verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Egentlig er det et rent vanvidd og en nestenskandale å begynne å blogge når klokka nærmer seg tre om natta, og jeg har skrevet artikler i ganske snart nøyaktig tolv timer.

Men en definitivt større skandale er at det er over to uker siden siste innlegg, spesielt når det finnes så mye ålreite folk.

For å ikke dra det ut i det langtekkelige, vil jeg først og fremst nevne julebordet på lørdag.

Jeg har vært på julebord med både jobben og skolen den siste uka; begge deler to virkelig bra kvelder, men som med all respekt ikke kan måle seg opp imot lørdagens julebord.

Med fem søsken (meg inkludert) som bor forskjellige steder i dette landet, og som er alt fra unge jyplinger på under 18 år til firebarnsfedre rimelig godt etablert.

Med en vert som ikke bare stiller huset til disposisjon - uten kommende kone og eksisterende barn (selv om det ikke hadde vært noen nedtur om de var til stede), men som også varter opp med en ribbe av en annen verden, grasiøst akkompagnert med forrett á la Pablo el Diablo.

Med en eldstebror som forlater sin make og avkom, tar med seg hva enhver måtte ønske av drikke, kommer med formaninger til yngre søsken, og tar et skammelig tap i Risk med overraskende fatning.

Med en storesøster som forlater sin kjære, fikser en fantastisk dessert, ikke har annet enn positive ord å komme med, trosser en ikke alltid like lagspillende kropp, og ikke forlater festen før også hun aksepterer Risk-nederlaget.

Med en lillebror som kommer med bussen til Oslo etter natterangling i Telemark, har med seg candy og potetgull, taper i Risk med et påtatt, falskt smil, lar seg deretter overkjøre fullstendig i FIFA '10 (eller var det '11?), før han en dag blir musikkstjerne.

Sånne kvelder gjør meg glad. Og det får meg til å glede meg enda mer til jul, der den samme gjengen skal samles - denne gangen med damer og unger, sammen med mamma og pappa som holder huset åpent for samtlige.

Hva jeg gjorde? Jeg lagde musikkquiz. Det gjorde jeg. Og vant i Risk, rimelig overlegent, skal sies.

Samtidig, litt tidligere på lørdagen, oppnådde jeg et av de store målene i livet mitt. På en lynvisitt hos Pål og Megan ble jeg nemlig med Natalie inn på rommet hennes, og vi herja ganske bra - hun hoppet opp og ned i senga si, jeg hoppet opp og ned ved siden av.

Så måtte jeg stikke, og da kom orda jeg har venta på siden 9. november 2008: «Nei!»

Også ble hun såpass lei seg at hun nesten begynte å skrike når jeg dro. Da smilte jeg inni meg.

Helt til sist, siden dette med unger og sånn ryktes å trekke damer, drar jeg med en episode som skjedde med en annen nydelig gjeng for et par uker siden.

Vi har nemlig noe vi kaller en Life-gruppe hos to digge mennesker hver onsdag, der vi er en del folk som henger sammen og prater om livet og sånne ting, og litt om Gud, og en del om sex (mye om sex faktisk, takket være noen åpenhjertige og av og til ganske ærlige flicker).

Anyways, for noen onsdager siden la jeg meg ned på gulvet mens vi chatta og spiste julegodteri, ikke av noen annen grunn enn at jeg faktisk liker å ligge på gulvet.

Så er saken at disse to digge menneskene har to helkule unger på seks og halvannet år. Minstemann, som er halvveis skeptisk til ikke så kjente folk, gikk plutselig inn på rommet sitt og dro fram dyna og puta på en gang.

Moren hans skjønte ikke så mye, og la tinga tilbake i senga, men kidden ga seg ikke, og startet flyttelasset opp igjen. Denne gangen fikk han holde på, og han dro det hele veien bort til gulvet ved siden av meg, la dyna og puta ned, og la seg omtrent like slækt som meg ned på gulvet.

Da måtte jeg også smile inni meg.

