verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Mens jeg ventet på bussen i kveld, sånn rundt 11-tida, kom det ei jente og satte seg ved siden av meg. Hun kunne satt seg på den helt tomme benken ved siden av meg, eller på den helt tomme benken på den andre sida. Men neida. På samme benk, nesten hånd-i-hånd.

Ikke full, men skikkelig søt bare.

Så var det meg og å være sjenert da. Bussen kom, jeg gikk. Uten et ord. Jeg kan bare angre...

---

25.000 i finnerlønn sto det på en plakat på en lyktestolpe ved siden av huset mitt, da jeg endelig var kommet meg hjem. En PC-bag med en gammel laptop og et kamera var stjålet, og man lovet altså 25.000 til den eller de som fant utstyret, eller hadde opplysninger som førte til at det ble funnet.

Ikke for det, PC'en var gammel, og kameraet var heller ikke så viktig. Men det var noen bilder på PC'en som betydde så mye, noen svært personlige bilder, sto det.

Da er det lov til å være nysgjerrig, er det ikke? 25.000 for noen bilder ass, det er i drøyeste laget. De bør være svært så personlige.

Tilbake i Oslo. Let's start it over again.

Sara og Ørjan ble gift. Det hadde naturligvis vært veldig kjedelig om de ikke hadde blitt det, med et års planlegging som overgår alt annet jeg har vært med på av planlegging. Men alt gikk etter planen, det ble jammenmeg et utrolig fint bryllup. Congrat to you guys, måtte dere leve lykkelig alle deres dager og sette en hel haug med velskapte barn til verden, det popper nok snart ut.

Samtidig merker jeg at det gjør meg litt utålmodig, slike bryllup. Når er det jeg egentlig skal finne meg en som jeg kan holde fine taler til? Ja, Liam begynner å savne å ha en kjæreste, det er helt sant. Men hei - hvor gammel er jeg egentlig? Ikke 21 engang? Jeg har jo all tid i verden, og litt mer enn det. Dersom du skulle føle for det er det likevel selvsagt lov å sende tekstmelding til niognittiseksogtredve-ogsåvidereogsåvidere med kodeord "du er innmari kul liam", så skal du se du får svar. Neida, he-he, kødda. Eller... Sjekk ut, så får du se... Neeei, hold kjeft Liam, nå er du på tynn is.

Ok. Hvor var vi. Eh... Fint vær idag?

Vet du, de siste kveldene har jeg sovet sammen (på en heterofil måte, jeg liker å holde det på den heterofile måten) med Moises, og vi har prata en del sammen, og bedt litt sammen, og vi har funnet ut at vi er utrolig heldige som får være sammen med Gud. Noe av det beste jeg veit er å sette på litt musikk om kvelden og bare være sammen med han, får ut litt frustrasjon og får inn litt fred, det gjør meg sykt takknemlig. Gud ass, jeg har sagt det før, du burde sjekke han ut.

NÅ legger jeg meg snart, tenkte å prøve meg på en pokerturnering før jeg sa natta, det er lenge siden sist nå. Idag ble det forresten klart (selv om vi selvfølgelig har vært klar over det lenge, lenge) - Odd Grenland, verdens fineste lag, er klare for tippeligaen 2009. Det er deilig å ha fått det på plass, selv om 1. plassen ikke er sikra ennå. Det blir den, ikke no' stress med det, lett når man kan det vettu.

Poker $4+0.40-turnering nå, ønsk meg all hell og lykke!

Jo, det skal jeg si deg. Javel, I admit it, jeg er spesiell ass. Men foruten mye jobbing, litt intervjuing og artikkelskriving, litt fotball og generlt good time, så ligger jeg sørenmeg mye om kveldene og leser om Einstein og kvantemekanikk og det antropiske prinsipp og både den spesielle og den generelle relativitetsteorien og den krummede romtiden og usikkerhetsprinsippet, i tillegg til rød- og blåforskyvning, hendelseshorisonter, gravitasjonskreftene (som selvsagt er et resultat av den, tidligere nevnte, krumme romtiden, markhull, antipartikler og ikke minst bølge-partikkel dualitet.

Joda, det er bare for å briefe, men I shitt you not, dette er spennende saker ass. Og jeg faktisk være i stand til å forklare for deg det meste som er nevnt ovenfor nokså overfladisk, og foreløpig syns jeg ikke det er så aller verst. Fysikk er digg!

