verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Vet du, jeg tror jeg er blitt skikkelig forelska. I jula. Fordi det er lite som er så deilig som å gå rundt i Oslos gater; det er kaldt, man spiller julemusikk overalt, folk er blide og hyggelige, jeg kan lukte at noen serverer gløgg i nærhetene, jeg er litt smånervøs fordi kortet dras farlig ofte, men smiler lettet når jeg sjekker kontoen og skjønner at det kan gå bra likevel.

Også stikker jeg innom noen søsken, hilser på de og lurer på hvordan de har det i disse juletider. Før jeg stikker hjem, lukker meg inn på mitt eget rom, tenner noen lys og setter på litt julemusikk, og går igang og pakke inn gavene. Jeg gleder meg så sinnsykt til julaften, men tida før den er helt fantastisk den også. Det er herlig å leve, det anbefales på det sterkeste.

Wow.

Jeg vet du egentlig lurer, selv om du ikke tør å spørre, så jeg gir deg en oppdatering av oversikten også, jeg:

(x) Pappa
(x) Mamma
(x) Christian
(x) Menika
(x) Chris
(x) Joachim
(x) Pablo
(x) Megan
( ) Marie
(x) Prebster
(x) Helene

I tillegg har jeg en gave for mye, for jeg kjøpte en ting, også glemte jeg at jeg hadde kjøpt den, også kjøpte jeg ny gave. Men sånt skjer. Og den kommer sikker til nytte.

I morgen er det Trivial Pursuit, om alt går etter planen, vi får da inderlig håpe det, også får du kose deg i disse herlige juletider.

Det er 7 dager til jul!

Rema 1000 lokket nok en gang idag, det skjedde som vanlig ikke særlig mye spennende. Kanskje utenom en ting. Jo, utenom en ting: Når Ørjan, som sitter i kasse 2, trenger en vekslerull med enkroninger fra William, som sitter i kasse 1, tenker (som vanlig?) ikke William seg spesielt godt om og hiver rullen over - dessverre litt for kort, så den treffer disken til Ørjan istedet for hånda til Ørjan, og alle kronestykkene spretter selvfølgelig ut over alt.

Nå skal det også sies at både William og Ørjan synes det hele er ganske morsomt, det synes derimot ikke den indiske-eller-et-eller-annet-sted-omtrent-i-nærheten dama som er kunde hos Ørjan, hun snur seg nemlig mot William og sier at "myntene traff meg i hodet, det gjorde vondt!", samtidig som hun setter opp et av de mer furtne fjesa jeg har sett siden Blücher.

William gjør naturligvis alt for ikke å bryte ut i latter, mumler et "beklager", hvilket fører til at den indiske (eller hvor var det nå igjen?) dama snur seg med et olmt blikk, omtrent som en okse faktisk, en ganske sinna okse, faktisk en rasende okse, og rister litt ikke-akkurat-positivt for seg selv.

Men showet er da oppe og går enda, kan vi ikke si det sånn?

*

(Bare som en liten oppdatering)
( ) Pappa
( ) Mamma
(x) Christian
(x) Menika
( ) Chris
( ) Joachim
(x) Pål
( ) Megan
( ) Marie
(x) Preben
(x) Helene

Dette er naturligvis, for dere uinnvidde, julegavene jeg MÅ kjøpe, og status så langt. Det er 12 dager til jul!

Eddie liker ikke bloggen min.

Det sier han iallefall, jeg vet ikke om jeg tror på han, for jeg finner det særs umulig å ikke like bloggen min, men han mener den blir for kjedelig, uinteressant, måten jeg skriver på gjør så han får vondt i hodet - mye galt, for å si det sånn.

Så Eddie - du har gitt meg et nytt mål i livet; du skal bli glad i bloggen min. Du har jo helt rett, dette er utrolig uinteressant for de aller fleste, og egentlig skriver jeg mest for meg selv, så jeg kan lese det senere - men fra nå av er målet mitt også å gjøre det uinteressante interessant. Selv om det kan ta tid.

*

I går, som var lørdag, det er nemlig søndag idag, så var jeg på julebord med - Eddie. Og mange andre også, det skal sies, julebord med Rema 1000 er noe for seg selv, men det var da veldig gøy. Jeg ble aldri helt sikker på om det var ribbe eller pinnekjøtt jeg spiste, jeg mener å huske at jeg det knaste litt av og til, og såvidt jeg vet er det lite svor på pinnekjøtt - så jeg tror det var ribbe. Godt var det iallefall.

Jeg beviste for alle skeptikerne at det ikke er noe som helst stress å styrte en konjakk, selv for et uerfarent barn som meg. Men om man håpet å se William full måtte man gå skuffet hjem, for snusfornuftige meg lar det bli med konjakken og et lite glass til maten, og lar colalighten gjøre susen resten av kvelden.

Det siste var forresten bare en kommentar til bekymrede mammaer som lurer på hva gullungen egentlig gjør der inne i storbyen.

Etter julebordet dro jeg til storebror som hadde besøk av storesøster, det var veldig koselig, faktisk veldig koselig, så koselig at jeg ble der hele natta. Jeg syns synd på alle dere som ikke har søskna mine som søsken; dere vet ikke hva dere går glipp av. Seriøst, liksom. Dere skulle bare visst...

*

Også må det bare sies at livet ellers er herlig, verden står til påske og vel så det, jeg tror faktisk den vil holde koken enda en stund til. Verden, altså. Også skal du huske på at det bare er
- 14 dager til julaften
- 59 dager til jeg drar til Afrika
- 1 minutt til du legger igjen kommentar

Det er lenge siden jeg har vært så nervøs som jeg var i natt. Like etter det forrige blogginnlegget, eller i alle fall da jeg la meg på sofaen i klasserommet for å sove, som forresten var ganske lyst fordi noen scenelys som jeg ikke ville kødde for mye med sto på - da kom det en alkis med verdens desidert ondeste stemme og banket på ruta og prøvde å åpne døra. Ikke bare en gang, han banket, han ropte til meg (fortsatt med verdens ondeste stemme), og jeg så for meg øksemord og alt som grusomt er.

Jeg fikk da sove tilslutt, og da jeg våknet i åttetida var han der enda, sammen med en annen. De hadde visst lagt seg ned et lite stykke unna, men jeg hørte dem enda, og jeg skal vel ikke skryte på meg annet enn at jeg gikk rimelig kjapt ut fra døra og bort mot banen. Det høres kanskje ikke så sykt ut, men jeg var pissnervøs. Men her er jeg enda, så slapp av a, showet er ikke over enda.

Jo, det skal jeg si deg, nå sitter jeg i klasserommet på skolen, klokka er ti på to om natta, og nå skal jeg snart slenge med ned på sofaen for å sove. Saken er nemlig den at jeg har vært i Drammen i kveld, og etter diverse kluss med enkelte porter som låser tilfeldige biler inne i en grotte, så rakk jeg bare det toget som kom til Oslo etter at siste T-bane til Ryen gikk.

Men for all del, jeg har det veldig fint jeg, livet smiler og det er bare en måned til jul.

Den siste helgen i oktober arrangerte Filadelifia PBU-konferansen, hvilket innebar at William var på en rekke møter og seminarer, han hadde besøk av Jostein, noe som var forferdelig koselig, han var assistenten til Øystein Gjerme, han traff mye bra folk fra Bamble, men han fikk heller ikke sove så lenge han ville om morgenen. Men likevel - dette var gøy, og jeg gleder meg faktisk allerede til neste års konferanse.

MANDAG var det opp og være på jobb klokka 8, der man ryddet i Remabutikken frem til klokken 21.30, altså 13 1/2 time. Skal innrømme at ryggen var glad for å kunne sovne på sofaen da jeg kom hjem, og den fikk faktisk slappet av helt til klokken ble 10 neste morgen, TIRSDAG, da det var jobb igjen, denne gangen til 23.30. Og selv om det var slitsomt denne dagen også, så er det deilig å vite at det snart kommer litt sårt trengte penger inn på konto. Smådigg.

ONSDAG hadde jeg kjempekjempekjempelyst til å sove lenge, men siden vi skulle på tur med skolen ble det lite tid til det. Kvart på åtte satt jeg i bussen utenfor Edderkoppen, klar for å kjøre til Hjartdal. Vi kom da frem til slutt, og etter 6 kilometer med oppoverbakker og småfete svinger, så var det i alle fall ingen tvil om at Hjartdal er et sted der det er mye snø. Såpass mye snø at meg og Christoffer i klassen fant oss et akebrett og akte de seks kilometerne ned til Nærmat for å kjøpe litt å drekka på og en kortstokk. Det vi ikke tenkte på var at tilbakeveien besto av seks kilometer oppoverbakke, og det er som kjent ikke like digg å ake seks kilometer oppover enn hva det er å ake dem nedover. Etter en del trasking og "snarvei" gjennom en endeløs skog, pluss et nytt stort hull i buksa, var vi fremme, og resten av dagen besto av soaking (som betyr å slappe av og gjerne sove :) sammen med klassen.

TORSDAG hadde mye av de samme ingrediensene, det ble mye kortspill og uno, og ting man generelt gjør på hyttetur. Også litt undervisning og stæsj da, det er jo tross alt en bibelskole.

FREDAG var det som så altfor ofte den siste uka opp tidlig, og idag vasket vi før vi tok bussen hjem. Jeg ble kvalm, men jeg overlevde jammenmeg det og. Vel hjemme fikk jeg slappa av en drøy time med PC'n før det var jobb igjen, denne gangen bare knappe fem timer, men jeg gleder meg som et barn på julaften til å få lønning.

Og planene fremover? Vel, i morgen er det jobb igjen, fra 10 til 20, før jeg tror jeg tar bussen hjem en liten tur, selv om det innebærer at jeg ikke er i Oslo på verdens kuleste 9-åringers bursdag. Må få tatt en tur innom dem i løpet av uka. Onsdag er det Alle-mot-en-audiotion, Pablo Diablo skal faktisk på audition i morgen, det blir råkkenråll. Også er det hyttetur til helga, samme helg som jeg har bursdag, satser på et lite koselig selskap sammen med familie og kjæreste på søndag forekspempel? Kult ord. Forekspempel.

Livet er herlig. We might as well be strangers.

Jeg har samla meg en del helter opp gjennom årene. Zidane. David Andrè Østby. Farfar. Bare for å nevne noen. Pappan min. Jesus. Chris Martin. Men det er en - en spesiell - som dukker opp i tankene mine for tida.

