verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Global oppvarming. Global oppvarming.

Jeg smaker på uttrykket, blander det sammen med kvikksølvet som ikke har sett den vakre siden av frysepunktet siden forrige tiår, og kjenner at mixen ikke akkurat smelter på tunga.

Dere som fortsatt mener at vi kan dra på sydentur til Vesterålen om noen få år, har dere i det hele tatt beveget dere ut i frisk luft den siste måneden?

Trodde ikke det, nei. Det er helt drøyt kaldt, nemlig.

Vel, de gode nyhetene er i hvert fall at vi kan fortsette å leve livet uten å bekymre oss for hvor mye verdenshavene kommer til å stige i løpet av det neste århundret.

Dere tok nemlig feil! Det finnes ingen global oppvarming, og det eneste som vil påvirke havet er at vi snart kan gå til Island, eller USA for den saks skyld - fordi hele fordømte Atlanterhavet har fryst til is!

Mildt!?
Okei, jeg overdriver. Og for all del, vi skal ikke være for bråkjekke enda, de har sikkert peiling på det de forsker på, disse forskerne.

Poenget er at det er kaldt for tiden, det er fryktelig kaldt, og selv om jeg ikke er noen fan av offentlig syting merker jeg at jeg er mer klar for vår og sommer enn jeg noen gang tidligere har vært.

I dag droppet jeg stilongsen på skolen, og det er antakeligvis en av de største tabbene jeg har gjort.

Inne gikk det selvsagt greit; vi er kanskje dårlige på infrastruktur og sykefraværet i dette landet, men å fyre opp varmeapparatene har vi fortsatt greie på. Men så fort jeg gikk ut den fancy svingdøra på BI, derimot, forsto jeg at stilongsens dager ennå ikke er talte.

Det sykeste er jo at folk sier det har blitt mildere. Joda, for all del; minus elleve er dritvarmt, det. Trenger ikke noe varmere, ærlig talt, et sted må grensa gå.

Thanks and tactics
Og dermed var sytegrensa nådd for denne gang.

Hadde den grensa gått et annet sted ville jeg gjerne påpekt at Investering og finansiering-faget er et utrolig labert fag, men grensa er altså nådd allerede, så jeg sier ingenting.

I stedet kan jeg peke på mye positivt, som for eksempel at jeg har verdens snilleste familie - med en bror, bolle og bella (de to siste - les: Menika og Isabella) som lar meg bo i leiligheten deres samtidig som de er på flyttefot vekk fra den nevnte leiligheten.

Det er hva jeg vil kalle fine folk.

Dermed går det med slække kvelder, der jeg blant annet observerer at storebror er en meget offensiv pokerspiller som gjerne forteller motspillerne hvilke kort han har på hånd, og lurer på om den taktikken virkelig er den beste.

I og med at han vant den aktuelle turneringen, er den tydeligvis det.

Happy birtday to... who?

MAMMA fyller år idag, hun er såvidt passert tretti og ser mye yngre ut. Gratulerer med dagen Ma Dalton, du er den beste mammaen i verden, det skal du vite ass. Jeg skrev om deg på bloggen min for lenge siden, og jeg mener hvert eneste ord fortsatt. Du er helten min, og pga deg (og Daddy DJ og Preben også, såklart) gleder jeg meg alltid til å komme hjem på ferie - som til helga.



Dessuten er mammaen min verdens sprekeste mamma, visste du det? I jula gikk hun opp Table Mountain til fots.

«Farmor, du er den sprekeste farmoren som finnes. Bestemødrene til de i klassen min orker ikke å gå til butikken en gang!» sa Joachim da, og jeg er helt enig med Joachim.

Og her om dagen kjørte hun lillebror og Christer, kompisen hans, til Betania, og tok likesågodt en god gammel slædd på parkeringsplassen.

«Det der hadde ikke morra mi gjort,» kommenterte Christer - tydelig imponert. «Ikke pappa heller, forresten.»

Gratulerer med dagen, Ma Dalton, du er den beste!

*

I kveld hadde jeg tenkt meg på IKEA en tur, men ga opp da jeg ikke fant bussen. Finnes det noen der ute som veit hvor jeg tar buss til IKEA fra? Tips kan sendes på tekstmelding til 993 65 713, kodeord IKEABUSS FOR DUMMIES.

