Joda, jeg veit det er lenge siden jeg har oppdatert. Beklager akkurat det. Na er jeg uansett på god vei til Frankrike, den franske middelhavskysten, rivieraen, Cote d'Azur om du vil. For øyeblikket befinner jeg meg i Wiesbaden, Deutchland, innkvartert hos onkel og søskenbarn, og det er veldig bra. Virkelig. God mat og mye kortspilling.
I morgen fortsetter ferden mot die Schweiz, veit ikke helt hvor enda, men fint blir det uansett. Vet du, det er zwei Jahre siden jeg hadde min siste tysktime, likevel prater jeg tysk som om jeg skulle bodd her alle mine leveår. Eller, iallefall, så har jeg bestilt mat på kafe, og jeg syns ikke det er dårlig, bare det...
Die Schweiz, ja, og videre nach Italien, hvor mamma og Marie kommer med flyet, og derfra skal vi på lykkelig familieferie til Cap Esterel, St. Raphael, le France.
Es ist kein gutes Wetter hier in Deutchland, ikke voldsomt dårlig, helt ok liksom, litt overskya og 14-15 grader, men det gjør ikke noe, for om noen dager soler jeg meg i solsenga med utsikt til Esterelfjellene, og står på rulleskøyter langs middelhavet. Og det blir digg, det sier jeg deg.
Jaja, du koser deg nok i påskesola hjemme i Norge, det håper jeg iallefall, hvis du mot formodning skulle sitte inne og sjekke PC'n eller noe slikt tullball så befaler jeg deg: GÅ UT I DET DIGGE VÆRET!
Så hilser jeg deg med hellige kyss (æsj, Paulus, så kvalmt...!), og vi prates om noen dager. Uker. Måneder. Ilu!
Livet er digg ass, her sitter jeg paa en internettkafè paa Rivieraen, det er noen-og-tyve grader utafor, sola skinner, idag har jeg bada, det er rett og slett bare herlig aa vaere meg akkurat naa :)
For deg som later som om du bryr deg; jeg kommer tilbake paa torsdag, jeg har ikke blitt saa mye brunere, Odd KNUSER Molde i morra, Helene og jeg skal dra paa ferie samen EN ELLER ANNEN GANG, RyanAir er verdens beste flyselskap, franske tastatur er ikke like enkle aa skrive paa som norske, og det er mange, kjempemange bikkjer i Frankrike. God paaske og God bless!
Hei!
Jeg heter William, bor i Norge, og er trøtt. Men det er ofte sånn at når jeg er trøtt, det er da jeg tenker mye, og får lyst til å skrive ned det jeg tenker på. Vet ikke om det er så voldsomt interessant det jeg skriver, men jeg skriver det likevel.
Klokka nærmer seg altså tre, om mamma og pappa vet at jeg sitter på pc'n så seint blir de helt sikkert sinna, så sånn sett er det jo ikke så veldig lurt at jeg skriver det her, for pappa leser så vidt jeg vet bloggen min, men den tid den sorg har jeg lært er et bra ordtak, så jeg nøyer meg med det. Hvis jeg har skrivi noe som ikke stemmer, pappa, så får du stryke det som ikke passer, gjerne i en kommentar.
Om 10 dager drar jeg og lillebror og storesøster og pappa til Italia og Frankrike, det skal bli mer enn deilig med litt varme temperaturer rundt seg. Cote d'Azur er målet, du som har vært der før vet hvor utrolig vakker den azurblå kysten er, og jeg kan ikke si med ord hvor mye jeg gleder meg. Teller nesten ned timene til vi drar nå for tida. Overdrivelse, men jeg gleder meg.
Dessuten er det tippeligastart snart, om en uke for å være nøyaktig, oddrane mine åpner med borteseier mot Enga på Ullevål, lite er vel mer deilig enn å slå Klanen i deres egen by, en by som ikke blir den samme etter at ArneGaute & gutta har vært på besøk. Jeg skal inn, det er i alle fall planen, og kose meg med svarthvit, god fotball.
Nå begynner det kanskje å bli i overkant mye kjedelig stoff på bloggen min, hva kan jeg kompensere det med? Tja. Vet ikke om det er mer interessant å høre at jeg spiller The Godfather : The Game for tida, men jeg sier det likevel. Jeg spiller mye The Godfather : Tha Game for tida. Spillet har fått mye usaklig kritikk i omtaler, jeg liker det likevel jeg. Det underholder, og det er vel det som er meninga med spill. Dessuten er jeg Don, etter å ha banka noen Barzinisvin og noen andre familier. Det er stas da. Apropo stas, jeg tar tran hver kveld. Eller, det er meninga at jeg skal ta tran hver kveld. Begynte godt med at jeg fikk ned en teskje for noen dager siden, har ikke tatt noe mer etter det, men det kommer faktisk av at jeg har glemt det, ikke at jeg ikke orker. For det smaker forj... (forj... står selvfølgelig for forjyselig, for du som reagerte), det gjør det, men det er sunt likevel. Og jeg skal ta knekken på den flaska, så bare vent.
Også får jeg vel nevne at Gud er god da, sånn helt til sist. Han fortjener det siste avsnittet i dette innlegget, fordi han er så bra. Jess. Videre forklaring overflødig. Snakk med han du, så kan han fortelle deg hvor bra han er. Amen og råkkeluja.
Da legger jeg meg. Klokka er ikke tre enda. Uggabugga, sa mannen, før han heiv seg i fossen. Natta!
