verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Skjedde det noe spennende i går, sa du? Nei, det kan jeg ikke se at det gjorde.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle ta det så tungt. Da den første valgdagsmålingen kom i 9-tida i går kveld, og det plutselig altså var rødgrønt flertall, så gikk lufta rett og slett litt ut av ballongen hos onkel Liam.

Det var faktisk veldig sammenlignbart med hvordan det føles når Odd Grenland taper en fotballkamp - litt kvalm, negativ og lei av livet.

Og det ble jo bare verre og verre; etter hvert var all tvil feid til side, og det ble ikke noen borgerlig regjering denne gangen heller. På tross av at den borgerlige siden faktisk fikk flere stemmer enn den rødgrønne. Om det spiller noen rolle? Neppe.

Nå har Kristin Halvorsen klaga i åtte år på at George W. Bush satt som president uten flertallet i ryggen, men når saken nå gjelder henne blir antakeligvis kråkehyla langt svakere.

Jeg tåler forresten ikke Kristin Halvorsen.


Kul. Næt.

Alt er tapt
Neida, det er ikke det. De rødgrønne kan kanskje ødelegge landet mitt, men de kan ikke ødelegge meg, eller deg, eller noen av oss. Dagens visdomsord kom der, om du ikke fikk det med deg.

Nei, men jeg ser ut vinduet, og ser at himmelen er blå. Været er med andre ord digg. Det er jo noe å glede seg over, når alt annet rakner, og siden jeg har fri idag tror jeg at jeg skal ta en tur ut og utforske dette nydelige stedet som jeg altså har flyttet til.

Livet blomstrer nemlig på Manglerud; i går sto selveste Harald Eia utenfor Manglerud-senteret og intverjuet folk, og hvem vet hvilken gigakjendis som tråkker ned nabolaget mitt i dag? Og så kan jeg kjøpe meg en smultring, som de selger i en smultringscampingvogn, og kanskje en is, også kan jeg ha det fint likevel, selv om Kristin Halvorsen er finansminister og Jammer-Jens er statsminister i fire nye år.


Manglerud-senteret; Norges fineste kjøpesenter!

Totusenogåtte:
Pål hadde fått seg blogg. Hva skjer med Polly's Cosmos, Polly?

Du är värd att dö för
Men mot gummi, glas & metalll
betyder ett mirakel inget alls?
(Kent - 747)

Dagen er kommet, barn. La oss kaste Jammer-Jens bort fra tronen!

Okei, det er altså valg, og framtiden står på spill. Den kommende generasjonen vil enten hylle oss, eller hate oss, for valget vi som nasjon foretar i dag. Og målet er enkelt: Jens og Kristin må for all del hindres i å fortsette med sitt Project Total Destruction.

For jeg merker jeg er møkk lei av den rødgrønne regjeringa, og da spesielt SV.

Etter jobb på lørdag gikk jeg forbi Grønland Torg, der Erik Solheim holdt en appell. Han er i og for seg ikke den verste, men da Kristin Halvorsen skulle på med kråkestemmen sin var det heldigvis ikke så lang vei til T-banen.

Stem blått, sier jeg! Ikke stem disse, iallefall:



Valgdagen
I skrivende stund sitter jeg på kapitalkreftenes høyborg - eller skolen min, om du vil. Men BI er intet blivende sted å være for dagen, så dermed bærer det hjem til Manglerud-kåken og valgkveld sammen med Josva.

Digg mat, drikke og forhåpentligvis et brakvalg er en god oppskrift på en bra kveld. Det er sørenmeg ålreit å ha Nyhetskanalen på plass på tven, og valget skal selvfølgelig følges med haukesyn.

Det morsomste hadde vært å dra på en valgvake til et av partiene, men i år - som for to år siden, og fire år siden, og sannsynligvis for alltid framover - drøyer vi det.

Dersom du bor i Oslo, eller bare er kin på en tur uansett hvor du bor, er det selvfølgelig bare å komme. Rugveien 42. Ta med no digg. Deal.



Helgas fotball
Det snakker vi ikke så mye om i dag. Bronsen er tapt, selv om vi fortsatt ligger på tredjeplass, for med det spillet vi viser nå får vi bare konsentrere oss om ikke å rykke ned.

Vel, nå er jeg negativ, og det skal sies at jeg ikke engang så kampen mot Lillestrøm i går, siden jeg av alle mulige steder var på Ullevål (!) og så Lyn mot Aalesund sammen med en stakkars Lyn-supporter. Men en hjemmekamp mot Lillestrøm SKAL vinnes, så forhåpningene dreier nå mer og mer over at vi iallefall kommer oss til cupfinalen.

