verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Screwed.

Happy new year og godt nyttår og alt det der. Takk for det gamle. Skål for det nye. Amen.

PC'en min gleda seg visst ikke like mye til det nye året som jeg gjorde, og gadd plutselig ikke mer. På nyttårsaften sa den takk for seg, og gjorde ikke annet enn å restarte seg selv hver gang jeg kom inn i Windows. Etter hvert var visst selv Windows for mye å forlange, så den hang seg opp før jeg fikk skrive inn passordet. Jaaas, møkkawindows.

Heldigvis har jeg en Linux-CD gjemt i hylla, så når jeg trenger nett - som nå - starter jeg en prøveversjon av Linux Ubuntu. Meeen, jeg skulle gjerne hatt fiksa Windows'en min, så årets første spørsmål blir som følger: Finnes det noen der ute som har en installasjons-CD for Windows XP, evnt. Vista? I så fall: rop ut, jeg kommer til å bli glad som ei lerke.

Og ellers går livet videre, jeg vasker klær og skal jobbe. Og sjekke når jeg har fri, så jeg kan bli med fattern til Qatar. Det er nemlig grisekaldt ute. Møkkagrisekaldt.

Et par nyttårsforsetter:
- Onkel Liam skal bli skolenerd - følge opp så mange forelesninger som mulig pluss studere på egen hånd også.
- Onkel Liam skal slutte med den meningsløse schnausenausen, som egentlig ikke er schnausenausen, aber schnauseninnen.
- Onkel Liam skal holde det sykt ryddig i leiligheten hele forbaska tida.

Nyttårsforsetter er ikke mye oppskrytt.

Trenger du hjelp om fremtiden? Ring klarsynte Liam for alt du trenger å vite, han veit iallefall dritmye om når dataen din kommer til å gå ad dundas.

Joda. Ikke før jeg hadde skrevet det måtte det jo gå gærnt. Nå er det riktignok nettet som bøgger som bare det, men jeg har en mistanke om at det kan ha noe med PC'n min å gjøre. Det er noe av det mest irriterende som finnes, dette at nettet klikker og PC'n ikke er vennen min, men det ordner seg nok. Jeg har fått et hett tips fra en klassekompis om antivirus-skit, kanskje det hjelper. Livet er jo ikke verst, sånn uansett.

Så hvaskjera Liam?

Vel, jeg er treningsfantom. Visste du det el? Ikke jeg heller... Men nå skal jeg og Magz ut og jogge, før jeg skal til Manglerud og ha to - to - fotballøkter. Og det er ikke bare lek og moro heller, skal jeg si deg, det er blodig alvor og slit. Be for meg a, gidder du det?

*

Jeg var på jobbintervju igår forresten, hos Elkjøp. Det gikk ganske ålreit egentlig, iallefall syntes jeg det selv, men så var det bare det at jeg har fått et annet tilbud da. Og med tanke på at det er journalist jeg vil bli passer det jo innamri greit å kunne jobbe for Nettavisen. Til tirsdag starter opplæring/se hvordan jeg jobber/se om jeg kan jobbe i det hele tatt, og jeg gleder meg som en liten unge gleder seg til juleferien. Jeg er skikkelig kin på å få det til iallefall, så får vi se hvordan det går.

Anywho...

Landskamp idag, Norge blir grust av Nederland, jeg får det uansett ikke med meg pga treninga. Jeg gråter ikke, så lenge Åge Hareide er trener er det ikke noe krise for meg at jeg går glipp av en kamp eller ti. Når skal den mannen ta til fornuft og gå av? Jeg venter i spenning mens jeg konstaterer at idioten har ødelagt enda en mesterskapsdrøm.

Fifteen men on a dead man's chest!

Ny uke, og ny spenning. Idag har jeg fått mail med tilbud om jobb, og det er det jo ikke hver dag man får. Når vi i tillegg snakker journalistikk, sportsjournalistikk, da sier det seg selv at Liam er mer enn gjennomsnittelig interessert. Greit nok, det er ikke fast arbeid vi snakker her, men jeg er mer enn glad dersom jeg får sjansen til å komme en fot innenfor i dette hardbarka journalistmiljøet. Jeg veit egentlig ikke om det er hardbarka heller. Men hei - kanskje jeg får meg jobb?

