verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

20.01.11, 01:55 CET+02

Vi er i gang: Prebster og meg selv har tilbrakt det siste døgnet på reisefot, og er ikke halvveis en gang.

Men det gjør ikke så mye når flyturen fra London Heathrow til Doha, Qatar, er den mest behagelige jeg noen gang har vært med på. Hver vår seterad til disposisjon, god plass, Coldplay, Oasis, Arcade Fire og The Verves (blant mye annet!) på flyets egen playlist, og generelt en bra service er aldri feil når man flyr.

Da gjør det til og med ikke så mye at flyet fra London er halvannen time forsinket.

Nå er vi i Doha, altså, og heldigvis har araberne - i motsetning til de i London - sørget for trådløst nett på flyplassen sin.

De neste timene tilbringes i halvvåken tilstand på nettet, eventuelt med sporadiske mat, bok- og kortspillpauser.

Flyet går sju, lokal tid, og i morgen kveld er vi framme. Sjeldent tidligere har jeg hatt så store forventninger til de to og en halv neste ukene.

Africa, here I come.

PS. Flyturer, altså. Man blir alltid kjent med så gode folk. Mens vi ventet på det forsinkede flyet i London, begynte jeg å prate med en kar som prøvde å få noe info. Han så ut som en flykaprer - ikke den typisk ekstremistiske sorten, men mer en flykaprer fra en god Hollywood-film - men jeg tok sjansen likevel. Vi pratet en del, og han fortalte han hadde én time på seg til å rekke sin connection-flight i Doha. Ønsket hverandre lykke til, og kom til slutt ombord i flyet.

Nå, mens jeg sitter her og skriver, dukker han plutselig opp igjen foran meg og Prebster. "How are you guys? What's happening?" Det viser seg at flyet hans, som han ble lovet skulle vente i Doha, har dratt. Han må overnatte på hotell. "It's fucking ridiculous." Også ønsker han oss lykke til og god tur videre, igjen. Folk, ass. Herlige.

Den kom i 2009, 2008 var intet unntak, og 2007 var året som moroa begynte:

Det er på tide å oppsummere året 2010. Alfabetisk, fra A til Å. Så - når det er gjort - kikker vi framover. The best is yet to come, don't you forget.

Er du klar?

A
Vel, for å begynne med det første: Det er én låt som for alltid vil minne meg om 2010. Som er fantastisk fin, og som du forhåpentligvis får høre i en ny versjon på et album om en liten tid. Som selvsagt er ARMS OF FAITH, og som du kan laste ned helt gratis her.

B
Sommeren 2010 var jeg for andre gang forlover i et BRYLLUP, nemlig Josva og Nora sitt. Veldig stas, og om ganske nøyaktig én uke setter jeg meg med lillebror på flyet til Qatar Airways for å være forlover for tredje gang, denne gangen i Sør-Afrika. Og jeg gleder meg!

C
Noen måneder senere dro fatter'n, kid bro og jeg på en veldig ålreit weekendtrip til Tyskland. Noen ganger er det fantastisk å sette seg i bilen og bare kjøre mens man hører på lydbok og eter digg, og på veien til Tyskland treffer man jo noen dansker også. Uansett, på vei hjem igjen var vi innom CITTI GROßMARKT i Flensburg, og vi fikk handlet fra oss.

D
Jeg trodde ikke jeg skulle klare det, but I did: Hver dag i to måneder var jeg oppe tidsnok til å være i DAGSAVISENS lokaler i Christian IVs gate klokka ni om morgenen. Som praktikant. Det var til tider gøy, til tider slitsomt, men uansett veldig lærerikt.

E
I november/desember hadde jeg ter EKSAMENER; en journalisteksamen, en gruppeeksamen og en strategieksamen. Jeg trodde jeg skulle klare den første, jeg håpet at vi ikke strøyk på den andre, og orket ikke engang å lese på den tredje, fordi jeg visste jeg ville stryke. Den første gikk ad dundas da det dukket opp en modell jeg aldri hadde hørt om i eksamensoppgaven, og jeg innså at jeg kunne risikere å stryke på alle tre. Resultat: Henholdsvis C, B og D. Og jeg er en lucky bastard.

F
Det er så mange gode folk rundt meg, så det er egentlig urettferdig å hente opp noen navn, men her kommer ett. FYLLY. Kid bro, som jeg alltid krangla med før. Nå spiller vi i band sammen, skal innta verden, og flyr i 36 timer og tar en uke i Cape Town for oss selv. Lillebror, digger deg!

