verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

If you would allow me some advertising, miss Stuart?

Det er en fantastisk lettelse å endelig kunne skrive åpent om hva som skjer med Liam om dagen uten å ofre en tanke på at enkelte faktisk ikke skal vite hva som foregår. Utdrikningslaget til Ørjan er, som du forstår, unnagjort, og det ble en veldig ålreit dag syns jeg. Tusenfryd, eggkasting, limo og Frognerseteren var noe av det som sto på programmet, og en blakk lommebok er konsekvensen. Frykt ikke, det er nedgangstider uansett - jeg hadde tapt dem om jeg satsa på børsen. Hmm... as if jeg har peiling.

Litt reklame ja - får jeg lov? Ta en titt på dette (bildekvaliteten er bedre på youtube, og selvsagt mye, mye bedre på det TV-klare produktet):



I starten av forrige uke, midt i utdrikkingsplanlegging og stress, foregikk en samtale mellom meg og Magnus på omtrent følgende måte.

Liam: Magnus, har du sett stæsjet om å lage reklamefilm?
Magnus: Ja, har faktisk det.
Liam: Er det noe for oss?
Magnus: Jepp.
Liam: Da gjør vi det da.

Og det er ikke bare enkelt å lage en reklamefilm på så kort tid, SPESIELT ikke når den må kuttes ned til tyve sekunder, så jeg er faktisk dritstolt over resultatet. Torsdagen slet vi med casting, men vi fikk to fantastiske nevøer med på opplegget, og etter litt research også en herlig bestefar. Mandag ble innspillingsdag, jeg er møkkaimponert over skuespillertalentene til storebrors avkom, og resultatet ser du altså over. I tillegg kjenner jeg ingen som er så fantastisk til å redigere som Magnus (jeg kjenner egentlig ikke så mange som redigerer uansett, så det er ikke så voldsomt til kompliment). De virkelige vanskelighetene kom idag, da vi satt i et par, tre timer for å kutte ned den fordømte tida fra 24 til 20 sekunder. Men vi gjorde det tilslutt, vi gjorde det.

DIN oppgave nå er å fortsette å følge med på bloggen min, og om vi blir en av fem finalister skal du få stemme som du aldri før har stemt. Det dreier seg ikke om Ap eller Frp eller Obama eller Putin det her, det er langt viktigere enn som så.

Mer info kommer, følg med!

I sommer, mens jeg jobba på Meny, kom det plutselig en gammel kjent inn. Vi ble stående og prate en stund.

Anders, kompisen fra barne-, ungdom- og videregående skole, hadde jeg ikke sett på en stund. Han hadde flyttet til Trondheim, hvor han studerte og bodde sammen med dama. Det var samme gamle Anders, som alltid smilte. Som alltid oppmuntra andre. Som man merket brydde seg om andre enn seg selv.

På tirsdag døde Anders.

Av en sykdom som han visste han kom til å dø av, en sykdom som gjorde at han var borte fra skolen et helt år. Men som jeg likevel tror han vant over. Fordi han, på tross av alt det kjipe, valgte å leve videre. Og på grunn av det fikk familien hans, dama hans, og vennene hans, oppleve at han levde livet helt til siste slutt.

Jeg regner ikke med jeg kan blame deg for noe Gud, det skjer kjipe ting hver eneste dag, så løsningen er vel ikke å skylde på deg når det rammer noen man kjenner bedre enn andre. Men jeg vet at han er hjemme nå, på et sted uten sykdom. Et sted med fotballbaner, der han skal få kose seg mens han venter på å se igjen de han var mest glad i. Og i mellomtida håper jeg du er sammen med familien hans og vennene hans, at du hjelper dem til å huske på alt det bra de fikk oppleve sammen. Okei? Jeg tror ikke det er for mye forlangt.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg, eller skrik, eller smerte.

Coldplay-transen er i ferd med å legge seg; det er ny uke og nye muligheter. Kom og les!

Det er iallefall ingen tvil om at Liam ikke lenger er den hyppigste bloggeren i familien. Den tittelen er forbigått av opphavet, ta en titt på fatterns blogg og legg gjerne igjen en kommentar.

Jess, så var helga over. Ukas gode gjerning skjedde uten tvil på lørdag, da trespannet brødrene Fuglset stilte opp som vakter på Saturday Night Football på Manglerud som vakter for en vill gjeng med potensielle samfunnsfiender som skal læres til å bruke helgene på fotball istedet for tagging og andre ulumskheter. Nå var det forsåvidt ikke så mange samfunnsfiender som dukket opp i det hele tatt, verken nåværende eller fremtidige, og det ble til at brødrene småspilte sammen med avkommet til en av dem. Les: verdens kuleste tiåringer som snart blir elleve. Men det ble ikke med det - samme kveld, i samme fotballhall, nådde jeg et av de aller største målene jeg har satt meg siden jeg kavet meg opp på to bein og var intelligent nok til å vite at jeg kunne gå på dem. Det er helt sant.

