verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Etter «klagen» over indian summer i går, våknet man opp til en skikkelig høstete regnværsdag i hovedstaden i dag.

Og jeg trekker tilbake alt jeg sa om at jeg var klar for skikkelig høst; jeg er ikke det.

I hvert fall ikke om morgenen, på vei til jobb.

La det regne og blåse, la det lyne i fleng, ja, send gjerne en orkan - så lenge det er etter arbeidstid, mens man sitter hjemme i egen, tør kåk, og ikke har annet å gjøre enn å nyte de mørke og stormfulle kveldene - da er det greit.

Men ikke om morgenen, på vei til jobb. Spesielt ikke når det bare er kjedelig, usselt regn.

Over til noe annet; jeg har klaget vel og mye over internettilkoblingen i kåken, men jeg trodde kanskje det funket nå.

Det funker i hvert fall på den stasjonære maskinen min, men heller dårlig på Jacquline aka minilaptopen. Akkurat dét trodde jeg var fordi gamle Jacquline har sett sine beste dager, men da Pål nettopp prøvde å koble seg på nettet, funket det ikke for ham heller.

Dermed er det investigation på gang her nå, og det er mistanke om at eventuelle kjipe folk faktisk prøver å hacke nettet mitt, eller PC'n min for den saks skyld.

Mistanken er ikke bekreftet ennå, men om det finnes folk der ute som føler seg skyldig - vennligst bare dropp det.

Det er ikke kult å ødelegge nettet til folk. Ikke i det hele tatt.

PS. Sett Jupiter i det siste? Den lyser som sola selv der ute på stjernehimmelen. Broderen og jeg har vært på taket i høyblokka og studert. Det blåser også i kveld, forresten.

Folk klager gjerne på mandager, men jeg synes ikke det er så verst, jeg. Tross alt har sola vist seg fra en av sine bedre sider over Oslo i dag; det er nesten sånn at jeg føler det er sommer ennå.

Bare nesten, riktignok, det er litt for kjølig til at det kan regnes som sommer. Men en fin start på høsten, det er det ikke tvil om at det er.

I går kveld var jeg lei, så lei at jeg bestilte raskere nett fra Get. Jeg har snyltet mye på nettet det ene året jeg har bodd på Manglerud, men nå som naboen tydeligvis har koblet ut ledningen for godt har det vært en utålmodig affære å vente på at kabelen med «Small» connection fra Get skal gjøre jobben.

Dermed bestilte jeg «Large» i stedet, og i dag var jeg innom Clas Ohlson etter jobb og kjøpte med en trådløs router til 199 kroner, men med langt høyere affeksjonsverdi.

Anyways, resultater er altså at jeg nå har et nett som i hvert fall duger til noe. Det er ikke hypermoderne fiberfart på det, akkurat, men det duger.

Og det er sweet som gull.

Ellers var helga meget fin, med søskenkveld på fredag (som jeg allerede har skrevet om i forrige post), besøk til ekteparet Nora og Josva på lørdag, og Drammen med fine folk på søndag.

Livet er - som så ofte - nydelig.

Det er nesten så jeg gleder meg til at høsten kommer for fullt med mørke kvelder og mye nedbør. Hadde vi hatt en god sommer, hadde jeg gjort det. Men nå lengter jeg litt for mye til noen late dager på stranda.

South Africa, january 2011. No more saying.

Verdensveven har utviklet seg gjennom flere tiår. Jeg ser ingen grunn til at forbedringene ikke stopper nå.

En augustdag i 1991 offentliggjorde den europeiske forskningsorganisasjonen CERN et nytt prosjekt utviklet av engelskmannen Tim Berners-Lee: Internettet, eller World Wide Web.

Berners-Lee hadde jobbet med internettet i flere år, basert på teknologi som var blitt funnet opp i både 60-, 70- og 80-årene, men det var altså først i starten av 1990-årene at CERN mente verden var klar for nyskapelsen.

Midtveis i dette millenniets siste tiår var internett blitt et dagligdags ord, og det fortsatte å utvikle seg til nye høyder.

