verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Jeg er i kulturell krisestemning. Save me, save me from the lies I've got in my mind.

Jeg tenkte på det igår kveld nemlig, at det har gått lang tid siden jeg leste en bra bok, eller så en bra film. Jeg har sørenmeg ikke vært på kino siden i vår, tror jeg, da jeg så Valkyrie med Magnus, og det er en stund siden, det. Kan det stemme a? Jo, shitt, jeg tror det stemmer. Kommer ikke på noen i farta.

Jeg skylder på tilværelsen som hjemløs, selv om det antakelig er en helråtten unnskyldning, og lover meg selv at jeg skal på kino snart.

Bøker har det blitt noe bedre med, leste Ringenes Herre for andre gang i sommer, samt at jeg har fått med meg Hodejegerne av Jo Nesbø, men det trengs virkelig en tur på Deichmann også. Jeg er kulturelt sulteforet, og jeg må ha mat - nå. Ikke en gang Boka er med meg på min hjemløse oppdagelsesreise, det er en synd og en skam, selv om jeg skal innrømme at jeg ikke leser så ofte i den ellers heller. Men noen ganger blir man skikkelig kin på å lese noe bra, og da er det bittert å ikke ha den tilgjengelig.

En svart svanes sang eller bestefars symfoni
Dermed er det godt å iallefall ha et lyspunkt i kulturhverdagen (geezes, nå blei det mye kultur her merker jeg, hva later jeg som egentlig?). Athlete har gitt ut Black Swan, som du får kjøpt hos din lokale iTunes-forhandler.

Albumet er en nytelse å høre på, og favoritten er (blant flere andre, selvsagt) foreløpig Black Swan Song, også kalt Grandpa's Symphony. Vakker sang for oss melankolikere, som handler om liv og død.

Sjekk det ut, sier jeg bare, så gjør du verden en tjeneste. Heller det enn å leke på motorveien, det syns jeg iallefall.

Anyways
Det er onsdag blitt, og fortsatt er det BI som gjelder. Vi driver med noe som heter jazzmontør, og i skrivende stund bør jeg jobbe med det istedet for å skrive blogg. Blame me if you want, men jeg har uansett vært på 100% av all undervisning så langt, og det syns jeg er drøyt bra gjort. Med tanke på hvordan fjoråret ble.

Etter to netter hos fantastiske Magnus og Rebekka fortsetter ferden - etter skolen, vel å merke - videre til en annen Rebecka, som igjen åpner dørene for meg.

Jeg blir bare drøyt takknemlig, sier av åpenbare grunner takk, og minner om at Rugveien 42 er åpent til alle døgnets tider fra 4. september av, dersom noen skulle seile i havsnød.


(Slang med et bilde av Reb og Magz og small kid Thea, jeg...)

Tor Ole Andresen, evnt. Martin Skullerud
Tor Ole Skullerud er ferdig i Vålerenga, og jeg tror det er et tricks. Martin og Tor Ole er jo mer like enn to dråper vann, så jeg antar at planen videre er at de to veksler mellom hvem som dukker opp på treningene på Valle. Nå blir jo det litt skit, i og med at de dermed må dele lønna, men Martin er en hederlig mann, vettu. Han har tjent så mye spenn, mer enn det skulle vært lov, i Vålerenga, så han deler nok gladelig litt med look-a-like Skullerud.

Om det hjelper Enga etter 7 strake serietap, er imidlertid uvisst. Måtte de rykke nord og ned!

Hårde tider:
Jeg satt i kåken uten internett. Nå sitter jeg med internett uten kåk.

De andre åra:
Var så hårde at jeg ikke blogga.

Save me, save me from the lies I've got in my mind
Cos it's hard enough to see you're good on the inside
And the leaving when it works, the hardest to time
when you're dealing in the dirt and healing the blind
(Embrace - Save Me)
(Spotify-link)