MENINGER og YTRINGER på denne bloggen representerer PÅ INGEN MÅTE min arbeidsplass; i flere tilfeller EI HELLER meg selv. Se på det som et forsøk på UNDERHOLDENDE SVADA, og INGENTING mer.
Ikke så å forstå at U2 er elendighet, dersom det skulle virke sånn ut fra ingressen. Neida, flystyrt er jo elendighet, men ikke U2. U2 er fine de, og nå gir de jammen meg ut et nytt album. No Line on the Horizon heter det, og jeg har hørt gjennom det et par ganger nå. Og vet du hva, det er virkelig bra! På tross av noen snuskete anmeldelser fra norske liksomseriøse aviser mener jeg faktisk det er det beste de har gjort på lang, lang tid, kanskje så langt som tilbake til Achtung Baby og de der. Nei, det er ikke noen skikkelige hit-er på No Line..., men jevnt over er det perfekt.
Og tror du ikke de har gått over i lovsangsbransjen også, da? Når Delirious? valgte å slutte måtte jo noen ta over. Nåvel, de har vel ikke helt tatt over enda, men sjekk ut teksten til «Magnificent», spor nummer to på plata, så skjønner du hva jeg mener.
Albumet finner du på Spotify om du har pro-konto, eller du kan vente noen uker til det er tilgjengelig i nærmeste Platekompani. Evnt. kan du laste det ned, men da må du selvsagt love å kjøpe det når det er tilgjengelig, ok?
Nok U2.
Om Boeing 737 og tyrkiske flyselskap For drøye to uker siden fløy onkel Liam en Turkish Airlines Boeing 737 fra Istanbul. Heldigvis var det for drøye to uker siden, og til Oslo istedet for Amsterdam, for hadde han flydd sistnevnte istedet for kunne han ha blitt trykki rimelig flat idag. Jaja. Turkish Airlines; jeg syntes da det virka veldig ålreit da jeg flydde med de, men skinnet kan bedra virker det som.
Snusdagboka, del II I formiddag en gang var jeg såpass langt nede at jeg tok frem en boks der det var noen smuler med løssnus igjen, baka det sammen til en steinhard dott, og nøt det så lenge det varte (det var ikke særlig lenge). På tross av hvor dårlig det høres ut går Rehab-o-Liam stadig fremover, og utenom det ene feilskjæret har jeg holdt meg helt clean idag. Ikke har jeg kjøpt noen boks heller, selv om det fristet rimelig mye etter fotballtreninga. Som erstatning kjøpte jeg en hamburger på Esso, men det er virkelig ikke det samme ass.
Jeg trenger backings her, hører du!?
Afrika & fußball Jeg vet ikke noe mer om Niger, utenom at det ser litt dårligere ut igjen. Hmm. Skal, skal ikke. Skal, skal ikke. Skal.
13. plassen i år går til Sandefjord, ferdig snakka. Dermed:
Den blogginga, den blogginga. Det er ikke så inspirerende alltid.
Det er merkelig med det (egentlig er det kanskje ikke det, men noe må man jo skrive): når man først dropper å oppdatere en dag er det fort gjort å komme helt ut av det. Men hei, vi kan jo ikke slutte å blogge bare fordi man er ute av rytmen.
80 år, lenge leve I helga var jeg hjemme i 80-årslag for farmor, det ble party hjemme i Bamseveien, og for første gang på et tosifret antall år var alle onkler og tanter på Daddy DJs side på besøk på en gang. Like ålreit var det at både Christian med lady, El Pablo Christobal Diablo Crocifixio med lady og kid, og Mærrib:ørd var tilstede - det betyr at hele familien var samla, for første gang siden Sør-Afrika. Det betydde poker og selbuwisst om kveldene, riktig hyggelig. Ikke fullt så hyggelig var det at jeg glemte igjen mobilen, som dermed ligger i et snødekt Bamble uten batteri og lengter etter onkel Liam.
