MENINGER og YTRINGER på denne bloggen representerer PÅ INGEN MÅTE min arbeidsplass; i flere tilfeller EI HELLER meg selv. Se på det som et forsøk på UNDERHOLDENDE SVADA, og INGENTING mer.
Ah, som jeg elsker jul. Lys i gatene, varmt og digg inne, hyggelige folk overalt.
I kveld, for eksempel, var jeg hos Rebecka og så Love Actually. Nope, jeg har aldri sett den før, og egentlig er det ikke min type film heller. Gi meg en skummel thriller i stedet for klissete romantikk. Men som jeg sa til Rebecka: Jeg fikk litt lyst til å se den, spesielt siden alle sier det er skikkelig julefilm.
Og jeg likte den også. Det eneste er at film ikke er virkelighet. Jeg, for eksempel, har ikke spesielt store forhåpninger om å få tak i dama jeg er kin på innen julaften. Oddsene er litt for høye, rett og slett.
Men anyways. Nå sporet jeg av litt.
Ønskeliste til jul!
Jeg liker å være litt beskjeden og tenke at jeg ikke ønsker meg noe til jul utenom fred i verden og alt det der, men samtidig innser man jo at noen kommer til å kjøpe noen gaver.
Og jeg blir veldig glad for alt jeg får også, men i hvert fall Marie har bedt om en ønskeliste, så her kommer den:
Hvis julenissen fantes:
* Dame
* Show Champa-konsert på O2 Arena, London, i løpet av 2011
Hvis pappa var Bill Gates:
* Videokamera (yep, vi snakker Cape Town '11)
* Diktafon (har fortsatt planer om å bli journalist)
* Playstation 3
Mer realistiske ting:
* Bøker - jeg leser egentlig alt mulig, men noen favoritter er fortsatt:
* Krim
* Vitenskap-opplegg, ikke minst historisk og litt astrofysikk
* Bøker på minst 500 sider generelt
* Donald
* Klær - for eksempel:
* Gensere
* Jakker
* Skjorter
* Ting til kåken
* Der tror jeg den som måtte kjøpe har mer peiling på hva jeg trenger enn meg
Og her sier det egentlig stopp. Som sagt, jeg blir glad for alt. Greia er at jeg har så dårlig fantasi, så som regel kommer jeg på at «dette ønsket jeg meg» idet jeg pakker opp presangen.
Jula har gått over i romjul, og onkel Liam slapper av i Bamble med julepresanger og digg mat; sover lenge om dagen, og har det i det hele tatt fint.
Denne jula har overgått de fleste andre julene jeg kan huske tror jeg, jeg har fått helt sykt mye av fine folk, og det har vært helt sykt ålreit å bare være hjemme i Bamble med familien.
Grace
Og det gjør jo at onkel Liam blir veldig takknemlig. I løpet av det siste året har jeg fått leilighet av far (eller iallefall fått låne penger av han, + +), jeg har vært på flere ferier i både Afrika og Asia, og jeg har alt jeg trenger, pluss endel jeg ikke trenger - uten å ha gjort så mye for å fortjene det.
Så toppes det hele altså med en hel haug med fantastiske gaver til jul.
She takes the blame She covers the shame Removes the stain
Og jeg kan se fram mot et nytt år, uten å bekymre meg over hva som kan gå galt, men heller glede meg til alt som kan gå bra.
Ikke bare fordi jeg har noen foreldre som alltid fikser ting for meg hvis jeg trenger det, men også fordi jeg kjenner enda en som bare vil det beste for meg, selv om jeg ikke alltid lever opp til de fete planene han har for meg.
Grace It's a name for a girl It's also a thought that changed the world
Jeg sier som én sa på tv i går: Det er et ord du må lære deg. Grace.
...to kids from one to ninety-two. Although it's been said many times, many ways: Merry Christmas to you...
Adventskalenderen gikk ad undas, en julebordhelg ble rett og slett en julebordhelg for mye. Etter den klarte jeg aldri å hente meg inn igjen.
Men det gjør ikke noe, det blir jo jul likevel.
I dag er det lille julaften, familien er på plass på Stathelle, juletreet er pynta og gavene begynner å samle seg opp under det; det er rett og slett jul.