Også virker klosterlivet mer uunngåelig enn noen gang før. Når verden skjønneste jente og verdens beste gutt finner ut at det ikke funker for dem å være sammen, iallefall ikke akkurat nå, vet du - da begynner jeg å miste troa på alt som heter kjærlighet ass.

Vel, ikke alt da, jeg er elsket, og det med en større kjærlighet enn jeg noen gang kan fatte, og den er gjengjelt også.

Men når det gjelder jenter og såntno - Marlene, jeg digger deg, og du er i tankene mine stadig vekk. No more saying.

Nå tror jeg det er Twin Peaks med en koselig storesøster og en ilter lillebror på gang. Lenge siden sist, det blir digg!

Kaffe, ja. Full godtestopp på denne gutten her skjønneru, etter en intern deal med ei nydelig jente. Dealen gjelder alt godteri, utenom sukkerfrie pastiller og sånt no; brus kan jeg drikke, men da må jeg drikke minst like mye vann. Så William hamstret inn litt Ice Tea Light idag, som jeg kan ha hvis duget blir for stort.

Vet du, livet er FINT asså.

Jeg har, som du kanskje har fått med deg hvis du har sett forrige post, truffet en rimelig vidunderlig jente, og det er fare for at det kan bli enda flere besøk til Fredrikstad på meg fremover. Det er godt leiligheten din er åpen Ørris, jeg trenger snart egen nøkkel tror jeg, du husker du lovte meg det, el?

Og som om ikke det er nok, så har mitt elskede Odd Grenland fortsatt ikke tapt etter seks kamper i Addecco, de har faktisk ikke fått noen uavgjorte heller - seks strake seire har det blitt, og opprykkssesongen 2008 er jo bare et jubelår, i motsetning til hva jeg med flere hadde fryktet på forhånd. Sandefjord, Alta, Hønefoss, Kongsvinger, Sarpsborg Sparta og Hødd har blitt grust sønder og sammen, nå står Løv-Ham og Start for dør, og selvom DEF og gutta nullsstiller foran hver kamp er det vanskeligere for en lidenskapelig gutt på tyve. DØ, Løv-Ham, DØ Start, vi tar dere!!

"Useriøst, William."
"Sant. Skal skjerpe det der."
"Bra."

Nei, men jeg har det veldig bra, helt seriøst. Klokka har blitt mye her nå, og jeg bør vel egentlig legge meg, skal på jobb klokka åtte i morra tidlig, så jeg tror jeg gjør det.

Akkurat NÅ gleder jeg meg til å komme meg til Fredrikstad, og til jeg skal til London i juni og sjekke ut Coldplay-konsert sammen med noen nydelige mennesker, også gleder jeg meg til sommeren generelt, og til jeg skal til Sør-Afrika med familyn i desember, og til å bli mer kjent med en spesiell person.

Life is for living, we all know, and i don't wanna live it alone.

Sjeldent har vel navnet på den bloggen her passet bedre enn de siste ukene, men jammen løser verdensproblemene seg etter hvert, og livet generelt er ganske ålreit det også.

Sånn som status er nå, så savner jeg fortsatt å ha en liten prat med Helene, men utenom det virker det som om ting ordner seg sånn litt etter litt. Jeg jobber på Meny for tiden, hver eneste dag faktisk, og her om dagen traff jeg tilfeldigvis på Helene når jeg skulle ut en tur, og hun kom gående forbi på vei til Brotorvet. Vi stoppet opp begge to, og gikk bort til hverandre, og det ble ganske så klamt og rart egentlig. Men vi fikk iallefall sagt hei til hverandre, og ga hverandre en klem, og hun sa at hun var glad i meg. Det var det, og jeg savner fortsatt som sagt at vi får pratet skikkelig og ordnet opp i det som bør ordnes opp i, men jeg tror at begge to er klar for å la leve videre og legge ting bak oss, og det er jo en fin ting. Så kommer nok praten etter hvert også.

En ting er iallefall sikkert, og det er at jeg har lært mye av alt det som er skjedd. Det har blitt mye liv på bloggen her, og det hadde jeg virkelig prøvd å unngått om jeg fikk sjansen til det igjen. Enkelte har ymtet frampå at jeg kanskje bør slette en del av alt som er blitt skrevet, men jeg vet ikke, jeg har liksom ikke lyst til det. Sagt er sagt og gjort er gjort, og ingen er perfekte, men alle kan lære av ting. Updatet: Ombestemte meg til slutt, så nå har jeg sletta et par gamle poster her. Til stor glede for enkelte, såvidt jeg veit... :)

Og jeg vil gjerne folk skal vite at selv om det ikke endte så veldig bra, så har jeg hatt fire veldig bra år sammen med Helene, og jeg er takknemlig for veldig mye. Jeg er skikkelig klar for å leve livet ett-hundre-og-litt-til-prosent, og det håper jeg Helene og alle andre er også. Også har jeg noen folk rundt meg som er verdt mer enn gull, som jeg er skikkelig takknemlig for, som f.eks. familie og kompiser og sånt. Fy ass, jeg er en lucky boy.

