verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

<sipp>

Da var det slutt. Etter tre dager på Strand Leirsted sammen med en fantastisk klasse er bibelskoleåret 06/07 slutt - og jeg innrømmer gjerne at det er forferdelig trist. Dagene ved Sandefjord ble liksom den ultimate avslutningen på året, og jeg merker at jeg blir trist når jeg tenker på at denne gjengen ikke kommer til å samles for å be sammen eller lovsynge, på lang, lang tid. Måtte bare skrive et par ord om noen få personer som har betydd mye for meg iløpet av det siste året, og selv om det er så mange flere som fortjener å skrives om, og selv om de jeg nevner fortjener så mange flere ord, så kliner jeg bare til, jeg...

Josva, takk for at du gadd å se Lost sammen med oss, og takk for alle timene jeg har sitti ved siden av deg og delt vannmelon. Du er utrolig, jeg håper du veit det.

Rebecka - du som dundra til meg i trynet med Bibelen, så jeg nesten blødde ijhel - takk for alle klemmene du har gitt meg. De har vært varme, og veldig gode.

Moises, jeg gleder meg til du kommer på besøk i Bamble og vi kan ta oss en øl og loppe hverandre for pokerpenger.

Michael - du får ikke være med på pokerlaget tror jeg, iallefall ikke før du roer ned spillinga og vi lar de andre også få være med på iallefall litt av morroa. Veit ikke om det finnes noen som har et så bra hjerte som deg, og jeg tror jammen du kommer til å bevare det også. Vi sees, mann.

Carita - du må slutte å vente til helt på slutten med å vise alt det du er så seriøst god til - jeg hørte på deg når du øvde til underholdninga, og jeg kommer ikke til å glemme det med det første. Vi ses i sommer, vi skal jammenmeg på tur til Grimstad sammen også!

Simon. Beklager at jeg ikke er blitt katolikk ennå. Bare det å konvertere tar vel opptil et år, og jeg er ikke i nærheten av der enda heller, så du får bare smøre deg med tålmodighet. Gleder meg til å spise reker og drikke hvitvin med deg i Grimstad i sommer, også har du lovt at du skal lage knallbra mat, jeg gleder meg faktisk allerede. Også må du hilse på mamma'n min. Hun liker katolikker, hun også.

Madeleine, midtsidepiken. Takk for kvasiprat, takk for brannfakler. Takk for bussturer med sørlandsekspressen. Takk for at du og Rebb ba for meg den siste torsdagen, jeg fikk aldri sagt det, men jeg tror det er de bønnene dere sa da som har betydd mest for meg noensinne. Vi satt jo og sippa til de grader, alle tre. Du er fantastisk Madde, la oss ta det vakre tilbake.

</sipp>

Og hva ellers skjer? Vel, skolen er ferdig, om du ikke hadde fått det med deg, og jeg flytter snart tilbake til gamlingene. Om seks timer skal jeg på jobb, denne gangen for aller siste gang, helt sikkert (Ørjan måtte ha fri, og jeg ofrer meg, akkurat som Jesus), så fra 7 til 16 finner du meg på Rema.

På torsdag er det grillings med verdens kuleste avis i Frognerparken, det er bare for oss sorte og hvite, så med mindre du er sort og hvit må du tvinne tommeltotter eller gjøre noe annet spennende denne kvelden.

Fredag om en uke skal jeg på middag med noen venner av meg, det er ikke alle av dem jeg har pratet like mye med i det siste, men det blir koselig å høre siste nytt igjen. Mulig du kjenner noen av dem, det er iallefall folk som Turboneger, Mel C, Kurt Nilsen, Natasha Bedingsfield, Big Bang, Mira Craig, Kristian Valen og noen flere. Sånn er det når noen vil spandere VIP-billett på deg, da må man resten regne med litt sånn sprell som det.

Dagen etter det igjen skal Christer og Camilla gifte seg sies det, og da må man jo nesten være der og passe på at alt går riktig for seg. Hørte at Christer faktisk var kin på å gjøre det slutt med Camilla og kapre meg istedet, men ett sted går grensa Christer, og det veit du. Hadde du vært litt tidligere ute, så...

Vel, som sagt, det er seks timer til jeg skal være på jobb, så jeg finner frem dyna og får meg noen timer på øyet, rett og slett.

Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

*

Klokka er to om natta, jeg sitter og hører 'happy ending' av Mika, også sitter jeg og tenker da. Som vanlig.

På skolen for tida har vi om livsvisjon. Heite, det høres hevvy ut, og det er ikke så hevvy som det høres hevvy ut, men det er forsåvidt veldig spennende. Og siden jeg allerede er så forbaska sentimental, så tenker jeg at jeg har lyst til å leve, liksom. "Life is for living, we all know, and I don't want to live it alone", synger Coldplay, og jeg er tilbøyelig til å være kjempeenig med dem. Jeg vet ikke helt hva livsvisjonen min er, men jeg skal iallefall leve dette livet jeg har fått. Og jeg skal leve for noe mer enn meg selv. Du veit:

And all Your children will stretch out their hands
And pick up the crippled man
Father, we will lead them home

Så seriøst sentimental du er, William...