Afrika På reisefot igjen? Mye mulig. Den tidligere omtalte Niger-turen ble utsatt for en liten periode, men mye tyder på at onkel Liam kommer seg til Afrika snarest mulig. Alt blir oppklart iløpet av morgendagen tror jeg, følg med videre for oppdateringer!
Snusdagboka, del I Klokka 4 i ettermiddag fikk jeg Ånden over meg, og det ble derfor bestemt at onkel Liam har tatt sin siste snus. Vel, så bra regner jeg selvfølgelig ikke med at det går, men at jeg skal slutte er klinkende klart. Og det har gått veldig bra så langt - på tross av visse abstinenser ved kveldstid har jeg klart meg med bare én porsjonbit, og det var atpåtil den siste i boksen. Spørsmålet er dermed hvorvidt jeg klarer å la være å kjøpe flere bokser, så fristende som de ser ut i butikkhylla. I morra er det trening også, og trening uten snus kan bli hardt. Men ikke uoverkommelig.
Klarsynte Liam Med den farta jeg har holdt i det siste kan vi være langt inni juli før jeg får lagt ut hele Tippeligatabellen, så jeg bør få farta opp noe saklig. 14. plassen går til Aalesund i år, som dermed må belage seg på to nye kvalikplasser for å fortsette Tippeligaspillet. Nærmere forklaring på hvorfor akkurat Rekdals menn havner der trengs ikke, alle vet onkel Liam har rett uansett. Dermed ser tabellen slik ut:
14. Aalesund 15. Start 16. Strømsgodset
Og det er 18 dager til de fine møter Viking på bortebane. Den dagen jobber jeg forresten, det gjør jeg til helga og - og jeg gleder meg. Alt for lenge siden jeg har skrevet noe fornuftig og fått penger for det, det skal bli godt å komme tilbake til Urtegata.
Jeg og Stina fikk med oss Dina på IKEA idag, og utenom den obligatoriske kjøttbollemiddagen fikk jeg kjøpt meg diverse stæsj til kåken. Jeg har ikke sjekka om det tar seg bra ut ennå, men selvfølgelig gjør det det. Onkel Liam handler ikke uten at han vet hva han gjør ass, det er sikkert.
Kvelden ble avsluttet med rundstykker hos Stina, og Dina fortalte om vennligheten som råder blant Ola Nordmann nå om dagen.
Bilen satte seg fast i snøen, og Dina hadde ingen muligheter til å få den løs. Fortvilet kikket hun rundt seg. Her, på denne øde veien, hva skulle hun gjøre? Med et syntes det imidlertid ut til å være lys i enden av tunnelen. Et stykke oppe i veien så hun en liten gård. Og jubelen kriblet innvendig da hun så en gammel mann stå på utsiden av huset. Hun gikk bort til ham. - Unnskyld, du har ikke tilfeldigvis en traktor her på gården? spurte hun. - Nei, sa mannen tvert. - Det har jeg ikke. Men det viste seg at den gamle mannen likevel hadde en traktor stående. Stille undret Dina seg over hvorfor mannen hadde nektet for det, når han nå - riktignok sur og grinete - kjørte traktoren bort til bilen. Nåvel. Alt så ut til å ordne seg. På et øyeblikk var bilen hennes tilbake på veien, og hun kunne fortsette reisen for å treffe de nydelige vennene hennes. - Takk, sa hun til mannen. - Det var snilt. - Ikke tro det er nok, svarte han. - Sett over 300 kroner på dette kontonummeret.
*
No kidding, no kidding. Fantastisk nestekjærlighet på bondelandet i Buskerud, med andre ord.
Sammen med Strømsgodset følger Start, fra det glade sørlandet, ned i vikarligaen neste år. Det er vedtatt og avgjort. Jeg merker at det (iallefall i hodet mitt) finnes en liten rivalisering med Start, ettersom de kjempet med det fine laget om opprykk i fjor, men det hjelper ikke for tippeligastatusen akkurat. For selv om de klarte å karre seg opp imponerte de ingen, og jeg tror at det går strake veien ned igjen. Joda, de har Myggen, men det eneste det kan føre til er at det trekker flere folk. Ikke noe mer. Og når du leser «Knut Henry Haraldsen» som ny signering før denne sesongen er nedrykket forseglet.
