deg boka i løpet av neste måned.

Deilig!



Ett år siden:
Jeg hadde fått internett tilbake, tydeligvis. Og det var et år til valg, uten at det brydde meg så voldsomt. Faktisk tenkte jeg ikke på det i det hele tatt.

It's hot as hell, honey in this room
Sure hope the weather will break soon
The air is heavy, heavy as a truck
Need the rain to wash away our bad luck
(U2 - Electrical Storm)

Er den twitter-feeden blitt kødda opp, eller? Nå som jeg har twitra igjen og greier...

Kort oppsummering av dagen. Det har gått i fotball, for å si det sånn.

I dag var det 09.09.09, og det gikk meg egentlig fullstendig hus forbi. Istedet er det fotball det har gått i; med cageball først på Nydalen fra halv fem, direkte videre til trening på Mercantile-banen kvart på syv, før kvelden har endt med landskamp på tv. Joa, Norge slo Makedonia, men jeg syns egentlig det var mye mer interessant å se Skottland-Nederland på SportN.

Jeg har digital dekoder nå, veit du, jeg må jo utnytte det.

Men anyways; dagens treningsøkt betyr at jeg er sliten, trøtt og ikke akkurat i bloggehumør.

Derfor tar jeg rett og slett kvelden. Skole kvart over elleve i morgen tidlig, ses da!

For et år siden:
Det gikk i verdens undergang, tannverk og scartkabler.

Resten:
Uinteressant.

Get up, get out, get away from these liars
'Cause they don't get your soul or your fire
Take my hand, knot your fingers through mine
And we'll walk from this dark room for the last time
(Snow Patrol - Open Your Eyes)

Zzzz...

I går ble en morsom dag på mange måter. Etter skoletid og blogging sovnet jeg momentant på sofaen i Trondheimsveien, og lå som en slakt mens Rebecka gikk rundt og rydda og handla og lo. Så våkna jeg, pakka sakene mine, og dro på kamp.

Stabæk mot Valencia var en hyggelig opplevelse, selv om det var en ulidelig kjedelig kamp med bare ett lag på banen. Som arrangør er Stabæk nemlig en fantastisk klubb, iallefall hva vertskap for journalister angår, mye bedre enn noe annet lag jeg har vært på jobb med (nå er jo ikke det så veldig mange, men kan nevne Odd Grenland, Lyn og Lillestrøm iallefall). Kaker og drikke var klart fra første stund, før det ble servert gryterett, og i pausen kom de inn med et x antall pizzaer, flere enn mange. Det var rimelig mye folk der, og man et som ravner, likevel ble det aldri tomt.

Etter kampen sjekket jeg pressekonferanse og mixed zone, og det var først da jeg skulle dra at moroa virkelig begynte.



Det går alltid et tog
Siste tog til Porsgrunn, som jeg var veldig innstilt på å rekke, gikk fra Lysaker stasjon 23.54. Nå er jo ikke jeg den som alltid er først ute, og jeg lot det gå god tid før jeg bestilte taxi denne gangen også, men 23.46 var drosja der, noe som skulle være god nok tid til å rekke det fordømte toget.

Det var det da også; jeg var oppe på perrongen ett minutt før tiden - 23.53 med andre ord - selv om sjåføren knota litt med vekslepengene (jeg har jo fortsatt ikke VISA-kort, så det går i cash).

Dermed sto jeg klar til å gå ombord på toget, bare det kunne komme. Men det gjorde det ikke. Jeg speida mot nordøst, for å se maskineriet komme fra retning Oslo, helt til jeg plutselig hørte en lyd. EN lyd som minnet om et tog som var i gang med å gå. Av en naturlig grunn snudde jeg meg, og der så jeg toget med svære, lysende skilt, "SKIEN", bevege seg sakte avgårde fra meg.

Jeg hadde altså, uten å være klar over det, kommet opp helt på enden av perrongen. Toget hadde stått femti-hundre meter lenger borte, og det hadde ikke falt meg inn å sjekke den veien. Jeg aner ikke hvorfor, men det falt meg altså ikke inn.

