verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

En kveld sammen med Josva får meg til å tenke.

Jeg begynner å bli fan av ærlighet. Tro det eller ei, en som meg, fan av ærlighet. Men det er sant.

Også tenkte jeg på en sang som jeg liker veldig godt. På midten av 80-tallet ville Daniel Lanois, en av produsentene til U2-plata The Joshua Tree, at Bono skulle lage en gospellåt. Resultatet ble en av 80-tallets største hits, Still Haven't Found What I'm Looking For. Likevel ble den ikke bare godt mottatt i de kristne miljøene. En som fortsatt ikke har funnet det han leter etter, det er ikke en som kjenner Gud. That's obvious.

Men er det virkelig det? Jeg merker at det er noe ubeskrivelig deilig med å kunne si til Gud at nei, jeg har ikke funnet alt ennå. At det er ting jeg lengter etter som jeg ikke har fått. Ting jeg lurer på som jeg ikke har svaret på. At troa mi fortsatt ikke er fullkommen. At jeg kan være ærlig.

Så nei, jeg har ikke funnet alt, selv om jeg har funnet Gud, for å bruke en god, gammel klisjè. Jeg leter enda. Men jeg har en som går ved siden av meg mens jeg leter. Og jeg er på sporet av noe ass.