Nå er det forsåvidt mye som er greit med Start; det er ikke lang vei til bortekampene, og vi vinner alltid mot dem på Fort Skagerak, men det finnes ikke håp for dem. 15. plass til Start. Spåmannen har talt.
Okei, jeg påsto igår at jeg er verdens beste spåmann. Rebecka har plassert meg ned som en god nummer to, uten at hun helt vet det selv engang tror jeg.
Men først av alt - jeg er en Gud til å trene. Believe it or not. Magnus og meg prøvde å iverksette fast jogging hver onsdag i høst en gang, uten at det ble noen kjempesuksess, av uvisse årsaker. Men idag har jeg og El Diablo Significanto Pleusibleio Pablo løpt åtte kilometer, jeg kødder ikke med trynet ditt. ÅTTE KILOMETER for søren, UTE, i dette drittværet. Haile Gebrselassie kan bare gå og legge seg. Og det verste av alt er at dette skal vi gjøre hver bidige mandag fremover. Hvem sa at 7./8. divisjon var for pyser?
*
Spåmann, ja, 15. plassen kommer i neste innlegg antar jeg. Har fortsatt god tid vettu, det viktigste er å spikre VrakGodset på bunnen av lista. Men nå - når jeg kom hjem fra den tidligere nevnte storebror og en kveld med Trackmania, så jeg altså at Rebecka knuser meg hva synskhet og spådom angår. Hun kan ikke bare alt om morgendagen, hun lever i morgendagen. Bare se her:
Se tidspunktet, om du ikke skjønte hva jeg mente. Om du søker råd om morgendagen, så ring Rebecka a. Hvis du er opptatt av kvantitet istedet for kvalitet kan du maile meg istedet for.
Én måned igjen. Én måned igjen til himmelen. Onkel Liam starter nedtellingen, kom og sjekk det ut a!
Vi snakker selvfølgelig om Tippeligaen 2009 her, såpass regner jeg med du skjønte. 16 måneder med vikariering i vikarligaen er snart over, og verdens fineste lag er klare for å slåss om gullet i år. Eller. He-he. Gull er kanskje overdrevent optimistisk, men at vi skal bite fra oss er sikkert og visst.
Uansett, nok snikksnakk. Én måned altså, og onkel Liam må starte nedtellingen. Alle vet jo at Liam er spåmann til tusen, snåsamannen kan bare legge seg i forhold, og av den grunn gir han deg tippeligatabellen slik den kommer til å se ut i begynnelsen av november.
Vi starter nederst, og der ender naturligvis Strømsgodset. De har holdt seg oppe i to sesonger nå, men der stopper det og. Stallen er tynn, og Gamle Gress er ikke det fortet det en gang var (hvis det noen gang har vært det?). VrakGodset har ikke hentet noen spesielt bra spillere, etter hva jeg vet, og dermed blir det vanskelig å styre unna nedrykk i år. Deres første kamp er hjemme mot Start, og allerede da kan vi få en pekepinn på hvordan dette laget vil klare seg. Ikke bli overrasket om de vinner, for Start er et drittlag, men selv med tre poeng der må det hentes adskillig flere for å overleve. Og det gjør de ikke. Punktum.
Nei, jeg trenger vel egentlig ikke det. Vi vet alle hvilken dag det er idag (hvordan kan vi unngå det, med alle hjertene rundt omkring i alle butikker og steder?), nemlig Valentine's Day.
Okei, jeg ser virkelig ikke poenget. Hvorfor skal vi ha en hel dag for å markere og gni det inn at vi single er - ja, nettopp single? Har dere ikke 364 andre dager i året der dere åpenlyst går på gata og kliner og peker på oss og ler? Haha, se på han, han er singel, haha.