Det ble veldig seriøst det her, men jeg er kin på at de som faktisk leser bloggen min skjønner at alt ikke bare er elendighet. Deal?

*

Jeg merker mer og mer, og enda litt mer, at det finnes en fred som overgår det meste. Når livet har vært kjipt de siste månedene (og det er kvelder som har vært kjipere enn andre), så finnes det noe i meg som har gitt meg en skikkelig ro, som har fortalt meg at uansett hva som skjer så finnes noe å leve for, det finnes noe jeg kan smile av, noe som gir meg skikkelig lyst til å leve. Sjekker du ut Johannes kapittel 14, og blar deg frem til vers 27, så kanskje du skjønner enda mer hva jeg mener.

*

Planen fremover er jobbing, også blir det fort vekk en tur til Østfold for å treffe noen bra folk som skal gifte seg der, også håper jeg på en tur både til Bergen og til Drammen og til Manglerud og Oslo generelt iløpet av ikke så lenge, Ålesund hadde også vært moro. Er så mange folk som er så bra å være sammen med, egentlig skulle alle ha bodd i Key West, også kunne vi hatt strandparty hver eneste kveld og svømt sammen med delfinene. DET hadde vært noe det. En dag gjør vi kanskje det, det er det verste. Ikke i Key West kanskje, men et enda bedre sted.

Det blir stas :)

Da pakkes det, det går i t-skjorter og badebukser...

Helene har nå sletta meg fra msn-listen sin, hun har slettet meg helt som venn på facebook, hun har slettet nummeret mitt fra listen over numre hun kan ringe gratis fra mobilen sin, og sagt ganske så klart i fra at hun ikke ønsker at jeg skal ta noe som helst kontakt. Veldig ålreit, syns jeg, med tanke på at vi har vært nærmere hverandre enn noen andre de siste fire årene.

Derfor blir det utrolig digg når jeg tar sørlandsekspressen til Oslo i morgen, kræsjer inn i den nye leiligheten til Pål og Megs på Mangelerud, og fortsetter videre til Gardermoen, London, Washington og finally Orlando på onsdag kveld. Langt, langt vekk fra ting som ødelegger hjerter og sånt noe, langt vekk fra kvelder med tanker om hva som kunne vært gjort annerledes, langt vekk fra kulde og kjipt vær, men bare kose seg i noen dager.

Også kan det jo nevnes at jeg har vært på konfirmasjonsleir med verdens beste konf-gjeng; det er hardt å si det, men jeg tror kidsa må være nesten like bra som det vi var for seks år siden. Og det sier ikke lite. Vaske dasser kan de også, uten at lederen deres trenger å instruere dem. Akkurat det var kanskje like greit...

Nuvel. Nok for idag. Du får ønske meg god tur, og lykke til med livet for øvrig, om du har ei bra dame til meg er det bare å si ifra, jeg tar imot med takk. Life is for living, vet du, and I don't want to live it alone.

Nytt år, da, med nye muligheter, og blanke ark og det som er....

Og for noen blanke ark...

Du har sikkert fått det med deg, rykter spres rimelig kjapt har jeg følelsen av, også har du jo face og slike ting, men jeg er altså singel - igjen. Ulikt forrige gang har jeg faktisk en viss peiling på hva som foregår denne gangen, og det er jo alltid en fordel når det gjelder slike saker. Men det vil ikke si at alt bare er greit fordet.

Men vi har iallefall funnet ut, sammen egentlig, meg og Helene, at det beste ikke er at vi fortsetter å være sammen. Ikke fordi vi er så voldsomt sinna på hverandre, men fordi et forhold bør utvikle seg etter fire år, og den utviklinga har ikke kommet enda hos oss. Og det er ikke sikkert noen av oss er klare for den enda engang.

Så sånn er det.

Jeg garanterer ikke at hellybelly ikke er jenta i mitt liv, dessverre for de av dere som måtte håpe det... :) Men jeg ser på det som en sjanse til å ta ting med ro, finne ut av ting, og kanskje tilogmed, etter hvert, få lov til å begynne på nytt igjen.