Bildene er stjålet fra Megans blogg, helt uten tillatelse. Men jeg tror det går bra. Det skal sies at det siste bildet er tatt på søndag morgen, etter få timer med søvn, men etter en fantastisk deilig frokost.

Vi er noen giker, lillebroren min og jeg.

Helt siden i fjor høst har vi nemlig holdt på med å kåre tiårets aller beste album - altså album som kom ut mellom 1.1.2000 og 31.12.2009.

Det har tatt sin tid, naturlig nok, siden vi har hørt gjennom en hel haug med album (20 album for hvert år dette tiåret, det blir freakings 200 til sammen(!), kåret vinnere i forskjellige delfinaler for hvert år og endt opp med en grande finale.

Og nå er vi ferdige.

Mange vil selvsagt være uenig i mye, for dette er basert på egen smak og personlig oppfatning - selv vi to var ikke enige i så veldig mye.

Men er kommer altså fasiten, og jeg nøyer meg med å presentere topp 20:

(Klikker du på albumcoverne, får du forresten plata opp i Spotify. Et tips, bare.)

20) Morten Abel - I'll Come Back And Love You Forever (2001)

Kom tidlig i tiåret, og satt som et skudd med en gang. Dette albumet bringer fram gode minner hos både kid bro og meg selv, og har en sound som gjennomsyres av èn ting; vår. Varme, deilige vårdager, med Morten Abel på anlegget. Mhm...

Beste spor: «Dude of All Dudes», «You Are Beautiful», «I'll Come Back And Love You Forever».

19) Death Cab For Cutie - Plans (2005)

Plans, ja. Det desidert beste albumet til Death Cab dette tiåret, et album uten en eneste dårlig låt. Noen vil kanskje kalle det litt for mye pop, men dette er bare nydelig. Preben er litt mer fan av bandet enn hva jeg er, men vi er hjertens enige om at Plans er nydelig.

Beste spor: «What Sarah Said», «Crooked Teeth», «Marching Bands of Manhattan»

18) Coldplay - Prospekt's March EP (2008)

Det er ikke til å stikke under en stol at begge to er storfan av Coldplay, og Prospekt's March er en fantastisk EP. Det er drøyt at låtene på denne plata var til overs fra Viva la Vida, for det er noen nydelige låter. Men det er litt kort, og har noen remixer som strengt tatt ikke hadde trengt å være med.

Beste spor: «Life in Technicolor II», «Prospekt's March/Poppyfields», «Glass of Water»

17) Athlete - Black Swan (2009)

Athlete er et band som ikke så mange har oppdaget, men som er fantastiske. Vi vet ikke helt hvorfor vi er så fans, fordi de er egentlig ikke så veldig ekstraordinære, men vi er bare bergtatt. Black Swan er det nyeste, men dog sannsynligvis det minst gode. Men bevares, det er likevel bra. Sjekk det ut.

Beste spor: «Superhuman Touch», «Black Swan», «Rubik's Cube»

16) U2 - No Line On The Horizon (2009)

U2 trenger ingen nærmere presentasjon. De er store, og har også vært innflytelsesrike dette tiåret. Deres foreløpig siste album kom i 2009, og jeg mener det er et av deres beste på mange, mange år. Preben er ikke så stor fan av No Line, men det karrer seg altså til en 16. plass.

Beste spor: «Magnificent», «Stand Up Comedy», «I'll Go Crazy If I Don't Go Crazy Tonight»

15) Mika - Life In Cartoon Motion (2007)

Enten elsker du Mika, eller så hater du ham. Vi elsker ham. Det vil si; vi elsker det første albumet. Oppfølgeren fra 2009 var en stor skuffelse. Men dette albumet er stappfullt av godlåter, godlåter du ikke kan bli annet enn glad av å høre på. Grace Kelly er jo en av de beste låtene som er laget her i verden.