Vi prata nemlig om deg idag, mamma, når jeg var hos Marie i Drammen. Og - uten at jeg lyver - vi hadde tårer i øynene begge to. For jeg tror man må lete ganske så forgjeves for å finne en mamma som mamma. Jo mer jeg tenker på deg, og på alt det du gjør, jo mer blir jeg bare sittende og beundre deg, for selv om det er umulig å forklare det, så er du bare så fantastisk. Du stiller alltid opp for barna dine, barnebarna dine, svigerbarna dine, ektemannen din, du husker på oss, bekymrer deg for oss, ber for oss, passer alltid på at vi har det bra.

Du skal vite at jeg har lyst til å gi noe igjen for det, men det klarer jeg ikke, det er umulig tror jeg. Vi kan diskutere, vi har krangla også, og jeg har vært så irritert på deg, også er det så utrolig å bare finne ut at det eneste du vil er det beste for meg. Du forstår alt, og du tenker på alt også, og du gjør alltid det beste ut av alt.

Pappa, du er en heldig mann, det skal du bare vite, og du får love å ta vare på mamma nå som jeg ikke bor hjemme og kan gjøre det :) Jeg er så utrolig glad i dere, og dere skal vite at jeg gleder meg til hver gang jeg kommer hjem, bare for å se dere igjen. Dere er de beste!

Siden man maser så mye om oppdatering, så får man vel oppdatere en gang i ny og ne da. Om det er ny eller ne nå vet jeg ikke, men det spiller ikke noen voldsomt stor rolle uansett tror jeg. Hva som foregår i Willabongs liv akkurat nå er omtrent dette her:

- Willabong skal på skolen i morra, og kan ikke forsove seg som han gjorde idag, fordi han har fraværsinnloggingskortet til Josva i klassen (og motsatt), noe som betyr at om Willabong forsover seg så er det Josva som får fraværet. Og det er ikke kult.

- Willabong får besøk av Håvard til fredag. Det blir knallbra, Willabong gleder seg masse til å henge med Howdy. Fra før av er hellybelly i byen, hun har arbeidsuke i en barnehage og bor hos sin storesøster Susi. Koselig!

- Willabong skal på tur 10.-12. november sammen med Jostein og Stig og folket fra gamlebygda. Stor stas!

- Samme helg, eller den fredagen, har Willabong bursdag. 10. november. Willabong trenger ingen gave, han har allerede fått 5000 (!) spenn fra verdens beste pappa, tusen takk pappa! Evnt gaver kan heller sendes som penger til verdens fattigste i Afrika.

- To dager i forkant av bursdagen, nå snakker vi 8. november, skal Willabong på Audition for Alle mot en, Willabong satser alt på å vinne et par millioner. Om Willabong faktisk skulle gå videre til selve programmet kommer klabert oppdateringer på denne bloggen!

- Dessuten har Willabong det veldig bra på skolen, selv om han forsover seg av og til, det gjør jo alle av og til, så det er ikke no stress.

- I januar eller februar skal Willabong til Afrika, det gleder han seg noe helt ekstremt til, det kommer til å bli noe av det feteste han har opplevd. Det eneste er pengene, men med så snille pappaer og så greie TV-programmer har Willabong liten tro på at det ikke kommer til å gå fett.

- Willabong vant dessuten nettopp Tippeligaen 2005 med Odd Grenland på Championship Manager, utrolig kult, hvis du spiller det du og skjønner du hvorfor. Råkkenråll.

- Nå legger han seg. Og skal drømme om Afrika. Og 'Alle mot en'. Og Helene. Og familien sin. Og vannmelon.

Jess, det er lenge siden sist nå. Jeg har bodd i Oslo i en måned, litt over en måned tilogmed, og litt over en måned uten internett - da blir det lite med bloggoppdateringer.

Men hei - her er vi da! Endelig er nettet på plass, og endelig får skarene sjansen til å følge med på livet mitt igjen. Heldiggriser. Har det skjedd noe da, spør du, og jeg rister på hodet. Selvfølgelig har det skjedd noe, men ikke noen livsutfordrende oppdagelser, ingen kriser, men det er da digg det og da. Skolen er igang, jeg går altså FBO for de som måtte vite, det er bra det altså, hvertfall hvis man tror på Jesus og sånn, det er bra uansett tror jeg, men man skjønner kanskje litt emr hvis man - tror på Jesus og sånn. Mye bra folk i klassen, mye bra lærere også, så det er bra da. Amen. Shit, jeg må slutte å si så mye amen, det høres så ufattelig teit ut, og det er det egentlig også, det er utrolig intern kristenhumor, men jeg skal slutte. Amen. Douh.

Jeg har begynt å jobbe da, Rema 1000, ohright, jeg er en racer på kasse nå, spør meg om PLU-koder og jeg ramser de opp. Iallefall noen. Bananer 710, tomater 761, kiwi 733 - ogsåvidere ogsåvidere.

Var det noe mer da? Humm. Tenke. Andreas Baller har noen bra søsken, både Josva og Lars Anton og Paul Magnus er bra karer på 8, 6 og 4 år, drit gode til å gjøre lekser er de og, særlig når skolegeniet William hjelper til. Baller skal forresten i militæret, shitt ass, håper det går bra Baller, og det gjør det jo, det er vi enig om. Amen. Douh.

Hvis du er kin på å gi meg noe penger er det bare å si ifra, evnt sette inn på kontonr 81508566204.

Haha. Nå gir jeg bort kontonr på bloggen.

Ja. Hva så?

Nei. Ingenting egentlig. Litt morsomt bare.

Nei.

Jo. Litt. Eller?

Nei.

Nei, ok. Dritt ass.

Legg deg, du.

Ok.

*

Egentlig, så er det ikke no stress med de pengene altså, fordi jeg har noen bra kontakter som har lovt meg at jeg ikke trenger å tenke på det, og det er veldig greit, for da gidder jeg ikke tenke på det. Han heter Gud og ble født før meg.

Noen ganger lurer jeg på om det sitter en gal mann med horn i panna i Indre Volda og fører statistikk over familien Fuglset og diabetesen deres. I så fall kan jævelen krysse av for offer nummer tre i den tabellen sin, nummer tre av fem unger, det er tre mer enn nødvendig.

Uansett - velkommen inn i gjengen Christian, heretter kan vi lange over dop til hverandre - det er ikke så ille skal du se. Du bli vant til det, en sprøyte kommer aldri mer til å bli annet enn en ganske så naturlig del av hverdagen. Ta og sykemeld deg litt, nyt noen fridager der du har verdens beste unnskyldning for å læxe'n på sofaen med litt cola light, også er vi jo naboer straks og greier, det er jo fett... :)

Og Preb og Pål - dropp greia med sukkersyke og alt det styret dere, a, det er ikke så voldsomt kult. Drikk heller litt coca med god samvittighet - så lenge dere kan...

Ai... Ta og sjekk dette ut, spesielt du som bor i Oslo-området og er gira på litt spilling...!


Hei!

Fotball er et spill som mange trives med; en morsommere aktivitet for å holde seg i form skal man lete lenge etter. Ettersom alderen på flere av oss nå tilsier at det ikke er så store muligheter for et langt proffliv i utlandet, er vi noen som ønsker å starte et eget fotballlag for å ha det gøy både på og utenfor banen. Tanken er et (uavhengig) 7'er lag som stiller i Bedriftserien i Oslo, i tillegg til deltagelse i turneringer i inn og utland. Vi ønsker også å ha regelmessige treninger året rundt.

Den primære målsettingen vår er selvsagt å bli landets beste 7'er lag.....sekundært spille fotball og ha mye moro. Det er imidlertid viktig at de som blir med tar dette seriøst, og vi forventer at man stiller opp på det meste av kamper og treninger. Det å bli med medfører altså enkelte forpliktelser.

I første omgang nå jobber vi med å finne de riktige spillerne til laget, og prøver å finne treningsbaner for vintersesongen. Vi vurderer å kanskje stille i inneserien i vinter (5-a-side) og iallefall delta i neste års bedriftsserie i sommerhalvåret. Det er også Europamesterskap i bedriftsfotball neste sommer (Aalborg i Danmark) og vi satser på å melde oss på der. Vi ønsker derfor etterhvert å sjekke muligheter for dugnadsjobbing / sponsorer etc.

Når det gjelder det økonomiske regner vi med en innmeldingsavgift i laget på ca kr.1000,- samt videre en årskontigent på ca kr.500,- / år. Dette er ment å dekke draktsett til hver enkelt, div utstyr, deltageravgift i serie samt leie av treningsbane.


Høres dette interessant ut? Mail meg eller legg igjen en kommentar!

( ) brekke et bein
( ) hoppet fra 10'eren
( ) vært russ
( ) blitt kastet ting på fordi du snorker
( ) tatt en tatovering
(x) ledd så mye at jeg gråt
( ) grått så mye at jeg begynte å le
( ) sovet naken
(x) besvimt
( ) grått på bussen
(x) pratet med en fremmed i mer enn fem minutter (klabert!)
( ) gitt en uteligger mer enn 50 kroner
( ) spytta på noen jeg ikke har likt
( ) hoppet i fallskjerm
( ) vært utro
(x) vært sjalu
(x) kan skrive uten å titte på tastene
(x) røyka sigarett (sigar...)
( ) vært full
( ) klina med noen av samme kjønn
(x) vært forelska
(x) hatt følelser for noen som ikke har visst det
( ) blitt arrestert
( ) klint med en ukjent
( ) gått på en blind date
( ) vært forelska i læreren
(x) skulka
( ) hatt sex med en medarbeider
( ) vært forelska i en jeg har snakka med på nettet
(x) grått når du har hørt en spesiell sang
(x) fløyet
( ) spydd i en bar
( ) sett en del av meg selv brenne
( ) spist sushi
(x) stått på snowboard (En gang, aldri mer)
(x) crowdsurfet under en konsert ;)
( ) vært i et voldelig forhold
(x) elsker eller savner noen akkurat nå
(x) sovna på skolen/jobben
( ) vært et sted det er jordskjelv
( ) surfet (teller det å ligge å slappe av på surfebrett?)
( ) tatt på en orm
(x) sovet under stjernene
(x) blitt kilt
( ) blitt ranet
(x) blitt misforstått
( ) tatt hånd om et skadet dyr
(x) vunnet en konkurranse
(x) vært ensom
( ) kjørt på rødt
( ) holdt på å drukne
( ) blitt utestengt fra skolen
( ) vært i en bilulykke
( ) hatt krampe
(x) kjent meg som en utstøtt
(x) spist en hel boks med is på en natt (iløpet av en lostepisode, det burde telle)
( ) danset i månelyset
(x) hatet mitt utseende
( ) vært vitne til et innbrudd
(x) ikke hørt på hva hjertet sier
( ) gått uten sko i leire og presset leiren mellom tærne
(x) gått meg bort
( ) vært på andre siden av landet
( ) vært på andre siden av jorden
(x) svømt i havet
( ) klappet en kenguru
( ) kjent som om jeg holder på å dø
(x) grått meg selv i søvn
(x) sunget karaoke
(x) snorklet
(x) vært på en roadtrip (definer roadtrip?)
(x) lest en bok på over 500 sider (hahaha - 500 sider er jo ingenting)
( ) vært skikkelig, skikkelig redd
( ) fått latterkrampe på et upassende tidspunkt
(x) sett på solnedgangen sammen med noen jeg bryr meg om
( ) ødelagt en fest
(x) hoppet fra en bro (iallefall ned i snøen...)
( ) satt mat i halsen
(x) spist hund/kattemat
(x) sagt til en fremmed at du elsker han/henne
(x) drømt at jeg gifta meg med noen
( ) limt fast din hand i noe
( ) satt fast tungen på metall
( ) kysset en fisk
( ) vært en cheerleader
(x) sittet på et tak
( ) falt ned fra et tak

Idag har jeg hatt en rar følelse. En slags "da var sommeren over"-følelse. Familien fra Tyskland, som har vært her oppe i to uker nå, de har dratt, Pål og Megs har dratt, neste gang jeg ser dem har jeg vel sannsynligvis flyttet til Oslo, Marie har dratt til London, den nydelige, blåe himmelen byttet plass med noen mørke uværsskyer, i alle fall littegrann, i det hele tatt - sommeren er liksom over.

