verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

14. februar, need I say more?

Nei, jeg trenger vel egentlig ikke det. Vi vet alle hvilken dag det er idag (hvordan kan vi unngå det, med alle hjertene rundt omkring i alle butikker og steder?), nemlig Valentine's Day.

Okei, jeg ser virkelig ikke poenget. Hvorfor skal vi ha en hel dag for å markere og gni det inn at vi single er - ja, nettopp single? Har dere ikke 364 andre dager i året der dere åpenlyst går på gata og kliner og peker på oss og ler? Haha, se på han, han er singel, haha.

Og ikke kom med den at Valentine's Day er anledningen jeg har til å date en eller annen nice dame. Finnes det egentlig noe mer stakkarslig, enn å be med en ut på Valentine's? Nei. It doesn't.

Heldigvis ble jeg litt oppmuntret etter en prat med Stig i går. Stig er ikke singel. Stig er gift. Og han forteller at for dem er denne dagen virkelig en prøvelse. De blir nemlig konstant minnet på at det er Valentine's. Og det forventes av dem å leve opp til romantikken denne møkkadagen skal inneholde. Stakkars krek.

Oppsummeringen blir altså at både single og opptatte mannebein kan styre sin begeistring for 14. februar. Da foreslår jeg at vi cutter crapet og heller innfører DEN STORE ODD GRENLAND-DAGEN, eller THE OFFICIAL X-FILES DAY, eller aller helst: ST. LIAM'S DAY. Alt annet enn denne søpla idag iallefall.

PS: Storesøster er helt enig med meg, skulle jeg hilse og si.
PPS: Jeg er ikke negativ. Jeg er bare singel.