Fantastisk.

Åja, du lurte på hva det var? I'll tell you: Liam knuste storebror Pål i en løpsduell. No kidding, I shit you not. Endelig, etter alle disse årene, løp jeg kjappere enn han, jeg løp faktisk så fort at jeg Usain Bolt bare hadde vært barnemat på 100-meteren. Jeg sier deg, det var som om jeg hadde den onde selv i hælene. Og det var jo nesten det som var tilfellet, med en med tilnavnet El Pablo los Sofisticato Nonchelantes Perfectiato Crusifixio Diablo bak meg kan det jo fort oppstå en misforståelse. Poenget, however, er at jeg vant, og at jeg aldri mer skal løpe treigere enn han. Formkurven er på min side, vettu, en 29-åring blir jo vanligvis ikke raskere med årene. En ung og sprek fole som meg, derimot...

Lett når du kan det
Bed.øk. er jo griseenkelt. Det er nesten så jeg begynner å tro jeg kan stå på eksamen etter dagens time. Problemet er bare alt jeg ikke har fått med meg tidligere, men hva har man fagboka til? I tell you, dette kommer til å gå strykende. Ikke til stryk, du skjønner hva jeg mener...

Denne uka:
Skole, fotballkamp, henge, lese (fag!), noen drar til Florida, andre blir værende hjemme og slite for tilværelsen. Søke jobb. Sende stipendbrev. Kjøpe mat.

*

Gratulerer med dagen, Ida, du skulle visst hvor glad jeg er i deg! 3 år og greier, fysøren, det er ikke lenge til jeg må holde deg unna alle de plagsomme gutta som er interessert i deg!

Viva la Vida!!!

Aj aj aj, for en kveld. Det var fantastisk, det var rett og slett fantastisk. Etter flere timer i kø utenfor Spektrum sammen med andre ålreite folk, slapp Preb og jeg klokka ni minutter over halv sju inn til scenen, klare for årets musikalske høydepunkt og fest - Coldplay Viva La Vida Tour 2008 Live In Spectrum. Og selv om Albert Hammond jr. og bandet hans ikke var det beste, ble kvelden maksimal. Superlativer kan ikke beskrive noe som helst.

Publiken gikk berserk da åpningssounden av Life in Technicolor ble spilt. Teppet falt; og der sto gutta klare med Violet Hill, en av årets aller beste singler. Så kom godlåtene på rekke og rad - Clocks, In My Place og Speed of Sound, før de dro frem Cemeteries of London - en perle fra Viva som satt som et forbaska skudd live. En av kveldens høydepunkter!

Så kom Chinese Sleep Chant og 42 før en annen höjdare: Fix You. Dog ikke like syk som den var for to år siden da den var avslutningslåta, men likevel fantastisk. Strawberry Swing fulgte på, før gutta gikk avsted til en annen kant av scenen og kjørte på med en groovy technoversjon av God Put A Smile Upon Your Face. Så kom deler av Talk, før Chris Martin spilte nyyydelige The Hardest Part alene på piano. Der ble han sittende og gjøre Postcards From Far Away (en bare-piano-låt som kommer på EP'en de gir ut til jul) - før neste høydepunkt var klart: VIVA LA VIDA. For en låt. For en låt. Vi sang og sang, og det var helt rått. Whooooah-ooah! Wooooah-ooah!

Så var det duket for Lost!, før gutta gikk av scenen. Var det over? Neeeida...men aner du hvor de kom tilbake el? Jo det skal jeg si deg, helt bakerst i salen, oppe blant publikum ved sitteplassene, og de tok sørenmeg flere sanger der. Først The Scientist akkustisk, og vi sang med, tro meg. Så tok trommis Will Champion over og sang Death Will Never Conquer, med Chris spillende på munnspill ved siden av.

Så stakk de igjen, og en remix av Viva la Vida ble spilt mens vi sang med, som bare det.

Og tilbake kom dem, med... Politik! Du MÅ høre den live, om du aldri har gjort det. Fy søren...! Også - kveldens absolutte høydepunkt: Lovers in Japan.



Samtidig med musikken kom treogtredve tonn med papirsommerfugler flagrende ned fra taket, og alt var bare magisk. Men det tok slutt til slutt, og avslutningslåta var o-utrolige Death and All His Friends. Da stakk dem, men ingen var klare for å ta kvelden, og etter langt og lenge kom Chris tilbake med...Magne Furuholmen?! Jeppda, helt sant, og sammen spilte de Hunting High and Low, en gammel Aha-slager som Coldplay har spilt tidligere også. De andre gutta kom tilbake, og kvelden ble avsluttet med Yellow, som jo er en gammel klassiker av de helt sjeldne.

Og da var kvelden over, mens The Escapist ble spilt over høytalerne gikk vi meget godt fornøyde ut i Oslo-lufta og var i ekstase ganger 15. Preb og meg møtte Pål og Megs, fikk oss en Narvesen-pølse, og dett var dett.