Jeg vet, den er ikke det. Jeg skal fortsatt nyte noen fantastiske august-daget, jeg skal fortsatt bade i sommervarmt vann i Krogshavn, det gjenstår enda noen middager på verandaen med vannmelon til dessert - men om sommeren virkelig hadde vært over nå, så tror jeg likevel ikke jeg hadde følt meg snytt eller noe sånt. Det har vært utrolig digg. Jeg er litt som en liten unge, jeg har mange planer for sommeren, også er den over før jeg har rukket å gjøre halvparten, men likevel er jeg fornøyd.

Sommeren startet tidlig i år, ikke så veldig tidlig i Norge kanskje, men da pappa, Marie, Preben og jeg dro til sør-Frankrike i April fikk vi virkelig smaken av sommer. En uke med sol, bar overkropp og solbrennhet var akkurat det vi trengte da. Iallefall jeg.



Og hjemme i Norge igjen begynte sommeren å nærme seg for alvor, og den skuffet ikke:
- jeg har blitt brunere enn jeg var i vinter, det skal ikke så mye til, men jeg liker det likevel
- jeg fikk kyssesyken, med utslag akkurat den uka jeg ikke trengte det, men det gjorde ikke noe likevel, fordi jeg har to fantastiske foreldre
- jeg er fortsatt ikke singel, og jeg blir mer og mer sikker på at det vil ta lang, lang tid før jeg blir det - veldig lang tid! :)
- jeg har fått leilighet i Oslo, et par minutters gåtur unna storebror med familie
- jeg har spist masse vannmelon
- jeg har oppdaget mange nye, fantastiske låter, det er *flere* låter som kommer til å minne meg om denne sommeren
- jeg vet at selv om jeg flytter til oslo, så er det utrolig mange folk her hjemme i bygda som er så bra, selv om jeg aldri sier det
- jeg har spilt beachvolley, og tapt litt for mye
- jeg har spilt risk og settlers også, mer overlegen der
- jeg har vært på vealøs midt på natta og klatret i tv-masta og grillet pølser
- jeg har vært på stranda med kjæreste og familie
- jeg har vært på scenen med bandet for aller siste gang
- klokka har blitt alt for mye hver eneste kveld
- jeg har tilogmed fått kjøpt noen donaldblader
- jeg har spilt boccia med kjæresten min
- jeg har spilt boccia med familien min også
- jeg har blitt kjent med den sørafrikanske modellsvigerbroren til broren min
- storebror sier at jeg er flink i engelsk
- jeg begynner å glede meg til jeg skal til kenya
- jeg elsker jesus enda
- jeg elsker sommeren også

...foreløpig i allefall, bruker jeg lang nok tid blir klokka over 12 og det er en ny dag, men da må jeg sitte og ikke finne på noe i en time, og det tror jeg at jeg skal klare. 23. juli altså, 8 år og 1 måned siden Norge slo Brasili VM, 12 år og 1 måned siden Norge tapte mot Italia i et annet VM, du bryr deg nok ikke om noen av tingene, ihvertfall ikke når det skjedde. Men ellers har vi det bra.

I løpet av uka er jeg blitt kjent med en fantastisk type, Christoffer Jonathan heter han, er 5 år gammel, og er omtrent min aller beste venn. Snillere, kulere, tøffere type skal du lete lenge etter, ord kan ikke beskrive han. Lillebroren hans heter Erwin Natanael og er 2 år, like tøff han, like mye musikalsk som jeg er umusikalsk, og det sier ikke lite, for å si det sånn. David Andrè er den andre lillebroren, 1 år gammel og liker å læxe'n i barnevogna, har ikke prata så mye med han, men det han sier virker fornuftig, han er en allright fyr han også tror jeg.

Vannet er sinnsykt varmt, bada istad, kvikksølvet kryper nok langt over 20 i alle fall, og jeg synes det er bra jeg, selv om det aldri kan bli for varmt i vannet. Det er har vært digg vær i en god stund nå, jeg har tilbrakt det meste av tida stående eller gående på det mest gudsforlatte stedet du kan tenke deg på denne jord, ikledd en gul vaktvest, det finnes vel verre måter å leve livet på, men ikke på denne siden av Mississippi tror jeg.

Nå skal vi visst spille poker, vi spillegale* har spilt både Settlers og Risk idag, det er vel unødvendig å si at den kuleste av dem vant begge gangene. Å, kulest, sier du, hvem er kulest? Nei, det er nok meg det, svarer jeg med et glimt i øyne, et glimt som forresten sjarmerer deg i senk uten at det har noen betydning, for jeg er ikke singel, lykkelig gift er jeg ikke, men det skal du ikke bry deg om, for det blir jeg... Spore av, sier du, neida, hvor var vi? Jo, jeg vant i alle fall. Hvem som er kulest er et defineringsspørsmål, alle er da kule på hver sin måte, men man bør ikke stikke under en stol at det å like musikken til Aleksander Denstad With ikke akkurat trekker opp.

* les: Mærriboy og Preb.

Dude, klokka ble halv tolv, det er fortsatt 23. juli, nå er det poker ja, så du får ha en riktig bra dag videre, også husk at jeg er glad i deg da, seriøst, det er ikke noe jeg sier til alle liksom...

...så er det så utrolig kjipt å bli skuffa. Når det gjør fysisk vondt, når tårene presser på hos en gutt som vil late som han er tøff, når det man har trodd på plutselig ikke er så mye å stole på lenger - da er det deilig å ha litt musikk på pc'n, litt tid til å slappe av, og en pappa i himmelen som bare er der. Hele tida.

Dette innlegget het først "Et oppgjør med kristendommen".

Alt for mange minutter gikk med mens jeg prøvde å forklare alt som var feil med kristendommen. Helt til jeg satte på Where The Streets Have No Name, med U2. Hva er poenget med å skrive når jeg ikke har ord for det jeg vil si, når alt bare blir usammenhengende og uforståelig uansett.

Vet du, Jesus, jeg kommer til å kjempe hele livet for å bryte ned alle de illusjonene og gale bildene vi har av deg. Av det du krever av oss. Det du forlanger. Det er nemlig ikke mye, jeg skulle ønske at vi klarte å forstå det.

Men det er ikke alt. Jeg vil mer enn det. Jeg vil gjøre det som du gjorde. Gi håp til håpløse. Gi mat til de sultne. Kjøpe klær til de nakne. Tenne stearinlyset der det ikke finnes. Sentimentalt, som vanlig, sorry det, men jeg vil.

Where The Streets Have No Name.

Tittelen på den greia her er helt døv, bare for å ha sagt det, jeg er ikke kommunist, stemmer Arbeiderpartiet gjør jeg heller ikke, men setningen bare dukka opp i huet mitt når jeg logga inn på blogger, også tenkte jeg at dette er en overskrift som klinger. Ikke noe mer enn det.

Jess.

Det er lenge siden sist nå, mye har skjedd, ikke fullt så mye som skulle kunne interessere akkurat deg, men i og med at du leser bloggen min, med en policy om at du får lese det som står her, så... ja, bare les du. Ditt svin.

Jeg har kyssesyken, dansken på legevakta kikka på meg i cirka niogtyve sekunder sekunder før han ga meg litt penicilin og sa jeg hadde halsbetennelse. Hvor mye han har betalt for legebeviset eller -sertifikatet eller hva man har for å være lege aner jeg ikke, men utdanna kan han i alle fall ikke være. Danske. Kommer ikke noe godt fra de.

Men heisann - hva gjør det å være syk når man har en mamma? Seriøst, liksom, mamma har sliti og holdt på med meg som har sippi og klagd, vannmelon har jeg fått hver eneste dag, og jeg har egentlig følt meg som en hertug eller greve eller noe sånt kult. Mamma og pappa - takk skal dere ha i all evighet!

Fikk nesten dårlig samvittighet for at jeg tok toget til Hamar på lørdagen, følte meg nemlig frisk som en fisk da, og tok en tur på Ufestivalen på Hedmarktoppen. Angrer ikke, selv om jeg vet det hadde vært digg hjemme, festivalen var like bra og enda bedre enn forventa. Mariesøster leda showet som om hun aldri hadde gjort annet, og jeg liker musikken til Ungfila veldig veldig godt.

Så nå sitter vi her foran PC'en. Jo, sant det, jeg sitter her foran PC'en, det er bare så gøy å omtale seg selv i flertall. Jeg sitter her foran PC'en, hører på Delirious?, og funderer over viktige ting som livet og døden og vannkokere.

Vet du, jeg har leilighet! Høhø. Meg og min gode venn Frantic har skaffa oss leilighet på Ryen, nøklene henta Frantic idag, så nå er jeg den stolte (l)eier av en sokkelleilighet altså. Jizz, du må virkelig komme og besøke oss. Si bare fra om navn, nummer og sivil status først.

Herre og brennmaneter.

Liker du å lese? Les Haikerens guide til galaksen, den er fantastisk. Har ikke sett filmen, var på biblioteket og så på coveret, lurte på om jeg skulle låne den, men fant ut av at jeg må lese boka først. Og den er fantastisk. Svaret på livets store spørsmål er førtito, så da må vi bare finne ut av hva spørsmålet egentlig er. Jessda. Les og le.

Nattens mulm og mørke faller på, så jeg tar kvelden i dette øyeblikk, måtte alle livets store avgjørelser komme over deg i natt og bringe hell eller ulykke, et-eller-annet, jeg elsker deg uansett, for Jesus har sagt at jeg skal elske fienden min. Hehehe, le-høyt-inni-seg. Vet du, nå er jeg trøtt, så jeg bare slutter her jeg.