Dermed bar det inn til Oslo og jobben, skrive ferdig sakene i Urtegata istedet for på toget, og hjem idag tidlig klokka 5.37. Siden da har jeg sovet. Nå er jeg opplagt som en sardin på brødskiva. Det vil si, ikke særlig opplagt.



Hvilken dag er det idag, hvilken dag er det idag?
Så opplagt, faktisk, at når pappa kom hjem fra jobb idag gikk han inn på rommet mitt og spurte meg - med en hånlig, hjertelig latter - hvilken dag det er idag.

Hvilken dag er det idag? spurte han, og jeg tror jeg fikk gryntet noe til svar før jeg endelig tenkte meg om. Det er vel onsdag, svarte jeg. Og når på dagen da? fortsatte møkkamannen. Tidlig om morran, svarte jeg, og sovnet igjen.

Men jeg tok feil, altså. Klokka var vel omtrent halv fire, og det er fredag idag. Helg. Hurra.

Mike er en fin fyr
Siden det er helg, fyller vi ut blogspotten med dagens nett-tips. For det er noen nettsteder der ute som rett og slett fortjener din oppmerksomhet, uansett hvor ufortjent det er at du får høre om dem. Det ble fryktelig unødvendig komplisert, så bare glem den siste setninga der.

Anyway, nettsida vi prater om idag er mikesradioworld.com. For vet du hva eller, det er digg å høre på radio fra et annet land. Og på Mikes Radio World kan du høre hva du vil, fra hvor du vil, direkte og live.

For tiden hører jeg mye på BBC Radio 2, mest fordi tidligere nevnte album Black Swan, av Athlete, får mye oppmerksomhet der, og jeg føler meg som en skikkelig engelskmann. Du skal se jeg havner i London til slutt. Men tilogmed norsk radio kan du høre der, om det er det du skulle føle for. Denne teknologien, altså, den setter meg ut til tider. Før i tida hadde vi ikke internett og dvd, da lagde vi pornoen vår sjæl. Da brukte vi en krukke og et stykke majones.

Mikesradioworld.com altså, ikke glem det. Tysk, spans, italiensk eller polsk radio - der har de alt.

Året før nå:
Det regna som fy, jeg trodde faktisk jeg skulle dø i tordenvær.

Årene før der:
Dårlig med blogging, gitt.

Á silfur-á
Lýsir allan heiminn og augun blá
Skera stjörnuhiminn
Ég óska mér og loka nú augunum
Já gerðu það, nú rætist saga
Ó nei!!!
(Sigur Rós - Inní mér syngur vitleysingur)

No one's gonna love you more than I do.

Det er en fantastisk befrielse å gå på et studie der man faktisk studerer det man vil studere. Mens fjoråret på BI bare handlet om bedriftsøkonomi, statistikk, makroøkonomi og matematikk, blir det kun journalistfag dette semesteret. Utrolig, ufattelig digg. Dagen idag besto i å diskutere hvordan mediene vil overleve i framtida, og det er en skoledag jeg absolutt kan leve med.

Uteliv
Igår kveld tilbrakte jeg det meste av døgnets tider etter middag på Elm Street pub og hadde en spennende prat med Isabel, en jente som lever på gata.

David skriver nemlig bok, som jeg har fått lov til å være med å bidra med noen få tekster, som handler om de menneskene som lever på gata (eller andre mindre normale steder), og som har havnet på utsiden av det vanlige livet. Det er skikkelig moro å få være med å skrive, og man lærer mye som man aldri trodde man skulle få vite.

Dermed gikk timene i går kveld fort unna, og med fotograf Bottom i spissen ble det hele (iallefall for min del) rundet av med en overlegen seier på Elm Street's egen pubquiz. Iallefall dersom «morra di» og andre mindre seriøse svar var riktig; det var vi selvfølgelig overbevist om at det var.

Boka heter forresten «Uteliv», og kommer ut før jul. Buy it!

B-planen for kvelden: Operasjon Gymsal
I kveld er det kamp, Stabæk mot Valencia, og jeg bør egentlig nesten dra snart. Vel, den begynner jo ikke før ni, men det er greit å være ute i gymsalen i tide, siden man tross alt er der for å jobbe.

