MENINGER og YTRINGER på denne bloggen representerer PÅ INGEN MÅTE min arbeidsplass; i flere tilfeller EI HELLER meg selv. Se på det som et forsøk på UNDERHOLDENDE SVADA, og INGENTING mer.
Sommertid er som kjent ikke akkurat bloggtid, det er ingen hemmelighet. Det er i stedet både bryllups- og bursdagstid: I løpet av den siste uka har jeg rukket både å være forlover for Josva og være med på rekepartyet til Ørjan. (Som jeg da også har vært forlover for, om du lurte. Pop, jeg? Oh yess, sir.)
Innimellom der har jeg også rukket å sjekke ut noen filmer, og har faktisk fått valuta for pengene (kjære tid, som pengene renner ut i en viss bukt) også.
Første på lista var The Ghost Writer (2010) med Ewan McGregor og Pierce Brosnan, en thriller om en forfatter som skriver biografien til Storbritannias utskjelte eks-statsminister. Det dukker opp trøbbel underveis, og den godeste forfatteren er plutselig ikke sikker på hva han helt er med på.
En god film, som tittelen på innlegget hinter til, men den mangler prikken over i'en. Nydelig underholdning for en regnværskveld er det uansett, og terningkast 4/6.
Dette ga altså mersmak, og jeg fortsatte i bøkenes verden: The Book of Eli (2010) var jeg ganske skeptisk til; apokalypsefilmer har en tendens til å bli nokså klisjéfulle.
Og joa, det var noen klisjéer her og. Verden har gått gjennom en katastrofe, de fleste menneskene er døde, og det hersker fullt anarki blant de som er igjen. Men én mann har en bok - en ettertraktet bok.
Ja, jeg sa det var klisjé. Men troende som jeg er, likte jeg budskapet her veldig, veldig godt. Også var det en godstemning i filmen, og det var langt fra noen standard katastrofefilm à la The Day After Tomorrow eller den forferdelige The Day The Earth Stood Still.
Faktisk var den såpass imponerende at den får en strålende 5/6, tro det eller ei. Og ja, jeg var også skeptisk da jeg så coveret.
Så til slutt, i disse Inception-dager måtte jeg sjekke ut en gammel Christopher Nolan-film; Insomnia (2002).
Her hadde jeg virkelig høye forventninger, men ble faktisk litt skuffet. Al Pacino er som alltid fantastisk, og historien i seg selv var bra nok - men ikke eksepsjonell. Og i tillegg likte jeg veldig dårlig skuespillet til Hillary Swank, noe som trakk ned veldig. Kanskje jeg bare er sær, jeg gleder meg uansett fortsatt like mye til å se Inception på kino.
Terningkast 4/6 på Insomnia, og jeg får lete videre etter flere godfilmer og sjekke ut.
Noen anbefalinger? Thrillere, gjerne med innslag av mystikk og/eller litt grøss og gru, mottas med takk.
Lillebror har gått i bresjen for musikkanmeldelser den siste tiden (etter litt inspirasjon fra meg, velger jeg å tro, etter en interne facebookmelding), og siden jeg syns det meste av musikk som kommer for tida er sært og dårlige kopier av tidligere suksesser overlater jeg akkurat musikken til lillebror.
Men det betyr ikke at jeg ikke kan anmelde:
TAKEN (2008) Av: Pierre Morel Med: Liam Neeson, Maggie Grace, Famke Janssen, Anjul Nigam, Goran Kostic
Trailer:
Jeg har gleda meg lenge til å se denne filmen, etter å ha sett Liam Neeson på David Letterman Show, og sent i går kveld satte jeg den i DVD-spilleren, akkompagnert med en Peppes-pizza og Pepsi Max. Men virkelig, dette er skuffende saker.
Bryan Mills (Neeson), en tidligere CIA-agent som har sluttet i jobben for å kunne være mer sammen med datteren Kim (Grace), har sett så mye ondskap i verden at han ikke vil la henne dra til Frankrike sammen med ei venninne på ferie. Han gir etter, noe han naturligvis kan angre på når Kim blir kidnappet første dagen i leiligheten.