They are turning my head out to see what it's all about
I have no doubt, one day the sun'll come out.

Fattern blogger!

Sjekk ut stedet hans, og vit at han høyest sannsynlig gang på gang ble så mo i knærne da han leste verdensproblemene at han til slutt måtte gi etter for presset og bli en av oss.

Lite med blogging idag, siden jeg er så trøtt (!!!) at jeg legger meg nå, men dagen kan kort sagt oppsumeres med følgende:

- Preben er her
- Det er konsert i morgen
- Manglerud Star sikra 2. plassen på tabellen med en knusende 5-2 seier over 3. plassen (og tror du ikke Pål putta for fjerde kamp på rad?)
- Det er høst
- Det er konsert i morgen
- Det er konsert i morgen

Sånn. Det var alt. Mannen i månen sier det er natt nå, og det er viktig å høre på mannen i månen.

Edit: Nytt utseende igjen, det forrige var katastrofalt. Men dette tror jeg kommer til å bli stående en stund.

Og akkurat da jeg trodde toppen var nådd...

...får jeg meg en ny overraskelse. For ikke var det nok med storebrors nyoppstartede bloggeventyr. Plutselig, i løpet av nattens mulm og mørke, har sannelig Marie også oppdatert - på nytt. Og for en oppdatering! Dette er fantastisk lesning fra første bokstav til siste punktum, og du oppfordres herved til å forlate denne bloggen umiddelbart, for heller å sjekke ut Mærribirds nysatsing på bloggen. Det er vakkert. Det er briljant. Det er tåredryppende.

Christian? Mamma? Pappa? Hvor blir dere av? Vi savner dere i bloggverdenen. Og Preb, du må gjerne oppdatere oftere du også.

PS: Det med å stikke herfra var selvfølgelig en overhastig beslutning. Du tåler en spøk, gjør du ikke?

<foreldresensur>
Okei. Det er et faktum, om dog ikke så velkjent et, at døgnrytmen til Liam ikke har vært av den sunneste i det siste. Sene kvelder blir fort til sene morgener, og det er jo ikke så bra når man studerer og står på, selv om forelesningene stort sett foregår på ettermiddagen. Så hva gjør man da? Liam ser problemet. Liam finner løsningen. Enkelt og greit.

Det er jo bare å holde seg våken en natt, sånn at man blir stuptrøtt neste kveld, sier Liam. Som sagt, så gjort. Da jeg innså at jeg kom til å gå på en ny tre-timers periode under dyna uten å få sove sto jeg enkelt og greit opp, satte meg ved PC'n og programmerte, og jommen sa jeg smør: det ble morgen etter hvert også. Så nå sitter jeg her (på BI for øyeblikket) og venter på at det skal bli kveld, sånn at Liam kan gå velfortjent til sengs samtidig som han segner om av trøtthet.

Liam ser ikke problemene for bare løsninger. - Gammelt jungelord.
</foreldresensur>

Ok, jeg er dum, men ikke så dum. Morsom, men ikke så morsom. Jeg skjønner at det finnes et par foreldre der hjemme som leser dette, og som tenker "kjære tid og helligdager, nå går det riktig galt der inne". Men hei - slapp av a. Det er jo bare til mitt eget beste. Om jeg er heldig har jeg åtti år på å hente meg inn igjen, og i det lange løp er ikke en natt uten søvn så veldig mye. Omtrent som en dråpe i havet, spør du meg.

Og videre
Bedøk'en er gjennomført, nå står markedsøkonomiens utvikling for tur, før jeg skal hjem og unngå å sove. Videre vil dagen bringe meg til frender i Bogstadveien og Champions League på TV'en, i våken tilstand eller ikke.

Det er to dager til Spektrum!

*

Just when I thought I was out,
they pulled me back in.

Al Pacino // Gudfaren del III

Lenge siden sist, sa du? Tja, det er jo bare tre dager, og i den store sammenhengen er jo ikke det så veldig mye. Egentlig. Vi dropper tørrpraten og koser oss med en rykende fersk oppdatering, det gjør vi!

La du merke til noe nytt? Jøss, du er en observant gærning du. Det stemmer altså det ryktene sier, at look'en på livet i Oslo er en smule annerledes. For å være helt ærlig veit jeg ikke helt hva jeg synes om det selv engang, ting er jo ikke helt på plass ennå heller, feks er det banneret i toppen der litt mindre velplassert enn tidligere. Det skal ordnes, det skal ordnes. Men vi gir det en sjanse, gjør vi ikke? Dessuten synes den-o-store-innehaver-av-den-o-store-blogg at det hele ser litt femi ut, men det ble bedre da Georgia ble byttet ut med Trebuchet. Skrifttype, snakker vi da. Eller. Gjorde det det?

