verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Først en liten beklagelse: Det ble aldri noe blogging på fredag.

Nå skal ikke jeg være så breial og si at verden akkurat går under når jeg ikke blogger på en hverdag, men et løfte er et løfte. Og jeg har lovet å blogge hver ukedag så lenge jeg orker. Og orken er ikke borte ennå.

Så hvorfor blogget du ikke, Liam?

Vel, det er faktisk rett og slett fordi jeg dro til Bamble rett etter jobb. Og i Bamble hadde lynet vært ute og påført nettverket hjemme store personlige skader.

Og da er det jo ikke greit.

Men det skal sies at jeg hadde en nydelig helg, med Show Champa, storesøs og Caroline fra Sverige, mamma, og fine folk ellers der hjemme.

Øving med beibisene i Show Champa på fredag ble etterfulgt av minikonsert i Porsgrunn på lørdag, der vi stakk av med 5000 spenn som beste innslag på Musikkens Dag, og det er jo ikke å forakte.

Været var for øvrig nydelig, så det ble Langesunds-trip med Fylly aka Preben, Mærribird aka Marie og Carro aka Caroline før det var på tide med photoshot med gutta/beibisene i Show Champa.

Og så øvelse.

Så kanelstenger og selbuwisst (verdens beste kortspill etter Texas, for uvitende) hjemme i stua.

Livet er ikke dumt.

På søndag var det Intro-time, og nå er det ny uke altså.

Det var helga greit oppsummert, var det ikke?

Det er forresten kluss igjen. Med nettet, denne gangen her i kåken på Manglerud. Ruteren spiller i hvert fall ikke på samme lag som meg, og har starta å lage trøbbel.

Det vil si: Jeg kommer ikke på nett, hvis ikke jeg stapper den én meter lange nettkabelen i mini-laptopen aka Jacqueline.

Og det er jo litt stress.

Men det overlever jeg, og jeg håper og tror uansett at det bare er et lite innfall av spanskesyken for ruterens del.