Nettet blir stadig mer sosialt; «Web 2.0» er en veletablert betegnelse på hvordan internettet styres av brukere over hele verden, og Twitter, Facebook og YouTube er bare noen få eksempler på mulighetene som denne verdensomspennende veven gir oss.

(Gnålet fortsetter under bildet)



Frustrasjon
Men det finnes fortsatt utviklingspotensiale.

Jeg er på hjemløs-ferie i Bamble, og ble fort frustrert da det viste seg at nettet ikke fungerte da jeg kom hjem i går formiddag.

Feilen er fortsatt ikke funnet, jeg er tross alt ikke noen IT-guru, så snart vanker det en telefon til udugelige Telenor.

I ren desperasjon dro jeg imidlertid ned til biblioteket, hvor jeg i mellomtiden fikk gjort det mest nødvendige.

Først en sjekk på Facebook, før de fleste nettavisene fulgte. Mailen - både jobb og privat - måtte også tas en titt på, og jeg måtte betale mobilregning, husleie, og sende inn måleravlesningen for strømbruket mitt.

Og blogge litt, selvfølgelig.

«Logg inn»
Så slo tanken meg: Så utrolig tungvint!

Logg inn: Facebook. Logg inn: Jobbmail. Logg inn: Hotmail. Logg inn: Chess. Logg inn: Nettbank. Logg inn: Hafslund. Logg inn: Blogger.

Og det finnes selvfølgelig en hel haug av nettsteder der jeg også må logge inn, som jeg droppet i denne omgangen.

Så godt som hver eneste side jeg besøker, må jeg legge inn brukernavnet og passordet mitt.

Okei da, ikke alle. Det fantes ganske nøyaktig 182 226 259 av dem i oktober 2008, og det tallet øker stadig. Jeg har ikke tenkt til å besøke så fryktelig mange av dem, langt mindre opprette en konto på hver eneste en.

Tungvint
Men du ser poenget mitt.

Joda, man kan trykke på «Husk meg»-knappen, man kan bruke samme passord overalt - men nei. Alt for mange ganger har Facebook-en min blitt klusset til av store og små søsken som tror de er morsomme, eller kompiser som tror de er enda mer morsomme. Marie, Preben, Josva, Rebecka - ja, jeg snakker til dere.

Og dersom noen skulle finne ut av det passordet du har brukt i alle år, på alle nettsteder - da må du plutselig bytte alle passordene dine til noe annet.

Jizes, det er en jobb jeg gjerne slipper.

Ett web - én Liam
Det jeg savner, og det som er det store poenget i dette alt for lange innlegget, er at jeg vil være meg på internett.

At ikke det er én Liam på Facebook, en annen Liam som skriver i blogspotten, en tredje Liam som betaler surt opptjente penger i nettbanken, og helt annen Liam som bestiller billetter for han selv og den imaginære dama hans til en digg date på Colosseum.

Jeg skulle ønske at når jeg dro på tur på nettet visste internettet at jeg var meg, uansett hvor jeg enn skulle ferdes.

Tusenvis, nei, millioner av nettsteder - men én Liam. Ett web - én Liam.

Det oppstår nok utfordringer her også, man ville sannsynligvis vært nokså screwed dersom noen annen klarte å stjele nettidentiteten din - men hei, det ville vi klart å ordne på en eller annen måte.

Jeg ser i alle fall opplegget for meg, og jeg liker det jeg ser.

Kan ikke en eller annen gluping bare sette i gang og fikse det? Hvor er 10-tallets Tim Berners-Lee?

Innvendinger? Beste idéen siden hjulet? Si gjerne fra i kommentarfeltet...

Zzzz...

I går ble en morsom dag på mange måter. Etter skoletid og blogging sovnet jeg momentant på sofaen i Trondheimsveien, og lå som en slakt mens Rebecka gikk rundt og rydda og handla og lo. Så våkna jeg, pakka sakene mine, og dro på kamp.