PS: Det er lenge til jeg er så sippete igjen - lover!
PPS: Imorra eller på mandag får jeg ny PC!
PPPS: Bare halvannet døgn igjen til vi får våre første tre poeng!
PPPPS: Jeg vil gjerne hilse til mamma'n min...
PPPPPS: Father, we will lead them home...

Jeg er i Afrika, naermere bestemt i Nairobi, Kenya, og livet er (som vanlig) veldig digg aa leve. Har gjort Afrika i over to uker naa, og det er jo spennende det, kan ikke si annet.

I Afrika lager man ikke veiene for at man skal kunne kjoere paa dem, neida, man kjoerer i groeftene i Afrika, fordi veiene er saa humpete at hjulene punkterer litt mer enn de gjoer i Norge. I Afrika maa man litt for ofte etter min mening ha paa seg t-skjorte, av respekt for lokalbefolkningen, det gjoer at man ikke blir brun paa kroppen, og det er liksom ikke kult da. Derfor ser undertegnede frem til noen dager i Mombasa, der turister er turister og kan gaa noyaktig slik som turister vil. I Afrika driver man ut onde demoner i Jesu navn, du tror meg kanskje ikke, men det gjoer jeg. Og det er spennende, og heftig, og litt saann man ikke glemmer med det forste. I Afrika gaar nettet tregt, altfor tregt, vi snakker modem her, og som kjent er ikke modem veldig mye raskere enn bredbaand. Faktisk veldig mye tregere. I Afrika er det veldig godt og varmt, men ikke om natta. Hvis man ligger ute, foreksempel paa safari, ute sammen med hyener som uler og krokodiller som plasker, saa fryser man saa mye at den natta blir mer sovnlos enn du kan tenke deg. Men safari, utenom det, er veldig bra, det er mye loever i Afrika, flere loever enn jeg hadde trodd faktisk, loever som liker aa legge seg foran bilen din fordi det er skygge der. Da blir det gode bilder. Og sikkert mye mer, som jeg har glemt, og ikke rekker aa skrive, fordi naa maa vi stikke fra nettkafeen.

Men snart er jeg i Norge igjen, da gleder jeg meg til aa se deg, akkurat deg ja!

Den siste helgen i oktober arrangerte Filadelifia PBU-konferansen, hvilket innebar at William var på en rekke møter og seminarer, han hadde besøk av Jostein, noe som var forferdelig koselig, han var assistenten til Øystein Gjerme, han traff mye bra folk fra Bamble, men han fikk heller ikke sove så lenge han ville om morgenen. Men likevel - dette var gøy, og jeg gleder meg faktisk allerede til neste års konferanse.

MANDAG var det opp og være på jobb klokka 8, der man ryddet i Remabutikken frem til klokken 21.30, altså 13 1/2 time. Skal innrømme at ryggen var glad for å kunne sovne på sofaen da jeg kom hjem, og den fikk faktisk slappet av helt til klokken ble 10 neste morgen, TIRSDAG, da det var jobb igjen, denne gangen til 23.30. Og selv om det var slitsomt denne dagen også, så er det deilig å vite at det snart kommer litt sårt trengte penger inn på konto. Smådigg.

ONSDAG hadde jeg kjempekjempekjempelyst til å sove lenge, men siden vi skulle på tur med skolen ble det lite tid til det. Kvart på åtte satt jeg i bussen utenfor Edderkoppen, klar for å kjøre til Hjartdal. Vi kom da frem til slutt, og etter 6 kilometer med oppoverbakker og småfete svinger, så var det i alle fall ingen tvil om at Hjartdal er et sted der det er mye snø. Såpass mye snø at meg og Christoffer i klassen fant oss et akebrett og akte de seks kilometerne ned til Nærmat for å kjøpe litt å drekka på og en kortstokk. Det vi ikke tenkte på var at tilbakeveien besto av seks kilometer oppoverbakke, og det er som kjent ikke like digg å ake seks kilometer oppover enn hva det er å ake dem nedover. Etter en del trasking og "snarvei" gjennom en endeløs skog, pluss et nytt stort hull i buksa, var vi fremme, og resten av dagen besto av soaking (som betyr å slappe av og gjerne sove :) sammen med klassen.

TORSDAG hadde mye av de samme ingrediensene, det ble mye kortspill og uno, og ting man generelt gjør på hyttetur. Også litt undervisning og stæsj da, det er jo tross alt en bibelskole.

FREDAG var det som så altfor ofte den siste uka opp tidlig, og idag vasket vi før vi tok bussen hjem. Jeg ble kvalm, men jeg overlevde jammenmeg det og. Vel hjemme fikk jeg slappa av en drøy time med PC'n før det var jobb igjen, denne gangen bare knappe fem timer, men jeg gleder meg som et barn på julaften til å få lønning.