Når det gjelder Lyn-kampen, ble jeg imponert over selvironien til Bastionen. «Ullevåls beste lag! Oslos beste lag! Norges beste, Europas beste, verdens beste lag!» sang de få som hadde møtt opp, og det var jo ganske tydelig at de ikke var så overbevist om at det de sang stemte heller.

Nåh, de er litt søte da.


Sjekk tilskuerne jubler, a...

Writing Life
Som enkelte har fått med seg har fritidsproblemene mine ført til en liten bok, som du kan sjekke ut der nede i menyen på høyre side.

Det er imidlertid bare et lite hobbyprosjekt, men i oktober kommer «Uteliv» ut i alle ARK-bokhandlerne i landet, og det er jo faktisk en bok jeg har vært med på å skrive litt i. Nå drar jeg veldig på her, og det er jo David som er forfatter - virkelig. Men det betyr jo at den første bokutgivelsen med navnet mitt representert er ute i bokhandlerne snart. Den første, men forhåpentligvis ikke den siste.

Mer om boka kan du lese på Humanist Forlags egne nettsider, og jeg regner med at du skaffer deg boka i løpet av neste måned.

Deilig!



Ett år siden:
Jeg hadde fått internett tilbake, tydeligvis. Og det var et år til valg, uten at det brydde meg så voldsomt. Faktisk tenkte jeg ikke på det i det hele tatt.

It's hot as hell, honey in this room
Sure hope the weather will break soon
The air is heavy, heavy as a truck
Need the rain to wash away our bad luck
(U2 - Electrical Storm)

Er den twitter-feeden blitt kødda opp, eller? Nå som jeg har twitra igjen og greier...

Om skole, sofa, poker og awards. Og en solid dose sofistikert lyrics fra Lady Gaga.

- Hvorfor sitter du hjemme, Liam, og ikke på skolen? Det er ny uke nå, og nye skoledager! Hører du!?
- Tja, hva skal man si. Skolen begynner strengt tatt ikke før halv tre i dag, så...
- Okei, så du har tenkte deg på skolen altså?
- Vel, nei, egentlig ikke.
- HVA??? Skryter ikke du av at du er skoleflink, eller hvordan var det der?
- Joa. Men jeg må være hjemme idag.
- Du MÅ være hjemme? Fordi...?
- Fordi det kommer en mann hit...
- EN MANN!!!???
- ...som skal levere dekoderpakka mi på døra mellom 4 og 7 en gang. Og da må jeg være hjemme og signere og styre. Hvis ikke får jeg ikke dekoderen min. Og når skolen begynner halv tre, vil det si at jeg rekker en drøy halvtime før jeg må dra hjem igjen. Sånn er det bare, ass.
- Hmpf. Nuvel.

En sofa fra IKEA
Joda. Jeg starter altså den nye uken på daffest mulig måte, og holder meg hjemme i leiligheten - som sakte, men sikkert begynner å komme på plass. Soverommet mitt er fortsatt ikke noe å skryte av, ettersom det skal males, og foreløpig er alt rotet stappet inn der. Det får duge.

Dessuten jakter jeg en billig sofa, men det er enklere sagt enn gjort å skaffe seg en billig sofa som samtidig både ser digg ut og er digg å sitte i. JYSK solgte en fin en for bare 2000 spenn, som jeg hadde veldig lyst på, men en internettsjekk i går fortalte meg at det tilbudet gikk ut - i går. Nå er prisen den dobbelte, og jeg drøyer det littegrann. Det oser ikke penger av denne studenten nemlig, så dette må brukes tid på.

Dermed blir det nok en tur til IKEA med Dina i morgen, så får vi se om vi finner noe der.

Eventuelt: Om noen har en digg sofa de har lyst til å GI BORT, er det selvfølgelig ingen som skal stoppe deg i det. Eller selge den for en billig penge, det er ikke dumt det heller.



Helga som var
Pokeren, som noen så fint har spurt hvordan gikk, gikk ikke så bra. Jeg skylder på at jeg hadde litt dårlig tid fordi jeg måtte rekke T-banen hjem, og dermed spilte litt fort og sløvt. Men det må naturligvis revansjeres, og venter bare på en ny invitasjon til å sløse bort pengene.