Stabæk mot Valencia var en hyggelig opplevelse, selv om det var en ulidelig kjedelig kamp med bare ett lag på banen. Som arrangør er Stabæk nemlig en fantastisk klubb, iallefall hva vertskap for journalister angår, mye bedre enn noe annet lag jeg har vært på jobb med (nå er jo ikke det så veldig mange, men kan nevne Odd Grenland, Lyn og Lillestrøm iallefall). Kaker og drikke var klart fra første stund, før det ble servert gryterett, og i pausen kom de inn med et x antall pizzaer, flere enn mange. Det var rimelig mye folk der, og man et som ravner, likevel ble det aldri tomt.

Etter kampen sjekket jeg pressekonferanse og mixed zone, og det var først da jeg skulle dra at moroa virkelig begynte.



Det går alltid et tog
Siste tog til Porsgrunn, som jeg var veldig innstilt på å rekke, gikk fra Lysaker stasjon 23.54. Nå er jo ikke jeg den som alltid er først ute, og jeg lot det gå god tid før jeg bestilte taxi denne gangen også, men 23.46 var drosja der, noe som skulle være god nok tid til å rekke det fordømte toget.

Det var det da også; jeg var oppe på perrongen ett minutt før tiden - 23.53 med andre ord - selv om sjåføren knota litt med vekslepengene (jeg har jo fortsatt ikke VISA-kort, så det går i cash).

Dermed sto jeg klar til å gå ombord på toget, bare det kunne komme. Men det gjorde det ikke. Jeg speida mot nordøst, for å se maskineriet komme fra retning Oslo, helt til jeg plutselig hørte en lyd. EN lyd som minnet om et tog som var i gang med å gå. Av en naturlig grunn snudde jeg meg, og der så jeg toget med svære, lysende skilt, "SKIEN", bevege seg sakte avgårde fra meg.

Jeg hadde altså, uten å være klar over det, kommet opp helt på enden av perrongen. Toget hadde stått femti-hundre meter lenger borte, og det hadde ikke falt meg inn å sjekke den veien. Jeg aner ikke hvorfor, men det falt meg altså ikke inn.

Dermed bar det inn til Oslo og jobben, skrive ferdig sakene i Urtegata istedet for på toget, og hjem idag tidlig klokka 5.37. Siden da har jeg sovet. Nå er jeg opplagt som en sardin på brødskiva. Det vil si, ikke særlig opplagt.



Hvilken dag er det idag, hvilken dag er det idag?
Så opplagt, faktisk, at når pappa kom hjem fra jobb idag gikk han inn på rommet mitt og spurte meg - med en hånlig, hjertelig latter - hvilken dag det er idag.

Hvilken dag er det idag? spurte han, og jeg tror jeg fikk gryntet noe til svar før jeg endelig tenkte meg om. Det er vel onsdag, svarte jeg. Og når på dagen da? fortsatte møkkamannen. Tidlig om morran, svarte jeg, og sovnet igjen.

Men jeg tok feil, altså. Klokka var vel omtrent halv fire, og det er fredag idag. Helg. Hurra.

Mike er en fin fyr
Siden det er helg, fyller vi ut blogspotten med dagens nett-tips. For det er noen nettsteder der ute som rett og slett fortjener din oppmerksomhet, uansett hvor ufortjent det er at du får høre om dem. Det ble fryktelig unødvendig komplisert, så bare glem den siste setninga der.

Anyway, nettsida vi prater om idag er mikesradioworld.com. For vet du hva eller, det er digg å høre på radio fra et annet land. Og på Mikes Radio World kan du høre hva du vil, fra hvor du vil, direkte og live.

For tiden hører jeg mye på BBC Radio 2, mest fordi tidligere nevnte album Black Swan, av Athlete, får mye oppmerksomhet der, og jeg føler meg som en skikkelig engelskmann. Du skal se jeg havner i London til slutt. Men tilogmed norsk radio kan du høre der, om det er det du skulle føle for. Denne teknologien, altså, den setter meg ut til tider. Før i tida hadde vi ikke internett og dvd, da lagde vi pornoen vår sjæl. Da brukte vi en krukke og et stykke majones.