Bare for å ta det Julesangen som var ment å avsløres i morgen, altså julesang nummer én, er selvfølgelig låta som refereres til i tittel og ingress. Stikkord er Nat King Cole og Christmas Song, det er en perle av de sjeldne, og det er den fineste julesangen som finnes.
Denne, altså:
Den endte like foran slagere som «Last Christmas», «Driving Home From Christmas», «Holidays Are Coming» (Coca-Cola-reklamen) og Coldplays «2000 Miles»-cover, og fortjente seieren.
For en låt!
Jobbings Ellers er livet selvfølgelig fint, det er jo tross alt jul. Innen kvelden er omme bør jeg ha skrevet en artikkel om mitt idrettsminne fra 2009, som publiseres på Nettavisen femte juledag, aka 29. desember.
Les det, for det blir fint!
Men det er 29., akkurat nå går Home Alone II på tv, så sett deg ned og se på den. Nydelig film.
Dermed er det bare å si GOD JUL til alle og enhver! Jeg sitter forresten inne med flere dype temaer som skal blogges om, men først skal høytiden feires, så du må vente i spenning.
Jizes, nå ble det mye svada på slutten. Men det er greit, det.
...they looked up and saw a star, shining in the East beyond them far...
Nat King Cole må vel være selve kongen av julesangene.
Mannen røyka mye sigaretter; så mye at han strøk med i 1965 faktisk, bare 45 år gammel (man er ikke helt sikker på når han ble født heller, derfor kan ikke alderen helt bekreftes). Men før han segna om rakk han å gi oss en hel del med herlige julelåter, og (minst) en av dem er med i blogspottens julekalender ála 2009.
Og her kommer altså den første). Åpne luka, og gjør deg klar til å høre den julesangen som i Liams ører er den femtende beste i verden.
10. DESEMBER:
NAT KING COLE - THE FIRST NOEL
Siden jeg er så sent ute i dag, gidder jeg ikke å skrive så mye om låta annet enn at den er dødsfin. Og at den minner meg om jula i fjor, i Sør-Afrika.
Mm.
Sør-Afrika. I dag er det ett år siden jeg dro til Sør-Afrika. Jeg lengter tilbake.
Det er sykt digg med juleferie, visste du det eller? For fem strake dager har jeg ikke ofret skolen en tanke, og sånn skal det fortsette en god, god stund. Mhm, jul. Fantastisk.
I dag er det onsdag, og jeg er fortsatt i Bamble. Dersom jeg har riktig - og det bør jeg ha klart - er det etter all logisk fornuft torsdag i morgen. Da kommer Barack til byen, og jeg tror jeg tar turen tilbake til Oslo for å treffe ham.
Så hvis du vil jeg skal prate med ham om noe spesielt, må du nesten si fra snart. Hvis du vil prate med meg om noe spesielt, blir det mye vanskeligere, for jeg har flust med Secret Service-folk masende rundt meg hele tida.
What?
9. DESEMBER:
CAROL OF THE BELLS
Vi må tilbake til «Home Alone», der Kevin akkurat har vært i kirken på julaften og pratet ut med den skumle, gamle mannen som ikke var så skummel likevel.
Tida går fort i kirka, det vet vi alle, og plutselig må Kevin hjem. Han har nemlig invitert til kjeltringparty.
Og på veien tilbake til huset akkopangneres han av en vidunderlig sang.
Vi har kommet fram til Liams 16. største julefavoritt, det er bare å lene seg tilbake i nissedrakta og høre.
Spotify: En litt annen versjon, men minst like fin: Klikk her!
Vi skrur tiden tilbake, som så ofte før i denne julekalenderen, og lander denne gangen på 1994. Eller 1993. Jeg er ikke helt sikker, det er mulig det er 1993 faktisk.
Anyway, den julen, enten det var ’93 eller ’94, arrangerte TV 2 en julesangkonkurranse. En hel haug med bidrag var med i finalen, og jeg husker fortsatt at jeg digga en låt med en islandsk(!) sanger(inne), og en annen som handla om «Jesusbarnet som en gang kom». Den siste likte jeg fordi han som sang hadde samarbeidet med Jan Åge Fjørtoft om et eller annet, fikk jeg høre, og Jan Åge Fjørtoft var helten min den gangen.
