verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Liam fatter seg i korthet. Ikke la vær å les av den grunn.

Oki, da var det tilbake på skolen igjen. Null-åtte-null-null idag tidlig var onkel Liam langt mer enn våken, og på plass på BI med skyhøye forventninger. Entusiasmen dalte noe etter hvert, jeg må innrømme det finnes mer interessante temaer å høre om enn sosiologiens påvirkning på individene og selvbilde, spesielt når det faktisk er journalistikk som gjelder, men sånn er det bare.



Det er iallefall greit å være i gang, og torsdag fortsetter semesteret for fullt med... et eller annet fag. Journalistisk. Det er alt jeg vet.

Hasta la vista, baby!
I morgen er det torsdag, det er et udiskutabelt faktum. Det er også faktumet at Stabæk møter Valencia i Europa League-kvalifisering, men at jeg skulle dekke kampen for jobben kom som en overraskelse.



Dermed blir jeg betalt for å slå av en prat med folk som El Guaje, David Jiménez og andre ålreite karer. Jeg merker at jeg grugleder meg litt, og at jeg er sykt, drøyt heldig. Jeg mener; jeg er fortsatt en liten unge av en student, har fått lov til å jobbe med noe jeg liker, og blir belønnet med å intervjue verdensstjerner. Klassespillere, som Nils Johan Semb ville sagt det, David Villa er jo faktisk utvilsomt i Champions League-klasse.

I verden ellers
... skjer det nokså lite. Blodbad i Bagdad, valg i Norge, Britney i Late Show. I riktig rekkefølge rent interessemessig, og i bakvendt rekkefølge hva lesertall angår, tipper jeg. Deilig verden vi lever i, du og jeg.

2008:
Oppe klokka åtte da også, gitt, den gangen til matematikk. Grilling med klassen etterpå, det var den gangen det var sommer ut i august, det. Forsåvidt den gangen det fantes noe som het sommer i det hele tatt.

De andre åra:
Ikke noe som var spennende nok til å blogge om, iallefall.

I take rappers on a field trip any day
They never been opposite real clip anyway
I know where all the looters and the shooters stay
Welcome to the city we call Doomsday
(K'naan - T.I.A. (This Is Africa))