verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Dette er fra meg til deg, Åge Hareide. Måtte du en gang lese det.

Det var en gang da det var gøy å være norsk. Da vi fulgte med på fotball og sang heia Norge med stolte og følelsesladde ord. Vi slo England, vi slo Nederland, vi slo Brasil, vi slo Spania, og ikke nok med det - vi tok det nesten som en selvfølge. Det var en gang da vi gledet oss til landskamper. Det er ikke mer nå.

Gårsdagens kamp mot Nederland så jeg ikke engang, utenom den første halvtimen. Det var fotballtrening på kvelden, men jeg syntes ikke det gjorde særlig mye. Gløden og interessen for Norge er nemlig blitt totat fraværende, og det er ikke bare fordi jeg er blitt eldre siden 1998 og tar ting litt mer med ro. Men fordi Norge er blitt et landslag på nivå med Island og Makedonia. Eller - ikke på nivå engang. Vi ligger faktisk bak dem.

Vi har ikke bruk for medgangssupportere, vil kanskje noen si, man må støtte laget sitt i både motgang og medgang. Men det er ikke det det handler om. Det handler om et fotballforbund som lar kompisen sin styre laget akkurat som han vil, og ikke gidder å høre hva et helt folk sier.

Jeg må innrømme at jeg hadde håpet at fornuften skulle seire etter gårsdagen, og at jeg skulle komme hjem til avisoverskrifter som sa at Ydmyk Hareide trekker seg med umiddelbar virkning. Skjønt - håpet var vel ikke særlig stort, og jeg ble heller ikke nevneverdig overrasket over hva overskriftene faktisk sa, nemlig: - Jeg gir meg aldri! Det er patetisk, det er utrolig egoistisk.

Norge vil aldri bli noen fotballgigant, det klarer tilogmed jeg å begripe. Med snaue fem millioner innbyggere vil det alltid bli vanskelig å hamle opp med Brasil, England, Spania, og en rekke andre nasjoner som er mye, mye bedre enn oss, og som alltid vil være det. Likevel, vil jeg påstå, bør vi være så mye bedre enn det vi er nå. Vi er verdens rikeste nasjon, noe som gjør at vi kan (og forsåvidt også har gjort) satse på fotball på en sterkere måte enn mange andre, og det er dessuten en enorm interesse for sporten i det lille landet vårt. Vi bør kunne slå Island på hjemmebane, vi bør faktisk klare å bli et av 32 land som deltar i VM. Se på Sverige, som tross alt ikke er så mange flere enn oss. De har vært med i alle de fem siste store mesterskapene, i tillegg til å bli bronsevinnere i USA i 1994. Sist gang vi var i et mesterskap selv var i 2000. Nå vil det ha gått minst tolv år før vi igjen er med i det fine selskapet.

Takk for det du har gjort med Norge, Åge Hareide, med Nye Norge som du så fint kalte det. Takk for den ydmykheten du har vist oss, en klubbtrener ville selvfølgelig fått sitte mye, mye lenger om han kunne vise til de resultatene du har. Takk.