verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Jeg skal ærlig innrømme at jeg begynte å sette spørsmålstegn ved Drillo.

For kampene mot Makedonia og Nederland var virkelig ikke bra, og det verste av alt var at det virka som om sjefen var fornøyd med ett poeng på de to møkkakampene.

Men så du kampen i går, eller? Så du spillet før 2-0-målet til Gamst? Det var jo så fantastisk fint at jeg nesten ikke visste om jeg skulle le eller gråte der jeg satt. Drillo ville snudd seg i grava av pur begeistring hvis han hadde vært død; det er han heldigvis ikke, han er fullt oppegående, og serverer endelig nasjonen fotball som er morsomt å se på.

Selvfølgelig er det ingen grunn til å ta av, vi kommer ikke til VM, til det var han hvis navn vi ikke nevner landslagssjef alt for lenge, men det er iallefall en fryd å se på. Og det kommer et EM i 2012, gjør det ikke det?

Hører du det, Hareide!? Du er et mareritt av en trener, måtte du komme tilbake til Tippeligaen og styre Brann eller Rosenborg til direkte nedrykk. Bare hold deg langt unna Odd Grenland, så er jeg fornøyd. Hvor var du nå, sa du!? Örgryte? Vinner du noen kamper der a, hæ!? Ikke det, nei. Tenkte jeg det ikke...


FOTO: Bjørn S. Delebekk (Hentet fra VG Nett)

Norge slo altså Skottland i går, 4-0 til og med, og mer om kampen leser du her, mens en utmerket kommentar av min dyktige sportssjef leses her.

Harde tider, kjære bror
Nesten like morsomt som kampen i går, var denne artikkelen hos The Sun.

Gadd du ikke å klikke på linken, nå? Gjør det. Tro meg, det er fantastisk lesning.

Hele artikkelen handler om hvor dyrt det er å være skotsk fotballfan i Norge, og om hvordan de klarer å spare nok penger til å dra på fylla om kvelden. Her snakker vi hamstring av mat på forhånd, før avreise, og det i store mengder også. De stakkarene som ikke tenkte på det benytter seg av mat-svartebørshandelen, faktisk.


FOTO: The Sun

Resten av artikkelen pøser på med prisene på øl, pizza og burgere i Norge, og det med fet skrift og utropstegn bak hver eneste pris. Fantastiske briter. Måtte de leve evig.

Og i dette potetlandet skal altså en stakkars student tjene til livets opphold samtidig som han utdanner seg og har milliongjeld. Få inn noen FrP-ere, a. Sporenstreks!

Livet og alt det andre
Avisene i dag skriver stort sett om John Arne Riise og det hylekoret av noen mødre han har, og dermed har jeg sikret meg litt annet lesestoff.

Ferien er nemlig ikke helt over for min egen del, skolen starter først neste uke, og derfor har jeg vært en tur på biblioteket og sett meg om. Sommeren i dette landet tilsier jo ikke annet enn at man må lese: Som regel må man sitte inne og foreta seg noe, og skulle sola dukke opp er det jo bare å legge seg ut på en gressflekk og dra fram lesestoffet, da også.

Anyway. Jeg har lest ut Hodejegerne av Jo Nesbø, en i og for seg bra bok, men nesten mer komedie enn krim, spør du meg. Nå er jeg i gang med Lyngutten - livet og alt det andre, skrevet av den eminente Bill Bryson.

Mannen er mest kjent for reisebøkene sine, men har også vist verden en perle som En kort historie om nesten alt - les den, om du har mulighet. Og det har du, den står i bokhylla hjemme i kåken nemlig, så det er bare å låne. Etter 9. september, selvklart.



Men Bill Bryson, ja. Han er det største funnet i litteraturverdenen siden Dante skrev Den guddommelige komedie, og det sier ikke så rent lite. Dessuten er skrivestilen hans akkurat som jeg liker det; lett, morsomt og ikke spesielt alvorlig. Dersom forfatterdrømmen min noen gang skulle bli virkelig, blir det nok etter inspirasjon fra Bill Bryson.

(Og jeg har jo da også skrevet en bok - reisereportasje - ferdig, faktisk. Mangler bare litt finpussing, så skal jeg endelig få somlet meg til å sende den inn til et forlag for tilbakemelding. Driver forlag med sånt, forresten, gir deg en tilbakemelding på hvordan du skriver? Eller blir det bare med manuskriptet tilbake i postkassa med stempelet REJECTED?)

Fjoråret:
Liam hadde sin aller første skoledag på BI, gleda seg til fortsettelsen, og så verdens nest beste klubblag mose Østlandskameratene 5-1.

Året før der:
Var det fryktelig stille på blogspotten.

Året før året før der:
Fukitol, pilla som holder deg gående når hverdagen suger.

Året før året før året før der:
Tyst som graven.

I've crossed the deserts for miles
Swam water for time
Searching places to find
A piece of something to call mine
(All Saints - Pure Shores)