G
Hele dette året har jeg hatt et mål, nemlig å slutte med snus. Det er ikke så lett, når GENERAL EKSTRA STERK PORTION fortsatt viser seg fram fra sin beste side i snusskapet. 2011 it is!

H
Det er ikke lenger sjeldent jeg ikke sover alene i kåken, som offisielt er blitt omdøpt som HOTEL MANGLERUD. Enkelte er mer stamgjester enn andre, men alle er velkomne i 2011 også.

I
Det finnes visse steder som er spesielt bra å oppbevare seg, og i 2010 har det gått mer og mer opp for meg at INTRO er et av dem. Nå også med fantastisk webside.

J
Året rundes som oftest av med JUL, og 2010 var intet unntak. Det er bare det at jeg sannsynligvis har hatt den beste julen av alle i verden i år. Hele familien hjemme hos mutter'n og fatter'n (savnet Ida, dog), som varter opp med sykt digg mat og julehjem. Lange spillkvelder, hvitt landskap ute, fantastiske presanger - gleder meg til neste år allerede.

K
Denne sommeren var fantastisk. Ikke fordi det var så veldig fint vær, og ikke fordi jeg fikk så mye glede av det som var av fint vær heller, men fordi jobben min er å følge med på noe jeg elsker. Fotball-VM i Sør-Afrika var tidenes VM, og K'NAAN lagde tidenes VM-sang.

L
Seks år var det en berikende del av livet mitt. 24. mai 2010 så jeg siste episode av LOST sammen med en nydelig gjeng, og det var ganske vemodig. Nå gleder jeg meg bare til å se hele herligheten på nytt.

M
2008 var Coldplay, 2009 var U2 - men dette året var det METALLICA som ga meg den største konsertopplevelsen (ved siden av våre egne konserter, selvsagt). I gymsalen på Fornebu, sammen med Egil og Magnus. Deilig. Og jeg er ikke engang fan.

N
Også i 2010 var jeg av og til å finne på NYDALEN, og jeg må bare innrømme at de tre åra på BI alt i alt har vært gode - på tross av at oppmøtet på skolen har vært så som så. Det er fortsatt (minst) et halvt år igjen av skolen, og uansett kommer jeg til å være på Nydalen de fleste tirsdagene i 2011, for å spille cageball med kolleger og ukjente. Fint sted, det, altså.

O
Apropos ukedager; ONSDAGENE i høst har vært et lite høydepunkt. To fantastiske mennesker på Ryen åpner huset sitt, enda flere fantastiske mennesker kommer på besøk, og vi har det veldig, veldig kult sammen. Det er et konsept som kalles Life, og jeg liker det veldig godt.

P
Som du skjønner, og som jeg allerede har nevnt, er jeg omgitt av så mange bra mennesker, eller PEOPLE, som jeg kaller det (for å få det til å passe inn på P'en). Ingen nevnt, ingen glemt. Men jeg er takknemlig overfor alle sammen. Planen er å bli enda bedre kjent med dem i 2011, pluss å bli kjent med flere. God plan, høres det ut som.

Q
Denne er alltid tricky, spesielt siden jeg har et prinsipp om ikke ha samme stikkord som er blitt brukt i tidligere årsmeldinger. Men på nyttårsaften satt jeg på samme bord som Yuly og Melissa, som er fra Colombia. Jeg er ingen kløpper i spansk, for å si det mildt, så det gikk mye i ¿QUÉ PASA?

R
Oh no, I haven't forgotten. Februar, en svært nødvendig tur vekk fra snøen og kuld i Norge. Veien gikk selvsagt til ROMA, og det var en veldig ålreit tur, det også. Turer pleier som regel å være det.

S
Denne bokstaven er enkel i år. I mars dro jeg hjem til Bamble for en engangsopptreden med et band som lillebror hadde snekret sammen. Ti måneder senere er SHOW CHAMPA klare for å pøse på med musikk som verden sjeldent har hørt maken til. På den positive måten, vel og merke. Sjekk oss ut her, her og her.

T
Help others achieve their goals. By achieving yours. I 2010 så TRUSTED CITIZEN dagens lys, og jeg anbefaler deg å sjekke det ut - når du får en invite, så klart. Dette er nemlig et veldig kult konsept.

U
Helt siden julaften 2009 har jeg visst at jeg snart skal til Sør-Afrika, men «snart» er et relativt begrep. Gjennom hele året har 19. januar 2011 virket UENDELIG LANGT fram i tid. Nå er det én uke til.