Beste spor: «Grace Kelly», «Love Today», «Happy Ending»

14) U2 - All That You Can't Leave Behind (2000)

Jepp, jeg sa at No Line var U2s beste, men dette kommer ikke langt etter. Dessuten er jo Beautiful Day en av de aller beste låtene som finnes her i verden. Så er det slik at Preben mener dette er U2s beste, og dermed stikker denne plata av med en god 14. plass. Vi er dog enige om at første halvdel er bedre enn siste.

Beste spor: «Beautiful Day», «Elevation», «New York»

13) Sigur Rós - Með suð í eyrum við spilum endalaust (2008)

Sigur Rós, dere. For et band. Ekte islandsk, ekte musikk. Með suð í eyrum er deres hittil nyeste album, og jeg elsker det. Preben også, men hakket mindre enn meg. Første halvdel er klart best, med noen låter av absolutt verdensklasse, eller Erik Huseklepp-klasse, som Nils Johan Semb ville sagt det.

Beste spor: «Inní mér syngur vitleysingur», «Með suð í eyrum», «Festival»

12) Kent - Röd (2009)

Mens vi er inne på skandinavisk grunn; for et band svenske Kent er! Hver gang de gir ut plate trenger jeg lang tid på å like det, og hver gang ender det med at jeg elsker det totalt. Röd kom i 2009, men er ikke deres siste - men en av deres aller beste. Dette er synthpop av beste kaliber.

Beste spor: «Vals för Satan (Din vän pessimisten)», «Töntarna», «Det finns inga ord»

11) Fleet Foxes - Fleet Foxes (2008)

Fleet Foxes er et ålreit band. Vokalisten har sosial angst, og sier selv: «Jeg snakker ikke med noen, og har ingen andre venner enn bandet mitt.» Gutta er skjeggete, ser ut som de kommer fra de dype skoger i Afghanistan, og er egentlig merkelige på alle mulige måter. Men musikken de lager er fantastisk, og balsam for sjelen. For et debutalbum!

Beste spor: «Blue Ridge Mountain», «White Winter Hymnal», «Sun It Rises»

10) Athlete - Beyond the Neighbourhood (2007)

Athlete igjen, og denne gangen deres tredje album. Her finner du noen av deres aller beste låter, og spesielt Flying Over Bus Stops er en låt du må sjekke ut. Det er en av de fineste sangene jeg vet om, men albumet er generelt pakket med godlåter. Athlete, altså. Finn fram Spotify og sjekk det ut!

Beste spor: «Flying Over Bus Stops», «Second Hand Stores», «Hurricane»

9) Animal Collective - Merriweather Post Pavilion (2009)

Animal Collective. Preben falt for dem ved første gjennomhøring, mens jeg syntes det var utrolig irriterende musikk. Så gikk det litt tid, og jeg likte det mer og mer, uten helt å ville innrømme det. Nå er jeg også solgt. Dette er musikk du blir hypnotisert av å høre, og det er ikke uten grunn at kritikerne skamroste albumet. For det er fantastisk.

Beste spor: «Brother Sport», «Summertime Clothes», «My Girls»

8) Sigur Rós - Takk... (2005)

Oi, oi, oi. For et band. For noen sanger. Hoppípolla forandrer livet ditt. De andre er fullstendig magiske. Dette er det andre albumet Sigur Rós ga ut dette tiåret (gjennombruddet med Ágætis Byrjun kom i desember 1999), og deres aller, aller beste. Dette er islandsk trolldom, fullbyrdet med den eventyrlige stemmen til Jónsi.

Beste spor: «Hoppípolla», «Glósóli», «Sæglópur»

7) Athlete - Vehicles & Animals (2003)

Dette er gjennombruddsalbumet til tidligere nevnte Athlete, som kom i 2003. Plata er fullspekket med uredde indielåter, som tyter over av herlig energi. Albumet fikk gode kritikker fra de fleste musikkmagasinene i Europa, men den forventede kjempesuksessen uteble rent kommersielt. Hos meg og lillebror, derimot, ble det braksuksess.