Mikesradioworld.com altså, ikke glem det. Tysk, spans, italiensk eller polsk radio - der har de alt.

Året før nå:
Det regna som fy, jeg trodde faktisk jeg skulle dø i tordenvær.

Årene før der:
Dårlig med blogging, gitt.

Á silfur-á
Lýsir allan heiminn og augun blá
Skera stjörnuhiminn
Ég óska mér og loka nú augunum
Já gerðu það, nú rætist saga
Ó nei!!!
(Sigur Rós - Inní mér syngur vitleysingur)

Onkel Liam har ikke internett hjemme. Da er det vanskelig å blogge. Helt umulig er det dog selvfølgelig ikke. Ikke når man har BI tilgjengelig. Gamle, gode BI.

JESSSSS!! Siste eksamen er over, nå er det juleferie i flere uker, bed.øk. er overstått (selv om jeg tviler på at det gikk bra), det samme er journalistikken som var mye, mye enklere.

Om seks dager drar jeg til Afrika (egentlig fem, siden jeg slår følge med mor og far til Gardermoen tirsdag kveld og sover over på hotellet der), og livet i seg selv er en lykkelig greie. Mmmh, digg.

Det eneste skåret i gleden er at internettet, som sagt, er nede i Jutulveien. For en utfyllende dekning av frustrasjonen min henviser jeg deg til denne siden, og du må gjerne gråte med meg. Det betyr uansett at jeg ikke kan dele nedtellingen til the-oh-so-joyful-and-exciting-tour-of-africa-which-i-am-looking-kind-of-very-much-forward-to sammen med deg, og det er du selvsagt bare glad for, men sånn er det bare. Sannsynligvis får jeg ikke oppdatert før jeg er på reisefot, og jeg vet ikke hvor mye jeg får skrevet down there heller, så du får ønske meg god tur. Det skal jeg ha uansett hva du ønsker meg forresten.

God jul og alt det der!

*

I bless the rains down in Africa
Gonna take some time to do the things we never had.

Toto - Africa

*

Hmm... det regnet kan vi forresten drøye med til over nyttår, kan vi ikke det?

Lenge siden sist, sa du? Tja, det er jo bare tre dager, og i den store sammenhengen er jo ikke det så veldig mye. Egentlig. Vi dropper tørrpraten og koser oss med en rykende fersk oppdatering, det gjør vi!

La du merke til noe nytt? Jøss, du er en observant gærning du. Det stemmer altså det ryktene sier, at look'en på livet i Oslo er en smule annerledes. For å være helt ærlig veit jeg ikke helt hva jeg synes om det selv engang, ting er jo ikke helt på plass ennå heller, feks er det banneret i toppen der litt mindre velplassert enn tidligere. Det skal ordnes, det skal ordnes. Men vi gir det en sjanse, gjør vi ikke? Dessuten synes den-o-store-innehaver-av-den-o-store-blogg at det hele ser litt femi ut, men det ble bedre da Georgia ble byttet ut med Trebuchet. Skrifttype, snakker vi da. Eller. Gjorde det det?

Så hva er skjedd siden sist a? Tja, verden er stadig oppe og går, det er jo verdt en feiring det i seg selv. Liam har endelig fått internett tilbake, og dermed fikk han også til å laste ned og konfigurere MySQL, hvilket betyr at han blir sittende alt for lenge oppe og programmere tull og tøys. Det kan jo hende det blir noe nyttig ut av det til slutt, men sjansene er ikke store. Gøy er det iallefall. I går, altså mandag, var den daffeste dagen noensinne, men det var fryktelig deilig. Jeg er flink til det, å ta det rolig. Idag derimot, så har jeg trent og vært hos folk, og i det hele tatt fått mye mer ut av dagen. Bra, Liam, bra.

En fantastisk nyhet
Du leste overskriften? Er du spent? Det bør du være. Det er egentlig så drøyt at jeg ikke vet om jeg kan si det. Jo, jeg må. Nei. Jo. Nja. Tja. Ok. Er du klar?

Helt sikker?

