verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Livet som hjemløs går så det suser. God morgen, takk for sist, skulle det værra no' kaffe?

Oh yess. Liam er tilbake i Oslo, og tilbrakte lørdagen med å feire storebrors 30-årsdag. Frognersæteren, Tryvannstårnet, middag og kake sto på programmet, før dagen endte opp på hotellrommet på Clarion, som for øvrig var farget av homodagene i byen. Morsomt for noen kanskje, jeg lurer bare på hvor mye som kunne misforståes i og med at jeg bodde på samme rom som lillebror.

Søndagen åpnet med en sykt digg frokost, fortsatte med et bra møte på City, før det ble middag, is og jubel over tre Odd-poeng mot Tromsø på Fort Skagerak. Med i fortellingen skal det sies at Dina og Stina satt og så på Sex & the City i samme rom, men det hindret meg ikke i å følge med på laget som er det aller fineste.

Det lukter medalje nå, det gjør det, men det er åtte kamper igjen, og Stabæk virker i kjempeform bak oss. Så jeg tør ikke håpe på noen ting, men nyter (som nevnt tidligere) øyeblikkene så godt jeg kan.

Makroøkonomi in my...
Jeg fikk sove over hos storebror, Menika og fantastiske Isabella i natt, og det tok sin tid før jeg sto opp. Har blitt sent før jeg har lagt meg de siste nettene, spesielt på grunn av det lille bokprosjektet «Uteliv» (som forresten kunne handlet om meg, når jeg tenker etter), så det var ekstra digg å sove ekstra lenge, spesielt når en ekstra skjønn unge er så stille at jeg aldri våkner.

Men jeg fikk da en aldri liten skuffelse da jeg dukket opp på skolen noen minutter før halv tre idag. JOU 2504 er nemlig ikke - fant jeg ut - journalistfag, som jeg trodde, men makroøkonomi. Krise, krise, jeg er så lei av økonomifag etter det første året at jeg kunne spydd, men det er vel bare å følge med. Undervisninga er rettet mer mot oss som ikke har peiling nå, det er jo en lettelse.

Ny uke, nye muligheter
Uken fortsetter hos Magnus og Rebekka, og ikke minst to og en halv måned gamle Thea Emilie. Jeg har bestemte planer om å samle sammen Thea, Isabella og Natalie til pysjamasparty i Rugveien 42, og da må jeg jo kjøre på.

Anyway, det er iallefall veldig snilt av Mags med frue og ta meg inn i huset. Boplanene for de to neste ukene nærmer seg klare nå, og etter det flytter jeg sørenmeg inn i kåken, så jeg ser på framtida med stor glede.

Om det skulle være noe tvil om det.

Det eneste er den medaljejakten for Odd Grenland, da. Nervene kommer til å være tynnslitte om noen måneder, det er sikkert.

I fjor:
Pappa var i Qatar, dit skulle jeg senere. Også hadde jeg sett Bank Job, en herlig film.

Resten:
Stille.

How long am I gonna stand,
with my head stuck under the sand?
I'll start before I can stop,
before I see things the right way up.
(Coldplay - Speed of Sound)