verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Zzzz...

I går ble en morsom dag på mange måter. Etter skoletid og blogging sovnet jeg momentant på sofaen i Trondheimsveien, og lå som en slakt mens Rebecka gikk rundt og rydda og handla og lo. Så våkna jeg, pakka sakene mine, og dro på kamp.

Stabæk mot Valencia var en hyggelig opplevelse, selv om det var en ulidelig kjedelig kamp med bare ett lag på banen. Som arrangør er Stabæk nemlig en fantastisk klubb, iallefall hva vertskap for journalister angår, mye bedre enn noe annet lag jeg har vært på jobb med (nå er jo ikke det så veldig mange, men kan nevne Odd Grenland, Lyn og Lillestrøm iallefall). Kaker og drikke var klart fra første stund, før det ble servert gryterett, og i pausen kom de inn med et x antall pizzaer, flere enn mange. Det var rimelig mye folk der, og man et som ravner, likevel ble det aldri tomt.

Etter kampen sjekket jeg pressekonferanse og mixed zone, og det var først da jeg skulle dra at moroa virkelig begynte.



Det går alltid et tog
Siste tog til Porsgrunn, som jeg var veldig innstilt på å rekke, gikk fra Lysaker stasjon 23.54. Nå er jo ikke jeg den som alltid er først ute, og jeg lot det gå god tid før jeg bestilte taxi denne gangen også, men 23.46 var drosja der, noe som skulle være god nok tid til å rekke det fordømte toget.

Det var det da også; jeg var oppe på perrongen ett minutt før tiden - 23.53 med andre ord - selv om sjåføren knota litt med vekslepengene (jeg har jo fortsatt ikke VISA-kort, så det går i cash).

Dermed sto jeg klar til å gå ombord på toget, bare det kunne komme. Men det gjorde det ikke. Jeg speida mot nordøst, for å se maskineriet komme fra retning Oslo, helt til jeg plutselig hørte en lyd. EN lyd som minnet om et tog som var i gang med å gå. Av en naturlig grunn snudde jeg meg, og der så jeg toget med svære, lysende skilt, "SKIEN", bevege seg sakte avgårde fra meg.

Jeg hadde altså, uten å være klar over det, kommet opp helt på enden av perrongen. Toget hadde stått femti-hundre meter lenger borte, og det hadde ikke falt meg inn å sjekke den veien. Jeg aner ikke hvorfor, men det falt meg altså ikke inn.

Dermed bar det inn til Oslo og jobben, skrive ferdig sakene i Urtegata istedet for på toget, og hjem idag tidlig klokka 5.37. Siden da har jeg sovet. Nå er jeg opplagt som en sardin på brødskiva. Det vil si, ikke særlig opplagt.



Hvilken dag er det idag, hvilken dag er det idag?
Så opplagt, faktisk, at når pappa kom hjem fra jobb idag gikk han inn på rommet mitt og spurte meg - med en hånlig, hjertelig latter - hvilken dag det er idag.

Hvilken dag er det idag? spurte han, og jeg tror jeg fikk gryntet noe til svar før jeg endelig tenkte meg om. Det er vel onsdag, svarte jeg. Og når på dagen da? fortsatte møkkamannen. Tidlig om morran, svarte jeg, og sovnet igjen.

Men jeg tok feil, altså. Klokka var vel omtrent halv fire, og det er fredag idag. Helg. Hurra.

Mike er en fin fyr
Siden det er helg, fyller vi ut blogspotten med dagens nett-tips. For det er noen nettsteder der ute som rett og slett fortjener din oppmerksomhet, uansett hvor ufortjent det er at du får høre om dem. Det ble fryktelig unødvendig komplisert, så bare glem den siste setninga der.

Anyway, nettsida vi prater om idag er mikesradioworld.com. For vet du hva eller, det er digg å høre på radio fra et annet land. Og på Mikes Radio World kan du høre hva du vil, fra hvor du vil, direkte og live.

For tiden hører jeg mye på BBC Radio 2, mest fordi tidligere nevnte album Black Swan, av Athlete, får mye oppmerksomhet der, og jeg føler meg som en skikkelig engelskmann. Du skal se jeg havner i London til slutt. Men tilogmed norsk radio kan du høre der, om det er det du skulle føle for. Denne teknologien, altså, den setter meg ut til tider. Før i tida hadde vi ikke internett og dvd, da lagde vi pornoen vår sjæl. Da brukte vi en krukke og et stykke majones.

Mikesradioworld.com altså, ikke glem det. Tysk, spans, italiensk eller polsk radio - der har de alt.

Året før nå:
Det regna som fy, jeg trodde faktisk jeg skulle dø i tordenvær.

Årene før der:
Dårlig med blogging, gitt.

Á silfur-á
Lýsir allan heiminn og augun blá
Skera stjörnuhiminn
Ég óska mér og loka nú augunum
Já gerðu það, nú rætist saga
Ó nei!!!
(Sigur Rós - Inní mér syngur vitleysingur)