Og ikke kom med den at Valentine's Day er anledningen jeg har til å date en eller annen nice dame. Finnes det egentlig noe mer stakkarslig, enn å be med en ut på Valentine's? Nei. It doesn't.
Heldigvis ble jeg litt oppmuntret etter en prat med Stig i går. Stig er ikke singel. Stig er gift. Og han forteller at for dem er denne dagen virkelig en prøvelse. De blir nemlig konstant minnet på at det er Valentine's. Og det forventes av dem å leve opp til romantikken denne møkkadagen skal inneholde. Stakkars krek.
Oppsummeringen blir altså at både single og opptatte mannebein kan styre sin begeistring for 14. februar. Da foreslår jeg at vi cutter crapet og heller innfører DEN STORE ODD GRENLAND-DAGEN, eller THE OFFICIAL X-FILES DAY, eller aller helst: ST. LIAM'S DAY. Alt annet enn denne søpla idag iallefall.
PS:Storesøster er helt enig med meg, skulle jeg hilse og si. PPS: Jeg er ikke negativ. Jeg er bare singel.
Det var en tid da lille Liam elsket Norge. Da han jublet da vi vant, gråt da vi tapte, og som opplevde selve drømmen da han overnattet på hotellet sammen med de norske spillerne etter en landskamp (en kamp der vi for øvrig knuste Mexico 5-2). Da vi hevdet oss mot de beste, da vi slo Brasil, England, Nederland og Italia som om de var lilleputtnasjoner, og da Ullevål var et ubeseiret fort i nesten åtte - 8 - år.
Men så raknet alt. Lidenskapen, interessen, resultatene. Armenia på Ullevål ble plutselig noe vi ikke kunne ta lett på, og ikke nok med det: vi klarte ikke slå dem heller. Alt på grunn av én mann, hvis navn ikke nevnes på denne bloggen.
Men hva skjer nå? Et eller annet er på gang iallefall. Jeg så ikke mye av dagens kamp, men det lille jeg så på kinesisk web-TV med engasjerte kinamenn som kommentatorer brakte tilbake litt av den gamle gløden. Greit nok, det var privatlandskamp, helt uten betydning. Men Tyskland ligger på 2. plass på FIFA-rankinga, Norge på 56. Vi rykket tre plasser opp forrige måned, uten å spille en eneste kamp, men med ny landslagssjef. Da forteller en fortjent(?) seier på bortebane mot tyskertøsene noe.
Jeg er fortsatt mer enn skeptisk til at Norge kan klare å komme seg til Sør Afrika. Joda, vi kan klare andreplassen, men ikke en gang da er playoff-plassen klar. Sannsynligvis ligger vi i faresonen for å bli det dårligste laget på andreplass, og dermed ryker ut allerede da. Og om vi skulle karre oss til playoff møter vi garantert et lag som er mye bedre enn oss, iallefall spiller for spiller.
Men det betyr egentlig ikke så mye. Ikke hvis gløden kommer tilbake.
MAMMA fyller år idag, hun er såvidt passert tretti og ser mye yngre ut. Gratulerer med dagen Ma Dalton, du er den beste mammaen i verden, det skal du vite ass. Jeg skrev om deg på bloggen min for lenge siden, og jeg mener hvert eneste ord fortsatt. Du er helten min, og pga deg (og Daddy DJ og Preben også, såklart) gleder jeg meg alltid til å komme hjem på ferie - som til helga.
Dessuten er mammaen min verdens sprekeste mamma, visste du det? I jula gikk hun opp Table Mountain til fots.
«Farmor, du er den sprekeste farmoren som finnes. Bestemødrene til de i klassen min orker ikke å gå til butikken en gang!» sa Joachim da, og jeg er helt enig med Joachim.
Og her om dagen kjørte hun lillebror og Christer, kompisen hans, til Betania, og tok likesågodt en god gammel slædd på parkeringsplassen.