Jo takk, jeg veit hukommelsen min er drøy. Dette skulle vært glemt for lenge siden.
Det var forresten en helt latterlig låt av Wenche Myhre som vant, som het «Hva skal jeg gi deg til jul i år», men det er ikke poenget. Poenget i dag er at det var en annen låt med, som kom ganske høyt opp, men som deretter forsvant i glemselens land.
Helt fram til noen få år siden.
Da dukket den opp igjen, på en litt mer kjent og litt mer oppskrytt artists jule-CD. Men om artisten er oppskrytt, er ikke denne låta det.
8. DESEMBER:
MARIA ARREDONDO - HIMMEL PÅ JORD
Jeg syns vel ærlig talt at den opprinnelige versjonen er hakket bedre enn denne, men den kan fort bli vanskelig å finne på nettet tror jeg.
Og denne låta er uansett ikke noen dårlig erstatning, den er ikke det.
Tror jeg egentlig bare holder kjeft, så kan du heller høre den selv. Himmel på jord, en nåde så stor - det er faktisk sant, og det er faktisk digg!
Ny uke, og nye muligheter. For onkel Liam starter uka med tur til Bamble-land for å fullføre noen prosjekter sammen med lillebror Preben, i alle fall er det den offisielle forklaringen.
Men det skal jo ikke legges skjul på at det er digg å komme hjem til mor og far og julestemning i heimen heller.
I forrige uke kjøpte jeg meg forresten sjokoladejulekalender. Det blir jo ikke ordentlig jul uten sjokoladekalender, tenkte jeg, og fikk tak i den tradisjonelle pappgreia til ti spenn på Meny.
Men greia med disse kalenderne er at sjokoladen er så innmari liten. Følgelig endte det med at det gikk med 23 ekstra sjokolader og en solid dose med insulin, så det var den kalenderen. Men det er null stress! Jeg tenkte nemlig at dersom jeg kjøper en julekalender hver eneste dag, blir det på en måte en julekalender det også. Blir det ikke det, da?
Anyways, vi vet alle hvilken julekalender som virkelig betyr noe, så hvorfor åpner vi ikke bare luken?
7. DESEMBER:
ELTON JOHN - STEP INTO CHRISTMAS
It's Elton time!! Mm, denne låta er en højdare.
Vår alles favorittengelskhomse ga ut singelen i 1973, ble umiddelbart en hit, men traff ikke Liams ører før julen 1997, husker jeg. Det ville jo forsåvidt vært en kjempeprestasjon om jeg hadde hørt den det året den ble gitt ut, men alt er jo mulig i disse time-travel-tider. (Lost kjører igang siste sesong 2. februar, som jeg gleder meg!)
Men jeg husker nemlig at pappa kom hjem fra New York i november 1997 med CD'en «Christmas With the Stars» (hva skjer med god hukommelse?), og åpningssporet på plata var denne godsangen av Sir Elton, eller Reginald Kenneth Dwight, som han en gang het.
Siden da har jeg digget den, ikke uten grunn. Hør og nyt!
Visste du at uttrykket «Xmas» mislikes av mange kristne, fordi de mener at det er et forsøk på å få vekk Jesus fra juleferinga?
Visste du at de i uansett tar fryktelig feil i antakelsen sin? X'en kommer nemlig av den greske bokstaven Χ (Chi), som er den første bokstaven i det greske ordet for Kristus; Χριστός.
Så, da har du lært noe i dag også. Ikke verst.
Vel, det er søndag i dag. Og nå er det ferie, no shit! Eksamen er over, når klokka passerer fire i ettermiddag har jeg sørenmeg fri fra jobb i to uker framover også.
Dagens julesang passer derfor utmerket: Krigen er over!
6. DESEMBER:
CELINE DION - HAPPY XMAS (WAR IS OVER)
Celine Dion, ja. Det får man si. Vel, i likhet med tilfellet Mariah Carey er jeg heller ingen blodfan av Celine Dion, men hun synger jo denne julesangen way much bedre enn det John Lennon noen gang gjorde det.
Også husker jeg at jeg hørte den på en juleavslutning på ungdomsskolen en gang. Det var digg.
...Santa won't you bring me the one I really need...