Dermed må Bryan dra til Paris, hvor han skyter alle og enhver som prøver å hindre ham i å finne lille Kimmy-girl.
Okei, hvis du er ute etter en actionfilm med så mye død som mulig, uten at du trenger å tenke et sekund, så er dette filmen for deg. Om ikke - så bare dropp å se den. Rett nok skal jeg innrømme at jeg aldri kjeda meg mens jeg så den, men skuffelsen var desto like stor når den svært forventede slutten til slutt kom, og jeg tenkte: «Hm. Nå vil jeg sove.» Maken til syltynn svada skal du lete lenge etter.
Skuespillerne er helt ok, Liam Neeson er en kar jeg har sansen for, mens Maggie Grace - en gammel kjenning fra Lost (Shannon, hun deilige som hata broren sin og ble sammen med Sayid, husker du) - riktignok ser litt for gammel ut til å være 17 år, men klarer seg ellers fint.
Men det hjelper ikke, mot en så lite oppfinnsom story når du har et i utgangspunktet så kult plott som du har. Jeg mener, hvem blir vel ikke vettskremt av: - Gjem deg under senga, og skrik ut alt det du ser om dem. Du kommer til å bli tatt.
Jeg er sannelig ikke sikker på hva som redder den fra terningkast 1, men Liam har jo akkurat mista kona si, så jeg må være litt snill med ham. Han blir nok kjempetakknemlig. Også var musikken til rulleteksten litt kul.
PS: «Taken» hadde premiere allerede våren 2008, så det er jeg - og ikke YouTube - som har rett angående årstall.
Version 9.1.4. Det er en annen måte å skrive datoen på, er det ikke?
Pappa'n min har ikke oppdatert bloggen på en stund, etter sigende fordi han ikke husker verken brukernavn eller passord. Og da kommer man ikke langt. Anyways; klikker du deg inn på bloggen hans kan du lese om hva som ventet Marie i uke 41 og 42, og ikke minst: hva som venter onkel Liam i starten av februar.
Jas, daddy dj har nemlig bestilt tur for meg, så om ikke lenge (men likevel alt for lenge i denne kulda) tilbringer jeg en uke på førsteklasses hotell i Doha. Jeg flyr alene, noe jeg aldri har gjort før, og det kan jo bli spennende å se hva jeg rekker å rote meg borti før jeg ankommer Qatar; med to timers mellomlanding i Tyrkia kan jo mye gå galt. Det jeg er mest skeptisk til er om jeg unngår å forsove meg når jeg skal dra, jeg er flink til sånt nemlig. Å forsove seg, altså.
Dermed kliner jeg til med to nye land på lista mi (over land jeg har besøkt, om du lurte), og tar samtidig med meg et fjerde kontinent. Etter Europa, Afrika og Nord-Amerika.
Jas. Mye svada jeg fikk lagt ut om på en gang der.
Ellers har jeg hatt besøk av Pål og Megan og Natalie idag (Natalie uten H!), de kom med en rykende fersk Big Mac-meny til lillebror som tegn på godt vennskap. Snille storesøsken er aldri å forakte.
Siden jeg sto opp alt for sent i dag, siden Stina satte på «Ikke naken» (fantastisk filmvalg midt på natta) alt for sent i går, og siden jeg fant ut at første BI-dag dette året ikke er i morgen, men på tirsdag - legger jeg meg uten å få sove og ser likesågodt ferdig «Gudfaren II», en episk bra film.
Good night, sleep tight don't let the big bugs bite. Amen.
Author: liamfuglset on
tirsdag, september 30, 2008
If you would allow me some advertising, miss Stuart?
Det er en fantastisk lettelse å endelig kunne skrive åpent om hva som skjer med Liam om dagen uten å ofre en tanke på at enkelte faktisk ikke skal vite hva som foregår. Utdrikningslaget til Ørjan er, som du forstår, unnagjort, og det ble en veldig ålreit dag syns jeg. Tusenfryd, eggkasting, limo og Frognerseteren var noe av det som sto på programmet, og en blakk lommebok er konsekvensen. Frykt ikke, det er nedgangstider uansett - jeg hadde tapt dem om jeg satsa på børsen. Hmm... as if jeg har peiling.