«Det der hadde ikke morra mi gjort,» kommenterte Christer - tydelig imponert. «Ikke pappa heller, forresten.»
Gratulerer med dagen, Ma Dalton, du er den beste!
*
I kveld hadde jeg tenkt meg på IKEA en tur, men ga opp da jeg ikke fant bussen. Finnes det noen der ute som veit hvor jeg tar buss til IKEA fra? Tips kan sendes på tekstmelding til 993 65 713, kodeord IKEABUSS FOR DUMMIES.
Ryktene skal ha det til at søstra mi ikke er så flink til å gå på isen. Jeg synes vi kan dra til med en folkeavstemming, der vi kan stemme ut vinter for evig og alltid. Så slipper vi glatt is og annet makkverk.
Mens undertegnede var på slaraffentur ble han utfordret av Benjamin til å gjøre omtrent dette:
1. Gå inn på mine bilder/mapper. 2. Velg den 6 mappen. 3. Finn det 6 bildet. 4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det. 5. Inviter 6 nye – link og gi beskjed om utfordringen til dem.
Dette bildet, som ikke er av helt nyeste dato, fikk jeg sendt av Andreas Baller etter at de hadde hatt fotosession med bandet hans, Liberty Prevail. Baller er typa til venstre, mens han andre så vidt jeg veit er bassisten.
Ok.
Utfordringen gis videre til Stina, Dina, Preben (som trenger en oppdatering nå), Marie, Johnsrud (siden han ikke har svart på én allerede regner jeg med det er greit) og Carita.
*
Det er kaldt og mye snø i Norge. Liam, iren, lengter etter sol og sommer.
7. februar ja, det begynner å bli en tradisjonell dato for reising. 7/2/07 dro jeg sammen med en gjeng hypre kids til Kenya og Afrika. 7/2/08 våknet meg og El Pablo Mystificio Diablo opp på Hilton Grand Vacation og til vår første dag i Florida, USA.
Idag, 7/2/09, er det imidlertid krise. Jeg drar ikke vekk. Jeg drar hjem. Faktisk skal vi sjekke ut fra hotellet nå, og bare kikke litt på The Pearl-Qatar før flyplassen venter. Og hjem - hjem til hva? Jo, dette.
- Det vil gradvis bli kaldere fra starten av neste uke. Det vil det i Oslo komme ned i minus 10 til minus 15 grader på nattestid.
En kamel som ikke heter Klara, en spøkelsesby - og en ire?
Som sagt, så gjort. Jeg dro på Water Hole igår, hvor det var fest og glede og lettkledde sangere som sang «Ketchup Song» og «Another Brick in the Wall», og folk kosa seg virka det som. Nuvel. Jeg sto der og observerte (som en forfatter jo må gjøre), og ved siden av meg sto en nigeriansk kar, litt for opptatt av å få til en rytme i dansen sin - noe han ikke klarte, mener nå jeg iallefall. Uansett.
Jeg la armen min på skulderen hans. - Du koser deg? spurte jeg. Dansen hans stoppet litt opp, og han snudde ansiktet mot meg og gliste. - JA! ropte han, for å overdøve den rimelig intense musikken. Vi ble stående og prate om ditt og datt, han lurte på hvor jenta mi var - hans var hjemme i Nigeria nemlig. Det så forresten ikke ut til å plage ham nevneverdig. Så kikket han på meg. - Er du fra Irland? - Hva? - Er du fra Irland? Du ser irsk ut.
*
Hva skjer med det? Irland? Hm. Det er skottene som har fregner og alltid mangler to fortenner, er det ikke det? Jeg er sikker på at det er skottene. Joda, det er skottene. Ikke irene. Det kan ikke være irene.
*
idag har vært den store Qatar-rundt-dagen, vi har sørenmeg vært vest i Qatar, syd i Qatar, øst i Qatar, mens vi droppa nord i Qatar. Det er sand hele veien, det finnes ikke annet enn sand i dette landet. Utenom olje, selvfølgelig, under sanda. Men jeg klager ikke, jeg liker konseptet med sand. Spesielt sammen med sol, strand og vann. Og det er også her så.