Okei, jeg skal være helt ærlig med deg: Jo, det hadde vært greit med ei dame til jul. Jeg hadde ikke sagt nei takk om du kasta ei etter meg, jeg hadde ikke det.
Men helt innerst inne, så har jeg det egentlig veldig fint. En ungkarsleilighet passer meg ypperlig for tida, og studentlivet er jo ikke skapt helt for folk som er opptatte, er det?
Poenget mitt er at teksten i dagens låt ikke nødvendigvis gjenspeiler det største behovet i livet mitt for øyeblikket. Du har gjettet låta allerede, kanskje? Vel, du får ingen medalje hvis du tenker på...
5. DESEMBER:
MARIAH CAREY - ALL I WANT FOR CHRISTMAS IS YOU
Og la det være sagt; jeg er ingen stor Mariah Carey-fan i utgangspunktet, men denne julesangen er digg, som vi sier det på norsk.
Det er ekte 90-tall vi snakker om her - 1994, for å være nøyaktig. Utgitt som singel i desember 1994 for å være heeelt pinlig nøyaktig, og den gikk selvfølgelig rett til topps på hitlistene.
Ikke uten grunn.
Min påstand er at du ikke er menneskelig hvis ikke du får godjulefølelsen når du hører hun synger i vei om hva hun ønsker og ikke ønsker seg til jul.
Det skal hun ha, hun er ikke akkurat kravstor, selveste Mariah. Bryr seg ikke om pakkene under juletreet engang, sier hun. Jeg tror ikke et sekund på henne...
Tre uker igjen nå, og årets andre julegave er i boks. Onkel Liam er i stemning!
Gårsdagen besto videre også av eksamen, og jeg kan bare bekrefte at flervalgseksamen i makroøkonomi består av sannsynlighetsregning, og kun det. Situasjonen er nemlig som følger: Du har fire svaralternativer på hvert spørsmål, der riktig svar gir 3 poeng og galt svar gir -1 poeng. Du kan også la være å besvare, og får da 0 poeng.
Trikset er selvfølgelig å svare på de oppgavene der du er rimelig sikker på at et av alternativene er feil. Dermed er det 1/3 sjanse for riktig svar, og ettersom jeg svarte på 25 av 30 spørsmål bør det bli... hmm... cirka 8 poeng. Det er ikke gærnt, eller hva?
Anyways...
Bak dagens luke skjuler det seg en låt som aldri har helt satt seg hos onkel Liam. I alle fall ikke den norske versjonen, for der er teksten rett og slett støtende dårlig. Hvis du hører den engelske, derimot - da er det bedre saker.
Denne versjonen av julesangen er spilt inn av det engelske bandet Delirious? så sent som i 2007, og ble lagt ut på hjemmesidene som en gratis «julegave». Jeg syns versjonen er nydelig, enkelt og greit.
Hvilken låt det er?
3. DESEMBER:
DELIRIOUS? - SILENT NIGHT
Her i Norge kjenner vi den best som «Glade jul», men jeg har også vært med å synge en versjon som heter «Stille natt» - altså mye nærmere originalversjonen.
Låta ble nemlig (og det vet samtlige som leser, tror jeg) skrevet av noen tyskere i 1818, som da kalte den «Stille Nacht».
Den engelske teksten kom over 40 år senere; når den norske kom, aner jeg ikke. Det spiller ikke noen stor rolle heller, det er jo den tyske eller engelske som er fin.
Den 22. beste julesangen i onkel Liams øyne er altså denne:
Spotify: Delirious?-versjonen finnes ikke på Spotify, dermed blir det en enda mer pysete versjon, sunget av Olivia Newton-John: Klikk her!
...voices singing «let's be jolly, deck the halls with boughs of holly»...
Mine damer og herrer: La meg presentere alle julefilmers mor.
Desember, 1990: En liten gutt på åtte år blir ved en ulykke igjen hjemme i Chicago når familien reiser til Frankrike for å feire julen der.
Vondt går til verre når to ondskapsfulle (men heldigvis mindre smarte) banditter bestemmer seg for å plyndre familiens hus - men Kevin vet råd. Og vips, så har Home Alone stjålet hjertet til onkel Liam for evig og alltid.
Filmen er fantastisk, og gir julestemning uten like. Julesangen som presenteres i dag, kan høres når Kevin arrangerer «party» hjemme i huset - for å lure kjeltringene til å tro at familien feirer jula i Chicago likevel.
