verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Dagen er kommet, barn. La oss kaste Jammer-Jens bort fra tronen!

Okei, det er altså valg, og framtiden står på spill. Den kommende generasjonen vil enten hylle oss, eller hate oss, for valget vi som nasjon foretar i dag. Og målet er enkelt: Jens og Kristin må for all del hindres i å fortsette med sitt Project Total Destruction.

For jeg merker jeg er møkk lei av den rødgrønne regjeringa, og da spesielt SV.

Etter jobb på lørdag gikk jeg forbi Grønland Torg, der Erik Solheim holdt en appell. Han er i og for seg ikke den verste, men da Kristin Halvorsen skulle på med kråkestemmen sin var det heldigvis ikke så lang vei til T-banen.

Stem blått, sier jeg! Ikke stem disse, iallefall:



Valgdagen
I skrivende stund sitter jeg på kapitalkreftenes høyborg - eller skolen min, om du vil. Men BI er intet blivende sted å være for dagen, så dermed bærer det hjem til Manglerud-kåken og valgkveld sammen med Josva.

Digg mat, drikke og forhåpentligvis et brakvalg er en god oppskrift på en bra kveld. Det er sørenmeg ålreit å ha Nyhetskanalen på plass på tven, og valget skal selvfølgelig følges med haukesyn.

Det morsomste hadde vært å dra på en valgvake til et av partiene, men i år - som for to år siden, og fire år siden, og sannsynligvis for alltid framover - drøyer vi det.

Dersom du bor i Oslo, eller bare er kin på en tur uansett hvor du bor, er det selvfølgelig bare å komme. Rugveien 42. Ta med no digg. Deal.



Helgas fotball
Det snakker vi ikke så mye om i dag. Bronsen er tapt, selv om vi fortsatt ligger på tredjeplass, for med det spillet vi viser nå får vi bare konsentrere oss om ikke å rykke ned.

Vel, nå er jeg negativ, og det skal sies at jeg ikke engang så kampen mot Lillestrøm i går, siden jeg av alle mulige steder var på Ullevål (!) og så Lyn mot Aalesund sammen med en stakkars Lyn-supporter. Men en hjemmekamp mot Lillestrøm SKAL vinnes, så forhåpningene dreier nå mer og mer over at vi iallefall kommer oss til cupfinalen.

Når det gjelder Lyn-kampen, ble jeg imponert over selvironien til Bastionen. «Ullevåls beste lag! Oslos beste lag! Norges beste, Europas beste, verdens beste lag!» sang de få som hadde møtt opp, og det var jo ganske tydelig at de ikke var så overbevist om at det de sang stemte heller.

Nåh, de er litt søte da.


Sjekk tilskuerne jubler, a...

Writing Life
Som enkelte har fått med seg har fritidsproblemene mine ført til en liten bok, som du kan sjekke ut der nede i menyen på høyre side.

Det er imidlertid bare et lite hobbyprosjekt, men i oktober kommer «Uteliv» ut i alle ARK-bokhandlerne i landet, og det er jo faktisk en bok jeg har vært med på å skrive litt i. Nå drar jeg veldig på her, og det er jo David som er forfatter - virkelig. Men det betyr jo at den første bokutgivelsen med navnet mitt representert er ute i bokhandlerne snart. Den første, men forhåpentligvis ikke den siste.

Mer om boka kan du lese på Humanist Forlags egne nettsider, og jeg regner med at du skaffer deg boka i løpet av neste måned.

Deilig!



Ett år siden:
Jeg hadde fått internett tilbake, tydeligvis. Og det var et år til valg, uten at det brydde meg så voldsomt. Faktisk tenkte jeg ikke på det i det hele tatt.

It's hot as hell, honey in this room
Sure hope the weather will break soon
The air is heavy, heavy as a truck
Need the rain to wash away our bad luck
(U2 - Electrical Storm)

Er den twitter-feeden blitt kødda opp, eller? Nå som jeg har twitra igjen og greier...

No one's gonna love you more than I do.

Det er en fantastisk befrielse å gå på et studie der man faktisk studerer det man vil studere. Mens fjoråret på BI bare handlet om bedriftsøkonomi, statistikk, makroøkonomi og matematikk, blir det kun journalistfag dette semesteret. Utrolig, ufattelig digg. Dagen idag besto i å diskutere hvordan mediene vil overleve i framtida, og det er en skoledag jeg absolutt kan leve med.

Uteliv
Igår kveld tilbrakte jeg det meste av døgnets tider etter middag på Elm Street pub og hadde en spennende prat med Isabel, en jente som lever på gata.

David skriver nemlig bok, som jeg har fått lov til å være med å bidra med noen få tekster, som handler om de menneskene som lever på gata (eller andre mindre normale steder), og som har havnet på utsiden av det vanlige livet. Det er skikkelig moro å få være med å skrive, og man lærer mye som man aldri trodde man skulle få vite.

Dermed gikk timene i går kveld fort unna, og med fotograf Bottom i spissen ble det hele (iallefall for min del) rundet av med en overlegen seier på Elm Street's egen pubquiz. Iallefall dersom «morra di» og andre mindre seriøse svar var riktig; det var vi selvfølgelig overbevist om at det var.

Boka heter forresten «Uteliv», og kommer ut før jul. Buy it!

B-planen for kvelden: Operasjon Gymsal
I kveld er det kamp, Stabæk mot Valencia, og jeg bør egentlig nesten dra snart. Vel, den begynner jo ikke før ni, men det er greit å være ute i gymsalen i tide, siden man tross alt er der for å jobbe.

Jeg er jo ikke noen racer i spansk, akkurat, så jeg håper at bortelaget har lært seg noen få gloser engelsk i løpet av oppveksten. Hvis ikke kan det bli utfordrende med intervjuene, men ikke umulig. B-planen går nemlig på å stikke bort til David Villa, spytte ut en slesk «hasta la vista, baby», og dermed er samtalen i full gang. Det funka i hvert fall for Stig da han skaffa seg colombiansk dame. Nå er ikke jeg på jakt etter dame akkurat i kveld, David Villa er dessuten ikke dame, og ikke er han homofil, og det er ikke jeg heller, så det spørs jo hvordan det kan gå. Men det vet man ikke før man har prøvd det.

One Tree Hill
Når jeg kom hjem til Reb's leilighet nå nettopp gikk det i «One Tree Hill», en serie jeg har et lite involvert forhold til. Likevel har jeg fått med meg at det er mye bra musikk med, og dagens episode var intet unntak. For på slutten kom en sang jeg ikke har hørt på en stund, men som er veldig, veldig ålreit, nemlig No One's Gonna Love You av Band of Horses.

Da ble jeg glad.

I hårde dager:
Det hadde tydeligvis vært landskamp. Med Åge Hareide som trener.

I hine, hårde dager:
Det var før internett var funnet opp, skulle jeg mene.

It's looking like a limb torn off
Or altogether just taken apart
We're reeling through an endless fall
We are the ever-living ghost of what once was
But no one is ever gonna love you more than I do
(Band of Horses - No One's Gonna Love You)