Også er Liam sjef på å ri på kamel, bare se bildet under, det beviser alt. Også har vi råna rundt på firehjulinger på sanddynene, det var varmt, og det var sinnsykt gøy. Sand, ass. Nevnte jeg at jeg likte det?
På vestkysten av landet kom vi til en by som heter Dukhan. Den var omkranset av en byport,med fullt av vakter som sjekket enhver bil som kjørte inn. Jeg aner bare ikke hva det var for, det var nemlig den dølleste byen jeg noengang har vært i, uten tegn til liv noen steder. Seriøst. Jeg skjønner meg ikke helt på det landet her alltid.
Tusen strålende soler og taxi i mørket. Kom og les, barn, kom og les!
Jeg har nettopp lest «Tusen strålende soler» av Khaled Hosseini, den gikk unna på en dag og litt til. Og selv om «Drageløperen», debutromanen til samme person, solgte til gull iallefall i hjertet mitt var jeg noe mer skeptisk til denne; den handler tross alt om undertrykte damer i Afghanistan, og jeg merker at det er noen ting jeg har større interesse for enn dem.
Men for en bok! Khaled-boy begynner virkelig å ta over som en av favorittforfatterne mine, måten han beskriver alt på er drøyt fascinerende. Som jeg sa til fattern: handlingen i boka er ikke akkurat nervepirrende spennende, men det gjør ingen verdens ting når den er skrevet så bra. Read it, I tell you, read it!
*
På vei tilbake fra kjøpesenter idag fant Daddy DJ og jeg en pirattaxi, uten å stole alt for mye på typa. Eller - det gjorde vi da, siden vi tross alt kjørte med han, men vi var ikke spesielt høye i hatten da han kjørte.
Pappa ble enda mindre i hatten (hvorfor blande inn en hatt egentlig? Nåvel, uansett...) da han kjørte inn til en overfylt bensinstasjon og begynte å leite i det uendelige etter en ledig pumpe - fattern måtte nemlig pisse. Så plutselig sprang han ut av baksetet, mens sjåføren snudde seg mot meg med et ansikt som minnet pent mye om et spørsmålstegn.
- WC? spurte han, så gebrokkent som det går an å si to engelske bokstaver. - Jess, svarte jeg og gliste.
*
Men nå sover han, og jeg lurer på om jeg skal stikke ned til Mezzanine Floor (ja, etasjen heter det, akkurat som den nydelig sangen av Delirious) og sjekke ut Water Hole. Det er torsdag idag, og på torsdagene er det ekstra vilt sies det.
Snille Liam, derimot, gjør ikke noe galt, han bare observerer - fordi det trengs.
Verdens mest geniale økonomiske system. Velkommen til Qatar.
Ok, de har ikke helt skjønt solkrem-greia her nede (se forrige innlegg), men mye annet har de peiling på i Qatar. Som penger. Man bruker nemlig ikke mynter i dette landet, den laveste pengeverdien jeg har registrert er «1 Riyal» - verdt knappe to kroner - som selvfølgelig er seddel. En ganske fin en også, med tre flotte fugler på den ene siden og noen palmer på den andre.
Men da jeg handlet på City Center i formiddag betalte jeg 197,75 QR for en ålreit jakke, og pulsen hoppet plutselig til dobbelt hastighet. Skulle jeg endelig få en mynt? Jeg kunne ikke skjønne annet, vekslepenger er jo vekslepenger.
Men nei.
Typa ga meg to riyaler tilbake - og en tyggegummipakke. En tyggegummipakke. Som kompensasjon for en kvart seddel.
Jeg syns det er fantastisk, og lurer på når vi skal følge etter i potetlandet der hjemme.
*
Da jeg skulle dra til dette senteret, forresten, spurte jeg dørvakten ved hotellet om en taxi.
