verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Leiligheten min, eller kåken, som jeg helst omtaler den som, består av 35 velomtenkte kvadratmeter. Det passer selvfølgelig ypperlig for en 22 år gammel singel student, men det hele blir naturligvis litt mer spennende når man får besøk.

Lørdag trappet Monica, Kjetil, Ingvild, Lisa, lillebror Fylly aka Preben og lille Sara Lovise opp på døren min, til en digg dag med middag, desser og tilhørende sladder, og kvelden ble komplett da også storesøster Mærri og svenskeflicke Caroline joinet oss.

Inkludert meg selv teller vi altså ni individer stabla sammen i Rugveien, noe som skulle tilsi omtrent fire kvadratmeter hver.

Om det gikk fint, spør du, din nysgjerrigper. Dritfint, selvsagt. Noen heldiggriser sikret seg sofaplasser, andre satt på gulvet. Vi leker ikke butikk, liksom.

Makeover, baby
Når man får folk på besøk, åpner man jo hjemmet sitt, det sier seg jo selv. Og jeg legger ikke skjul på at det er visse mangler på for eksempel kjøkkenet mitt; ja, jeg kunne trengt noen ekstra boller, tallerkener og annet utstyr generelt.

Dermed var det gjort når Monica, Lisa og Ingvild fant fram penn og papir, skrev liste over hva jeg manglet, og lurte på når IKEA stengte. Visa-kortet ble overlevert i utrygge hender, og vi gutta ble igjen som barnevakt.

Når de kom hjem igjen dro de med seg et styr som den godeste Ty Pennington bare kunne kikket misunnelig på. Og det ble så fint, så sykt fint, og leiligheten er nesten ikke den samme igjen. Grunnet tekniske problemer har ikke blogspotten noen bilder av herligheten å vise til, men det er jo bare en god grunn for deg til å komme å besøke meg.

Etter påske.

Nå er det påske, nemlig, og jeg er hjemme hos mor og far.

Pila til værs
Det ble lite søvn natt til søndag, ettersom godtfolket dro seint, Preben sov over, og engelen Liam dro på dugnad for storebroren sin klokka halv sju om morgenen. Sykt. Anyways, meg og lillebror dro til Drammen etter hvert, og joinet Intro der. Det var digg, vi liker det, og jeg tror det blir flere Drammen-turer på meg.

Så ble det tur på en stadion som disse merkelige drammenserne skryter av er nedslitt og forfallen (neida, det er ikke tull, bare hør her). At Godset vant over Viking er én ting; langt viktigere var det at verdens fineste lag, laget i sort og hvitt, heltene fra Telemark, Odd Grenland, knuste Haugesund akkurat som vi hadde planlagt.

Jeg var litt nervøs ettersom det var 0-0 ved pause, men det var det jo ingen grunn til, for målene kom på rekke og rad i andre omgang.

Og da er helgen komplett.

For ingenting er som å vinne en kamp. Gleden over lykkefølelsen gjennom kroppen er fantastisk, men overgår ikke den gleden det er å sveipe over hele internettet for å se bitre motstandere som er skuffet over at vi var for gode for dem. Supportersider med forum der de forbereder seg til kamp, håper på en taktisk god 2-1-borteseier, konstaterer at det gikk i baret - aaah, så deilig!

Sandefjord til mandagen. Lookin' forward to it!