El Pablo los Sofisticato Nonchelantes Perfectiato Crusifixio Diablo (det er broren min, slik jeg ville døpt ham om jeg fikk bestemme) har fått seg blogg. Du leste sikkert riktig, men jeg må få si det en gang til. Pablo er blitt blogger! Klikk deg inn på Pollys Cosmos med en gang du er ferdig og har lagt igjen kommentar her, og sjekk det ut! Foreløpig er det bare en liten post der, men jeg har troa på dette her. Thiz iz good ztuff, my son, thiz iz really good...

Så hva skjera'?
Vel, livet går videre. På torsdag kommer den broren som har blogg fra før men som ikke har oppdatert den på flere uker nå inn, og sammen skal vi nyte verdens beste band live i Spektrum på fredag. Dessuten er det skole og planlegging av diverse og stevnemøter med gamle klassekamerater, og så skal jeg spise mat. Mat må man ha vettu, hvis ikke dør man av sult.

Det er sant.

Ode to Internet.

In a cold and frightful winterday
as the world outside tuned hazy and grey
When life itself seemed foggy and blured,
you solved the mysteries of this world

So then in a moment, in the blink of an eye
you were gone, you were lost, you were out of my sight
The Facebook, the news, it was out of control,
all that was left was a giant, complete hole

My life without you now is struggled and weak,
I can't even know if Odd Grenland streaks
another victory at Skagerak gress
without checking out the trustless TV-text

There's no way watching the Youtubes I loves a lot,
neither may I know whether my friends are online or not
I see you only in foreign places,
amongst foreign machines and foreign faces

The fellowship of ours is the whole story
of tears and blood and hope and glory
In days with "limited or no connectivity"
I stayed faithful to you and you brought back my liberty

So hear me now as I beg you, my dear
would you never, ever disappear
My evenstar, take the deepest of breaths
so could we again spend our time on the world wide web.

*

Lite å gjøre? Vel, vi har hatt tre timers forelesning i markedsøkonomiens utvikling idag.

Jeg mangler forresten fortsatt internett.

Nå skal jeg date Josva.

Livet uten internett...

Nettet er nede for tiden, og siden jeg ikke er ruterens herre engang, så er det vanskelig å få gjort noe med det på 1-2-3. Det rima, fikk du med deg det el?

Kvelden igår, som altså var frustrerende nok uten nett, ble tre-ganger-ekstra frustrerende med syv tap på rad på den nye save'en på FM. Det lukter nedrykk for Odd Grenland, heldigvis er det real life som teller, og der snakker vi kamp i kveld mot Blaahvalene på komplettdottenno arena. Vanskelig kamp, men det lukter seier.

Tomorrow snakker vi audiotiondag, halv ni skal jeg være her på BI, så er det matte i noen timer. Så er det helga igjen, nyyydelig, nyyydelig.

All you need is love, love
Love is all you need

Beatles // All You Need Is Love

...er slettes ikke forbi. Jeg kommer nemlig med noen opplysninger til deg som er innom christianos.no av og til.

1) Sida har fått sitt eget RSS-feed. Hva er det, spør du, sjekk ut christianos.no svarer jeg, og sjekk om du får forklaringen der. Men wow. RSS er kjekt altså. Kjekkere enn Vebjørn Rodal i dress tilogmed.

2) I tillegg har sida fått sitt eget favicon. Hva er det, spør du, ja, da får jeg svare da. Hvis du bruker Internet Explorer, så merker du så vidt jeg vet ingen forandring, bruker du Opera eller Firefox merker du ikke så mye forandring da heller, men littegrann så. I adressefeltet nemlig, kommer det et eget ikon til venstre for internettadressa. Ser du på VG Nett eller Dagbladet eller noen av de litt "store" nettsidene, så har de logoen sin der, og nå har vi en liten logo på sida vår, vi også. Jada, det var alt, men det er litt kult da.

3) Også kan du laste ned en ny låt, hvem det er får du sjekke ut selv; christianos.no/download.php.

I mellomtida venter vi og ser om noen flere ambassader må lide døden. Hvilken mellomtid? Ja, det kan du lure på, det...