Det lykkes ikke helt, møkkamennene går til slutt til angrep, men Kevin vet råd...
Luken åpnes, og sangen er selvfølgelig:
2. DESEMBER:
BRANDA LEE - ROCKIN' AROUND THE CHRISTMAS TREE
Sangen ble skrevet av Johnny Marks og sunget av Brenda Lee helt tilbake i 1958, men ble ikke populær før to år senere; da sistnevnte hadde blitt en stjerne i USA. Dermed solgte nyutgivelsen av låta som hakka møkk i julen 1960.
Den fortsatte å være en av julefavorittene i mange år framover - så sent som i 1984 lå den på 5. plass på Billboards julelister.
I like stor grad er den en Liam-favoritt, mye altså takket være «Home Alone»-filmen med Macaulay Culkin fra 1990, en så stor favoritt at den rekker opp til en 23. plass over mine julesangfavoritter.
(Det finnes forresten en svensk versjon av sangen, kalt «Julen är här i vårt hus» - spilt inn av Jenny Öhlund i 1991. Den er jeg ikke så kin på å høre, merker jeg.
...it's Christmas time, there's no need to be afraid...
Det er desember! Første adventslys er allerede tent, kjøkkenet forbereder seg på å bli invadert av bakevarer - mens blogspotten teller ned til jul med sin egen, lille julekalender.
Fram til julaften får du nemlig presentert de 24 beste julelåtene i onkel Liams øyne. Dette er låter som skrur opp julestemningen med én gang jeg hører dem, og de fleste av dem har blitt spilt om og om igjen på iTunes i flere desembere på rad.
Det er selvsagt ikke lett å verken plukke ut eller rangere de 24 beste julelåtene (låtene kommer selvfølgelig i rekkefølge etter hvor godt jeg liker dem, med favoritten på selveste julaften), så legg gjerne igjen en kommentar dersom du er enig eller uenig av valget!
Okei - da starter vi, da.
1. DESEMBER:
BAND AID 20 - DO THEY KNOW IT'S CHRISTMAS?
I 1984 skrev Bob Geldof og Midge Ure denne nydelige låta, for å samle inn penger til sultkatastrofen i Etiopia det året. Med artister som Sting, Bono, George Michael og Phil Collins med seg ble singelen en gigantsuksess, og forble den bestselgende singelen i UK fram til 1997.
Til 20-årsjubileet for singelen, tok imidlertid Chris Martin initiativet til å lage en ny versjon av låta. Både Geldof og Ure tente på idéen umiddelbart, og det er denne versjonen jeg altså har hørt mest av. Åpningslinjene av Coldplay-Chris er jo rett og slett magiske...
Med jobb i morgen, og ny eksamen i Makroøkonomi på onsdag mens Nyhetsjournalistikken venter på fredag, har jeg innsett at det blir lite med julekos den kommende uken.
Det går alltids an til å lese mens Sufjan står på i bakgrunnen, det er ikke det. Men julehandelen, julevasken og julebakingen (shitt, dette høres gay-ish ut merker jeg) må åpenbart ta seg en pause.
Men så, etter en ny jobbehelg, er det ferie, for feite. Om ni små dager.
Education is what remains after one has forgotten everything one learned in school. - Albert Einstein
For en stund siden lovte jeg mer samfunnsengasjement på blogspotten. Her kommer første forsøk.
På vei hjem fra eksamensforberedelser på BI idag plukket jeg opp en Aftenposten som en kar hadde etterlatt seg på t-banen. (Ja, jeg plukket opp en avis. Det gjør onkel Skrue også, og du vet inderlig godt selv hvor rik onkel Skrue er.) Jeg blar altså i avisa, og leser en liten notis om denne koselige typa:
«Mullah Krekar,» sier du, «han er vi lei av. Give us a break, likzom.»
Joda, jeg er også lei av ham. Men hvorfor i all verden er han fortsatt trygt plassert på norsk jord!?
Nå sier han i et intervju med en arabisk tv-kanal at muslimene bør få et eget land, akkurat som jødene. Om han har hørt om land som Saudi-Araba og Iran vites ikke - der blir muslimer som konverterer til kristendommen enkelt og greit forfulgt1.