Livet er fullt av muligheter, vet du. At ikke vi bare griper dem...

For første gang i mitt så langt såvidt over nitten år lange liv kan jeg skryte av å ha bestilt pizza fra Peppes fire ganger på fem kvelder - man blir god og mett av det, kan man si.

Jeg ville egentlig bare fortelle verden at jeg har det veldig fint - siden sist har jeg feiret treårsdag sammen med kjæresten min (treårsdagen var for flere uker siden da, men siden noen av og til reiser til Afrika kan man liksom ikke feire det på dagen alltid), det var veldig koselig, vi bowla faktisk, og vi spiste (gjett hva...), og vi hadde det veldig koselig. Helene hadde kjøpt inn et engangskamera, så hun har vært litt papparazzi, men jeg tror jeg kan tilgi henne når hun fremkaller dem, og jeg faktisk har gode, gammeldagse bilder igjen, bilder man kan sette i album og se på. Bilder, vet du.

Hva jeg gjør nå, lurer du kanskje på. Selvsagt lurer du. Vel, jeg sitter i en sofa i Drammen og låner Siri-som-bor-i-Drammen-og-er-samboer-med-Marie sin PC. Det er veldig hyggelig, som alltid, å være i Drammen, i kveld har jeg og Marie og Kristoffer spist mat (gjett hva...) og sett film, og hatt det veldig bra. Også har vi prata litt, om ting og tang. Det er veldig kult å ha en storesøster. Tro meg. Også har jeg kjøpt meg noe jeg har ønsket meg lenge, jeg kan ikke si hva det er, for vi har kjøpt akkurat samme til lillebror (jeg gidder ikke linke til bloggen din lenger, Preb, du oppdaterer jo aldri), men virkelig - Fylly, du burde glede deg.

Så livet er herlig.

A thousand times I've failed - still your mercy remains
And should I stumble again, I'm caught in your grace
Everlasting
Your light will shine when all else fades
Never ending
Your glory goes beyond all fame...

...så er det så utrolig kjipt å bli skuffa. Når det gjør fysisk vondt, når tårene presser på hos en gutt som vil late som han er tøff, når det man har trodd på plutselig ikke er så mye å stole på lenger - da er det deilig å ha litt musikk på pc'n, litt tid til å slappe av, og en pappa i himmelen som bare er der. Hele tida.

Fikk bare veldig lyst til å skrive om deg igjen. Fordi du er verdens mest fantastiske menneske. Fordi det er så utrolig digg å være sammen med deg. Noe av det beste som finnes er å ligge å snakke med deg, diskutere ting, klage over ting, være enige om kjempemye og uenige i litt, spise litt candy før vi ler litt og gir hverandre en god klem...

Eller gå tur med deg i skogen, jeg håper vi får gjort det i år også. Løpe litt etter hverandre, tryne litt kanskje, og komme fram til der hvor utsikten er best. Også setter vi oss ned på benkene og bare slapper helt av.

Også gleder jeg meg til fremtida også... Gleder meg til du kommer og besøker meg i Oslo, vi går ut om kvelden og finner på mye bra, rydder i leiligheten min, og sovner foran TV'en seint, seint.


Og det som bare blir helt fantastisk er når vi drar på ferie sammen. En uke eller to et helt annet sted, uten noen andre å tenke på enn hverandre. Ligge på stranda og bli solbrent, sjekke livet om kvelden, ta bilder av hverandre, wow - gleder meg :)

I det hele tatt gleder jeg meg mye til framtida, Helene, og det er mye på grunn av deg. Jeg er utrolig glad i deg, sweetheart!

Løw:Wilfu

Sola har gjemt seg, Kong Vinter har foretatt seg noen desperate krampetrekninger, tippeligastarten nærmer seg, og Dagboka er tilbake!

Dagboka har, som beskrevet her i bloggen, tatt seg en ferie, en drøy måned ble den på, men den som venter på noe godt venter heldigvis fortsatt ikke på noe forgjeves. Dagboka vet Norges folk har savnet den, dagboka har forsåvidt savnet det norske folk også, men vet å holde kortene tett inntil brystet.

Prater dagboka i gåter, mener du? Muligens, men det er ingen grunn til panikk. Dagboka er rett og slett bare litt forvirret etter en måned på sidelinjen. Sist den var inne og hilste, hadde William blant annet kjæreste, det har William fortsatt, men en tid innimellom der en gang har han så vidt dagboka har skjønt vært singel. Jaja, sier dagboka. Hadde dagboka truffet en dagbokinne hadde den i alle fall hatt vett nok til å holde seg langt unna. Så har ikke dagboka truffet noen dagbokinner heller, så det er vel en problemstilling som er nokså uinteressant.

