verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Jeg har ikke skrevet så mye om Prosjekt Nødvendig Døgnrytme den siste tiden; rett og slett fordi det ikke har vært nødvendig. Jeg har nemlig vært flink som få, samarbeidet mellom meg selv og wackyalarmen har gått strålende hele den første uken.

Litt verre har det imidlertid blitt i starten av denne uken.

Søndag kveld sovnet jeg mens jeg fulgte med på Tippeliga-runden på TV 2, og våknet opp en liten time senere.

(Etter å ha hatt den virkeligste drømmen om verdens undergang i hele mitt liv. Jeg tenkte til og med: «Shit, dette er ikke noen drøm» mens jeg drømte. Det så omtrent ut som på bildet.)

Dermed ble det vanskelig å få sove igjen, og på mandag morgen våknet jeg plutselig etter først å ha skrudd av wackyen i søvne. Kvart på åtte var klokka, det er jo egentlig grytidligere enn når hanen galer, men det ble liten tid.

I dag var det verre; jeg våknet åtte (igjen etter å ha ignorert wackyen), og fikk skrekkelig dårlig tid til å dusje. Jeg rakk ikke frokost en gang, det var litt krise.

Men jeg har fortsatt ikke kommet for sent på jobb, og egentlig går prosjektet fantastisk fint. Jeg sover ikke middag en gang, det er relativt sinnssykt.

I dag blir det overtid på grunn av en liten artikkel jeg må til Sandvika for å skrive, og etter det kommer Magz. Da skal vi planlegge musikkvideo, og siden han skal på jobb i morgen tidlig blir det hvert fall ikke forsoving.

Og nei, «Arms of Faith» har ikke kommet ennå. Men det er snakk om liten tid, jeg lover deg.

PS. Dagen i dag er forresten allerede den best besøkte dagen på bloggen på lenge. Ikke store tall i forhold til mange andre, men likevel hyggelig. Takk!