verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Puh. For en dag. Elendigheten startet allerede på t-banen på vei til jobb. Jeg skal forklare:

Som den lovlydige borgeren jeg er, har jeg kjøpt månedskort til kollektivtrafikken i mitt kjære Oslo. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke gjør dette for å bidra til felles goder her i byen; grunnen er ene og alene for å slippe bot på 900 spenn hver gang det er kontroll.

Og på vei til jobb, klokka cirka halv ni om morgenen, er det altså kontroll.

Vel, hva er galt? Du har jo billett, Liam? Joda, jeg har billett. Elektronisk, til og med.

Da fikk du vel ikke bot, da, vel? Neida, jeg fikk ikke det. Problemet er den elektroniske billetten.

Hva med den? Jo, det skal jeg forklare. Den elektroniske billetten er strengt tatt ikke en billett, men et elektronisk kort, nokså likt et VISA-kort på mange måter. Ved kjøp av nytt månedskort, fyller man ganske enkelt opp saldoen på kortet - det samme kortet som man allerede har fra før, altså.

Problemene er at toskene på t-bane-kontrollen kun sjekker med et sløvt øye at jeg har elektronisk kort, før de fullstendig likegyldige går ut fra at det er gyldig denne måneden. Det var det altså i mitt tilfelle i dag, men jeg kunne spart 340 kroner på å ikke fornyet månedskortet - og i stedet bare vist frem kortet mitt, som ville ha gått ut for mange uker siden.

Og de ville ha tatt det for god fisk.

340 kroner.

Det irriterer meg.

Det verste er at det er andre gangen det skjer.

Fremme på jobb ble det et mareritt av en dag, der jeg prøvde å lage en sak om oddsbetting før Premier League-starten i helga. Jeg ble ferdig til slutt, men ikke før klokka var seks(!), og jeg måtte stresse hjem for å pakke.

Siste buss hjem til Bamble går nemlig kvart over åtte, og jeg heiv klær og stæsj ned i kofferten før jeg stresset for å rekke buss for bane.

Bussen brukte lang tid, SVÆRT lang tid, på å komme, og jeg oppdaget til slutt litt for sent at jeg til alt overmål hadde tatt feil buss, og var på vei mot Skøyen på ring 3 rundt hele byen.

Dermed hoppet jeg av ved Teisen-krysset, og stresset mer enn noen gang med å finne veien tilbake til Helsfyr - som etter sigende ikke skulle være så langt unna - for å ta t-banen til Jernbanetorget.

Siden jeg ikke akkurat har tråkket ned asfalten ved Teisen i mine barndoms år, prøvde jeg å spørre en fyr som gikk foran meg om veien til t-bane-stasjonen. Typa, som i sannhetens navn så halvforvirra ut, snudde seg da jeg ropte til ham, før han tok den gode gamle «snu-seg-vekk-med-en-gang-og-late-som-ingenting».

Hva det var som traff ham vet jeg ikke, men han så i hvert fall ut som å ha sett Gamle-Erik med Martin Andresen selv ved sin side da jeg ropte på ham. Riktignok hadde han headset på, men han kunne ikke unngått å ha sett at jeg prøvde å få kontakt med ham.

Vel. Uansett.

Jeg rakk t-banen, stresset videre fra Jernbanetorget mot Bussterminalen, og holdt nesten på å dø da jeg så at samme typen gikk inn inngangen ved Bussterminalen samtidig med meg.

Denne gangen tok jeg trikset med å late som jeg ikke så ham, spurtet videre ned til bussen, som lykkelig nok ikke hadde dratt.

Bussjåføren lot meg til og med kjøpe noe å spise på før han kjørte, siden jeg sa at jeg ikke hadde spist siden frokost (noe jeg heller ikke hadde).

Så nå sitter jeg på en nesten tom buss som til og med har gratis internett, og nyter det faktum at det endelig er helg.

PS. Jeg scoret to mål for M/S i går. To mål. Mine to første, faktisk. Og vi vant ikke mindre enn 15-1.
PPS. Still no «Arms of Faith». How long do we have to wait?
PPPS. Show Champa live @ Valle, lørdag klokken 16.30. Don't forget.
PPPPS. I gårsdagens gledesrus over en nydelig helg, glemte jeg helt at den viktigste fotballkampen er søndag klokken 21 eller noe. Odd Grenland - Viking. Cup. Kvartfinale.
PPPPPS. God helg!