Og planene fremover? Vel, i morgen er det jobb igjen, fra 10 til 20, før jeg tror jeg tar bussen hjem en liten tur, selv om det innebærer at jeg ikke er i Oslo på verdens kuleste 9-åringers bursdag. Må få tatt en tur innom dem i løpet av uka. Onsdag er det Alle-mot-en-audiotion, Pablo Diablo skal faktisk på audition i morgen, det blir råkkenråll. Også er det hyttetur til helga, samme helg som jeg har bursdag, satser på et lite koselig selskap sammen med familie og kjæreste på søndag forekspempel? Kult ord. Forekspempel.

Livet er herlig. We might as well be strangers.

Siden man maser så mye om oppdatering, så får man vel oppdatere en gang i ny og ne da. Om det er ny eller ne nå vet jeg ikke, men det spiller ikke noen voldsomt stor rolle uansett tror jeg. Hva som foregår i Willabongs liv akkurat nå er omtrent dette her:

- Willabong skal på skolen i morra, og kan ikke forsove seg som han gjorde idag, fordi han har fraværsinnloggingskortet til Josva i klassen (og motsatt), noe som betyr at om Willabong forsover seg så er det Josva som får fraværet. Og det er ikke kult.

- Willabong får besøk av Håvard til fredag. Det blir knallbra, Willabong gleder seg masse til å henge med Howdy. Fra før av er hellybelly i byen, hun har arbeidsuke i en barnehage og bor hos sin storesøster Susi. Koselig!

- Willabong skal på tur 10.-12. november sammen med Jostein og Stig og folket fra gamlebygda. Stor stas!

- Samme helg, eller den fredagen, har Willabong bursdag. 10. november. Willabong trenger ingen gave, han har allerede fått 5000 (!) spenn fra verdens beste pappa, tusen takk pappa! Evnt gaver kan heller sendes som penger til verdens fattigste i Afrika.

- To dager i forkant av bursdagen, nå snakker vi 8. november, skal Willabong på Audition for Alle mot en, Willabong satser alt på å vinne et par millioner. Om Willabong faktisk skulle gå videre til selve programmet kommer klabert oppdateringer på denne bloggen!

- Dessuten har Willabong det veldig bra på skolen, selv om han forsover seg av og til, det gjør jo alle av og til, så det er ikke no stress.

- I januar eller februar skal Willabong til Afrika, det gleder han seg noe helt ekstremt til, det kommer til å bli noe av det feteste han har opplevd. Det eneste er pengene, men med så snille pappaer og så greie TV-programmer har Willabong liten tro på at det ikke kommer til å gå fett.

- Willabong vant dessuten nettopp Tippeligaen 2005 med Odd Grenland på Championship Manager, utrolig kult, hvis du spiller det du og skjønner du hvorfor. Råkkenråll.

- Nå legger han seg. Og skal drømme om Afrika. Og 'Alle mot en'. Og Helene. Og familien sin. Og vannmelon.

Jess, det er lenge siden sist nå. Jeg har bodd i Oslo i en måned, litt over en måned tilogmed, og litt over en måned uten internett - da blir det lite med bloggoppdateringer.

Men hei - her er vi da! Endelig er nettet på plass, og endelig får skarene sjansen til å følge med på livet mitt igjen. Heldiggriser. Har det skjedd noe da, spør du, og jeg rister på hodet. Selvfølgelig har det skjedd noe, men ikke noen livsutfordrende oppdagelser, ingen kriser, men det er da digg det og da. Skolen er igang, jeg går altså FBO for de som måtte vite, det er bra det altså, hvertfall hvis man tror på Jesus og sånn, det er bra uansett tror jeg, men man skjønner kanskje litt emr hvis man - tror på Jesus og sånn. Mye bra folk i klassen, mye bra lærere også, så det er bra da. Amen. Shit, jeg må slutte å si så mye amen, det høres så ufattelig teit ut, og det er det egentlig også, det er utrolig intern kristenhumor, men jeg skal slutte. Amen. Douh.

Jeg har begynt å jobbe da, Rema 1000, ohright, jeg er en racer på kasse nå, spør meg om PLU-koder og jeg ramser de opp. Iallefall noen. Bananer 710, tomater 761, kiwi 733 - ogsåvidere ogsåvidere.

Var det noe mer da? Humm. Tenke. Andreas Baller har noen bra søsken, både Josva og Lars Anton og Paul Magnus er bra karer på 8, 6 og 4 år, drit gode til å gjøre lekser er de og, særlig når skolegeniet William hjelper til. Baller skal forresten i militæret, shitt ass, håper det går bra Baller, og det gjør det jo, det er vi enig om. Amen. Douh.

Hvis du er kin på å gi meg noe penger er det bare å si ifra, evnt sette inn på kontonr 81508566204.

Haha. Nå gir jeg bort kontonr på bloggen.

Ja. Hva så?

Nei. Ingenting egentlig. Litt morsomt bare.

Nei.

Jo. Litt. Eller?

Nei.

Nei, ok. Dritt ass.

Legg deg, du.

Ok.

*

Egentlig, så er det ikke no stress med de pengene altså, fordi jeg har noen bra kontakter som har lovt meg at jeg ikke trenger å tenke på det, og det er veldig greit, for da gidder jeg ikke tenke på det. Han heter Gud og ble født før meg.