Slapp av mor, det var ikke mye penger vi spilte om, det var faktisk svært lite.

Samme kveld så vi et eller annet møkkalag klare å nesten tape mot et landslag fra en liten øy i atlanterhavet; hvilket møkkalag det var husker jeg ikke, men det var et møkkalag.

Ikke fullt så møkkete er familien min, som hjalp til med flyttinga tidligere på lørdagen. Både mor, far, storebrødre, svigerinner og nieser var med, og jeg fikk skaffet meg både kjøleskap og komfyr og maling og alt som er. Riktige klassefolk, for å si det som Nils Johan Semb. Outstanding, rett og slett.

Så hva skjer a?
Vel, når jeg bare får somla meg ferdig til å publisere dagens dagbok skal jeg faktisk ned til Brynsenteret nedi gata her og stemme. Forhåndsstemme, altså, jeg er jo en engasjert verdensborger som tar del i de politiske beslutningene som angår meg. Du kan få lov til å gjette hvem som får min stemme dette året, men jeg skal gi deg et hint: Det er ikke Rødt.

Fra alvor til Halvor: Jeg fikk et rykende hått tips angående den (forhåpentligvis) kommende sydenturen med storesøster i fredagens bloggpost; San Sebastian anbefales på det sterkeste av noen som har peiling. Hører du det, Marie, vi har et tips! Spania har jeg jo aldri vært i, så det er ikke dumt. Det vil i så fall bli land nr. 22 på lista.



Award, da gitt
Helt til slutt: Rebekka sendte meg en award for noen dager siden, og jeg veit ikke helt hvordan jeg skal ta den imot, i og med at den tydeligvis kun er for jenter. Hmm. Positivt? Negativt? Forslag? Jeg er jo ikke akkurat den mest maskuline fyren på gata, jeg er ikke det, men jente er jeg vel ikke riktig ennå, vel?

Men okei da, siden hun skriver følgende: (vet du ikke er jente, men du er en awsome boy!), så får det være greit.

Så da kommer 10 ting du ikke visste om onkel Liam:

1) Jeg var veldig sent ute med å se på Prison Break, men da Josva viste meg første episode var jeg frelst. Dermed gikk fire sesonger glatt ned på høykant.
2) Jeg har en hemmelig drøm om å studere astrofysikk.
3) Så godt som samtlige av mine nye naboer er folk på 80 år eller mer. Derfor er jeg livredd for å spille musikk om kvelden, men jeg klarer meg ikke uten, så musikk spilles fram til det kommer klager.
4) Jeg har skrevet en rekke artikler for Andeby Online - og fått betalt for det.
5) En annen hemmelig drøm jeg har, er å være vitne til et flykrasj eller noe annet fullstendig groteskt. Joda, jeg vet det høres totalt fjernt ut, og det er totalt fjernt, men innrøm det a - du hadde fått litt kick dersom en Boeing 747 eller en meteor eller noe plutselig datt ned 200 meter borti gata?
6) Jeg skrev blogg på min egen nettside før jeg begynte med blogspotten, for fem år siden. Den ligger fortsatt på nettet, men du finner den forhåpentligvis & antakeligvis aldri.
7) Jula for snart to år siden vant jeg 3000 spenn i poker på nettet; den seieren (i en turnering med 180 deltakere) lever jeg på enda.
8) Jeg syns fortsatt Oslo-losen er ustyrtelig morsom. ...istedet for å la det renne over, som ei stykke slimete, tuberkuløs møkkakjerring!
9) I de to valgene jeg har hatt stemmerett har jeg stemt FrP og Venstre.
10) Jeg vil reise jorda rundt. Nå.



365 dager siden:
Da var det søndag, og Liam var i kirken. Også gikk ikke verden under likevel, nedtur.

365 * 2 (+1), 365 * 3 (+1), 365 * 4 (+1) dager siden (skuddår medberegnet)
Fortsatt dårlig med blogging da. Gikk mer i perioder før, merker jeg.

Mum mum mum mah,
mum mum mum mah.
Mum mum mum mah,
mum mum mum mah.
(Lady Gaga - Poker Face)

Mitt lille land.

I det ubetydelige og koselige landet Norge skulle man tro at man er trygg hvor enn man går, og hvor enn man står. At naboen ikke er en grusom voldtektsforbryter, og at den gamle dama på Deli har ryddet skapet for lik. Så feil går det altså an å ta.

