verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

12 år siden Liam dro til syden for første gang. Jiz, den klisterhjernen skremmer meg noen ganger ass.

Augh, for et møkkalag!! Greit, kjæreste, du er den eneste i livet mitt, jeg har aldri følt noe lignende for noen andre enn deg. Men hvorfor må du, Odd Grenland, spille så utrolig dårlig?? Hva skjer med forsvaret? Hvorfor spiller Torjus Hansèn? Hvordan skal vi klare oss i eliteserien neste år? Hvorfor kan vi ikke sikre opprykket når vi har sjansen til det? Det er ting jeg lurer på. Svar meg på det, og gi meg tre poeng mot Hødd neste søndag, så kanskje vi kan klare dette sammen.

Nok snakk.

Liam er faktisk enebarn for øyeblikket. Yep, det går an, selv med tre brødre, en søster, to svigerinner og tre og en halv onkelunger. Jeg er nemlig hjemme for helga, klar for kaffe i bryllupet til gode gamle Jostein, og med Preben borte er jeg altså enebarn. Ganske deilig igrunn, bare usannsynlig urutinert og blasfemisk av Preb å ta med seg PC'n sin. Jeg overlever, though. Tilogmed mamma er vekk, så Daddy DJ og jeg læxer velfortjent i kåken. Bært ved har jeg gjort idag og, flink som jeg er, og pappa har lagd en diggdigg middag. Så nå er det snart bryllup,på tide å få på seg finstasen og komme seg avgårde. Snart.

Fly flymaskin
12 år siden jeg dro til Tunisia, altså. Grunnen til at klisterhjernen min drar det frem er enkelt og greit at jeg begynner å glede meg veldig til christmas og ny afrika-tur. Halvannet år siden forrige gang Liam besøkte verdens fattigste kontinent kommer han tilbake, og får da sikret seg tittelen som "Første Fuglset i både nord-, mellom og sør-Afrika". Iallefall i denne klanen, jeg har ikke oversikt over alle Fuglset'ene i verden. Det kan vel ikke være så fryktelig mange.

Det er ikke det jeg gleder meg mest til, men det er en nydelig følelse å sette seg ombord i et fly, se ut vinduet mens vi letter, og sette på mp3'en og vite at nå kan jeg sove i 16 timer om jeg vil. Fly ass, den beste oppfinnelsen siden luftballongen.

Og ikke nok med at antall besøkte land øker til 19 innen utgangen av dette året; tidlig neste år kommer turen til å gå til Qatar og pappas jobbparadis der, og med sannsynlig mellomlanding i Tyrkia og Bahrain fortsetter lista ikke til 20, og ikke til 21 - men 22 besøkte land. Barnslig, jeg veit det, men små barn og store gleder vet du. Om vi satser på klatring opp Kilimanjaro også blir det enda bedre. Hører du Pål? Jeg er med...