Hvis det er greit.
Ditt svin.

Det er ganske stille akkurat nå. Det eneste som kan høres er en fugl som tydeligvis tror den er bedre enn Robbie Williams i å synge, den holder i alle fall på i det uendelige.

Der var det visst en bil som dreit seg ut på en eller annen måte, det hørtes sånn ut, sikker kan jeg ikke være.

Ute viser kvikksølvet småkjølige 12 grader, sola har ikke begynt å varme ordentlig ennå.

Klokka er 4.38.

*

En junimorgen.

År og dag siden bloggen ble oppdatert, så nå er det kanskje på tide med noen rapporter fra det utrolig spennende livet mitt. Tja, jo, det er spennende, uansett hva du sier. Jeg leser nemlig til eksamen for tida. Wow, det anbefales, ass. Jeez, det er liksom bare helt konge. Helt...

...ok, glem det. Det er så utrolig kjedelig at jeg holder på å dø, no kidding. Treningslære, heter det visst, det jeg leser, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det er absolutt nødvendig at den boka brennes til evig tid når Jesus kommer. Nei, forresten, stryk det siste der. Men kjedelig, det er det. Tro meg. Treningsplanlegging og arbeidskapasitet og aerob og anaerob og MASSE greier som William ikke skjønner. Joda, det er sikkert straffa for at jeg valgte feil linje da jeg var ung og dum. Men at noen fortjener dette...??

Jaja, jeg skal ikke klage. Livet er ikke det verste man har, eller hva den reklama sier, kaffen er ikke klar, men jeg liker ikke kaffe så veldig godt uansett, selv om jeg prøver å lære meg å like det, poenget er at det er ikke så farlig liksom, jeg har det ikke så ille. Liker jeg å få andre til å tro. Høhø. Neida. Har det ok, jeg, gleder meg til å flytte til den store, store Oslobyen, men først er det sommer, og det er skikkelig deilig. Apropo Oslo; noen som har en leilighet til overs? Tar det gjerne gratis, men vi kan da betale litt for den også. Meg og en kompis er det, ring 99365713 hvis du føler deg truffet.

Serrlizz...

Vet du, jeg vet ikke om det er noe særlig mer jeg kan skrive om akkurat nå, jeg. Var liksom skikkelig klar for å blogge litt, men sånn kan det jo gå. Men jeg er veldig glad i deg uansett hvem du er, litt ekstra glad i deg hvis du heter Helene til fornavn og... Herrejemini, nå blei jeg trøtt! Natta!

Kanskje du ikke følte deg som alle andre? Kanskje du følte deg utafor? Kanskje drømte du om at en dag, så skulle alt bli mye bedre. En dag var det deg alle andre skulle bry seg om, du skulle være stjernen.

I dag er det du som har oppmerksomheten. Det er deg alle tenker på. Du er helten. Jeg håper du vet det.

EDIT: Og du, lillebror, som har hatt en utrolig kjip dag, du skal vite det at du har taklet ting så utrolig bra, jeg er bare stolt av deg! Bless you...

Fikk bare veldig lyst til å skrive om deg igjen. Fordi du er verdens mest fantastiske menneske. Fordi det er så utrolig digg å være sammen med deg. Noe av det beste som finnes er å ligge å snakke med deg, diskutere ting, klage over ting, være enige om kjempemye og uenige i litt, spise litt candy før vi ler litt og gir hverandre en god klem...

Eller gå tur med deg i skogen, jeg håper vi får gjort det i år også. Løpe litt etter hverandre, tryne litt kanskje, og komme fram til der hvor utsikten er best. Også setter vi oss ned på benkene og bare slapper helt av.

Også gleder jeg meg til fremtida også... Gleder meg til du kommer og besøker meg i Oslo, vi går ut om kvelden og finner på mye bra, rydder i leiligheten min, og sovner foran TV'en seint, seint.


Og det som bare blir helt fantastisk er når vi drar på ferie sammen. En uke eller to et helt annet sted, uten noen andre å tenke på enn hverandre. Ligge på stranda og bli solbrent, sjekke livet om kvelden, ta bilder av hverandre, wow - gleder meg :)

I det hele tatt gleder jeg meg mye til framtida, Helene, og det er mye på grunn av deg. Jeg er utrolig glad i deg, sweetheart!

Løw:Wilfu

...takk for at jeg får lov til å slenge opp denne bønnen til deg. Takk for at du lar det bli vår igjen, fuglene kommer tilbake og blomstene begynner å vise seg. Og snøen, den blir borte. Det er deilig, det skal du vite, og jeg er glad for at du ikke lar oss gjennomgå en ny istid. Takk for at trærne får grønne, nydelige blader, som gjør at alt ikke ser så kjedelig ut. Du har peiling, det er bra...

Kan du ikke bare gi oss mennesker litt vett i hodet, Gud? Vi gjør så mange håpløse ting, har så mange håpløse meninger om alt og alle, kan vi ikke bare få se noen av tankene dine? Vi klarer å rote det til på så mange måter, det er vi hvertfall flinke til. Og i det minste - bank litt vett i oss kristne, gidder du? Jeg vet om en som sa at det første og største budet var å elske deg - og like viktig var det å elske mennesker. Jeg lurer på om vi ikke glemmer det av og til, i de evige diskusjonene våre om teologi og opplegg og ting og tang og... Kan vi ikke bare representere deg, sånn som meninga var? Går det an for kameratene mine å tro på deg uten å bli tvunget inn i en kultur som vi andre er vant til?

Håper det går greit at jeg klager litt, tror du kommer over det. Det er fortsatt mye jeg kan takke deg for. Takk for at Delirious lagde låta Obsession. Takk for at selv om jeg er en smule egoistisk iblant, så har du sansen for meg likevel. Skjønner ikke helt hvordan du fikser det, men takk skal du ha.

Og vil du gjøre Helene frisk? Det er ikke no gøy å spy, mye bedre å være frisk. La det i alle fall ikke ta så kjempe lang tid før ho blir bra. Og med det samme - ikke bare ho. Kan du ikke fikse ting for andre som er både like syke og adskillig verre. Mennesker som sulter, mennesker som har kreft, mennesker som har aids, mennesker som sliter med kjipe tanker, mennesker som ikke helt vet om de gleder seg til å våkne i morra - kan du ikke gjøre noe? Kan du ikke gjøre noe for de? Jeg er en heldig bastard, det er ikke så vanskelig for meg å tro på deg...men hva med de som det ikke er så enkelt for? Hva med de som har opplevd så mye kjipt at de har mista troa på en god gud? Det virker urettferdig ass, men du har kanskje kontrollen likvel?

Gud, ta og pass på kidsa som er i ferd med å bli tenåringer nå. De kommer garantert til å møte utfordringer, selvbildet og stæsj som det blir satt på prøve...minn de på at de er good people selv om de ikke alltid kanskje føler det sånn.

Jesus, husker du den gangen da du møtte den dama som hadde vært utro eller no sånt? Når prestene og de gutta der ville steine dama - og du sa at den som var uten synd kunne hive den første steinen? Jeg vil bli som deg der. Oppmuntre, ikke fordømme. Du skal vite det, at selv om jeg ikke alltid viser det, så er du forbildet mitt. Jeg har så lyst til å bli som deg. Være mot folk som du var mot folk. Ofre litt for vennene mine. Det ville vært noe.

Jeg legger meg nå, det kan kanskje ikke du gjøre, er garantert noen i køen etter meg som skal klage litt, men jeg overlater det til deg. Jeg tror jeg sovner ganske kjapt nå, men hvis du vil kan jeg godt drømme om deg. Og forresten...gidder du å gi en beskjed til noen bra folk? Familien min, mamma og pappa og brødrene mine og søstra mi, pluss venner og kjæreste - si at jeg er glad i de. På forhånd takk :)

Glad i deg :)

Livet er digg ass, her sitter jeg paa en internettkafè paa Rivieraen, det er noen-og-tyve grader utafor, sola skinner, idag har jeg bada, det er rett og slett bare herlig aa vaere meg akkurat naa :)

For deg som later som om du bryr deg; jeg kommer tilbake paa torsdag, jeg har ikke blitt saa mye brunere, Odd KNUSER Molde i morra, Helene og jeg skal dra paa ferie samen EN ELLER ANNEN GANG, RyanAir er verdens beste flyselskap, franske tastatur er ikke like enkle aa skrive paa som norske, og det er mange, kjempemange bikkjer i Frankrike. God paaske og God bless!

Da var årets første kamp unnagjort, 0-0 borte mot Enga må sies å være en grei nok åpning for Odd'rane, selv om dagboka gjerne hadde sett corneren fire minutter på overtid hadde blitt flikka inn.

Utrolig hvor underholdende en heller kjedelig kamp, sendt på halvsnøet TV2 Zebra, og med to inkompetente hønsehuer av fotballkommentatore kan være, når man holder med det beste og kuleste laget. Det skal sies at Enga totalt sett styrte spillet litt mer enn Odd, ikke mye, men litt, men med Rune bedre enn Holtan noensinne var i gållen og Pelle Nilsson som viking i forsvaret kan det jo ikke gå galt. Dagboka likte dessuten Somen på venstrekanten, han herjet vilt der ute selv om han noen ganger ble litt for glad i ballen. Chrissj Joyce på topp hadde ikke helt dagen, men dagboka er sikker og viss på at Chrissj kommer til å vise hva han er god for utover sensongen.

Og dagboka har troa. Dette kan bli en bedre sesong enn det alle "eksperter" har tippa, vi er overbesvist om at Molde blir most på Stadion om en uke. Dessverre befinner dagboka seg på Rivieraen da, dessverre blir vel kjempefeil ord å si i og med at dagboka ikke kan vente på å dra, men det hadde ikke gjort noe å se Odd'rane kontrollere 3 poeng i land på Falkum.

Uansett, vi gleder oss stort til fortsettelsen!

Sola har gjemt seg, Kong Vinter har foretatt seg noen desperate krampetrekninger, tippeligastarten nærmer seg, og Dagboka er tilbake!

Dagboka har, som beskrevet her i bloggen, tatt seg en ferie, en drøy måned ble den på, men den som venter på noe godt venter heldigvis fortsatt ikke på noe forgjeves. Dagboka vet Norges folk har savnet den, dagboka har forsåvidt savnet det norske folk også, men vet å holde kortene tett inntil brystet.