Ellers er, som de aller fleste selvfølgelig vet, dagboka opptatt av krig og fred og sånt. Nå er det jo sånn at Norge ikke er i krig, og det er faktisk dagboka littegrann lei seg for. Ikke misforstå, det er mange kjipe ting med krig, man må jo drive med rasjonering og sånt, for ikke å snakke om at man ikke kan høre på radio. Men det er nå en gang sånn at verdens kanskje mest berømte dagbok ble skrevet av en nederlandsk jente mens hun levde i fangenskap og undertrykkelse. Og denne dagboka er viss på at om Norge skulle bli invardert og likvidert, ja da hadde nok dagboka blitt internasjonalt annerkjent. Så herved er dere orientert; Irak og Iran og dere andre som måtte ha interesse av det - om dere invaderer landet vårt vil ikke dagboka blande seg inn i motstandskampen.

Dagboka skriver seg herved under som fan av FC København. Ikke fordi de vant Royal League-finalen mot Lillestrøm, ikke fordi vår alles Ståle trener dem - men selvfølgelig fordi matchvinner i nevnte kamp mot LSK heter så mye som Razak Pimpong. Får man ikke tårer i øynene av et sånt navn, har ikke dagboka noen annen kur enn å skylle dem. En annen interessant nyhetsoverskrift er Dagbladets toppnyhet om at "Homoender har vært kjærester i tre år". Det er en lettet dagbok som konstaterer at man fortsatt heldigvis blir orientert om verdensbegivenheter- og skandaler.

Uten å prøve å lande på noen avslutning føler dagboka nå søvnen true øyelokkene, så den bestemmer seg, kanskje litt for enkelt og greit for noen, men dog, den bestemmer seg for å skru korken på pennen, legge bokmerket varsomt og forsiktig som om det var dens egen lillebror inn på siden merket med 6. april, før den trekker dyna sakte og rolig over ryggen og venter på at en ny sol skal stige opp fra horisonten.

Hvem sa at Rembrandt var død?

Bare så det er sagt, jess, jeg har en kjip periode nå, så når du leser bloggen min kommer den til å være prega av det. Livet går videre med både opp- og nedturer, det er i alle fall sikkert, og akkurat nå går det full fart nedover. Jaja.

Come, come lay your weary head be still my friend
Come, rise I'll place my sword upon your shoulder
Come, come lay your faithful head, be still my friend
Come rise with me

Det er bare en sang, av Delirious? selvfølgelig, som er så fantastisk bra. When All Around Has Fallen. Når alt raser sammen rundt meg, så er det sinnsykt digg å vite at uansett er det en som er med meg. Når jeg tryner, så reiser han meg opp høyere enn det jeg noengang har vært før. Du burde ta deg en prat med han, du og.

Neste stopp blir nok forresten Oslo. Det er høyest uoffisielt, ikke avklart, ikke ferdig tenkt over - men jeg blir mer og mer sikker på at jeg bor i Oslo fra og med høsten. Bibelskolen på Filla er planen. Det blir ikke bare kult å dra fra det stedet her, bra sted er det, men jeg tror det er best både for meg og omgivelsene mine at jeg drar. Så da vet du det. Om du vil slå følge er det bare å henge seg på, jeg vet i alle fall at jeg gleder meg til et bra år. Og hvis du veldig, veldig tilfeldigvis skulle kikke innom bloggen min, og lurer på om du vurderer det samme - bibelskolen på Filla - så er det i hvert fall bare å si ifra. Kjenner ingen der nemlig, og jeg kunne godt tenke meg å kjenne noen der før jeg starta. Men noe must er det ikke.

Jess. Nei. Hodet mitt er ikke helt på riktig plass enda, det finnes ting jeg ikke har klart å komme helt over enda. Men vet ikke jeg - Pappan min der oppe sier at ting ordner seg, og jeg føler at han pleier å ha mye rett. Så jeg får vel bare stole på hva han sier. Jada, jada, klisje, jeg vet det, men hva så? Det stemmer likevel...