Jeg er jo ikke noen racer i spansk, akkurat, så jeg håper at bortelaget har lært seg noen få gloser engelsk i løpet av oppveksten. Hvis ikke kan det bli utfordrende med intervjuene, men ikke umulig. B-planen går nemlig på å stikke bort til David Villa, spytte ut en slesk «hasta la vista, baby», og dermed er samtalen i full gang. Det funka i hvert fall for Stig da han skaffa seg colombiansk dame. Nå er ikke jeg på jakt etter dame akkurat i kveld, David Villa er dessuten ikke dame, og ikke er han homofil, og det er ikke jeg heller, så det spørs jo hvordan det kan gå. Men det vet man ikke før man har prøvd det.

One Tree Hill
Når jeg kom hjem til Reb's leilighet nå nettopp gikk det i «One Tree Hill», en serie jeg har et lite involvert forhold til. Likevel har jeg fått med meg at det er mye bra musikk med, og dagens episode var intet unntak. For på slutten kom en sang jeg ikke har hørt på en stund, men som er veldig, veldig ålreit, nemlig No One's Gonna Love You av Band of Horses.

Da ble jeg glad.

I hårde dager:
Det hadde tydeligvis vært landskamp. Med Åge Hareide som trener.

I hine, hårde dager:
Det var før internett var funnet opp, skulle jeg mene.

It's looking like a limb torn off
Or altogether just taken apart
We're reeling through an endless fall
We are the ever-living ghost of what once was
But no one is ever gonna love you more than I do
(Band of Horses - No One's Gonna Love You)

Liam fatter seg i korthet. Ikke la vær å les av den grunn.

Oki, da var det tilbake på skolen igjen. Null-åtte-null-null idag tidlig var onkel Liam langt mer enn våken, og på plass på BI med skyhøye forventninger. Entusiasmen dalte noe etter hvert, jeg må innrømme det finnes mer interessante temaer å høre om enn sosiologiens påvirkning på individene og selvbilde, spesielt når det faktisk er journalistikk som gjelder, men sånn er det bare.



Det er iallefall greit å være i gang, og torsdag fortsetter semesteret for fullt med... et eller annet fag. Journalistisk. Det er alt jeg vet.

Hasta la vista, baby!
I morgen er det torsdag, det er et udiskutabelt faktum. Det er også faktumet at Stabæk møter Valencia i Europa League-kvalifisering, men at jeg skulle dekke kampen for jobben kom som en overraskelse.



Dermed blir jeg betalt for å slå av en prat med folk som El Guaje, David Jiménez og andre ålreite karer. Jeg merker at jeg grugleder meg litt, og at jeg er sykt, drøyt heldig. Jeg mener; jeg er fortsatt en liten unge av en student, har fått lov til å jobbe med noe jeg liker, og blir belønnet med å intervjue verdensstjerner. Klassespillere, som Nils Johan Semb ville sagt det, David Villa er jo faktisk utvilsomt i Champions League-klasse.

I verden ellers
... skjer det nokså lite. Blodbad i Bagdad, valg i Norge, Britney i Late Show. I riktig rekkefølge rent interessemessig, og i bakvendt rekkefølge hva lesertall angår, tipper jeg. Deilig verden vi lever i, du og jeg.

2008:
Oppe klokka åtte da også, gitt, den gangen til matematikk. Grilling med klassen etterpå, det var den gangen det var sommer ut i august, det. Forsåvidt den gangen det fantes noe som het sommer i det hele tatt.

De andre åra:
Ikke noe som var spennende nok til å blogge om, iallefall.

I take rappers on a field trip any day
They never been opposite real clip anyway
I know where all the looters and the shooters stay
Welcome to the city we call Doomsday
(K'naan - T.I.A. (This Is Africa))

Det er ikke så aller verst å våkne opp på mandagene for tiden. Det er ikke det.

For hvordan kan man klage, når verdens fineste lag tar nok en seier, sin tredje borteseier på rad, og holder unna i kampen om tredjeplassen? Det er rett og slett deilig å være Odd-supporter i disse dager, og det er bare å nyte det. 2-1 i en vanskelig bortekamp mot Aalesund, og fortsatt tredjeplass på tabellen - når mer enn to tredjedeler av sesongen er unnagjort.