Prater dagboka i gåter, mener du? Muligens, men det er ingen grunn til panikk. Dagboka er rett og slett bare litt forvirret etter en måned på sidelinjen. Sist den var inne og hilste, hadde William blant annet kjæreste, det har William fortsatt, men en tid innimellom der en gang har han så vidt dagboka har skjønt vært singel. Jaja, sier dagboka. Hadde dagboka truffet en dagbokinne hadde den i alle fall hatt vett nok til å holde seg langt unna. Så har ikke dagboka truffet noen dagbokinner heller, så det er vel en problemstilling som er nokså uinteressant.

Ellers er, som de aller fleste selvfølgelig vet, dagboka opptatt av krig og fred og sånt. Nå er det jo sånn at Norge ikke er i krig, og det er faktisk dagboka littegrann lei seg for. Ikke misforstå, det er mange kjipe ting med krig, man må jo drive med rasjonering og sånt, for ikke å snakke om at man ikke kan høre på radio. Men det er nå en gang sånn at verdens kanskje mest berømte dagbok ble skrevet av en nederlandsk jente mens hun levde i fangenskap og undertrykkelse. Og denne dagboka er viss på at om Norge skulle bli invardert og likvidert, ja da hadde nok dagboka blitt internasjonalt annerkjent. Så herved er dere orientert; Irak og Iran og dere andre som måtte ha interesse av det - om dere invaderer landet vårt vil ikke dagboka blande seg inn i motstandskampen.

Dagboka skriver seg herved under som fan av FC København. Ikke fordi de vant Royal League-finalen mot Lillestrøm, ikke fordi vår alles Ståle trener dem - men selvfølgelig fordi matchvinner i nevnte kamp mot LSK heter så mye som Razak Pimpong. Får man ikke tårer i øynene av et sånt navn, har ikke dagboka noen annen kur enn å skylle dem. En annen interessant nyhetsoverskrift er Dagbladets toppnyhet om at "Homoender har vært kjærester i tre år". Det er en lettet dagbok som konstaterer at man fortsatt heldigvis blir orientert om verdensbegivenheter- og skandaler.

Uten å prøve å lande på noen avslutning føler dagboka nå søvnen true øyelokkene, så den bestemmer seg, kanskje litt for enkelt og greit for noen, men dog, den bestemmer seg for å skru korken på pennen, legge bokmerket varsomt og forsiktig som om det var dens egen lillebror inn på siden merket med 6. april, før den trekker dyna sakte og rolig over ryggen og venter på at en ny sol skal stige opp fra horisonten.

Hvem sa at Rembrandt var død?

Den nyeste Unitedplata er akkurat lasta ned, skal kjøpes for å berolige eventuelle ulovlig-nedlaastings-politifolk som er innom bloggen min, og jeg vil bare verden skal vite at førsteinntrykket var positivt, og det er ikke dårlig, for mitt førsteinntrykk av plater er ikke alltid postitiv, selv om det er bra plater. Jeg er ingen svoren Hillsongfan, selv om jeg elsker en del av sangene deres, men dette høres rett og slett bra ut. Mye likt de andre Unitedplatene, men det er liksom noe man regner med også da.

Sjekk ut nummer 5, From The Inside Out, en nydelig låt. Dessuten finnes det noen kule låter med fart i også. Take It All og From God Above har virkelig gått til hodet på William. De fleste av sangene har jeg bare hørt en gang, men tror nok at jeg får noen flere favoritter etter hvert som jeg hører mer.

Hillsong overrasker, i hvert fall for en fyr som meg, positivt denne gangen!

Hei!

Jeg heter William, bor i Norge, og er trøtt. Men det er ofte sånn at når jeg er trøtt, det er da jeg tenker mye, og får lyst til å skrive ned det jeg tenker på. Vet ikke om det er så voldsomt interessant det jeg skriver, men jeg skriver det likevel.

Klokka nærmer seg altså tre, om mamma og pappa vet at jeg sitter på pc'n så seint blir de helt sikkert sinna, så sånn sett er det jo ikke så veldig lurt at jeg skriver det her, for pappa leser så vidt jeg vet bloggen min, men den tid den sorg har jeg lært er et bra ordtak, så jeg nøyer meg med det. Hvis jeg har skrivi noe som ikke stemmer, pappa, så får du stryke det som ikke passer, gjerne i en kommentar.

Om 10 dager drar jeg og lillebror og storesøster og pappa til Italia og Frankrike, det skal bli mer enn deilig med litt varme temperaturer rundt seg. Cote d'Azur er målet, du som har vært der før vet hvor utrolig vakker den azurblå kysten er, og jeg kan ikke si med ord hvor mye jeg gleder meg. Teller nesten ned timene til vi drar nå for tida. Overdrivelse, men jeg gleder meg.

Dessuten er det tippeligastart snart, om en uke for å være nøyaktig, oddrane mine åpner med borteseier mot Enga på Ullevål, lite er vel mer deilig enn å slå Klanen i deres egen by, en by som ikke blir den samme etter at ArneGaute & gutta har vært på besøk. Jeg skal inn, det er i alle fall planen, og kose meg med svarthvit, god fotball.

Nå begynner det kanskje å bli i overkant mye kjedelig stoff på bloggen min, hva kan jeg kompensere det med? Tja. Vet ikke om det er mer interessant å høre at jeg spiller The Godfather : The Game for tida, men jeg sier det likevel. Jeg spiller mye The Godfather : Tha Game for tida. Spillet har fått mye usaklig kritikk i omtaler, jeg liker det likevel jeg. Det underholder, og det er vel det som er meninga med spill. Dessuten er jeg Don, etter å ha banka noen Barzinisvin og noen andre familier. Det er stas da. Apropo stas, jeg tar tran hver kveld. Eller, det er meninga at jeg skal ta tran hver kveld. Begynte godt med at jeg fikk ned en teskje for noen dager siden, har ikke tatt noe mer etter det, men det kommer faktisk av at jeg har glemt det, ikke at jeg ikke orker. For det smaker forj... (forj... står selvfølgelig for forjyselig, for du som reagerte), det gjør det, men det er sunt likevel. Og jeg skal ta knekken på den flaska, så bare vent.

Også får jeg vel nevne at Gud er god da, sånn helt til sist. Han fortjener det siste avsnittet i dette innlegget, fordi han er så bra. Jess. Videre forklaring overflødig. Snakk med han du, så kan han fortelle deg hvor bra han er. Amen og råkkeluja.

Da legger jeg meg. Klokka er ikke tre enda. Uggabugga, sa mannen, før han heiv seg i fossen. Natta!

- Våkne opp ved at fuglene synger og sola skinner inn på rommet mitt.
- Mammas sjokoladekake.
- Hyggelige/positive brev i posten.
- Glemme mobilen en hel dag for så å se at det ikke er et eneste ubesvart anrop eller melding mottatt.
- Få nattamelding av noen™ jeg er glad i.
- En bra macgyver-episode.
- Den første blåveisen om våren.
- Det første jordbæret om sommeren.
- Lørdager.
- Kommentarer på bloggen.
- Lese en god bok eller se en god film, og få vite at det finnes en enda bedre oppfølger.
- Gå en tur i en grønn skog og bli påminna at det Gud har skapt er - vakkert!
- Glede seg til framtida.

Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
Matt. 7,13-14.

Vi kristne er utrolig flinke til å være pessimister. Mange av oss har nemlig den innebygde, vedtatte sannheten at det kan aldri bli noen kjempevekkelse, Jesus selv sier jo at det ikke er mange som finner den veien som fører til livet med han. I samme slengen greier vi å bli litt stolte over oss selv og, for da er jo vi noen av de få som faktisk har klart greia. Å finne den rette veien, den trange, den som få finner.

Men hva mener egentlig Jesusen min? Jeg har prata en del både med ma og pa og storesøster om det, og vi er like enige alle fire. Veien til himmelen er nemlig drit trang, alt for trang, og få er de som klarer å gå den veien. Nærmere bestemt - ingen. Vi kødder det til på en måte alle sammen, så vi bommer på veien. Men så har vennen min gjort det sånn da, at man trenger ikke gå den trange veien for å komme fram. Det er en annen vei. Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Pappaen uten meg.

Og vet du hva det betyr? At alle vennene dine kan få møte Jesus. At hele skolen din kan møte Jesus, at hele hjemstedet ditt kan møte Jesus. Jeg har ikke hatt troa på det på lenge. Men fy...ting kan skje!

Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. - Matt. 7,14.

Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. - Luk. 18,27.

Amen og rokkelujah!

Bare så det er sagt, jess, jeg har en kjip periode nå, så når du leser bloggen min kommer den til å være prega av det. Livet går videre med både opp- og nedturer, det er i alle fall sikkert, og akkurat nå går det full fart nedover. Jaja.

Come, come lay your weary head be still my friend
Come, rise I'll place my sword upon your shoulder
Come, come lay your faithful head, be still my friend
Come rise with me

Det er bare en sang, av Delirious? selvfølgelig, som er så fantastisk bra. When All Around Has Fallen. Når alt raser sammen rundt meg, så er det sinnsykt digg å vite at uansett er det en som er med meg. Når jeg tryner, så reiser han meg opp høyere enn det jeg noengang har vært før. Du burde ta deg en prat med han, du og.

Neste stopp blir nok forresten Oslo. Det er høyest uoffisielt, ikke avklart, ikke ferdig tenkt over - men jeg blir mer og mer sikker på at jeg bor i Oslo fra og med høsten. Bibelskolen på Filla er planen. Det blir ikke bare kult å dra fra det stedet her, bra sted er det, men jeg tror det er best både for meg og omgivelsene mine at jeg drar. Så da vet du det. Om du vil slå følge er det bare å henge seg på, jeg vet i alle fall at jeg gleder meg til et bra år. Og hvis du veldig, veldig tilfeldigvis skulle kikke innom bloggen min, og lurer på om du vurderer det samme - bibelskolen på Filla - så er det i hvert fall bare å si ifra. Kjenner ingen der nemlig, og jeg kunne godt tenke meg å kjenne noen der før jeg starta. Men noe must er det ikke.

Jess. Nei. Hodet mitt er ikke helt på riktig plass enda, det finnes ting jeg ikke har klart å komme helt over enda. Men vet ikke jeg - Pappan min der oppe sier at ting ordner seg, og jeg føler at han pleier å ha mye rett. Så jeg får vel bare stole på hva han sier. Jada, jada, klisje, jeg vet det, men hva så? Det stemmer likevel...

De nærmeste timene kommer jeg til å:
- sitte mye på rommet og høre nydelig musikk
- spise en god middag som mamman min lager
- ta meg en sigg eller to
- prøve å slappe av, selv om akkurat det virker drit vanskelig
- se frem til å få FBO's søknadsskjema i posten
- tenke på en helt spesiell person
- ikke ta noen som helst kontakt med den samme personen, fordi da blir jeg bare ødelagt inni meg
- prøve å roe ned de som trodde jeg skulle ta meg en røyk...slapp av, det var en kødd...