De nærmeste timene kommer jeg til å:
- sitte mye på rommet og høre nydelig musikk
- spise en god middag som mamman min lager
- ta meg en sigg eller to
- prøve å slappe av, selv om akkurat det virker drit vanskelig
- se frem til å få FBO's søknadsskjema i posten
- tenke på en helt spesiell person
- ikke ta noen som helst kontakt med den samme personen, fordi da blir jeg bare ødelagt inni meg
- prøve å roe ned de som trodde jeg skulle ta meg en røyk...slapp av, det var en kødd...

Da min gode kollega Ida, som nærmer seg 40 med stormskritt og er nybakt bestemor, hørte at jeg blei dumpa, fikk jeg heldigvis godbeskjeden om at "om jeg fortsatt er singel når jeg er 30, kan jeg få henne." Det er godt det finnes mennesker som trøster i disse dager, altså, William takker og bukker.

Nei, sorry Ida, men håper ikke det blir oss to jeg...

Du

som vant hjertet til en gutt som ikke hadde gitt det til noen andre før. Du var helt fantastisk, det gikk ikke an å se på deg uten at hjertet begynte å dundre helt vilt. Men det var ikke noe problem, for du begynte visst å få visse følelser du og. Og før gutten i historien visste ordet av det, så hadde han verdens beste kjæreste.

Og gjett om han var takknemlig. Han ga kanskje ikke alltid uttrykk for det, men inni seg skjønte han ikke helt hvor heldig han var. Han slutta aldri å forundre seg over at han fikk være sammen med drømmejenta. Han drømte om henne om natta, han drømte om henne om dagen også for den saks skyld. Når han var sammen med henne smilte han inni seg, fordi det bare var så utrolig delig. Skulle ønske han smilte på utsida også.

Han skjønte henne ikke alltid, hun var ofte vanskelig å forstå. Men det var noe av det som var så fascinerende med henne. Hun sluttet aldri å overraske, han oppdaget nye ting ved henne. Noen ganger trodde han at han var lei av alt, men da gikk det ikke lange tida før han innså hvor glad i og avhengig han var av henne. Skulle ønske hun skjønte det.

De krangla en del, ja de gjorde det. Han hata når det skjedde, samtidig som han mente det var en naturlig del av et forhold. Når de krangla følte han at han hadde en som hørte på han, en som kunne hjelpe han med å få ut frustrasjon, en som var glad i ham selv om han hadde såret henne. Skulle ønske han hadde henne ved siden av seg nå.

Så tok det slutt. Plutselig. Han skjønte ikke helt hva som skjedde, før han plutseig sto der - aleine. Alt som var igjen var bare masse tårer. Tårer fordi han skjønte hva han hadde gjort - eller ikke gjort, tårer fordi en drømmeframtid plutselig ikke var noen drømmeframtid lenger. Tårer som sa kom tilbake. Skulle ønske hun gjorde det.

Jeg er så sinnsykt glad i deg Helene, uansett hva som skjer tida framover håper jeg du ikke glemmer det. Håper du får slappa av, tenkt gjennom ting, i alle fall at du er sikker på at det du gjør til slutt er riktig. Du fortjener det beste, hva det beste er kan jeg ikke si deg, men du fortjener det i alle fall. Du er rett og slett fantastisk. En stor klem til deg, håper du tilgir at den blir litt våt pga tårene som følger med.

Jess... Lenge siden jeg har blogga nå, vet det, dagboka har tatt seg sommerferie nemlig, tidlig på året er det, men den følte likevel kallet til en sommerferie. Men den kommer tilbake, believe me!

En annen grunn til dårlig oppdatering er at det skjer saker og ting i Williams liv også. Faktisk. Har vært en innholdsrik uke, alt fra omgangssyke med x antall brekninger og oppkast, til at jenta har slått opp. Kjipt, men sant. Jeg klamrer meg fast til håpet om at noen™ finner ut at det noen™ gjorde kanskje kunne vært unngått. Så det får bære eller briste, som bestemor kanskje ville sagt.

Jess. Det er bedre å ha elsket og ha tapt, enn ikke å ha elsket i det hele tatt. En glup mann sa det en gang, og det støttes fullt ut av undertegnede. Godt det finnes så mange glupe mennesker som sier så mye glupt, skulle gitt mye for å være en av dem. :)

Ellers så kan jeg bare si at i den nærmeste fremtid
- kommer jeg til å jobbe i barnehage minst to dager denne uka her
- kommer jeg ikke til å begå selvmord
- håper jeg at jeg ikke trenger til å være singel
- komemr jeg til å drikke cola
- men jeg kommer nok til å riste kullsyra ut av colaen, vet ikke hvorfor, men har virkelig fått sansen for det

Råkk!