V
Hvordan er det mulig å oppsummere 2010 uten å dra med VULKANENE? Island lot oss altså unngjelde for deres egne økonomiske inkompetanse, og sendte aske ut over hele Europa som gjorde at flyene ble satt på bakken. Bare ikke gjør det om en uke, så er jeg fornøyd.

W
En annen nyhetssak som preget året var selvsagt WIKILEAKS. Personlig foretrekker jeg fortsatt Wikipedia framfor Wikileaks, men så er jeg da heller ikke ferdig utdannet journalist. At Assange må i fengsel, synes jeg uansett er for drøyt, med mindre han faktisk har voldtatt disse svenske blondinene. Jeepz, nå merker jeg at jeg blir useriøs her.

X
Vanskelig bokstav, men Liam ordner saken: Januar startet året med å kaste meg ut av min egen kåk, da ikke kjent som Hotel Manglerud, men som kåken - for min egen versjon av X-TREME MAKEOVER HOME EDITION. Badet skulle liksom pusses opp på borettslagets regning, men det kostet meg fortsatt 20.000 spenn. Men noen morsomme episoder ble det.

Y
Hm. Jeg har brukt endel YOUTUBE gjennom året. Jo, jeg har det. Det er jo alltid en slager når flere enn ett menneske er samlet, å sjekke de morsomste videone på YouTube. Kommer ikke utenom, liksom.

Z
Denne er fæl, skikkelig fæl. Jeg kommer virkelig ikke på hva bokstaven Z forbinder meg med 2010. Men jeg kan meddele at ZVETOMIR TCHIPEV fortsatte sin karriere som midtbanespiller i kypriotiske Nea Salamina dette året. Det er helt sant.

Æ
Nå sliter jeg skikkelig, ingen tvil om det. Men vi fortsetter i samme spor. Fra 1. januar i år ble ÆDEL TVERRÅEN en viktig brikke i Urædd (herre min hatt, så kommer jo æ-ene på rekke og rad). Alle fra Grenland med en viss fotballinteresse vet hvem Ædel er, og det er bare å ønske superspissen lykke til videre i 2011.

Ø
Hotel Manglerud, som er nevnt tidligere i posten, befinner seg forresten i bydel ØSTENSJØ, som er en fryktelig fin bydel på alle mulige måter. Litt mange pensjonister, kanskje, men det er bare hyggelig.

Å
Og vi runder av med å melde om at ÅLBORG er en av byene jeg har vært i (eller i det minste kjørt forbi) dette året. Beklager kvalitetsglippen mot slutten, men det er sånn det går når man har så mange unødvendige bokstaver i alfabetet.

Godt nyttår, noen dager på etterskudd!

2011. Det høres rart ut.

Partallsår er ikke så vanskelige å venne seg til. 2010 føltes ut som vi hadde vært i lenge da det ble 1. januar. Men 2011? Nei, det er ikke 2011 ennå. Snart, men ikke ennå.

It's a new year, I'm glad to be here, it's a fresh spring so let's sing

Men jo, det er visst et nytt år. På tide å se framover.

2010 var full av oppturer, og ikke så mange nedturer. Kanskje det var noen av de også, men jeg er ikke så flink til å huske nedturene. Oppturene inspirerer. Nedturene glemmes.

In 2080 I'll surely be dead, so don't look ahead, ever look ahead

Jeg er kanskje død i 2080, men jeg ser gjerne framover likevel.

Ser fram til 19. januar, når jeg setter meg på flyet med lillebror til London, videre til Qatar, og via Johannesburg til Cape Town. Være forlover for storebror, delta i drømmebryllupet på en vingård i Cape-provinsen, og nyte 35 varme på en brennende het sandstrand på Clifton Beach.

Ser fram til å erobrere flere og flere og større og større scener med bandet. Om det ikke blir O2 Arena sommeren 2011, så blir det i hvert fall noen gode gigs.

Ser fram til å bli kjent med nye mennesker, og enda bedre kjent med de jeg allerede kjenner.

It's a new year, I'm glad to be here, it's a fresh spring so let's sing



PS. Det kommer årsoppsummering for 2010 også. Snart.

Inne i en lang gang, svakt opplyst. Flere stemmer hvisker og tisker. Lyden av banking mot en dør kan høres.

JESUS: Hva er det nå, da!?

Taushet.

JESUS: Sukk.

Tre dørlenker låses opp. Døren åpnes.

JESUS: Men i svart...

GUD, DEN HELLIGE ÅND, PAULUS, PETER, MOSES, ADAM OG HABAKKUK: Gratulerer med da'n! Gratulerer med da'n! Gratulerer, kjære Jesuuuuus - gratulerer med da'n!