Ryktene skal ha det til at søstra mi ikke er så flink til å gå på isen. Jeg synes vi kan dra til med en folkeavstemming, der vi kan stemme ut vinter for evig og alltid. Så slipper vi glatt is og annet makkverk.

Krise. Fullstendig krise.

7. februar ja, det begynner å bli en tradisjonell dato for reising. 7/2/07 dro jeg sammen med en gjeng hypre kids til Kenya og Afrika. 7/2/08 våknet meg og El Pablo Mystificio Diablo opp på Hilton Grand Vacation og til vår første dag i Florida, USA.

Idag, 7/2/09, er det imidlertid krise. Jeg drar ikke vekk. Jeg drar hjem. Faktisk skal vi sjekke ut fra hotellet nå, og bare kikke litt på The Pearl-Qatar før flyplassen venter. Og hjem - hjem til hva? Jo, dette.

- Det vil gradvis bli kaldere fra starten av neste uke. Det vil det i Oslo komme ned i minus 10 til minus 15 grader på nattestid.

Qatar, jeg kommer til å savne deg - grusomt mye.

Et iskaldt bedrag.

Hmm. Jeg lurer på en ting.
Hva lurer du på, Liam, hvorfor du aldri blogger lenger?
Nei, ikke akkurat det.
Nei, for du gjør ikke det.
Beklager.
Anywho, hva er det a?

Jo. Jeg bare tenker på de stakkars forfedrene mine. Du skjønner, vi er vel alle enige om at menneskehetens vugge ikke oppsto ved oslofjorden. Vi var for rutinerte til akkurat det. Afrika eller midt-Østen et sted, der starta vi. Et sted med sol, et varmt sted. Uten mørke og kalde vintre.

Så mitt spørsmål er: hvilket gjøkhue var det som fikk den lyse idéen og sa til kona si: "Hei, vet du hva vi gjør eller? Vi drar NORDOVER!"

Hva i all verden tenkte de på? Én ting er jo at forfaren min, hvem enn det måtte være, kanskje kom seg i land på norsk jord en (forholdsvis) varm sommerdag, da er han på en måte unnskyldt. For da er det fint her, iallefall litt. Men det er ikke noen unnskyldning det heller, strengt tatt. Autobahnen var jo ikke ferdig bygd på den tida, så de måtte stort sett komme seg avgårde til fots. Og da går det vel kanskje an å tenke seg at typa fikk seg en advarsel i Belgia eller Tyskland et sted. Når temperaturen kryper ned mot null på de verste vinterdagene der - er det for mye å forlange at et klokt hode tenker at «det er kanskje ikke så mye bedre ENDA nærmere nordpolen»?

Ikke var Norge verdens rikeste land på den tida heller, så den kan de ikke skylde på. Ikke i nærhete engang. Jeg fatter ikke hva de tenkte på.

*

I går gikk jeg den korte veien hjem fra buss-stoppet ved Ullevål Sykehus, og det gjorde fysisk DRITVONDT i fingrene mine SELV OM de var pakka inn i genser OG jakke.

Heldigvis er det 2 - to - dager til jeg sitter på flyet og kikker ned på middelhavet.

Jeg ler.

Det detter flere tonn med snø ned i gatene, det er vått og kaldt, bussene kommer ikke fram, og foran Oslo S. spør de om jeg vil ha hasj.

Det landet her asså. Få meg vekk, snarest.

Dagboka lever i Norge. Norge er et land langt nord. Langt nord snør det. Men så mye snø som det er kommet nå, så mye snø tror jeg det aldri har kommet noe sted i verden. Det kan i alle fall ikke være langt unna. Makan til snøvær, sier dagboka, etter å ha måka og måka og dytta biler som setter seg fast og PRØVD å dytte sin egen søsters bil, som sitter enda mer fast. Bom fast. Drittvær.

Dagboka siterer visse kilder, som sier blant annet:

"Nå bruker vi beltevogner og snøscootere fra Røde Kors for å evakuere folk fra bilene." Politiet i Telemark til VG Nett.

"Her er det kaos over hele fjøla." Politiet i Telemark til VG Nett.

"Jeg har snakka med en politimann, han sa vi kunne bli stående her i alt fra 10 minutter til 10 timer." Dagbokas fortvilede pappa som sitter fast å¨vei hjem fra jobb.

"Hva gjør man når man ikke får åpna opp døra?" Lisa Mortensen merker også snøværet.

Det snør, det snør, sier dagboka, det skal være visst. Vi kommer tilbake med mer seinere.