verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Ho-ho. Stakkars Håvard.

Hotell Manglerud blir bare stadig mer populært; ikke før forrige gjest har sjekket ut, strømmer nye bestillinger inn.

Du skjønner, da storebror skulle avslutte uken hos storebror (den var innvikla, men setningen har sitt på det rene) og jeg tilsynelatende var tilbake alene i kåken, varte det ikke lenge.

For vel tilstede på Life i kveld - denne gangen med tacosuppe, servert av og for nydelige folk - fikk jeg telefon fra Howdy, som trengte overnatting.

«Jess,» svarte jeg, «helt ok - jeg drar herfra om litt. Ta deg en middag på McDonald's i mellomtiden og vent.»

Den middagen ble tydeligvis veldig kort, og Howdy tok visst en litt for lang prat med dama også.

For etter hvert ble jeg oppringt av diverse personer som kunne fortelle meg at mr. Howdy satt utenfor inngangen til blokka og frøys øra av seg, uten batteri på mobilen, men med Facebook på laptopen.

Og ganske riktig; da jeg etter langt og lenge kom meg hjem satt han der, nedfrossen og fæl.

Ikke helt nedfrossen, skal sies, og ikke så veldig fæl heller.

Men han frøys.

Nå får han varm pizza og ligger på sofaen og ser CSI mens jeg blogger.

Og livet er fint.