Så hva er skjedd siden sist a? Tja, verden er stadig oppe og går, det er jo verdt en feiring det i seg selv. Liam har endelig fått internett tilbake, og dermed fikk han også til å laste ned og konfigurere MySQL, hvilket betyr at han blir sittende alt for lenge oppe og programmere tull og tøys. Det kan jo hende det blir noe nyttig ut av det til slutt, men sjansene er ikke store. Gøy er det iallefall. I går, altså mandag, var den daffeste dagen noensinne, men det var fryktelig deilig. Jeg er flink til det, å ta det rolig. Idag derimot, så har jeg trent og vært hos folk, og i det hele tatt fått mye mer ut av dagen. Bra, Liam, bra.

En fantastisk nyhet
Du leste overskriften? Er du spent? Det bør du være. Det er egentlig så drøyt at jeg ikke vet om jeg kan si det. Jo, jeg må. Nei. Jo. Nja. Tja. Ok. Er du klar?

Helt sikker?

El Pablo los Sofisticato Nonchelantes Perfectiato Crusifixio Diablo (det er broren min, slik jeg ville døpt ham om jeg fikk bestemme) har fått seg blogg. Du leste sikkert riktig, men jeg må få si det en gang til. Pablo er blitt blogger! Klikk deg inn på Pollys Cosmos med en gang du er ferdig og har lagt igjen kommentar her, og sjekk det ut! Foreløpig er det bare en liten post der, men jeg har troa på dette her. Thiz iz good ztuff, my son, thiz iz really good...

Så hva skjera'?
Vel, livet går videre. På torsdag kommer den broren som har blogg fra før men som ikke har oppdatert den på flere uker nå inn, og sammen skal vi nyte verdens beste band live i Spektrum på fredag. Dessuten er det skole og planlegging av diverse og stevnemøter med gamle klassekamerater, og så skal jeg spise mat. Mat må man ha vettu, hvis ikke dør man av sult.

Det er sant.

Noe av det beste som finnes i verden er...

... å sove lenge om morgenen, og når man endelig lukker opp øynene våkner man opp til en klar, frisk og solfylt høstdag
... spise fantastisk mat sammen med familien
... høre Marie spille lovsang på piano og samtidig synge med
... høre Pål spille Coldplay på piano og samtidig synge med
... ta på seg masse klær, dra med seg teleskop og kikkert, og gå ut og se opp mot himmelen og tilbake i tiden, der det magiske universet glimter tilbake til deg
... gi presang til noen man er glad i
... spise mammas hjemmelagde sjokoladekake
... planlegge tre uker i et land langt, langt vekk
... se noen man ikke har sett på dritlenge, som blir så glad at man får en herlig klem over kassebåndet
... være så trøtt at man vet man kan legge seg uten å ligge våken lenge, samtidig som man merker at ibuxen faktisk virker på den fordømte jekselen som synes det er fryktelig gøy å gjøre det den kan for at livet skal være så smertefullt som bare mulig

Det finnes masse nydelige mennesker her i verden, og det var fantastisk å dele denne dagen sammen med noen av dem. Natta!

Hurra for deg som fyller ditt ord, ja deg vil vi gratuleeeere!

Ohriiight, jeg er hjemme i Bamble - igjen! Mærriboy fyller år i år, hun er faktisk halvveis til halvveis til hundre, og det må feires med brask og bram. Tenk det a, halvveis til halvveis til hundre liksom, da begynner du å dra på åra ass... Bursdagen var strengt tatt i går, altså torsdag, men hele hurven er samla i herskapshuset til far og mor nå i helga, så da blir det party. Hvis du vil være med i familieselskap er det bare å komme, men da bør du presenteres enten som kjæresten min, kjæresten til Preben, eller kjæresten til bursdagsbarnet selv, så hvis du er klok er avgjørelsen lett. Eventuelt kan jo jeg sørge for å sjenke de andre snydens, mens du sier du er søskenbarnet til onkel Vladimir i Irkutsk, så skal du se du blir tatt imot med åpne arme.



En åpenbaring
Vet du, jeg har egentlig vært klar over det lenge nå, men jo mer jeg tenker over det, jo mer går det opp for meg: Viva la Vida er virkelig det mest fantastiske som er skjedd musikkverdenen på lang, lang tid. Jeg har hørt på skiva en ganske lang stund nå, og jeg går sørenmeg ikke lei heller. ALLE låtene er helt nydelige, jeg er simpelthen (simpelthen er et uttrykk som blei brukt mye i de eldste Hardybøkene forresten...) betatt. Jeg måtte bare få det ut. Coldplay ass. Og i tillegg gir de ut EP i desember, gjett om jeg gleder meg! Men først:



Èn liten uke til konsert!

PS: Pablo El Sofisticato Diablo putta i sin tredje kamp på rad og ble MATCHVINNER da M/S dro inn en seig og tysk 1-0 seier på bortebane i går. Jeg er STOLT av å være bror til en notorisk måltyv som ham!