For i går var jeg en tur på Meny, for å handle det som trengs for å overleve en høstaktig mandag - Sprite Zero, milkshake, en liten Hobby-sjokolade og dagens VG. Jeg jobbet jo i samme butikk for bare litt over et år siden, og slo derfor av en hyggelig prat med gamle kolleger. Alt var som det skulle, helt til jeg kom fram til kassa.

AVVIST, sto det med store bokstaver da VISA-koden var slått inn, og jeg tenkte: «Hm, det var da rart. Greit, det er ikke et sekssifret antall kroner som står på den kontoen, men jeg skulle da ha råd til en skarve lunsj.» Dermed gikk jeg til minibanken i bygget ved siden av, satte inn kortet, og forberedte meg på å se et kontobeløp som var lavere enn latterlig lavt.

Men neida. Ikke før jeg har slått inn koden sluker maskina hele kortet mitt, spytter ut en kvittering som gjengjeldelse, og lar meg stå igjen å klø meg i skjegget. Løsningen på mysteriet om det forsvunne bankkortet kommer ikke før noen timer senere, da det tikker inn en melding på mobilen:

«Ditt kort er dessverre utsatt for skimming, kortet er derfor sperret. Ved mistanke om misbruk vennligst kontakt banken.

Mvh
Fokus Bank»

Så langt er det altså gått. Møkkafolk med møkkamoral kopierer bankkort - ikke bare andres, men mitt - og prøver å skaffe seg en formue på grovt uærlig vis. Hva skjedde med samfunnssikkerheten, hva skjedde med avstraffelse og etikk? Stem FrP, sier nå jeg, dette har gått altfor langt.

Det verste var at da jeg sjekket bankkontoen min fant jeg ikke et eneste tegn på misbruk - ergo får jeg ikke igjen en eneste krone til en allerede slank pengebinge. Krise.

Vanilla Dream
Noe som er langt lystigere lesning enn hva det nevnte angår, er at jeg fikk en hyggelig overraskelse da jeg var innom nevnte Meny-butikk i går. For hva var det mine øyne skuet så vennlig med brustorget? Joda, det var Vanilla Coke, gode gamle Vanilla Coke. Jeg kjøpte ikke, selv om den er fantastisk god, for jeg har fortsatt diabetes og vet å kjenne mine begrensninger, men det er storartet å se at de gode Facebook-aksjonene fortsatt fungerer.

Valget 2009
Så du partilederdebatten i går eller? Onkel Liam fikk med seg omtrent halvparten tror jeg, og ble om ikke annet enda mer sikker på ikke å stemme rødgrønt, om den kista fortsatt ikke skulle være spikret - noe den har vært i lang tid.

Imidlertid syns jeg Erna har blitt særdeles overbevisende, og Høyre fremstår virkelig som et alternativ å stemme på. Men så er jo Siv Jensen utrolig kul da. Det sjokkerte trynet hun setter på plass når Kristin Halvorsen prater, som om hun ikke ville trodd det var mulig å prate så mye skit på en gang (og det er jo nokså utrolig, hun har helt rett i det), er rett og slett en glede å se på.

Merker jeg gleder meg litt til valget, og har lyst til å faktisk få med meg en sånn debatt hvis/når de kommer til Oslo. Hvordan melder man seg på en sånn, egentlig?


FOTO: Scanpix (Hentet fra Nettavisen.no)

Back to School
I morgen starter skolehverdagen, og av den grunn drar jeg inn til Oslo om en liten halvtime. Har fortsatt ikke noe sted å bo, men har fått krasje inn i kollektivet til Rebecka m/ venner de neste dagene. Er bare skole onsdag og torsdag denne uka, så det blir ikke lange oppholdet, men tusen takk til Reb ass. Klassevenner, som Nils Johan ville sagt det, nærmest rent outstanding.

Turen går også innom storesøster Mærriboy i Drammen, som har kjøpt leilighet med verdens beste veranda, og den skal utnyttes i noen timer.

Snasent, stasent. Også gleder jeg meg til skole faktisk! Sier det hvert år, men i år skal jeg bli så flink at det lyser journalistiske ferdigheter gjennom nesa ass!

2008:
Jeg klussa det visst til i går. Det var jo selvfølgelig 18. august at jeg likte bedriftsøkonomi og jogga. Hm. Det må rettes opp.

De andre åra:
Null, niks, nada.