JESUS: Kan dere være så vennlig å...

GUD, DEN HELLIGE ÅND, PAULUS, PETER, MOSES, ADAM OG HABAKKUK: Ja, må han leva! Ja, må han leva! Ja, må han leva uti hundrade år! Javisst ska han leva! Javisst ska han leva! Javisst ska han leva uti hundrade ååååår!

JESUS: Takk, det holder.

MOSES: Gratulerer med dagen, Jesus!

ADAM: Ja, gratulerer med dagen, Jesus!

HABAKKUK: Klarte vi å overraske deg, Jesus?

JESUS: Folkens. Tre ting. Én: Folk klarer ikke å bli enige om de skal feire meg 24. eller 25. desember. Hvordan kan dere være sikre på hvilken dag jeg egentlig har bursdag?

DEN HELLIGE ÅND: Vel, det er jo...

JESUS: To: Sannheten er at de tar feil, hele gjengen. Jeg husker ikke så mye fra den natta i Betlehem, men jeg husker at det var hett. Tro meg, Judas havner på gullstol i himmelen før den natta var en desembernatt.

PETER: Oj, shitt. Men...

JESUS: Tre: Dere veit like godt som meg at jeg kommer til å leve i hundre år og endel lenger, så det er bare å stoppe og synge den latterlige, svenske sangen med en eneste gang.

Taushet.

PAULUS: Dårlig dag, Jesus?

JESUS: Dag!? Klokka har akkurat passert svarteste midnatt, for feite! Når i all verden begynte man å kalle midnatt for dag?

HELLIGE ÅND: Men det er jo jul, Jesus. Det er meninga at du skal være glad nå. Kan du ikke bare feire sammen med oss, sånn som vi alltid gjør? Du vet - litt fyring i peisen, flere runder rundt juletreet, litt julebrygg...?

JESUS: (Sukk...) Dere skjønner det bare ikke, gutter.

GUD: Jesus, sånn fra sønn til far. Fortell hva som er i veien.

JESUS: Det er bare det at...

Åndeløs spenning.

Taushet.

HELLIGE ÅND: Betyr det at jeg* må forsvinne?

(* Se: «Åndeløs spenning)»

Pinlig taushet.

JESUS, GUD, PAULUS, PETER, MOSES, ADAM OG HABAKKUK: Oh my...

PETER: Av alle latterlige, elendige forsøk på å være morsom i en bloggpost...

HABAKKUK: Men yo, Jesus. Hva skulle du si, sa du?

JESUS: Nei, det er ingenting.

GUD: Jesus, fra sønn til far (og alle andre rundt her, selvsagt). Come on!

JESUS: Det er bare det at...

Forventningsfull taushet.

JESUS: Det er bare det at alle feirer bursdagen min, og alle gir hverandre gaver og fine ting og presanger og alt mulig. Men jeg... Jeg har ikke fått en eneste gave av dere siden... Siden... Siden jeg fikk leke med fyrstikkene ved USAs nasjonalbibliotek i 1851. Og det er så lenge siden, så lenge siden.

Usikre blikk møtes.

Mumling.

PAULUS HVISKER I ØRET TIL GUD: Sjef, jeg har en idé.

Mer mumling, hvisking og tisking.

Gud kremter.

GUD: Jesus, det er faktisk sånn at vi tilfeldigvis har en liten gave til deg.

JESUS: Næh - er det sant?

GUD: Det er helt sant. Men du må inn på webben for å få tak i den.

JESUS: Serr? Snakker vi elektronisk julegave?

GUD: No shit, akkurat det. Paulus her kan forklare deg hva du må gjøre.

PAULUS: Jo da, hør her. Det har seg slik at vi har fikset en låt du skal få laste ned. En fantastisk låt, helt eksklusivt til deg. Det er sannsynligvis den beste låta du har hørt noen gang, den slår Navnet Jesus en høy gang.

ADAM: Hei, Navnet Jesus er top of the pops. Du finner ikke noen låter som slår Navnet Jesus.

PAULUS: Jo, denne gjør faktisk det. Men ok, instruksene er som følger: Du går inn på ShowChampa.com, velger den boksen der det står Media, også laster du ned den sangen som ligger der. Det er eksklusivt til deg, Jesus, æresord.

JESUS (med tårer i øynene): Er det sant, gutter? Er det til meg?

PETER: We shit you not. Blir ikke dette den beste julen noensinne?

JESUS: Åh, gutter, den blir bedre enn den i 1990 til og med! Jeg gleder meg allerede!