*

Et annet sted:

JESUS: Hei, gutta, har dere hørt siste nytt eller?

DEN HELLIGE ÅND: Hva skjera' Jeezes, fortell a!

JESUS: Nei asså, dere har ikke fått med dere hva folka nede i CERN holder på med? Det er lissom "gjenskape Big Bang" som er streetwordet der nede nå!

GUD: Hahaha, gjenskape Big Bang?? Asså, vi trengte tre forsøk på å få det til, også tror babytassene der nede de skal klare det? Hahaha, det er det morsomste jeg har hørt siden Sodoma. Og Sodoma var en höjdare!

DEN HELLIGE ÅND: Å, Sodoma, det var tider det. Gamle dager, ass...

JESUS: Men hei, folkz, detta er småseriøst ass. De har peiling skjønner dere, men ikke peiling nok, så etter hva jeg kan se (og jeg er den samme i går og idag, ja til evig tid, så jeg har peiling), så kommer de til å drite på draget og slette ut jorda og - ja, hele universet faktisk - om bare noen få strakser.

GUD: Hmm... hmm... Så vi har to alternativer altså, det er det du vil frem til?

JESUS: Ja, altså, det kommer jo an på hva du mener med alternativer. Vi har jo fortsett en gromgutt fra Texas der nede som kan utgjøre mirakler, men vi er vel alle enige om at det er best å holde han langt vekk fra alt som heter boom og pang?

GUD & DEN HELLIGE ÅND: Vurdert og enstemmig vedtatt!

JESUS: Altså... To alternativer.

DEN HELLIGE ÅND: Oh yeah, babyboy. Enten ordne opp der nede og la småfolket fortsette å kose seg noen århundrer til, eller gjøre klar ONHONJ (Operasjon Ny Himmel Og Ny Jord). Er jeg med deg?

JESUS: Indeed you are. Skulle tro du leste tankene mine.

-- PINLIG TAUSHET --

GUD: Vel gutter, ser ut som om vi må stemme over det.

JESUS: Hei, vi er liksom treenig, er vi ikke det da? Vi skal liksom være enige om alt, hva skjer med det?

DEN HELLIGE ÅND: Hei Jeezes, hørt om unntaket som bekrefter regelen el?

GUD: Det er sant det, heldigJohn. Og apropo uenig; det var dere som ville dra det så langt med gamle Job, ikke jeg. Fyren fortjente ikke all den prylen han fikk...

--ET HODE STIKKER INN DØRA--

JOB: Takkskarruha sjef, du er kulere enn de to andre tilsammen!

GUD: Job, du forstyrrer. Kom deg ut før jeg tar fra deg kåken din og plasserer deg på samme rom som Luther.

--JOB STIKKER AV RASKERE ENN SIN EGEN SKYGGE--

GUD: ...så uenige har vi vært før. Gutter, vi stemmer. Jesus?

JESUS: Jeg er lei av å vente. La dem kjøre på i CERN, de er ute og kjøre der nede uansett.

DEN HELLIGE ÅND: Uenig. Stemmer for å vente litt jeg, er fortsatt kin på å kjøre litt vett inn i hodene der nede. Også har vi en lovende en på gang der, nede i Ullevål-området i Oslo. Han drar inn en svær pott i Las Vegas om han får litt tid på seg.

GUD: Hmm... da er det opp til meg, det er det dere vil fram til? Vel, da sier vi at...

To be continued...

*

- The answer's there, Mulder, you just have to know where to look!
- That is why they put the 'I' in the 'FBI'.

X-Files, Pilot Episode

Lever du? Jøss.

Javel, så slapp vi unna denne gangen. Ikke verst, ikke verst, det bør feires med bløtkake og cola zero.

Idag ble jeg med storesøster til OKS og seminar med pastor Åge. Det ble to veldig, veldig bra timer, det er så deilig å høre noen som oppfordrer til å bruke sunn fornuft når man vurderer saker og ting, SAMTIDIG som han oppmuntrer til å leve det nydelige livet sammen med Gud. Og så morsom mister Åleskjær er! Bra start på dagen, det liker vi.

Jeg lurer sannelig på om jeg kommer til å sjekke ut citykirken, OKS sin "utpost" midt i sentrum. Bra folk og bra undervisning, høres det ut som, det virker jo veldig lovende. Dessuten - med møte søndag klokken 14.15 rekker jeg både å stå opp og komme meg på fotballtrening - det er jo perfekt.

Ellers har jeg vondt i magen akkurat nå, så jeg tror jeg logger av her på BI og stikker hjem en tur. Ses!

Nyt dagen. I morgen går verden under.