Litt reklame ja - får jeg lov? Ta en titt på dette (bildekvaliteten er bedre på youtube, og selvsagt mye, mye bedre på det TV-klare produktet):
I starten av forrige uke, midt i utdrikkingsplanlegging og stress, foregikk en samtale mellom meg og Magnus på omtrent følgende måte.
Liam: Magnus, har du sett stæsjet om å lage reklamefilm? Magnus: Ja, har faktisk det. Liam: Er det noe for oss? Magnus: Jepp. Liam: Da gjør vi det da.
Og det er ikke bare enkelt å lage en reklamefilm på så kort tid, SPESIELT ikke når den må kuttes ned til tyve sekunder, så jeg er faktisk dritstolt over resultatet. Torsdagen slet vi med casting, men vi fikk to fantastiske nevøer med på opplegget, og etter litt research også en herlig bestefar. Mandag ble innspillingsdag, jeg er møkkaimponert over skuespillertalentene til storebrors avkom, og resultatet ser du altså over. I tillegg kjenner jeg ingen som er så fantastisk til å redigere som Magnus (jeg kjenner egentlig ikke så mange som redigerer uansett, så det er ikke så voldsomt til kompliment). De virkelige vanskelighetene kom idag, da vi satt i et par, tre timer for å kutte ned den fordømte tida fra 24 til 20 sekunder. Men vi gjorde det tilslutt, vi gjorde det.
DIN oppgave nå er å fortsette å følge med på bloggen min, og om vi blir en av fem finalister skal du få stemme som du aldri før har stemt. Det dreier seg ikke om Ap eller Frp eller Obama eller Putin det her, det er langt viktigere enn som så.
Fluenes Herre er filmen dagboka tok seg tid til å se denne onsdagskvelden, som vel er som en klassiker å regne. Uten at dagboka helt ser hvorfor. Filmen ble snekret sammen i 1963 var det vel, og bærer tydelig preg av det. Den skapte nok mang en ettertanke for førti år siden, men dagboka innser rett og slett at den er født litt for sent for å kunne nyte filmen fullt ut. Vi vil ikke gå for mye inn på bildekvaliteten, som man vel ikke kunne gjøre så mye mer med på den tida, men både den til tider usmakelige filmmusikken og de lange periodene helt uten noen som helst form for spenning gjorde at dagboka ikke gir den noe bedre enn et terningkast 3. En stor skuffelse, dagboka husker nemlig så vidt at den så litt av filmen for, tja, det må da være nesten femten år siden, gamle karen var dagboka iallefall ikke, og den gjorde et kjempeinntrykk. Scenen da "Piggy" får en kjempestein i panneluggen etterlot en dagboka gispende etter luft, men gjensynet femten år senere ble altså ikke det helt store.
En annen skuffelse var OL, de fordømte langrennsutøverne gjorde en tarvelig innsats i sprinten. Beste kvinne ble Stathelles egen Ella, som kom på femteplass så vidt dagboka kunne se. Vi gadd ikke en gang å se hvordan det endte for gutta, dagboka har bedre å gjøre enn å se B-finale sprint i et vinter-OL der de eneste som kan fikse gull er Lars og Kjetil Andrè, måtte de leve lenge.
Dagboka registrerer også at Terje Hauge igjen er i ute i hardt vær. Denne gangen ga han en Chelsea-spiller rødt kort for noe som i alle fall ikke kunne kvalifisere til nettopp det. Dagboka føler at hver eneste gang Hauge dømmer en fotballkamp av høyere kvalitet finner han på en måte å kødde opp alt på. Mulig det bare er dagboka, hvis hukommelse ikke alltid er helt til å stole på, men dog, følelsen er der. Send mannen dit han hører hjemme, sier vi. Og, nei, ikke spør hvor han hører hjemme, det var en talemåte
Men før sengetid anbefaler dagboka idag virkelig en tur innom sin frende på fuglset.com, sjekk ut fuglset.com's egen dagbok. Visst er den gammel, men det er fantastisk lesestoff.
Men da var det dags.
Dagboka setter på klassikeren Cutting Edge, du kan derimot gjøre akkurat hva du vil, så ses vi på den andre siden.