Likevel blir jeg fortsatt uvel i magen når jeg tenker på fortsettelsen, fordi jeg innbiller meg at det ikke kan vare helt ut. Som Bård Tufte Johansen sier det så elegant omtrent 31 sekunder inn i denne videoen:

«Det er som om man har blitt sammen med en altfor pen dame i juni, som du vet at dette varer ikke, så nå må du bare ligge på.»

Men så får vi se da. En medalje og cupgull ville jo vært i overkant av alle drømmer og ville fantasier, men det er altså en lang vei dit. Først er det Tromsø på Fort Skagerak til helga, vi får konse om den kampen først.

Når det gjelder Blackburn gikk det noe kjipere i helga, Manchester City ble - som forventet - for sterke, og dro avgårde fra Ewood Park med 2-0-seier i bagasjen. Allerede i morgen er det klart for bortekamp mot «norske» Fulham, og jeg frykter at vi fort kan stå med null poeng på to kamper.

Likevel er det fryd og bare gammen at Premier League endelig er i gang. Jeg fikk med meg både Blackburn-kampen og endel av Chelsea-Hull på lørdagen, og er storfornøyd med at det finnes nok av live-stream-alternativer rundt omkring på verdensveven. Joda, både Canal+ og pub-besøk er fortsatt å foretrekke, men uten tilgang på noen av delene er det såvisst ikke dumt med live-streaming.

Verden i dag
Det går mye i fotball i avisene idag også. Tippeligaen får selvsagt oppmerksomhet, det samme får verdens mest oppblåste rettsak - den med John Arne Riise. Enhver sønn av Berit Riise skulle vært beskyttet mot offentligheten, spør du meg, den dama der er en trussel mot det som er av nasjonal sikkerhet, men de er sikkert glad i henne. Dagens gladsak er at Afghanistans president har undertegnet loven som gir mennene der borte rett til å sultefore ektefellene dersom de nekter sex. Endelig, sier jeg, vi lever i det 21. århundret, dette var så absolutt på tide.

(Skriftlig ironi er ikke alltid så enkel å få med seg, men du fikk den med deg nå, sant?)


- At sex ikke er en menneskerett for menn vil vi gjøre noe med, sier Afghanistans presidet Hamid Karzai, og hylles av landets mannlige befolkning. FOTO: AFP (Hentet fra Nettavisen.no)

En annen virkelig gladsak er at John Anders Bjørkøy er på vei til Odd. Neida, jeg kjenner han ikke så veldig godt. Joda, jeg vet han er blitt benkefyll hos Lillestrøm. Joda, jeg ville kanskje heller sett Lionel Messi og Lucio fylle to av plassene i lagoppstillingen. Men DEF kan det med å lage gull av gråstein, og spesielt tidligere FFK-spillere som vi har kjøpt fra LSK har jo ikke akkurat vært noen tabbekjøp.

VI sier ja takk til alt som blir sort og hvitt og hjelper verdens fineste lag til seriemedalje og cupgull.

Shooting star, here you are
I går kveld var fantastisk. Etter at den umiddelbare ekstasen over Odd-seieren var lagt seg (bare den umiddelbare, jeg svever som regel på en sky helt fram til neste kamp uansett), var jeg ute - bare for å oppdage at denne kveldens stjernehimmel var noe av det aller beste man har sett. Dermed, da klokka passerte midnatt, var det på med ytterjakka og en lue, og å legge seg ned på bakken og kikke opp på stjernene.

Det er nemlig noe jeg driver med det, interesserer meg for stjernekikking, selv om jeg veit det er mer geekete enn en fanklubb for Sondre Kåfjord. Nå er det imidlertid en god stund siden jeg sist sjekka ut hvordan himmelen så ut, og derfor var det kanskje ekstra nydelig å følge med.