Da min gode kollega Ida, som nærmer seg 40 med stormskritt og er nybakt bestemor, hørte at jeg blei dumpa, fikk jeg heldigvis godbeskjeden om at "om jeg fortsatt er singel når jeg er 30, kan jeg få henne." Det er godt det finnes mennesker som trøster i disse dager, altså, William takker og bukker.

Nei, sorry Ida, men håper ikke det blir oss to jeg...

Du

som vant hjertet til en gutt som ikke hadde gitt det til noen andre før. Du var helt fantastisk, det gikk ikke an å se på deg uten at hjertet begynte å dundre helt vilt. Men det var ikke noe problem, for du begynte visst å få visse følelser du og. Og før gutten i historien visste ordet av det, så hadde han verdens beste kjæreste.

Og gjett om han var takknemlig. Han ga kanskje ikke alltid uttrykk for det, men inni seg skjønte han ikke helt hvor heldig han var. Han slutta aldri å forundre seg over at han fikk være sammen med drømmejenta. Han drømte om henne om natta, han drømte om henne om dagen også for den saks skyld. Når han var sammen med henne smilte han inni seg, fordi det bare var så utrolig delig. Skulle ønske han smilte på utsida også.

Han skjønte henne ikke alltid, hun var ofte vanskelig å forstå. Men det var noe av det som var så fascinerende med henne. Hun sluttet aldri å overraske, han oppdaget nye ting ved henne. Noen ganger trodde han at han var lei av alt, men da gikk det ikke lange tida før han innså hvor glad i og avhengig han var av henne. Skulle ønske hun skjønte det.

De krangla en del, ja de gjorde det. Han hata når det skjedde, samtidig som han mente det var en naturlig del av et forhold. Når de krangla følte han at han hadde en som hørte på han, en som kunne hjelpe han med å få ut frustrasjon, en som var glad i ham selv om han hadde såret henne. Skulle ønske han hadde henne ved siden av seg nå.

Så tok det slutt. Plutselig. Han skjønte ikke helt hva som skjedde, før han plutseig sto der - aleine. Alt som var igjen var bare masse tårer. Tårer fordi han skjønte hva han hadde gjort - eller ikke gjort, tårer fordi en drømmeframtid plutselig ikke var noen drømmeframtid lenger. Tårer som sa kom tilbake. Skulle ønske hun gjorde det.

Jeg er så sinnsykt glad i deg Helene, uansett hva som skjer tida framover håper jeg du ikke glemmer det. Håper du får slappa av, tenkt gjennom ting, i alle fall at du er sikker på at det du gjør til slutt er riktig. Du fortjener det beste, hva det beste er kan jeg ikke si deg, men du fortjener det i alle fall. Du er rett og slett fantastisk. En stor klem til deg, håper du tilgir at den blir litt våt pga tårene som følger med.

Jess... Lenge siden jeg har blogga nå, vet det, dagboka har tatt seg sommerferie nemlig, tidlig på året er det, men den følte likevel kallet til en sommerferie. Men den kommer tilbake, believe me!

En annen grunn til dårlig oppdatering er at det skjer saker og ting i Williams liv også. Faktisk. Har vært en innholdsrik uke, alt fra omgangssyke med x antall brekninger og oppkast, til at jenta har slått opp. Kjipt, men sant. Jeg klamrer meg fast til håpet om at noen™ finner ut at det noen™ gjorde kanskje kunne vært unngått. Så det får bære eller briste, som bestemor kanskje ville sagt.

Jess. Det er bedre å ha elsket og ha tapt, enn ikke å ha elsket i det hele tatt. En glup mann sa det en gang, og det støttes fullt ut av undertegnede. Godt det finnes så mange glupe mennesker som sier så mye glupt, skulle gitt mye for å være en av dem. :)

Ellers så kan jeg bare si at i den nærmeste fremtid
- kommer jeg til å jobbe i barnehage minst to dager denne uka her
- kommer jeg ikke til å begå selvmord
- håper jeg at jeg ikke trenger til å være singel
- komemr jeg til å drikke cola
- men jeg kommer nok til å riste kullsyra ut av colaen, vet ikke hvorfor, men har virkelig fått sansen for det

Råkk!

Dagboka vil ikke en gang nevne hva den har sett i løpet av denne dagen. Tror nok at dagbokas egen ungdomspastor og søster vet hva det dreier seg om, mer trenger ikke godtfolket å vite. Det får forbli et mysterium for omverdenen.

Trenger du en god latter, blandet med gode debattinnlegg og usmakelige meninger, besøk forumet på Jesusonline.no. Det er jammen flaut å kalle seg kristen dagbok, men heldigvis finnes det mennesker som makter å svare på enkelte hårreisende ytringer og fordømmelser. Dagboka beklager bare at det å diskutere på forum ikke er dens beste egenskap, den får nemlig aldri frem poenget, men det er gøy å lese likevel.

I morgen er det Vrådal som står for tur, det skal bli hevvy og slitsomt. Fyldig referat leser du i søndagens - ja, du gjettet riktig - dagbok!

Jeg har en venn, verdens beste venn. Han kom til meg en dag, og spurte om jeg ville være vennen hans. Og siden har vi vært det. Han kjenner meg bedre enn noen andre gjør det, bedre enn jeg kjenner meg selv også tror jeg. Jeg vet ikke om du kjenner han. Han heter Jesus.

Og han er så fantastisk, for selv om han er den som regjerer over hele verden, selv om det er han som har skapt hele verden, faktisk, så har han tid til meg. Når jeg har glemt han og brydd meg om andre ting, for så å komme tilbake til ham og klage på alt det jeg kan klage over, da bryr han seg. Når jeg driter i de råda og tipsa som han gir, da smiler han til meg og sier at han er glad i meg. Når jeg bare tenker på meg selv, når jeg glemmer at det finnes andre mennesker som kunne trengt oppmerksomhet, når jeg kjefter på lillebroren min fordi jeg selv er en idiot, så hvisker han oppmuntrende ord til meg. Høres sentimentalt og feminint ut, men det er sånn det er.

Og selv om jeg mener ting og tang, om han, som ikke stemmer i det hele tatt, når jeg klager på andres meninger og ikke har peil selv, så støtter han meg. Så skjønner han meg. Han hører på det jeg mener, og prøver å fortelle meg hva jeg burde forandre.

Han vil ha meg til å gjøre noe for de som ikke har det like fett som meg, han vil jeg skal være klar over alt det jeg har fått. Som jeg ikke fortjener, at all, men som jeg har fått likevel. Og som jeg kan dele med andre.

Han er min Jesus.
Min egen Jesus.

Dagboka lever i Norge. Norge er et land langt nord. Langt nord snør det. Men så mye snø som det er kommet nå, så mye snø tror jeg det aldri har kommet noe sted i verden. Det kan i alle fall ikke være langt unna. Makan til snøvær, sier dagboka, etter å ha måka og måka og dytta biler som setter seg fast og PRØVD å dytte sin egen søsters bil, som sitter enda mer fast. Bom fast. Drittvær.

Dagboka siterer visse kilder, som sier blant annet:

"Nå bruker vi beltevogner og snøscootere fra Røde Kors for å evakuere folk fra bilene." Politiet i Telemark til VG Nett.

"Her er det kaos over hele fjøla." Politiet i Telemark til VG Nett.

"Jeg har snakka med en politimann, han sa vi kunne bli stående her i alt fra 10 minutter til 10 timer." Dagbokas fortvilede pappa som sitter fast å¨vei hjem fra jobb.

"Hva gjør man når man ikke får åpna opp døra?" Lisa Mortensen merker også snøværet.

Det snør, det snør, sier dagboka, det skal være visst. Vi kommer tilbake med mer seinere.

Da er OL over for denne gang, fire år til neste gang. Fire år er ikke for lenge, spør du dagboka, da får i alle fall de norske langrennsløperne og skiskytterne tid nok til å trene. Dagboka er egentlig glad det hele er over, i begynnelsen var det gøy med OL, men etter hvert blir det bare mer og mer masete. Når man hører at selv Kjell Kristian og Jon Herwig begynner å gå lei, ja da er det på tide å avslutte.

Dagboka retter heller blikket mot det som skal komme. 12.-20. april er det nemlig Italia som står for tur, hvorhen i Italia er fortsatt ikke avklart, men deilig skal det bli. Når vi i tillegg snakker fotball-VM i juni, sydentur med gutta i august og smaken av vår begynner å feste seg... Dagboka tror dette året blir et fantastisk år, og gleder seg til fortsettelsen.

Nå er det sånn at PC`en som dagboka har brukt som inspirasjon og base for dagbokskriving, den er ødelagt. Til dels ødelagt. Nærmere halve skjermen er i alle fall alt for lite samarbeidsvillig, død er kanskje et annet og riktigere beskrivelse, så skjermen er i alle fall ikke helt hva den var. Og det er ikke noe gøy, vi snakker bærbar PC her, så det er ikke bare å bytte skjerm heller. Årsaken trenger vi ikke å gå noe nærmere innpå, vi nøyer oss med å konkludere at det er ikke særlig lurt å sette PC`en på gulvet ved siden av en stol når det løper en fireåring rundt i huset. Men gjort er gjort og spist er spist, selv om det å spise ikke har så veldig stor sammenheng i dette her, og dagboka har da fått ordnet opp på et vis. Nå kan den bærbare PC`en mer enn noengang karakteriseres som en stasjonær, men dagboka tar ikke så stor skade av det. Det er i alle fall ikke siste gang du leser intellektuelt stoff fra vår alles dagbok.

Før dagboka runder av gratulerer vi Sverige med over tre ganger så mange gull som oss, vi takker alle som kommenterer der det er mulig å kommentere, og vi takker Gud for at han skapte dagboka. Og setter på Athlete med Wires.

Fluenes Herre er filmen dagboka tok seg tid til å se denne onsdagskvelden, som vel er som en klassiker å regne. Uten at dagboka helt ser hvorfor. Filmen ble snekret sammen i 1963 var det vel, og bærer tydelig preg av det. Den skapte nok mang en ettertanke for førti år siden, men dagboka innser rett og slett at den er født litt for sent for å kunne nyte filmen fullt ut. Vi vil ikke gå for mye inn på bildekvaliteten, som man vel ikke kunne gjøre så mye mer med på den tida, men både den til tider usmakelige filmmusikken og de lange periodene helt uten noen som helst form for spenning gjorde at dagboka ikke gir den noe bedre enn et terningkast 3. En stor skuffelse, dagboka husker nemlig så vidt at den så litt av filmen for, tja, det må da være nesten femten år siden, gamle karen var dagboka iallefall ikke, og den gjorde et kjempeinntrykk. Scenen da "Piggy" får en kjempestein i panneluggen etterlot en dagboka gispende etter luft, men gjensynet femten år senere ble altså ikke det helt store.