09.30 er tidspunktet, hvis du er en syvsover på linje med meg kan du faktisk risikere å aldri våkne opp i morgen. Det er fortsatt CERN vi snakker om, og prosjektet der om å gjenskape reaksjonene som førte til Big Bang. En liten diskusjon i journalistklassen dreide seg om hvor stor sjanse det faktisk er for at ting går nedenom og hjem,og vi kom vel frem til at det vet vi pent lite om. Men hei - disse forskerne løper jo ikke så voldsomt stor risiko? Om alt går galt og jorda drar med seg solsystemet vårt inn i et stort, svart hull, så er det jo ikke så ekstremt mange tilbake som kan blame dem for noe som helst. Liam tar dagen med ro, drar hjem og vasker klær, og tar alt egentlig med knusende ro. "Slapp av," sier Liam, "ta det med ro."

*

3 paracetter og 2 ibux var ikke nok til å stoppe ett stykk sinnsykt vond tann i går kveld. Tannverk er noe av det verste som fins, nest etter sorte hull, men jeg sovna til slutt, og jommen var ikke alt bare fryd og gammen da jeg våknet idag. Så hvorfor klage?

Livets små gleder
Nå som livet er i ferd med å gå til dundas er det verdt å ta vare på de gledene man opplever. Snille foreldre og søsken lot nemlig Liam ta med seg DVD-spilleren hjemmefra og til Oslo, dog uten at jeg fant noen Scart-kabel der hjemme. Greit nok, det kan jeg kjøpe, tenkte Liam, og dro på Expert i går for å hamstre inn. Den første jeg så kosta 599, og det skjønte tilogmed jeg var i det drøyeste laget. Sikkert veldig fin og kjekk og trådløs og alt sånt, et eller annet fancy var det med den iallefall, men er man student så er man student. Med lite penger. Så fant jeg da den jeg trengte, til 149 blank. Selvfølgelig tok jeg kabelen og gikk til kassa, men tror du ikke at der, i en haug ved disken, lå det en haug med Scart-kabler. Og ikke nok med det. Det sto en plakat der også, med ikke mindre enn en fantastisk tekst: SCART-KABLER - FØR 149, NÅ 5,-

FEM kroner for en Scart-kabel, fy fasan som jeg smilte da. Jeg vet ikke om det var Gud eller butikksjefen som hadde satt dem der til meg, jeg takker og bukker likevel og smiler til verden.

Iallefall frem til halv ti i morgen tidlig. Dette kan bli fyrverkeri!

Tida flyr, Liam har vært i Bamble, og ragnarrok er nær. Men så var det oss bloggere da, vi lever om vi enn dør.

Mens regndråpene dundra som bare det denne morgenen satt Liam på bussen tilbake til Oslo etter to dager i Bambleland og leste VG, og fikk blant annet med seg en ny artikkel om dette temaet. Saken er forsåvidt gammel, CERN driver eksperimenter og vil gjenskape Big Bang, langt under bakken i Sveits, men ifølge skeptikerne vil dette altså fortsatt føre til et sort hull som kommer til å sluke jorden ganske så apetittelig. Liam tenker på miljøet han, vi må jo ikke ødelegge jorda bare for å se hvordan Big Bang fungerte. "Tenk på miljøet," sier Liam, og regner med alle er enige med ham. Dessverre(?) får vi ikke vite om vi dør før om flere uker, det er da hele ragnarrok-maskinen starter opp, og vi får nyte tida imens. Går det som Liam tror blir hele prosjektet utsatt i omtrent fire år, sånn at mayayenes kalender går opp i opp og verden er historie 21. desember det året. So long, and thanks for all the fish!

Jeg var hjemme i helga ja, på fredag var jeg på UngFila-møte og traff gamle og kjære kjente, lørdag morgen (tid er relativt, men mine begreper sier at kvart over tolv er morgen) satte jeg meg på bussen, og kvelden ble tilbrakt med nydelig mat og drikke sammen med gamlingene. Mamma og pappa altså, de er sprekere enn noengang, men det høres ikke like kult ut med ungdommene liksom. Søndag er kirkedag heter det visst, og jommen var jeg ikke på Arena i Porsgrunn og traff atter en gang gamle (og nye) kjente. Ålreit, ålreit.

Nå er det bedriftsøkonomi som står på planen, før turen går til Majorstuen for å se verdens nest beste fotballag spille sexy fotball på Frogner. Både Pål og Christian putta sine første mål for M/S på torsdag, og festen fortsetter altså idag.

Livet går altså videre, Marie har bursdag om tre dager, verdens beste band slår seg løs i Spektrum om ni dager, og om bare nittitre dager drar verdens beste folk til andre siden av kloden vekk fra snø og skit til sol, strand, sand og vann. Vi ses!

Hva skjer egentlig med at jeg oppdaterer hver dag nå når jeg ikke har nett engang?

Jeg må først få si at jeg syns det er skuffende å se at det bare er lillebror, av alle, som har kommentert det fantastiske poesiet nedenfor. Hadde det ikke vært stas å få være den første som fikk kommentere Mozarts aller første symfoni kanskje? Eller se Christiano Ronaldo score på sitt aller første frispark? Vel, your bad, not mine. En dag er denne gutten verdenskjent poet, jeg bare nevner det. Poet. Ikke potet.