Og godbitene sto i kø. Melkeveien-båndet, som så ofte kan være vanskelig å få skikkelig øye på, var så synlig som en stripe med melk bare kan være; det var nesten som å se på et foto tatt fra et teleskop - du veit, de med helt syke farger som får deg til å tenke at dette må være dataanimert. Andromeda-galaksen var såvidt synlig på sitt eget, mystiske vis - helt usynlig når jeg kikker rett mot den, men dukker opp som en mystisk tåke når øyet fokuserer like ved siden av. Beautiful.



Nå blir jeg, som du skjønner, ganske fascinert av stjernehimmelen, og veldig filosofisk, og av den grunn begynte jeg etter hvert en liten samtale med Sjefen. Bare en liten, helt ukomplisert samtale, og da jeg ble liggende stille og nyte utsikten igjen kom det et blendende, hvitt stjerneskudd over hele himmelen. Litt av en avslutning på samtalen, gikk det opp for meg, og jeg tror jeg ble liggende å smile et helt minutt.

Magic. Magic moment.

I gamle dager:
Liam koste seg med bedriftsøkonomi - tro det den som kan. Dessuten jogga jeg. Det kunne trengs nå også det, en joggetur.

I virkelig gamle dager:
Aner jeg ikke hva som skjedde. Blogginga hadde visst tatt en pause, iallefall.

I sagnomsuste tider:
Hadde storebror fått diabetes, og jeg skyldte på en jævel fra Indre Volda.

Før der:
Strides de lærde om ennå.

The silicon chip inside her head
Gets switched to overload
And nobodys gonna go to school today
Shes gonna make them stay at home
(Boomtown Rats - I Don't Like Mondays)

Fem dager skal dere arbeide, som Bibelen sier. Den syvende dagen tilhører Herren, deres Gud. Den sjette er for fotball. (Sitat: Anthony Burgess)

Denne helga er en stor helg for oss som har fått oppleve den store kjærligheten - fotball. Premier League sparkes i gang, med tittelfavoritt Chelseas hjemmekamp mot lille Hull allerede klokka kvart på to lørdag.

Senere på dagen spiller blant andre mitt kjære Blackburn mot Manchester City på Ewood Park, noe som kan bli en tøff match for verdens fineste klubb i blått og hvitt. City har - som enkelte fotballinteresserte kanskje har fått med seg - handla en del denne sommeren, og jeg tror sørenmeg de kan hevde seg langt oppe i år.

Nettavisen har tippet tabellen for årets sesong, uten at redaksjonen på noen som helst måte var enige i alle valgene. «Denne gangen har det vært høylytte diskusjoner og mange A4-sider med mailargumentasjon. Og selv innad i Nettavisens sportsredaksjon ble vi ikke enige,» skriver vi, og det er vel sant.

Nå skal det for øvrig nevnes at jeg ikke har vært med på en diskusjon rundt hvem som vinner, det er det gamlekara som konsentrerer seg om. Men uansett skal det sies at jeg er helt enig med avisen min med tanke på de to første plassene, mens jeg har en følelse av at nettopp City imponerer og tar en finfin tredjeplass.

Vel, vel, den som lever får se, iallefall om vedkommende holder ut til mai neste år. Det eneste som er sikkert er at det er klart med ni måneder med godfotball, og at jeg virkelig burde vurdere å skaffe meg Canal+. Eventuelt blir det en hel haug med pub-besøk dette året.


FOTO: AFP/Scanpix (Hentet fra Nettavisen.no)

50-tallet, hodeskade og en doktor ved navn Alzheimer
Jeg nevnte i går at jeg begynte på en Bill Bryson-bok, gjorde jeg ikke? Joda, jeg mener å huske det. De skyhøye forventningene til boka dabbet litt av da jeg innså at hele boka handler om oppveksten hans i 50-tallets Amerika, men fy så morsom den er! Jeg sitter og ler høyt når jeg leser, og de som eventuelt måtte høre det tror vel antakelig det har rabla for meg, men det har det jo på sett og vis også. Hvor var jeg? Jo, hør her:

Jeg kunne naturlivis ikke se stort med hodet presset mot bordet, men jeg fikk med meg noen speilgløtt i brødristeren, og det så ut som om pappa befant seg opp til albuen i kraniekrateret mitt. Samtidig snakket han med dr. Alzheimer i ordelag som ikke var noen trøst. «Herregud, doktor,» sa han. «Du vil bare ikke tro hvor mye blod det er. Vi svømmer i det.»
     Jeg kunne høre dr. Alzheimers sinnssvakt avslappende stemme i den andre enden. «Vel, jeg antar at jeg kunne komme over en tur,» sa han. «Det er bare det at jeg sitter og ser på en fryktelig god golfturnering. Ben Hogan gjør en virkelig fabelaktig runde. Er det ikke fantastisk å se en mann i hans alder gjøre det så bra? Vel, vel. Har du klart å stoppe blødningen?»
     «Det skal være sikkert at jeg prøver»
     «Det er bra. Det er utmerket - utmerket. For han har sannsynligvis mistet nokså mye blod allerede. Si meg, puster den unge herren fremdeles?»
     «Jeg tror det,» svarte pappa.
     Jeg nikket kjapt og hjelpsomt.
     «Jo da, doktor, han puster ennå.»
     «Det er bra, det er veldig bra. Ok, hør her. Gi ham to aspirin og dult borti ham en gang imellom for å forsikre deg om at han ikke besvimer - han må ikke under noen omstendigheter miste bevisstheten, hører du hva jeg sier, for da kan det hende du mister den unge mannen - og så kommer jeg over en tur etter turneringen. Nei, se på det - han har gått rett ut av greenen og ut på roughen.» Så kom lyden av dr. Alzheimers telefonrør som ble lagt på plass og summingen av brutt forbindelse.

The Greatest Day Of Our Lives
Da Rebekka fylte 20 år denne sommeren, fikk typa hennes muligheten til å gi henne den aller fineste bursdagsgaven hun kunne ønsket seg.

Og sannelig min hatt, det gjorde han også, ass. Magnus fikk med seg Egil og undertegnede, og vi lagde en musikkvideo som fikk både Rebekka og alle de andre heldige bursdagsgjestene til å gråte i ren begeistring. Om tårene fortsatt triller er jeg ikke sikker på, men det ville ikke forundre meg det minste om det var tilfelle.

Det er fredag og det er helg, så gavmilde onkel Liam gir deg rett og slett muligheten til selv å se, høre og oppleve What's That? og deres Greatest Day

God fornøyelse, god helg, og vi snakkes på mandag!



2008:
Skolen var i gang for fullt, og jeg viste verden en hel haug med bilder fra kåken som ikke finnes lenger (bildene altså, kåken er der fortsatt selv om Liam ikke er der lenger).

2007:
Skolen var ikke i gang for fullt.

2006:
Storebror tok initiativ til å starte verdens beste bedriftslag. Det ble med drømmen, men vi spilte faktisk fotball hver onsdag i Vallhall det året der.

2005:
Storebror tok ikke initiativ til å starte verdens beste bedriftslag. Vi spilte ikke fotball i Vallhall hver onsdag det året der.

I don`t know what`s right and what`s real anymore
I don`t know how I`m meant to feel anymore
When we think it will all become clear
`Cuz I`m being taken over by The Fear
(Lily Allen - The Fear)

Jeg skal ærlig innrømme at jeg begynte å sette spørsmålstegn ved Drillo.

For kampene mot Makedonia og Nederland var virkelig ikke bra, og det verste av alt var at det virka som om sjefen var fornøyd med ett poeng på de to møkkakampene.

Men så du kampen i går, eller? Så du spillet før 2-0-målet til Gamst? Det var jo så fantastisk fint at jeg nesten ikke visste om jeg skulle le eller gråte der jeg satt. Drillo ville snudd seg i grava av pur begeistring hvis han hadde vært død; det er han heldigvis ikke, han er fullt oppegående, og serverer endelig nasjonen fotball som er morsomt å se på.

Selvfølgelig er det ingen grunn til å ta av, vi kommer ikke til VM, til det var han hvis navn vi ikke nevner landslagssjef alt for lenge, men det er iallefall en fryd å se på. Og det kommer et EM i 2012, gjør det ikke det?