En annen skuffelse var OL, de fordømte langrennsutøverne gjorde en tarvelig innsats i sprinten. Beste kvinne ble Stathelles egen Ella, som kom på femteplass så vidt dagboka kunne se. Vi gadd ikke en gang å se hvordan det endte for gutta, dagboka har bedre å gjøre enn å se B-finale sprint i et vinter-OL der de eneste som kan fikse gull er Lars og Kjetil Andrè, måtte de leve lenge.

Dagboka registrerer også at Terje Hauge igjen er i ute i hardt vær. Denne gangen ga han en Chelsea-spiller rødt kort for noe som i alle fall ikke kunne kvalifisere til nettopp det. Dagboka føler at hver eneste gang Hauge dømmer en fotballkamp av høyere kvalitet finner han på en måte å kødde opp alt på. Mulig det bare er dagboka, hvis hukommelse ikke alltid er helt til å stole på, men dog, følelsen er der. Send mannen dit han hører hjemme, sier vi. Og, nei, ikke spør hvor han hører hjemme, det var en talemåte

Men før sengetid anbefaler dagboka idag virkelig en tur innom sin frende på fuglset.com, sjekk ut fuglset.com's egen dagbok. Visst er den gammel, men det er fantastisk lesestoff.

Men da var det dags.

Dagboka setter på klassikeren Cutting Edge, du kan derimot gjøre akkurat hva du vil, så ses vi på den andre siden.

I dag vil dagboka først og fremst takke alle de som anonymt har lagt igjen beskjed på arabisk i kommentarfeltet til forrige post. Vi er nemlig beæret over at dagboka nå er såpass internasjonal at man trenger å være språkkyndig til de grader for å kunne få full uttelling av den. Litt mer hetsing av japanerne nå, og kanskje dra russerne med i samme slengen, så har vi det virkelig gående her. Dagboka gleder seg.

Det har gått et par dager siden dagboka sist skreiv dagboka, det har rett og slett vært en liten skjønnhetspause. Vi vet med sikkerhet at verden går videre selv uten dagboka, så vi velger å ikke se så veldig tungt på det, og heller jobbe videre mot vårt mål; fred og kjærlighet i verden. Og kanskje litt råkkenråll, med støtte fra folket.

Men...

...du synes dagboka er usammenhengende og direkte tåpelig i kveld, altså? Ja, det er ikke uten grunn denne gangen heller. Det har seg nemlig slik at klokka for det første nærmer seg halv to med stormskritt (har du noen tenkt over ordet stormskritt, hvor utrolig lite logisk uttrykk det egentlig er? Hva i verden er et stormskritt!? Ikke spør meg...), dessuten har dagboka nettopp gått en drøy gåtur samtidig som man har havnet i prat med politiet. For en drøy time siden gikk nemlig dagboka langs veien og ante fred og slett ingen fare mens den haiket, og plutselig kom det en politibil stoppende. Hva dagboka gjorde lurte de på, og navnet skulle de også ha. Dagboka hadde mest lyst til å spørre hva navnet til morra deres var, men svarte kloklig på spørsmålene og fikk beskjed om å gå langs fortauet og ha refleks neste gang. Selvfølgelig, svarte dagboka.

Og kom seg hjem til slutt.

*

Dagboka tenker nå. Grubler. På hva dagboka kan bruke som skjellsuttrykk. Fandens oldemor sømmer seg nemlig etter sigende ikke for en dagbok å si, heller ikke annen i ellevte. Greit nok, dagboka synes kanskje det er litt tåpelig og kristeligiøst, men er en sart sjel og vil helst ikke såre noen, så hva kan man egentlig avslutte en dag med?

I denne omgang nøyer vi oss med et enkelt natta, og trekker som vanlig dyna godt over de blanke sidene...

I kveld vil dagboka snakke om en fantastisk idrettsmann. En mann som har vist seg gang på gang å være best når det gjelder. En mann som i det Herrens år 2006 vinner sitt fjerde OL-gull, 14 år etter at han vant sitt første, i Albertville, 1992. Vi snakker selvfølgelig om Kjetil Andrè Aamodt, mannen som i dag vant super-G`en i Torino, 13/100 sekund foran Hermann Maier. En prestasjon som ikke blir mindre av at mannen for seks dager siden ble kjørt fra alpinløypa i ambulanse med et ødelagt kne etter utforen. Dagboka bøyer seg i støvet. Nå har gullungen sagt at han vil kjøre en sesong til, og vi applauderer. Utforgullet skal jo tas, det og. Vancouver 2007. Gled eder.

Men dagboka glemmer ikke Lars Bystøl heller, som fulgte opp gullet i liten bakke med en kanonbra bronse i 120-metersbakken. En utrolig prestasjon. Med laggull til uka, nå, så vi vossingen dra hjem fra lekene som den store norske vinneren. Dagboka liker det, Lars, dagboka liker det.

Ellers har det så vidt dagbladet vet vært en stille søndag. I hvert fall her i det høye nord. Andre steder er det ikke like rolig, men det kan dessverre ikke dagboka ta noe ansvar for. 15 drepte i Nigeria p.g.a. Muhammed-karikaturene, leser vi på VG Nett. Det er drøyt. Som en vis mann sa det; "tegn noen tegninger og de dreper hverandre." De dreper ikke OSS, de dreper HVERANDRE. Den vise mannen er dagbokas pappa, og han har helt rett. Dagboka synes det er drøyt.

Dessuten publiserer dagboka, som du ser, tre bilder i dagens dagbok. Dagboka har tre gode grunner til det, en til hvert bilde: Den første tegningen er her for å påpeke noe som er på grensen til verdens største hykleri. Mens muslimer over hele verden protesterer mot karikaturene som "sjokkerte" alt og alle, pøser man i flere av de største muslimske avisene på med mot-kampanjer, der man viser tegninger som fremstiller oss europeere som umoralske svin, som har dyresex og som ikke vet hvem faren er fordi morra har ligget med så mange. Og selvfølgelig får jødene svi, de som ikke en gang har noe med karikaturene å gjøre. Her er Anne Frank framstilt i Arabisk Europeiske Liga, i seng med Hitler. Dagboka sitter og lurer litt på hva man egentlig tenker med, noen av disse folka.

Den andre tegningen er dagbokas egen Jesus som homofil. Dagboka skal være den første til å innrømme at kristne ikke har all verdens grunn til å rope ut om blasfemi og krenkelser, slik man ofte har oppført seg mot nettopp homofile og andre type mennesker. Likevel føler dagboka at noen, hvem det enn er som har tegnet dette, fremstiller Jesus på en utrolig gal og lite respektfull måte her. Likevel - dagboka overlever. I aller høyeste grad. Dagboka har ikke behov for å drepe noen eller brenne flagg, dagboka har ikke behov for å protestere i det hele tatt. Sånn er nemlig den verden dagboka lever i.

Den tredje tegningen er en av disse berømte karikaturene. Etter hva man sier er visst dette den tegningen av alle disse karikaturene som provoserer mest. Men dagboka føler altså at dette bør man kunne tåle å se uten å måtte brenne ned ting og tang. Eller drepe. Eller gå i demonstrasjonstog. Den Muhammed som du tror på trenger ikke å være en terrorist med bombe, selv om du ser en tegning av han i dagboka. Den Jesus som du tror på trenger ikke å være en homse, selv om du ser en tegning av han i dagboka. Dagboka tror vi kan innse det, uten å gå til krig mot hverandre.

Det ble en post om mange ting og tang dette her, ikke bare om Kjetil Andrè. Men dagboka føler det måtte ut. Det var deilig, nå får dagboka sove i natt også. Hvilket som skal bli usannsynlig deilig!

I tillegg må dagboka få lov å si at dagens innspill var svært mye inspirert av bloggerne Bottom Buzzer, dagboka anbefaler bloggen hans som god lesing.

Dagboka ønsker deg en fantastisk natt, måtte du drømme om OL-gull og råkkenråll!

Over.
Ut.

Ok da, skal man være pripne på det så er det vel i realiteten faktisk 18. februar i skrivende stund. 01.21 står urviserne på, og hadde dagboka fulgt fornuften ville den vært i seng for lengst. Men en dagbok kan ikke alltid følge fornuften. I dag, for eksempel, har dagboka oppholdt seg i den samme, trøtte bygningen i 16 timer i strekk. Galskap? Javisst.

Og vet du hva? Dagboka er så trøtt, så sliten, så klar for senga. Det er nesten så dagboka driter loddrett i hele dagboka, logger av, skrur på litt smuuud musikk, trekker dyna godt over bokryggen og glir inn i drømmeland. Men dagboka har avgitt et løfte, et løfte som dagboka ikke skal bryte. Dagboka skal nemlig ikke svikte. Om Dovre faller, om Jesus skulle komme tilbake, om Selbekk skulle få seg midtskill - det ville ikke hatt noe å si, dagboka skal aldri svikte.

Utenom i kveld. Dette er unntaket som bekrefter regelen. Dagboka kutter av før den får liret av seg alle tankene den måtte ha. Det er en synd eller skam, kall det hva du vil. Det er over. Det er ut. Det er natt for dagboka nå. Dagboka sover.

<dagbok>

Det er en seriøs dagbok som idag retter oppmerksomheten mot den største trusselen mennesket står ovenfor i skrivende stund. Vi snakker ikke om atomvåpen i Iran, vi snakker ikke om muslimer generelt, vi snakker ikke om japser, vi snakker ikke om Megazvinet og Vebjørn Selbekk engang. Nei, vi snakker selvfølgelig om fugleinfluensaen, den fryktede, dødelige fugleinfluensaen. Siste nytt er at denne epidemien kan ta livet av 13000, trettentusen, nordmenn. Sprøtt altså, sier dagboka. Som også er bekymret, det er ikke uten grunn at man vurderer å bytte etternavn. Fuglset er faktisk ikke det morsomste etternavnet man kan ha i disse tider. Dagboka er seriøs.

Og en ulykke kommer, som vanlig, sjeldent alene. Vi hater ulykker, og spesielt når de ikke kommer alene. Pål Trulsen dreit på draget, Norge tapte mot Canada, og curlinggutta er ille ute i OL. Nei, dagboka orker ikke mer. Orker ikke mer fugleinfluensa eller curlingskuffelser, dagboka konsentrerer seg om...

...navn. Dagboka lurer på hvordan folkemengden reagerer på navnet Amadeus. Eieren av bloggen er nemlig på randen av å bytte navn. Om ikke å bytte det, så i alle fall endre det. William Amadeus Fuglset. I dagbokas ører klinger det godt. Vi vil støtte revolusjonen 100%, og håper virkelig at det blir gjennomførbart. Uansett kan du vedde de siste bukseselene dine på at dagboka vil følge saken ettersom den utvikler seg.