He carried English bayonets, in an English way
He smoked German cigarettes on Christmas Day
He never made it past 25, he died at Passchendaele
Fighting for the cause in the war to end all wars
(Goodbooks - Passchendaele)

(Sangen er virkelig ikke like god live, men jeg fant ikke studioversjonen verken på Youtube eller Spotify)

Noen gang tenkt på at tyskernes mittwoch er et mye bedre navn på ukedagen enn onsdag?

Dette året, folkens, er det valg. Ikke så spennende som det amerikanske presidentvalget naturligvis, vi nordmenn er ikke så veldig gode på å gjøre det profesjonelt, det ligger liksom i naturen vår det - å gjøre det på vår egen måte. Som så altfor ofte blir vår egen kjipe måte. Derfor velger vi ikke statsminister (som forresten høres så mye sløvere ut enn president), vi velger ikke en gang hvilke partier som skal styre, vi velger bare hvem vi syntes høres ålreite ut. Så skal de bestemme hvem som får styre. Ridiculous.

I Liams plettfrie verden hadde vi hatt det som i USA; enten stemmer du på Jens, eller så stemmer du på Siv. Ikkeno' midt i mellom.



Men valg er det altså. 14. september. Jeg tror jeg skal forhåndsstemme, fordi jeg må stemme her i Bamble mens jeg antakeligvis er i Oslo 14. september, så egentlig kan jeg gjøre det ganske snart. For meg er det egentlig ett fett hvordan det går, så lenge det blir et parti som ikke er mindre blått enn Høyre som danner regjering. Rødt og SV og den møkka der kan du ha for deg selv, ass, bare så det er sagt.

Om noen få år, derimot, er det ikke tvil om hva som stemmes skal. Da har Liam og Howdy grunnlagt et nytt parti, jeg husker ikke hva det heter, men navnet var dritkult. Vi er de eneste som vil jobbe for at alle skal ha det skikkelig digg, med null jobbing og spenn til alle uansett, så du kan rett og slett ikke la være å stemme på oss. Dessuten skal Cathrine, dama til Howdy, være sånn pin-up-dame. Det er jo så populært å ha politikere som er nakenmodeller og alt sånt nå, så noe må vi fiske velgere med, vi også.

The most successful team...
- Siden du bruker det sitatet som mellomtittel, Liam...
- Ja?
- Hvem er det som sier det?
- Det er Real Madrid, faktisk, på sine egne offisielle nettsider.
- Å? Real Madrid, det er jo et rimelig kjent lag, med spillere som Cristiano Ronaldo og Kaka. Men hvilket lag snakker de om? Manchester United?
- Å nei, du.
- Barcelona, da, kanskje?
- Niks.
- Hmm. Brasil? Eller kanskje Liverpool?
- Feil igjen, gitt.
- Men... hvilket lag da?
- Verdens fineste lag.
- Hva!? Mener du...
- Selvfølgelig. Odd Grenland, hvem andre?

I shit you not, hvis du lurte. Bare se selv.

Nyhetene i dag...
...er fryktelig lite interessante. Masse mas om renta, men selv om jeg snart har et syvsifret beløp i gjeld og er student på Handelshøyskolen BI, merker jeg at jeg ikke bryr meg.

I Den engelske kanal er det skip som er sporløst forsvunnet, skikkelig mystisk liksom. Helt Lost. Har noen kommet med den glupe idéen om å sjekke under overflaten, spør jeg? Skipet er visstnok tatt av pirater, og det ville vel ikke vært første gang sjørøvere senket et skip? Herrejemini, jeg skulle vært FBI-etterforsker, eller MI6, eller hva det heter der borte i London. Mossad, ja, det var det det var.

Sist men ikke minst fikk Eirik Bakke to kampers karantene for grisetaklingen på Steffen Hagen. Fullt fortjent. Mannen skulle egentlig vært utestengt fra fotballen for all evighet, for han eier jo ikke andre kvaliteter enn det å oppføre seg mest mulig drittsekk, og jeg er ikke sikker på at det kvalifiserer til å kalles kvalitet. Men to kamper er vel greit for denne gang.



For ett år siden:
Jeg flytta til Ullevål, med god hjelp fra mamma og Mærri, fikk godsaker fra IKEA, og Hjemløse-Erlend flytta inn på en madrass i kåken. Nå er Erlend gift og har hus, mens jeg er hjemløs. Flott.

For to år siden:
Blogga ikke. Ikke den dagen, iallefall.

For tre år siden:
Repeat.

For fire år siden:
Lite da også, gitt.

Walking around in our summertime clothes
Know where to go when our bodies go
(Animal Collective - Summertime Clothes)