verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

I dag kunne jeg skrevet om mye.

Jeg kunne skrevet om at jeg hadde en nydelig tur med bandet, fem kjekke karer pluss én groupie, i ingenmannsland denne helga, noe som bød på mye god musikk, mye dårlig humor og fantastisk gjestfrihet.

Jeg kunne skrevet om verdens fineste fotballag, som knuste Stabæk 3-0 i egen gymhall takket være - blant andre - SuperB og Børvenshow.

Eller jeg kunne skrevet om at høsten har kommet til Oslo, men at jeg løste problemet med å ta på meg tykk ytterjakke for første gang på denne siden av sommeren.

Men jeg vil heller skrive om de to på bildet, rett og slett fordi jeg er sykt glad i dem.

I helga var jeg i Bamble altså, og det er alltid så nydelig å komme hjem til Bamseveien; fantastisk digg mat, pappa som bruker en sjelden frihelg på å kjøre oss fram og tilbake til verdens ødeste sted, mamma som alltid er blid - jeg er en heldig bastard, merker jeg, som har sånne foreldre.

Også må du bare komme tilbake når du føler for det, sier mamma idèt jeg drar.

Wow, ass.

Folk spør meg av og til om hvorfor jeg tror på Gud. Mye av grunnen er at jeg ser ham gjennom en del mennesker - mamma og pappa inkludert.

Happy birtday to... who?

MAMMA fyller år idag, hun er såvidt passert tretti og ser mye yngre ut. Gratulerer med dagen Ma Dalton, du er den beste mammaen i verden, det skal du vite ass. Jeg skrev om deg på bloggen min for lenge siden, og jeg mener hvert eneste ord fortsatt. Du er helten min, og pga deg (og Daddy DJ og Preben også, såklart) gleder jeg meg alltid til å komme hjem på ferie - som til helga.



Dessuten er mammaen min verdens sprekeste mamma, visste du det? I jula gikk hun opp Table Mountain til fots.

«Farmor, du er den sprekeste farmoren som finnes. Bestemødrene til de i klassen min orker ikke å gå til butikken en gang!» sa Joachim da, og jeg er helt enig med Joachim.

Og her om dagen kjørte hun lillebror og Christer, kompisen hans, til Betania, og tok likesågodt en god gammel slædd på parkeringsplassen.

«Det der hadde ikke morra mi gjort,» kommenterte Christer - tydelig imponert. «Ikke pappa heller, forresten.»

Gratulerer med dagen, Ma Dalton, du er den beste!

*

I kveld hadde jeg tenkt meg på IKEA en tur, men ga opp da jeg ikke fant bussen. Finnes det noen der ute som veit hvor jeg tar buss til IKEA fra? Tips kan sendes på tekstmelding til 993 65 713, kodeord IKEABUSS FOR DUMMIES.

Ryktene skal ha det til at søstra mi ikke er så flink til å gå på isen. Jeg synes vi kan dra til med en folkeavstemming, der vi kan stemme ut vinter for evig og alltid. Så slipper vi glatt is og annet makkverk.

Jeg har samla meg en del helter opp gjennom årene. Zidane. David Andrè Østby. Farfar. Bare for å nevne noen. Pappan min. Jesus. Chris Martin. Men det er en - en spesiell - som dukker opp i tankene mine for tida.

Vi prata nemlig om deg idag, mamma, når jeg var hos Marie i Drammen. Og - uten at jeg lyver - vi hadde tårer i øynene begge to. For jeg tror man må lete ganske så forgjeves for å finne en mamma som mamma. Jo mer jeg tenker på deg, og på alt det du gjør, jo mer blir jeg bare sittende og beundre deg, for selv om det er umulig å forklare det, så er du bare så fantastisk. Du stiller alltid opp for barna dine, barnebarna dine, svigerbarna dine, ektemannen din, du husker på oss, bekymrer deg for oss, ber for oss, passer alltid på at vi har det bra.

Du skal vite at jeg har lyst til å gi noe igjen for det, men det klarer jeg ikke, det er umulig tror jeg. Vi kan diskutere, vi har krangla også, og jeg har vært så irritert på deg, også er det så utrolig å bare finne ut at det eneste du vil er det beste for meg. Du forstår alt, og du tenker på alt også, og du gjør alltid det beste ut av alt.

Pappa, du er en heldig mann, det skal du bare vite, og du får love å ta vare på mamma nå som jeg ikke bor hjemme og kan gjøre det :) Jeg er så utrolig glad i dere, og dere skal vite at jeg gleder meg til hver gang jeg kommer hjem, bare for å se dere igjen. Dere er de beste!