Nå sitter jeg på desken på skolen, omringet av ikke mindre enn trettini forskjellige datamaskiner og fem telefoner, og skriver mappeoppgave i journalistikk. Det innebærer både mye googling og telefonsamtaler med Microsoft faktisk, og jeg liker det. Oppgaven består, grovt sagt, av å skrive en tittel og ingress i forbindelse med en valgfri, dagsaktuell pressemelding, og enda jeg har sittet her i to timer nå er jeg ikke ferdig. Ikke fordi jeg sliter, men fordi den skal bli bra. Si jeg er flink a!?



- Du er flink, Liam, du er veldig flink.
- Takkskarruha.

Nå må jeg imidlertid bryte opp. Det venter middag på meg hos Pål på Manglerud, så da blir det tyve minutters Dawkins-lesning på t-banen opp dit. Etter 144 sider er boka fortsatt interessant, men kanskje enda mer interessant er det at jeg merker at troa mi ikke svekkes - men styrkes faktisk. Paradoksalt kanskje, men like fullt sant. Dawkins ville nok snudd seg i graven om han visste om det, og om han hadde hatt noen grav å ligge i, nå lever han forsåvidt friskt og opplagt, men det er iallefall ikke det som var hensikten hans.

Hvis Gud virkelig er Gud, tenker jeg, så må han ha skapt universet vi lever i. Og dersom han har gjort det, så kan ikke han være en del av våre fysiske lover, fordi de fysiske lovene vi kjenner til (og noen gang kommer til å finne ut av) er begrenset til vårt univers. Det er tilogmed vitenskapsmennene enige om; om det finnes andre universer der ute, parallellt med vårt, så kan de likevel vært satt sammen av helt andre ting, under helt andre lover. Våre fysiske lover knyttes til vårt univers, og jeg er spent på hvordan Richard skal forklare hvordan han likevel kan bevise hvorfor Gud ikke eksisterer. Han har sagt han skal det, nemlig.

Nok for nå, jeg er også ganske opprørt over asylpolitikken i dette landet, men det får komme en annen gang. Nå har jeg en middag jeg må rekke!

Ode to Internet.

In a cold and frightful winterday
as the world outside tuned hazy and grey
When life itself seemed foggy and blured,
you solved the mysteries of this world

So then in a moment, in the blink of an eye
you were gone, you were lost, you were out of my sight
The Facebook, the news, it was out of control,
all that was left was a giant, complete hole

My life without you now is struggled and weak,
I can't even know if Odd Grenland streaks
another victory at Skagerak gress
without checking out the trustless TV-text

There's no way watching the Youtubes I loves a lot,
neither may I know whether my friends are online or not
I see you only in foreign places,
amongst foreign machines and foreign faces

The fellowship of ours is the whole story
of tears and blood and hope and glory
In days with "limited or no connectivity"
I stayed faithful to you and you brought back my liberty

So hear me now as I beg you, my dear
would you never, ever disappear
My evenstar, take the deepest of breaths
so could we again spend our time on the world wide web.

*

Lite å gjøre? Vel, vi har hatt tre timers forelesning i markedsøkonomiens utvikling idag.

Jeg mangler forresten fortsatt internett.

Nå skal jeg date Josva.

Sensuren hindrer sterke uttrykk i ingressen idag. Fafo, jeg er sinna.

Med en margin på 25 minutter går det som regel helt fint å komme seg fra Jutulveien 29b frem til Nydalen T og BI-bygget, gjerne med nok til til å sjekke Facebook og VG Nett for en stakkars sjel uten internett hjemme. Voldsløkka er lagt bak på ti minutter, og der kan man velge mellom å gå de siste ti minuttene eller vente på en buss som skal gå, står det ganske klart på rutetidene, tolv ganger i timen. Det vil si, hvis man har uflaks, fem minutters venting. Du kan si hva du vil om latskap, men det er kjedelig å begynne å gå for deretter å se bussen stryke forbi et minuttt senere, så derfor venter jeg gjerne de sekundene det tar før bussen kommer. Idag var jeg på holdeplassen 14.16, klar for journalist-time som begynner halv tre.

Selvfølgelig går minuttene unna, ett over halv er klokka når trynet til bussen endelig dukker opp, og her står jeg og går glipp av den første av tre timer. Det er bare irriterende.

- Slapp av Liam, det ordner seg. Tenk positivt.
- Positivt. Positivt. Såklart.
- Bedre nå?
- En-to-tre-fire-fem-seks-syv-åtte-ni-ti. Alt i orden. Livet er digg.
- Bra.

Etter skolen idag skal jeg på date med pappan min som er i Oslo den uka her, det blir ålreit. Nei, de har ikke skilt seg, det kalles jobb. Daddy DJ har prata om en fin middag, jeg syns det høres veldig ok ut og applauderer forslaget. Og en tur til storebror og kose oss med en idyllisk familiehygge. Det blir fint, vettu.