Hører du det, Hareide!? Du er et mareritt av en trener, måtte du komme tilbake til Tippeligaen og styre Brann eller Rosenborg til direkte nedrykk. Bare hold deg langt unna Odd Grenland, så er jeg fornøyd. Hvor var du nå, sa du!? Örgryte? Vinner du noen kamper der a, hæ!? Ikke det, nei. Tenkte jeg det ikke...


FOTO: Bjørn S. Delebekk (Hentet fra VG Nett)

Norge slo altså Skottland i går, 4-0 til og med, og mer om kampen leser du her, mens en utmerket kommentar av min dyktige sportssjef leses her.

Harde tider, kjære bror
Nesten like morsomt som kampen i går, var denne artikkelen hos The Sun.

Gadd du ikke å klikke på linken, nå? Gjør det. Tro meg, det er fantastisk lesning.

Hele artikkelen handler om hvor dyrt det er å være skotsk fotballfan i Norge, og om hvordan de klarer å spare nok penger til å dra på fylla om kvelden. Her snakker vi hamstring av mat på forhånd, før avreise, og det i store mengder også. De stakkarene som ikke tenkte på det benytter seg av mat-svartebørshandelen, faktisk.


FOTO: The Sun

Resten av artikkelen pøser på med prisene på øl, pizza og burgere i Norge, og det med fet skrift og utropstegn bak hver eneste pris. Fantastiske briter. Måtte de leve evig.

Og i dette potetlandet skal altså en stakkars student tjene til livets opphold samtidig som han utdanner seg og har milliongjeld. Få inn noen FrP-ere, a. Sporenstreks!

Livet og alt det andre
Avisene i dag skriver stort sett om John Arne Riise og det hylekoret av noen mødre han har, og dermed har jeg sikret meg litt annet lesestoff.

Ferien er nemlig ikke helt over for min egen del, skolen starter først neste uke, og derfor har jeg vært en tur på biblioteket og sett meg om. Sommeren i dette landet tilsier jo ikke annet enn at man må lese: Som regel må man sitte inne og foreta seg noe, og skulle sola dukke opp er det jo bare å legge seg ut på en gressflekk og dra fram lesestoffet, da også.

Anyway. Jeg har lest ut Hodejegerne av Jo Nesbø, en i og for seg bra bok, men nesten mer komedie enn krim, spør du meg. Nå er jeg i gang med Lyngutten - livet og alt det andre, skrevet av den eminente Bill Bryson.

Mannen er mest kjent for reisebøkene sine, men har også vist verden en perle som En kort historie om nesten alt - les den, om du har mulighet. Og det har du, den står i bokhylla hjemme i kåken nemlig, så det er bare å låne. Etter 9. september, selvklart.



Men Bill Bryson, ja. Han er det største funnet i litteraturverdenen siden Dante skrev Den guddommelige komedie, og det sier ikke så rent lite. Dessuten er skrivestilen hans akkurat som jeg liker det; lett, morsomt og ikke spesielt alvorlig. Dersom forfatterdrømmen min noen gang skulle bli virkelig, blir det nok etter inspirasjon fra Bill Bryson.

(Og jeg har jo da også skrevet en bok - reisereportasje - ferdig, faktisk. Mangler bare litt finpussing, så skal jeg endelig få somlet meg til å sende den inn til et forlag for tilbakemelding. Driver forlag med sånt, forresten, gir deg en tilbakemelding på hvordan du skriver? Eller blir det bare med manuskriptet tilbake i postkassa med stempelet REJECTED?)

Fjoråret:
Liam hadde sin aller første skoledag på BI, gleda seg til fortsettelsen, og så verdens nest beste klubblag mose Østlandskameratene 5-1.

Året før der:
Var det fryktelig stille på blogspotten.

Året før året før der:
Fukitol, pilla som holder deg gående når hverdagen suger.

Året før året før året før der:
Tyst som graven.

I've crossed the deserts for miles
Swam water for time
Searching places to find
A piece of something to call mine
(All Saints - Pure Shores)

Noen gang tenkt på at tyskernes mittwoch er et mye bedre navn på ukedagen enn onsdag?