Men ok, det skal han få lov til å mene.
Verre er det når han i samme intervju forklarer at han ser for seg at denne muslimske staten skal ledes av Osama Bin Laden - samme mann som uttaler blant annet at:
«Det å drepe amerikanerne og deres allierte - både militære og sivile - er en individuell plikt for enhver muslim som kan gjøre det i et hvilket som helst land.»
«Det finnes ingen dialog, utenom med våpen.»
«Hvis jeg prøver å få tak i slike våpen, gjør jeg min plikt. Det ville være en synd for muslimer å la være å få tak i våpen som hindrer de vantroe i å skade muslimer.» (Som svar på uttalelsen fra amerikanske myndigheter om at Al-Qaida ønsker å skaffe seg kjemiske våpen og atomvåpen.)2
Denne mannen vil altså Mullah Krekar, som får gå fritt rundt i gatene i Oslo og kose seg i adventstida, ha som statsoverhode i sitt eget drømmeland.
Jeg mener å huske at en viss regjering lovte at mannen skulle ut av landet? Eller er det feil?
Men jeg har det fint, altså! I dag har jeg kost meg med å lese om mediepåvirkningsteorier, det er kjempegøy.
Om du tar poenget.
Men etterpå var jeg på Oslo City, kjøpte et fantastisk lite plastjuletre (med skikkelige julelys og greier, skjønner du), og kom i gang med julehandelen også!
Så de siste timene har julemusikken (som vanlig) blitt spilt på iTunes mens jeg har pakket inn gave (til hvem sier jeg ikke, ingenting må røpes), og stemningen er høy.
Julesanger er forresten den beste oppfinnelsen siden trykkekunsten.
«Det var vel i overkant tidlig, Liam?» sier du kanskje, når du leser ingressen ovenfor. «Å nei du,» svarer jeg da.
Etter å ha feiret jula i Sør Afrika i fjor merker jeg nemlig at jeg er over gjennomsnittelig klar for desember nå. Greit nok; været er ikke mye å rope hurra for, men utenom det er det ikke mye som mangler.
I kåken spilles Sufjan Stevens fantastiske jule-CD til alle døgnets tider; Menika og Christian har skaffet meg adventslys; på søndag er det sørenmeg julegrantenning utenfor vinduet mitt, og diverse juleplaner svirrer rundt i hodet mitt også.
Julen ass, for en tid.
Og siden stemninga allerede er på plass, tenkte jeg at jeg kunne gi deg noen gode tips om hvilke gaveinnpakninger med merkelapp til onkel Liam som blir satt ekstra stor pris på dette året:
#01 // Tannlegetime - det ryktes om at Karius og Baktus befinner seg i Kongo, men det har jeg relativt liten tro på. At de herjer inne i kjeften min er det nemlig ingen tvil om, og en fattig student-Liam har ikke råd til all verdens med tannleger på døra heller.
#02 // Leilighet i en måned - 4. januar blir kåken innvadert av polakker som skal legge nytt bad. Dermed blir hele finstasen dekket av støv, guff og mennesker, og fyren som var på førbefaring i leiligheten mente at jeg absolutt burde finne meg et annet sted i fire uker.
#03 // Jorda-rundt-billett (som alternativ til overnevnte punkt) - jeg trenger ikke en annen kåk hvis jeg reiser til andre siden av kloden og rundt de første ukene av januar, nemlig.
#04 // Messi, Kaká og Zlatan - til meg? Nei takk. Til verdens fineste lag? Ja takk. Det burde ikke være så vanskelig heller, jeg kan ikke tenke meg at noen sier nei til muligheten å få spille for Odd Grenland.
#05 // Ei kjerring - men hun må være fint pakka inn, altså.
Og det var egentlig det. Takk skal du ha, på forhånd!
PS: Jeg kan allerede nå garantere at blogspotten vil leve et morsomt liv i adventstiden. Følg meg, følg med!
Ok, casinobesøket gikk i dass. Jeg ser på 600 rand som en julegave fra meg til huset, og det er ikke pengene som er problemet. Problemet er at både Pål og Marie gikk i overskudd, slettes ikke fortjent. Marie spilte for eksempel blackjack for første gang og vant 500 spenn, og lever på nybegynnerflaks. Problemet mitt, har jeg funnet ut, er at jeg har spilt nok blackjack til at nybegynnerflaksen er ute av sikt. Mens jeg er fortsatt alt for urutinert til å kunne gjøre det taktisk bra.