- Yes sir, we only have limousins, svarte han, og jeg gliste mens jaguaren kom rullende opp og han åpnet bakdøra og bukket dypt.
Jeg har vært såpass heldig at jeg har fått være et par steder rundt omkring i verden, og noen av de gangene har jeg levd som en liten konge også - med tjenere som behandler meg som sir Fuglset, sånn som her i Doha.
Og de gangene har jeg tenkt at «ok, sånn er det å være riking. Da later jeg som jeg er det.»
Men hei - jeg trenger jo faktisk ikke å late som. Jeg er faktisk en riking. Født og oppvokst i Norge, bedre stilt enn 99% av resten av verden. Til og med her i Qatar, hvor de fleste ikke har det så ille, blar jeg lett fram sedlene og gir dem driks de bare måper av. Lucky bastard, Liam.
Og poenget var? Jeg vet ikke helt. Men jeg har aldri tenkt på det sånn før, så jeg koser meg...
Og ellers har jeg blitt litt mer solbrent idag. Kjøpte noe som liksom skulle være solkrem her, men de har ikke helt peiling på solkrem i Qatar. Det ligna på brunkrem, og jeg følte meg rimelig gay når jeg lå ved bassenget og smørte det ut med sånt lite innebygd speil som en annen feminist. Ikke veit jeg helt om det funka, heller. Men om det skulle være brunkrem går det egentlig greit, det er jo brun jeg skal bli. Med eller uten juks.
I går ble jeg tilbudt hore for natta, men jeg er moden og kristen nok til å si fint og høflig nei takk. Maken til folk ass, kjerringene går i uggabuggaburkakjole mens gubbene drar på waterhole på Hotel Sheraton og kjøper horer. Jaja. Verden er ikke som den en gang var, det har den egentlig heller aldri vært.
Når jeg åpna blogger.com kom den søren meg opp på arabisk - med høre-venstre-lesning og alt sammen. Fett. Hoho.
Onkel Liam sitter for øyeblikket på Hotel Sheraton, et av de aller beste hotellene jeg har vært på, og tro meg: jeg har vært på dem alle. Meg og fattern spiste frokost halv åtte idag tidlig før han dro på jobb og jeg la meg på senga og leste Jo Nesbø, og nå er klokka blitt ti og det er på tide å gjøre noe fornuftig.
Så swimming pool - here I come.
Dagens målinger kan melde om 21 grader i sjøen (det er tross alt vinter og ikke særlig varmt), 26 grader i skyggen, 29 grader i svømmebassenget og 38 grader i det svære, utendørs-boblebadet. Det er pent.
Så mens Elton John og Something About the Way You Look Tonight spilles i bakgrunnen stikker jeg og inntar en av solsengene ved bassenget. Bør være nok av ledige plasser, er bare businessfolk som bor her jo. En eller annen snerten snelle som lever livet ved bassengkanten en uke hadde ikke vært meg imot, men vi får se. Egentlig har jeg det fett nok allerede.
Sammen med Strømsgodset følger Start, fra det glade sørlandet, ned i vikarligaen neste år. Det er vedtatt og avgjort. Jeg merker at det (iallefall i hodet mitt) finnes en liten rivalisering med Start, ettersom de kjempet med 
Vi starter nederst, og der ender naturligvis Strømsgodset. De har holdt seg oppe i to sesonger nå, men der stopper det og. Stallen er tynn, og Gamle Gress er ikke det fortet det en gang var (hvis det noen gang har vært det?). VrakGodset har ikke hentet noen spesielt bra spillere, etter hva jeg vet, og dermed blir det vanskelig å styre unna nedrykk i år. Deres første kamp er hjemme mot Start, og allerede da kan vi få en pekepinn på hvordan dette laget vil klare seg. Ikke bli overrasket om de vinner, for Start er et drittlag, men selv med tre poeng der må det hentes adskillig flere for å overleve. Og det gjør de ikke. Punktum.