Dette året, folkens, er det valg. Ikke så spennende som det amerikanske presidentvalget naturligvis, vi nordmenn er ikke så veldig gode på å gjøre det profesjonelt, det ligger liksom i naturen vår det - å gjøre det på vår egen måte. Som så altfor ofte blir vår egen kjipe måte. Derfor velger vi ikke statsminister (som forresten høres så mye sløvere ut enn president), vi velger ikke en gang hvilke partier som skal styre, vi velger bare hvem vi syntes høres ålreite ut. Så skal de bestemme hvem som får styre. Ridiculous.

I Liams plettfrie verden hadde vi hatt det som i USA; enten stemmer du på Jens, eller så stemmer du på Siv. Ikkeno' midt i mellom.



Men valg er det altså. 14. september. Jeg tror jeg skal forhåndsstemme, fordi jeg må stemme her i Bamble mens jeg antakeligvis er i Oslo 14. september, så egentlig kan jeg gjøre det ganske snart. For meg er det egentlig ett fett hvordan det går, så lenge det blir et parti som ikke er mindre blått enn Høyre som danner regjering. Rødt og SV og den møkka der kan du ha for deg selv, ass, bare så det er sagt.

Om noen få år, derimot, er det ikke tvil om hva som stemmes skal. Da har Liam og Howdy grunnlagt et nytt parti, jeg husker ikke hva det heter, men navnet var dritkult. Vi er de eneste som vil jobbe for at alle skal ha det skikkelig digg, med null jobbing og spenn til alle uansett, så du kan rett og slett ikke la være å stemme på oss. Dessuten skal Cathrine, dama til Howdy, være sånn pin-up-dame. Det er jo så populært å ha politikere som er nakenmodeller og alt sånt nå, så noe må vi fiske velgere med, vi også.

The most successful team...
- Siden du bruker det sitatet som mellomtittel, Liam...
- Ja?
- Hvem er det som sier det?
- Det er Real Madrid, faktisk, på sine egne offisielle nettsider.
- Å? Real Madrid, det er jo et rimelig kjent lag, med spillere som Cristiano Ronaldo og Kaka. Men hvilket lag snakker de om? Manchester United?
- Å nei, du.
- Barcelona, da, kanskje?
- Niks.
- Hmm. Brasil? Eller kanskje Liverpool?
- Feil igjen, gitt.
- Men... hvilket lag da?
- Verdens fineste lag.
- Hva!? Mener du...
- Selvfølgelig. Odd Grenland, hvem andre?

I shit you not, hvis du lurte. Bare se selv.

Nyhetene i dag...
...er fryktelig lite interessante. Masse mas om renta, men selv om jeg snart har et syvsifret beløp i gjeld og er student på Handelshøyskolen BI, merker jeg at jeg ikke bryr meg.

I Den engelske kanal er det skip som er sporløst forsvunnet, skikkelig mystisk liksom. Helt Lost. Har noen kommet med den glupe idéen om å sjekke under overflaten, spør jeg? Skipet er visstnok tatt av pirater, og det ville vel ikke vært første gang sjørøvere senket et skip? Herrejemini, jeg skulle vært FBI-etterforsker, eller MI6, eller hva det heter der borte i London. Mossad, ja, det var det det var.

Sist men ikke minst fikk Eirik Bakke to kampers karantene for grisetaklingen på Steffen Hagen. Fullt fortjent. Mannen skulle egentlig vært utestengt fra fotballen for all evighet, for han eier jo ikke andre kvaliteter enn det å oppføre seg mest mulig drittsekk, og jeg er ikke sikker på at det kvalifiserer til å kalles kvalitet. Men to kamper er vel greit for denne gang.



For ett år siden:
Jeg flytta til Ullevål, med god hjelp fra mamma og Mærri, fikk godsaker fra IKEA, og Hjemløse-Erlend flytta inn på en madrass i kåken. Nå er Erlend gift og har hus, mens jeg er hjemløs. Flott.

For to år siden:
Blogga ikke. Ikke den dagen, iallefall.

For tre år siden:
Repeat.

For fire år siden:
Lite da også, gitt.

Walking around in our summertime clothes
Know where to go when our bodies go
(Animal Collective - Summertime Clothes)