Vel, ingenting varer evig. Jo, kanskje det, men ikke dagbokas tanker denne kvelden. Nå slutter man, nå logger man av, nå er det natt. Men epidimier og død eller ei, du kan fortsatt stole på dagboka, som kommer til å rapportere direkte fra verden en eller annen gang i løpet av det kommende døgnet.

</dagbok>

Dagboka vil, før noen får sjansen til å påstå noe som helst, si et par ord før man begynner med spekulasjoner og drøftinger som verdenshandelen generelt er lite tjent med: For de av dere som tror at Dagboka har gitt opp på grunn av litt "kritikk" i forrige posts kommentarer, tar dere utrolig, skammelig feil. Denne drøye ukas fravær av dagbok-notater skyldes nemlig en inkompetent internettlinje, som har vært lite samarbeidsvillig de siste åtte dager. Men dagboka er tilbake, bedre enn noen gang. Det vil i alle fall dagboka påstå, som har klødd og verket etter å få skrive sitt hjertes mening om saker og ting.

Kom bare ikke å påstå at dagboka kunne tatt turen på et bibliotek eller et annet sted med tilgang til internett, det ville være å kreve for mye av en stakkars dagbok som har et alt for stramt tidsskjema allerede.

Du registrerer kanskje at dagboka har sluttet å opphøye seg selv med fet skrift, det har sammenheng med at det er alt for kjedelig og tungvint å skrive <b> og </b> hver eneste gang dagboka nevner seg selv. Som faktisk er ganske ofte, tatt i betrakning.

Dagboka registrerer at fuglset.com igjen er oppe og går, flere tiår siden sist, det var på tide synes dagboka. Som gleder seg til å høre en annen dagboks beretninger om livet i andre steder av verden. Om man kan kalle Oslo verden. Det måtte i så fall bli den tredje.

Prisen for årets sang går utvilsomt til Madeleine Sophie, som dagboka ikke kjenner, men som har hatt gleden av å møte, og som virkelig kan revolusjonere lovsangen på Oslo Kristne Senter med denne låta. Sjekk ut http://sophiii.blogspot.com/2006/02/melodi-hvem-har-skapt-alle-blomstene.html, og nyt. Dagboka, som selv har kontakter innenfor lovsangsmiljøet i den pinsekarismatiske bevegelse, vil i alle fall gjøre alt for at låta blir spilt i Bambles kirker og bedehus.

Dagboka har dessuten fått opp øynene for curling, denne undervurderte sporten som Norge har store medaljesjanser i nå i disse OL-tider. Man oppfordrer hver eneste dagbokleser til å skru på TV-apparatene, sette seg i godstolen, og se Pål Trulsen og kompani kaste stein etter stein inn i midten av curlingbanen.

Sier dagboka, som gjør akkurat det samme i dette øyeblikk.
Og forventer applaus for det.

Det finnes fortsatt rettferdighet i verden. Heldigvis. Dagboka har nemlig vært med på sesjon, og kan konstatere at personer med diabetes fortsatt fritas fra det O Uhyggelige Millitæret. Sesjon er en oppskrytt ting, mener dagboka, og mener at det burde vært flere sesjoner i verden der mennesker med diabetes ble fritatt fra alt som er ondt.

Dagboka kan forresten melde om at en felles venn har begått mesterstykket å gi bort kredittkortet sitt, med i overkant av 30 000 norske kroner på konto, til storesøster som er en hel uke i Oslo. Hvor lurt det er vil ikke dagboka gi noen kommentar om, men vi synes det er modig gjort. Meget modig.

Også vil vi veldig, veldig gjerne gi en takk til venner og bekjente som gjør at dagboka får seg en latter i hverdagen. Som et eksempel forteller vi idag om en søt venninne, som over MSN måtte fortelle dagboka at nå, nå var det nok, nå ville hun ikke bo i Norge lenger. Hvorfor?, spør dagboka, og får som svar at "vi kommer til å bli bomba av de japsane". Fordømte japser, kunne ikke de holdt seg borte fra alt som het politikk?

Godt, tenker dagboka, godt at dagens ungdom følger med i politikken og er opplyste om farene som truer fra hvert eneste verdenshjørne. Nå også Japan, altså, en ulykke kommer sjeldent alene.

Så får Vebjørn, Mohammed og nå også Keiseren av Japan krangle seg imellom, mens Dagboka tar seg en lur og venter på Harmageddon og vannmelon.

Vel, jeg har fjernet Delirious?-vurderingene og lagt dem i en egen blogg. Sjekk ut: mezzamorphis.blogspot.com. Dessuten har jeg laget en egen blogg for novellene mine, mylitteratur.blogspot.com. Her legger jeg ut noveller jeg har skrevet tidligere, og forhåpentligvis også de jeg kommer til å skrive. Sjekk det ut!

Forresten har dagboka fortalt meg at den gleder seg veldig til å komme med et nytt innlegg i morra, med rykende ferske reportasjer og tanker... Gled eder! Igjen vil jeg si; gled eder!

Og natta, det vil jeg også si. Sov godt, lover du meg det?

Dagboka skriver sin aller første post i bloggspotten idag, og både håper og tror vel at dette kommer til å bli et fast innslag i en ellers fargerik hverdag på blogger.com.

Vi registrerer som nevnt at det er 6. februar, Dortea og Dorte har navnedag, det er nasjonaldag både for New Zealands innbyggere og for våre egne samer, og det er fallt en masse nysnø siden sist. Alt for mye, vil vel noen si, dagboka kan ikke si annet enn at den er helhjertet enig.

Dagboka følger også med på utviklingen i midt-Østen, og syns nok det er unødvendig med både karikatur-tegninger og ambassadebrenning. Alle kan jo kanskje bare være venner? er oppfordringen dagboka gir denne dagen, hvis det skulle bli verdenskrig eller det som verre er ville det jo vært positivt om så mange som mulig allerede var venner, så kunne Vebjørn og Mohammed slåss som de ville.

Sier dagboka, som med dette gjerne lanserer seg selv som kandidat for Fredsprisen neste gang den skal utdeles.

Som en siste hilsen for denne gang vil dagboka anbefale alle som er aktuelle for sesjoninnkallelse å ikke glemme selve sesjonen. Dagboka har nemlig fått et nyss fra eieren av bloggen om at det aldri lønner seg. For noen av partene.

Uggabugga og pi:s and l:øw - Dagboka

...er slettes ikke forbi. Jeg kommer nemlig med noen opplysninger til deg som er innom christianos.no av og til.

1) Sida har fått sitt eget RSS-feed. Hva er det, spør du, sjekk ut christianos.no svarer jeg, og sjekk om du får forklaringen der. Men wow. RSS er kjekt altså. Kjekkere enn Vebjørn Rodal i dress tilogmed.

2) I tillegg har sida fått sitt eget favicon. Hva er det, spør du, ja, da får jeg svare da. Hvis du bruker Internet Explorer, så merker du så vidt jeg vet ingen forandring, bruker du Opera eller Firefox merker du ikke så mye forandring da heller, men littegrann så. I adressefeltet nemlig, kommer det et eget ikon til venstre for internettadressa. Ser du på VG Nett eller Dagbladet eller noen av de litt "store" nettsidene, så har de logoen sin der, og nå har vi en liten logo på sida vår, vi også. Jada, det var alt, men det er litt kult da.

3) Også kan du laste ned en ny låt, hvem det er får du sjekke ut selv; christianos.no/download.php.

I mellomtida venter vi og ser om noen flere ambassader må lide døden. Hvilken mellomtid? Ja, det kan du lure på, det...

Midt i mellom plateanmeldelser og ytringsfrihetsdebatter og nattameldinger og blodig verk/delvis selvutslettelse av to fingre og foreldretvang om rydding av rommet og filosofering generelt, så vil jeg bare si at jeg lever, og jeg har tenkt til å fortsette med det minst hele denne natta og kanskje lenger enn det også!

Og det bør noen takke Gud for, for hadde jeg vært i Himmelen akkurat nå så kan du stole på at jeg hadde satt i gang en kjempeundersøkelse om hva mener DU om ytringsfrihet og Muhammed-bilder?

Fandens oldemor og uggabugga.
Natta.

Fikk nesten sjokket da jeg sjekka temperaturen idag. 10 grader! 10 deilige, varme, oppmuntrende varmegrader! Da blei jeg glad i hjertet mitt. Og vet du, det er skikkelig deilig å bli glad i hjertet sitt!

Var i Oslo igår, en dagstur på åpen lederkonferanse på Oslo Kristne Senter, sinnsykt digg med noe annet å gjøre. Vi
-lo,
-blei beskyldt av purken for å være "full av dop i hue" fordi enkelte pissa i skogen og dansa indianerdans for å få av seg snøen,
-hørte knallbra undervisning av Bobbie&Brian Houston og sjefen i Hillsong London (Gary Clarke var det kanskje han het?),
-spiste god middag på Egon, besøkte Ingeborg og Kenneth,
-krasja med bilen,
-traff morsomme Sophie, dattera til Pastor Åge, som ga meg grønt slim,
-og fikk til og med kjøpt no bra musikk OG lesestoff! Så jess, livet er herlig!

Om fire minutter drar jeg til Vatnar, konfirmantleir, der bandet skal ha ansvaret for lovsangen. Blir fett å banke no vett i skallene til fjortisene, gleder meg som en... fjortis!

...og jeg svikta han. På veien hjem fra Porsgrunn kom det nemlig to utviklingshemmede, mongoloide som jeg gjerne velger å kalle dem, personer på. De nærma seg William som prøvde å se ut vinduet samtidig som han håpet av hele sitt hjerte at ingen av dem skulle sette seg ned ved siden av ham. Den ene gjorde det.

Jeg er ikke sikker om det var gutt eller jente, prøvde nemlig å overse han (tror faktisk at det var en 'han') så mye som mulig. Han så på meg, jeg merka det og kikka rett fram eller til sida. Han kikka mer, glante mot meg, og etter hvert måtte William se litt mot han også, men tunga som hang rett ut fikk meg til å snu meg igjen.

Da han og kameraten skulle av, sleit han ganske bra med å få på seg ryggsekken han hadde med seg. Cirka minuttet tok det før han hadde fått på seg greia og de løp ut av bussen. William satt igjen og tenkte for seg selv at han innerst inne var glad at han ikke hadde stiftet nærmere bekjentskap med disse to, og at de hadde gått av såpass tidlig. Og ikke minst at han ikke var som en av dem.

"Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg." - Matt. 25,40

Unnskyld Gud. Jeg skal ikke tenke sånn om noen mer. Ikke en. Du er mer verdifull enn det, og de er mer verdifulle enn det. Yeah.