Hmm... Det er slettes ingen trygg skole jeg går på. I formiddag sto polititroppene på utsiden av BI-bygget, og de av dem som våget seg inn sørget for å kneppe på seg den skuddsikre vesten deres. Mens vi elever, hva gjorde vi? Joda, vi gikk der inne i god tro, uten å ane at vi når som helst kunne bli skutt ihjel av en syk terrorist. Nå ble forsåvidt typa pågrepet i fred og ro sittende på en kafè i Trondheimsveien, et fint lite stykke unna BI og Nydalen, men hysj - det hørte du ikke. Det høres så mye kulere ut uten det siste tillegget der.

*

Nå lurer Liam på om PC'n hans synger på siste verset. Det kommer stadig vekk rare klikkelyder som ikke skal være der, og det popper opp Internet Explorer-vinduer med reklame, og om ikke det tyder på at Al-Qaida er på ferde er det ikke langt unna heller. Virus ass, det er det verste som fins. Jeg har lasta ned ZoneAlarm, som jeg håper kan holde unna det verste stæsjet, men det jeg lasta ned er en trial-versjon som varer i 15 dager. Om jeg skal ha det permanent må jeg nok ty til Pirate Bay, en ung student har da ikke penger til å kjøpe seg antivirus-programmer, samtidig som jeg er litt skeptisk til det første forslaget. Jeg mener - laste ned antivirus-program på Pirate Bay, hvor jeg sannsynligvis har fått all skiten fra i første omgang? Det lukter svidd her, et eller annet sted. Murphys lov ogsåvidere. Vi får se. Vi får se. Forhåpentligvis har Aceren min fortsatt livet foran seg.

Vet du, det var alt for idag. Kort og konsist, enkelt og greit, akkurat slik som vi vil ha det. Det er 58 dager til The-Most-Adventurious-Trip-of-All-Time-History-Down-to-the-Down-But-Not-Down-Under. Ses vi innen da blir jeg glad som ei lerke.

*

Fifteen men on a dead man's chest
Yo ho ho and a bottle of rum
Drink and the devil had done for the rest
Yo ho ho and a bottle of rum.
The mate was fixed by the bosun's pike
The bosun brained with a marlinspike
And cookey's throat was marked belike
It had been gripped by fingers ten;
And there they lay, all good dead men
Like break o'day in a boozing ken
Yo ho ho and a bottle of rum.

*
Edit: Jommen klikka ikke PC'n min rett foran øynene på meg akkurat. Nå gikk det bra etter en restart, men dette lover ikke godt for fremtiden. Sov godt a.

Da er OL over for denne gang, fire år til neste gang. Fire år er ikke for lenge, spør du dagboka, da får i alle fall de norske langrennsløperne og skiskytterne tid nok til å trene. Dagboka er egentlig glad det hele er over, i begynnelsen var det gøy med OL, men etter hvert blir det bare mer og mer masete. Når man hører at selv Kjell Kristian og Jon Herwig begynner å gå lei, ja da er det på tide å avslutte.

Dagboka retter heller blikket mot det som skal komme. 12.-20. april er det nemlig Italia som står for tur, hvorhen i Italia er fortsatt ikke avklart, men deilig skal det bli. Når vi i tillegg snakker fotball-VM i juni, sydentur med gutta i august og smaken av vår begynner å feste seg... Dagboka tror dette året blir et fantastisk år, og gleder seg til fortsettelsen.

Nå er det sånn at PC`en som dagboka har brukt som inspirasjon og base for dagbokskriving, den er ødelagt. Til dels ødelagt. Nærmere halve skjermen er i alle fall alt for lite samarbeidsvillig, død er kanskje et annet og riktigere beskrivelse, så skjermen er i alle fall ikke helt hva den var. Og det er ikke noe gøy, vi snakker bærbar PC her, så det er ikke bare å bytte skjerm heller. Årsaken trenger vi ikke å gå noe nærmere innpå, vi nøyer oss med å konkludere at det er ikke særlig lurt å sette PC`en på gulvet ved siden av en stol når det løper en fireåring rundt i huset. Men gjort er gjort og spist er spist, selv om det å spise ikke har så veldig stor sammenheng i dette her, og dagboka har da fått ordnet opp på et vis. Nå kan den bærbare PC`en mer enn noengang karakteriseres som en stasjonær, men dagboka tar ikke så stor skade av det. Det er i alle fall ikke siste gang du leser intellektuelt stoff fra vår alles dagbok.

Før dagboka runder av gratulerer vi Sverige med over tre ganger så mange gull som oss, vi takker alle som kommenterer der det er mulig å kommentere, og vi takker Gud for at han skapte dagboka. Og setter på Athlete med Wires.