verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Fem dager skal dere arbeide, som Bibelen sier. Den syvende dagen tilhører Herren, deres Gud. Den sjette er for fotball. (Sitat: Anthony Burgess)

Denne helga er en stor helg for oss som har fått oppleve den store kjærligheten - fotball. Premier League sparkes i gang, med tittelfavoritt Chelseas hjemmekamp mot lille Hull allerede klokka kvart på to lørdag.

Senere på dagen spiller blant andre mitt kjære Blackburn mot Manchester City på Ewood Park, noe som kan bli en tøff match for verdens fineste klubb i blått og hvitt. City har - som enkelte fotballinteresserte kanskje har fått med seg - handla en del denne sommeren, og jeg tror sørenmeg de kan hevde seg langt oppe i år.

Nettavisen har tippet tabellen for årets sesong, uten at redaksjonen på noen som helst måte var enige i alle valgene. «Denne gangen har det vært høylytte diskusjoner og mange A4-sider med mailargumentasjon. Og selv innad i Nettavisens sportsredaksjon ble vi ikke enige,» skriver vi, og det er vel sant.

Nå skal det for øvrig nevnes at jeg ikke har vært med på en diskusjon rundt hvem som vinner, det er det gamlekara som konsentrerer seg om. Men uansett skal det sies at jeg er helt enig med avisen min med tanke på de to første plassene, mens jeg har en følelse av at nettopp City imponerer og tar en finfin tredjeplass.

Vel, vel, den som lever får se, iallefall om vedkommende holder ut til mai neste år. Det eneste som er sikkert er at det er klart med ni måneder med godfotball, og at jeg virkelig burde vurdere å skaffe meg Canal+. Eventuelt blir det en hel haug med pub-besøk dette året.


FOTO: AFP/Scanpix (Hentet fra Nettavisen.no)

50-tallet, hodeskade og en doktor ved navn Alzheimer
Jeg nevnte i går at jeg begynte på en Bill Bryson-bok, gjorde jeg ikke? Joda, jeg mener å huske det. De skyhøye forventningene til boka dabbet litt av da jeg innså at hele boka handler om oppveksten hans i 50-tallets Amerika, men fy så morsom den er! Jeg sitter og ler høyt når jeg leser, og de som eventuelt måtte høre det tror vel antakelig det har rabla for meg, men det har det jo på sett og vis også. Hvor var jeg? Jo, hør her:

Jeg kunne naturlivis ikke se stort med hodet presset mot bordet, men jeg fikk med meg noen speilgløtt i brødristeren, og det så ut som om pappa befant seg opp til albuen i kraniekrateret mitt. Samtidig snakket han med dr. Alzheimer i ordelag som ikke var noen trøst. «Herregud, doktor,» sa han. «Du vil bare ikke tro hvor mye blod det er. Vi svømmer i det.»
     Jeg kunne høre dr. Alzheimers sinnssvakt avslappende stemme i den andre enden. «Vel, jeg antar at jeg kunne komme over en tur,» sa han. «Det er bare det at jeg sitter og ser på en fryktelig god golfturnering. Ben Hogan gjør en virkelig fabelaktig runde. Er det ikke fantastisk å se en mann i hans alder gjøre det så bra? Vel, vel. Har du klart å stoppe blødningen?»
     «Det skal være sikkert at jeg prøver»
     «Det er bra. Det er utmerket - utmerket. For han har sannsynligvis mistet nokså mye blod allerede. Si meg, puster den unge herren fremdeles?»
     «Jeg tror det,» svarte pappa.
     Jeg nikket kjapt og hjelpsomt.
     «Jo da, doktor, han puster ennå.»
     «Det er bra, det er veldig bra. Ok, hør her. Gi ham to aspirin og dult borti ham en gang imellom for å forsikre deg om at han ikke besvimer - han må ikke under noen omstendigheter miste bevisstheten, hører du hva jeg sier, for da kan det hende du mister den unge mannen - og så kommer jeg over en tur etter turneringen. Nei, se på det - han har gått rett ut av greenen og ut på roughen.» Så kom lyden av dr. Alzheimers telefonrør som ble lagt på plass og summingen av brutt forbindelse.

The Greatest Day Of Our Lives
Da Rebekka fylte 20 år denne sommeren, fikk typa hennes muligheten til å gi henne den aller fineste bursdagsgaven hun kunne ønsket seg.

Og sannelig min hatt, det gjorde han også, ass. Magnus fikk med seg Egil og undertegnede, og vi lagde en musikkvideo som fikk både Rebekka og alle de andre heldige bursdagsgjestene til å gråte i ren begeistring. Om tårene fortsatt triller er jeg ikke sikker på, men det ville ikke forundre meg det minste om det var tilfelle.

Det er fredag og det er helg, så gavmilde onkel Liam gir deg rett og slett muligheten til selv å se, høre og oppleve What's That? og deres Greatest Day

God fornøyelse, god helg, og vi snakkes på mandag!



2008:
Skolen var i gang for fullt, og jeg viste verden en hel haug med bilder fra kåken som ikke finnes lenger (bildene altså, kåken er der fortsatt selv om Liam ikke er der lenger).

2007:
Skolen var ikke i gang for fullt.

2006:
Storebror tok initiativ til å starte verdens beste bedriftslag. Det ble med drømmen, men vi spilte faktisk fotball hver onsdag i Vallhall det året der.

2005:
Storebror tok ikke initiativ til å starte verdens beste bedriftslag. Vi spilte ikke fotball i Vallhall hver onsdag det året der.

I don`t know what`s right and what`s real anymore
I don`t know how I`m meant to feel anymore
When we think it will all become clear
`Cuz I`m being taken over by The Fear
(Lily Allen - The Fear)