verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Jøss. Det skjer på Stathelle.

Stathelle, altså. Sånn som kriminaliteten har utartet seg der, er jeg jo kjempeglad for at jeg har flyttet til trygge Oslo. Bare sjekk denne lista her:

21. juli: «Jakter tre menn etter bussran på Stathelle»

1. august: «Savnet jente (2) funnet i god behold på Stathelle» (Det skal sies at det ikke var kriminalitet innblandet her, og heldigvis gikk alt bra.)

20. august: «Bombetrussel mot bank på Stathelle»

Og nå i dag, 23. august: «Kvinne innesperret i to døgn på Stathelle»

Stathelle, altså. For et sted. En gang et pitorisk paradis. Nå kun omtalt som «Bandittenes Mekka» på blogspotten.

I helga var jeg forresten en tur tilbake i Bandittenes Mekka, og koste meg på Sandøya på lørdag på festival. Været var nydelig, som det alltid er når Show Champa spiller utendørs - vi markerer oss tross alt som et band som hyller sommeren.

Det som er klart er imidlertid at vi ikke er de eneste som er flinke til å spille musikk; flere band gjorde lørdagen til en nydelig dag. Og masse fine folk, ikke minst.

Vi kommer i hvert fall tilbake til neste år, om vi får lov. Gjerne litt senere på kvelden.

Men heldigvis kom jeg meg hjem fra Bandittenes Mekka i tide, slik at jeg ikke kunne bli anklaget for kvinnemishandling eller noe som helst.

Jeg dro faktisk så tidlig at jeg akkurat ikke rakk å gratulere Pål med 31-årsdagen. Shit ass, broren min er 31 år. Og han er ikke engang den eldste. Det er smådrøyt.

Feiringa skjer denne uken en gang. Det blir råkkenråll.

Nå er det fetter-time på Manglerud, Pensjonistenes Mekka, siden fetter Peder har begynt på videregående i Oslo, og trenger et sted å kræsje noen uker. Det er chill, og vi motiverer hverandre helt sikkert til å bli flinke studenter/jobbmenn.

Det kunne i hvert fall ikke startet bedre. B-rytme + B-rytme = A-rytme: I dag var vi oppe i god tid, og satt flere minutter og halvsov og så på Nyhetskanalen.

Ikke verst, ikke verst.