Dessuten hadde de ikke hold'em-bord. Hadde de hatt det hadde jeg vært en rik mann nå.
Jada, nå er det altså lille-julaften. En dag som vanligvis starter med å stå opp, gå ut i stua og se på det nypyntede juletreet, spise en god frokost, ut i snøværet for å handle inn de siste gavene, sette på julemusikk, nyte julesteminga, og bla-bla-bla. Alt det ovennevnte gjøres selvfølgelig dette året også. Okei, hvis du kutter juletreet. Og snøværet. Og om du tar med gavene, julemusikken og julesteminga i samme slengen er vi ájour.
Enda en av disse totalt uinteressante oppdateringene.
Og ikke bare uinteressante, men ukloke også. For hva burde egentlig onkel Liam gjøre nå? Med en mappeinnlevering og to eksamener denne uka er ikke blogging et av alternativene, det er helt sikkert. Men har jeg noen gang vært fornuftig? Det begynner å bli en stund siden iallefall.
Det begynner for alvor å dra seg mot jul, om ikke du hadde merka det, det er julelys overalt og jeg har tilogmed kjøpt den obligatoriske sjokoladekalenderen til 10 kroner. Men alt er ikke som normalt, ikke i mitt hode. Det er rart hvor lett det er å droppe juleoppladningen helt når man ikke skal feire den - ikke på vanlig vis. Selvsagt blir det julefeiring, men det blir noe annet når den foregår på stranda i Hout Bay og ikke foran peisen hjemme. Så nei - vår alles onkel har ikke helt fått julestemninga, og sannsynligvis vil den glimre med sitt fravær dette året. Den overnevnte julekalenderen er faktisk påbegynt; jeg startet med luke 24 og jobber meg nedover med 10. desember som mål. Idag ble luke 16 spist opp (greit, ikke luka, men den fattige sjokoladen bak den) - det er seksten dager til jeg pakker sakene og drar. Mmm. Det blir digg. Det er drøyt kaldt nå nemlig.
Kristians ord har grepet meg, og FM-sesongen blir liggende et ørlite øyeblikk på vent. Strengt tatt har vel en dårlig sesongåpning 2009 en god del av skylda - etter opprykket og cupfinaletapet har tilværelsen i Tippeligaen startet i det tråkige slaget, med foreløpig 15. plass - men Odd Grenland kommer garantert sterkere tilbake og knuser alle eksperttips før sesongen er endt. Må bare gjøre unna de fordømte eksamene først.
Nat King Cole må vel være selve kongen av julesangene.
Det er sykt digg med juleferie, visste du det eller? For fem strake dager har jeg ikke ofret skolen en tanke, og sånn skal det fortsette en god, god stund. Mhm, jul. Fantastisk.
Vi skrur tiden tilbake, som så ofte før i denne julekalenderen, og lander denne gangen på 1994. Eller 1993. Jeg er ikke helt sikker, det er mulig det er 1993 faktisk.
Ny uke, og nye muligheter. For onkel Liam starter uka med tur til Bamble-land for å fullføre noen prosjekter sammen med lillebror Preben, i alle fall er det den offisielle forklaringen.
Visste du at uttrykket «Xmas» mislikes av mange kristne, fordi de mener at det er et forsøk på å få vekk Jesus fra juleferinga?
Okei, jeg skal være helt ærlig med deg: Jo, det hadde vært greit med ei dame til jul. Jeg hadde ikke sagt nei takk om du kasta ei etter meg, jeg hadde ikke det. 
Det er noe magisk med julen. Snøen er ikke irriterende lenger. Kulda føles ikke kald. Mørket er ikke mørkt. Det er nemlig jul.
Tre uker igjen nå, og årets andre julegave er i boks. Onkel Liam er i stemning!
Mine damer og herrer: La meg presentere alle julefilmers mor.
Det er desember! Første adventslys er allerede tent, kjøkkenet forbereder seg på å bli invadert av bakevarer - mens blogspotten teller ned til jul med sin egen, lille julekalender.
I kåken spilles Sufjan Stevens 