GUD: Gutter, vi har bare glemt å si én ting.

MOSES: Å? Hva da?

ADAM: Jo, selvfølgelig, jeg vet det! Nemlig...

GUD, JESUS, DEN HELLIGE ÅND, PAULUS, PETER, MOSES, ADAM OG HABAKKUK: ...from all of us to all of you: Merry christmas!

Egentlig er det et rent vanvidd og en nestenskandale å begynne å blogge når klokka nærmer seg tre om natta, og jeg har skrevet artikler i ganske snart nøyaktig tolv timer.

Men en definitivt større skandale er at det er over to uker siden siste innlegg, spesielt når det finnes så mye ålreite folk.

For å ikke dra det ut i det langtekkelige, vil jeg først og fremst nevne julebordet på lørdag.

Jeg har vært på julebord med både jobben og skolen den siste uka; begge deler to virkelig bra kvelder, men som med all respekt ikke kan måle seg opp imot lørdagens julebord.

Med fem søsken (meg inkludert) som bor forskjellige steder i dette landet, og som er alt fra unge jyplinger på under 18 år til firebarnsfedre rimelig godt etablert.

Med en vert som ikke bare stiller huset til disposisjon - uten kommende kone og eksisterende barn (selv om det ikke hadde vært noen nedtur om de var til stede), men som også varter opp med en ribbe av en annen verden, grasiøst akkompagnert med forrett á la Pablo el Diablo.

Med en eldstebror som forlater sin make og avkom, tar med seg hva enhver måtte ønske av drikke, kommer med formaninger til yngre søsken, og tar et skammelig tap i Risk med overraskende fatning.

Med en storesøster som forlater sin kjære, fikser en fantastisk dessert, ikke har annet enn positive ord å komme med, trosser en ikke alltid like lagspillende kropp, og ikke forlater festen før også hun aksepterer Risk-nederlaget.

Med en lillebror som kommer med bussen til Oslo etter natterangling i Telemark, har med seg candy og potetgull, taper i Risk med et påtatt, falskt smil, lar seg deretter overkjøre fullstendig i FIFA '10 (eller var det '11?), før han en dag blir musikkstjerne.

Sånne kvelder gjør meg glad. Og det får meg til å glede meg enda mer til jul, der den samme gjengen skal samles - denne gangen med damer og unger, sammen med mamma og pappa som holder huset åpent for samtlige.

Hva jeg gjorde? Jeg lagde musikkquiz. Det gjorde jeg. Og vant i Risk, rimelig overlegent, skal sies.

Samtidig, litt tidligere på lørdagen, oppnådde jeg et av de store målene i livet mitt. På en lynvisitt hos Pål og Megan ble jeg nemlig med Natalie inn på rommet hennes, og vi herja ganske bra - hun hoppet opp og ned i senga si, jeg hoppet opp og ned ved siden av.

Så måtte jeg stikke, og da kom orda jeg har venta på siden 9. november 2008: «Nei!»

Også ble hun såpass lei seg at hun nesten begynte å skrike når jeg dro. Da smilte jeg inni meg.

Helt til sist, siden dette med unger og sånn ryktes å trekke damer, drar jeg med en episode som skjedde med en annen nydelig gjeng for et par uker siden.

Vi har nemlig noe vi kaller en Life-gruppe hos to digge mennesker hver onsdag, der vi er en del folk som henger sammen og prater om livet og sånne ting, og litt om Gud, og en del om sex (mye om sex faktisk, takket være noen åpenhjertige og av og til ganske ærlige flicker).

Anyways, for noen onsdager siden la jeg meg ned på gulvet mens vi chatta og spiste julegodteri, ikke av noen annen grunn enn at jeg faktisk liker å ligge på gulvet.

Så er saken at disse to digge menneskene har to helkule unger på seks og halvannet år. Minstemann, som er halvveis skeptisk til ikke så kjente folk, gikk plutselig inn på rommet sitt og dro fram dyna og puta på en gang.

Moren hans skjønte ikke så mye, og la tinga tilbake i senga, men kidden ga seg ikke, og startet flyttelasset opp igjen. Denne gangen fikk han holde på, og han dro det hele veien bort til gulvet ved siden av meg, la dyna og puta ned, og la seg omtrent like slækt som meg ned på gulvet.

Da måtte jeg også smile inni meg.

Bildene er stjålet fra Megans blogg, helt uten tillatelse. Men jeg tror det går bra. Det skal sies at det siste bildet er tatt på søndag morgen, etter få timer med søvn, men etter en fantastisk deilig frokost.