Nuvel, en halvtime til timen begynner igjen nå, jeg hiver meg over på face i mellomtida og svarer på en koselig mail. Livet er herlig, spesielt busser er en fin oppfinnelse.

Menneskærne lider av at konkurrære, thi,
det giver dem en glæde.
En vinnerglæde.

Pål Magnus Fuglset, ombord på danskebåten.

Bed.øk., Dawkins og andreplass i addecco. Here we go baby.

Jessda, nettopp ferdig med noen timer bedriftsøkonomi, og jeg får ikke helt bestemt meg om jeg skjønner det eller ikke. Det meste virker logisk og fint, men så er det noen ting som er helt fjernt. Hvorfor minus og ikke pluss foran det tallet? What the hell er IB? Innleveringsoppgave kommer om halvannen måned, den må bestås for å kunne ta eksamen i november, men hei, det ordner seg. Liam er jo skolelys.

Vi gikk på nytt tap igår, mot Sogndal denne gangen, og jammen er ikke Start plutselig forbi oss på tabellen. Bare tre poeng ned til Sandefjord er det også, jeg ber til gudene om at vi skal ordne opp i forsvaret fremover. Å, er du blitt polytheist spør du? Neida, men av prinsipp ber jeg ikke Gud om å ordne fotballresultater, så da må man ty til andre metoder.

Apropo theister osv, jeg gjorde to gode kjøp på vei hjem fra Fredrikstad. To bøker til under tohundre spenn tilsammen, to forhåpentligvis spennede bøker også. Lost-bok to var den ene, forsåvidt ikke så voldsomt dyp litteratur, men underholdende nok mens man venter på sesong 5. Har den første boken allerede, kjøpt på Heathrow eller hvor det var, og med nummer to i bokhylla, atpåtil på norsk, så satser Liam selvfølgelig på å lese nummer tre på vei til Cape Town i desember.

Den andre er nok litt mer krevende å lese, The God Delution er en svær greie på nesten 500 sider på engelsk, der Richard Dawkins' eneste mål er å få så mange som mulig til å miste troen på noe supernatural gjennom å bevise gjennom mange kapitler hvorfor idèen om Gud er en eneste stor vits. Og tro meg, det er spennende, selv om jeg bare har kommet noen kapitler på vei. Jeg har aldri visst at the Founding Fathers, George Washington, Thomas Jefferson og gutta, var sterke motstandere av religion, men det er faktisk sant. Jefferson, hvis ansikt er evig avbildet i Mt. Rushmore, var faktisk ganske ekstem. Og det er spennende å vite, at de kristne verdiene de konservative miljøene i USA mener er grunnlaget for landet, ikke fantes i det hele tatt.

Og jeg vet ikke om det skremmer meg eller gjør meg glad at jeg syns mye av det Richardboy skriver høres fornuftig ut. Jeg har aldri vært noen storfan av kristenkonservativer, og jeg tipper at smaken av dem ikke blir noe bedre trehundreogfemti sider senere. Samtidig er jeg nok en av dem Dawkins allerede har gitt opp, når han skriver om dem som har gjort opp sin mening, uansett hvor mange beviser som blir gitt dem. Jeg tror på Jesus, jeg tror livet har en mening og inneholder noe utover det vi kan se og studere. Hvorfor? Fordi jeg på en måte kan kalles det han beskriver som en PAP.

Nå skriver Dawkins riktignok om TAP'er og PAP'er i forbindelse med agnostikere, og noen agnostiker er jeg jo ikke. TAP'er (Temporary Agnosticism in Practise) er dem som ikke vet hva de skal tro, fordi de mener vi ikke har funnet ut av alt ennå, og frem til vi kan bevise om Gud finnes eller ikke er det umulig å gjøre seg opp noen mening. PAP'er (Permanent Agnosticism in Principle) derimot, er dem som mener at alle vitenskapelig beviser for eller mot en Gud ikke spiller noen rolle, fordi en Gud ikke er en del av vår fysiske og vitenskapelige verden, og kan derfor ikke bevises.

Jeg kan ikke bevise for deg at Gud finnes, selv ikke med de tilfellene der det har skjedd fysiske ting med mennesker etter forsempel bønn. Det kan helt garantert forklares på andre måter, om man gidder bruke tida si på å studere det skikkelig. Men den tryggheten han gir meg, det at han gir meg grunn til å stå opp hver eneste dag selv om tanna verker som bare f, det får meg til å tro på han, og gi livet mitt til han. Lett.

Det ble sørenmeg mye, nok for denne gang. Nettet er fortsatt nede, så når jeg først får skrevet litt blir det gulpa ut også.

Isn't it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?

Douglas Adams, forfatter av Hitchhaiker's Guide to the Galaxy