verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Bed.øk., Dawkins og andreplass i addecco. Here we go baby.

Jessda, nettopp ferdig med noen timer bedriftsøkonomi, og jeg får ikke helt bestemt meg om jeg skjønner det eller ikke. Det meste virker logisk og fint, men så er det noen ting som er helt fjernt. Hvorfor minus og ikke pluss foran det tallet? What the hell er IB? Innleveringsoppgave kommer om halvannen måned, den må bestås for å kunne ta eksamen i november, men hei, det ordner seg. Liam er jo skolelys.

Vi gikk på nytt tap igår, mot Sogndal denne gangen, og jammen er ikke Start plutselig forbi oss på tabellen. Bare tre poeng ned til Sandefjord er det også, jeg ber til gudene om at vi skal ordne opp i forsvaret fremover. Å, er du blitt polytheist spør du? Neida, men av prinsipp ber jeg ikke Gud om å ordne fotballresultater, så da må man ty til andre metoder.

Apropo theister osv, jeg gjorde to gode kjøp på vei hjem fra Fredrikstad. To bøker til under tohundre spenn tilsammen, to forhåpentligvis spennede bøker også. Lost-bok to var den ene, forsåvidt ikke så voldsomt dyp litteratur, men underholdende nok mens man venter på sesong 5. Har den første boken allerede, kjøpt på Heathrow eller hvor det var, og med nummer to i bokhylla, atpåtil på norsk, så satser Liam selvfølgelig på å lese nummer tre på vei til Cape Town i desember.

Den andre er nok litt mer krevende å lese, The God Delution er en svær greie på nesten 500 sider på engelsk, der Richard Dawkins' eneste mål er å få så mange som mulig til å miste troen på noe supernatural gjennom å bevise gjennom mange kapitler hvorfor idèen om Gud er en eneste stor vits. Og tro meg, det er spennende, selv om jeg bare har kommet noen kapitler på vei. Jeg har aldri visst at the Founding Fathers, George Washington, Thomas Jefferson og gutta, var sterke motstandere av religion, men det er faktisk sant. Jefferson, hvis ansikt er evig avbildet i Mt. Rushmore, var faktisk ganske ekstem. Og det er spennende å vite, at de kristne verdiene de konservative miljøene i USA mener er grunnlaget for landet, ikke fantes i det hele tatt.

Og jeg vet ikke om det skremmer meg eller gjør meg glad at jeg syns mye av det Richardboy skriver høres fornuftig ut. Jeg har aldri vært noen storfan av kristenkonservativer, og jeg tipper at smaken av dem ikke blir noe bedre trehundreogfemti sider senere. Samtidig er jeg nok en av dem Dawkins allerede har gitt opp, når han skriver om dem som har gjort opp sin mening, uansett hvor mange beviser som blir gitt dem. Jeg tror på Jesus, jeg tror livet har en mening og inneholder noe utover det vi kan se og studere. Hvorfor? Fordi jeg på en måte kan kalles det han beskriver som en PAP.

Nå skriver Dawkins riktignok om TAP'er og PAP'er i forbindelse med agnostikere, og noen agnostiker er jeg jo ikke. TAP'er (Temporary Agnosticism in Practise) er dem som ikke vet hva de skal tro, fordi de mener vi ikke har funnet ut av alt ennå, og frem til vi kan bevise om Gud finnes eller ikke er det umulig å gjøre seg opp noen mening. PAP'er (Permanent Agnosticism in Principle) derimot, er dem som mener at alle vitenskapelig beviser for eller mot en Gud ikke spiller noen rolle, fordi en Gud ikke er en del av vår fysiske og vitenskapelige verden, og kan derfor ikke bevises.

Jeg kan ikke bevise for deg at Gud finnes, selv ikke med de tilfellene der det har skjedd fysiske ting med mennesker etter forsempel bønn. Det kan helt garantert forklares på andre måter, om man gidder bruke tida si på å studere det skikkelig. Men den tryggheten han gir meg, det at han gir meg grunn til å stå opp hver eneste dag selv om tanna verker som bare f, det får meg til å tro på han, og gi livet mitt til han. Lett.

Det ble sørenmeg mye, nok for denne gang. Nettet er fortsatt nede, så når jeg først får skrevet litt blir det gulpa ut også.

Isn't it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?

Douglas Adams, forfatter av Hitchhaiker's Guide to the Galaxy