Beste spor: «El Salvador», «You Got The Style», «Shake Those Windows»

6) Kent - Du & jag döden (2005)

For et album. Det starter perfekt med 400 slag, før ni fantastiske låter følger på. Så avsluttes det hele med tidenes beste sistespor, Mannen i den vita hatten (16 år senare). Preben er ikke en like stor fan som meg, så det ble «bare» sjetteplass. Jeg rangerte albumet nest best av alle.

Beste spor: «Mannen i den vita hatten (16 år senare)», «400 slag», «Klåparen»

5) Coldplay - X&Y (2005)

Nevnte jeg at vi er fan av Coldplay? X&Y er deres tredje album dette tiåret, og kanskje det albumet som for alvor gjorde dem til et av verdens aller største band. Det lukter litt kommersielt av albumet, litt for kommersielt vil enkelte si, men kjære - så bra det er. Det er bare å lene seg tilbake og nyte låtene - alle 13 er fantastiske.

Beste spor: «Fix You», «Swallowed In The Sea», «The Hardest Part»

4) Coldplay - Parachutes (2000)

For cirka ni år siden satte jeg på noen mp3-er på storebror sin PC. To låter falt jeg for med en gang; Don't Panic og Trouble het de. Da ble jeg Coldplay-frelst, og har aldri falt fra siden. Dette er tidenes beste debutalbum, er både Preben og jeg skjønt enige om. Og det er deilig å kunne si at jeg elsket Coldplay før de tok over verden, forresten.

Beste spor: «Spies», «Don't Panic», «Yellow»

3) Coldplay - A Rush of Blood to the Head (2002)

Det blir mye Coldplay når vi nærmer oss toppen her. Etter det debutalbumet, er det vanskelig å følge opp med et andrealbum. Coldplay klarte det. A Rush of Blood er ganske lik Parachutes i stil, likevel har det en egen sjel. Og det er ikke rart at de fire gutta ble genierklært etter dette. Politik får fortsatt nakkehåra til å reise seg. Det er så bra.

Beste spor: «Politik», «The Scientist», «A Rush Of Blood To The Head»

2) Athlete - Tourist (2005)

Athlete er faktisk det bandet som klarer å splitte Coldplay i toppen. Tourist er enkelt og greit nydelig. Det begynner med en låt som kan karakteriseres som en popballade av ypperste slag, og kvaliteten holdes oppe helt til siste slutt. Teksten på Wires er til å bli rørt av. Twenty Four Hours ditto. Yesterday Threw Everything At Me er enkel og uimotståelig. Sjekk det ut.

Beste spor: «Wires», «Half Light», «Chances»

1) Coldplay - Viva la Vida or Death And All His Friends (2008)

For noen gutter. For en plate. Det finns ingen ord som kan beskrive. Fra Life in Technicolor i starten til samme låt fader ut mot slutten, er det ti låter som nesten forandrer livet ditt. Fantastisk vakkert. Jeg sier ikke mer, annet enn at albumet fikk full score fra både Preben og meg. Og Reign of Love.

Beste spor: «Viva La Vida», «Lovers In Japan/Reign of Love», «Strawberry Swing»

Oh yep. Akkurat nå befinner jeg meg i et nokså bortgjemt sted som heter Wildenhausen, et sted du kan lese mer om her.

Fattern, lillebror og meg selv tok nemlig turen til morra'n idag; sto opp klokka halv seks for å rekke Color Line til Hirtshals, og duret videre nedover Danmark og videre inn i Tyskland.

Hvor vi drar videre er ikke helt planlagt, vi gjør det bare for å få oss en tur. Og det er digg nok, det. Veldig ålreit å bare sitte i bilen og sove, se film og ikke noen ting fornuftig.

Og foreløpig er vi altså strandet i Wildenhausen.

Men denne bloggposten handler ikke om Wildenhausen.

Jeg vil i stedet si noe om dansker.

Jeg tror ikke jeg er så fan av dansker.

Det er ikke snilt å stryke alle over én kam, naturligvis, det finnes helt sikkert mange flotte dansker rundt omkring, det er ikke det.

Men ta svenskene, da. De er hyggelige. De ser ikke minst bra ut. Og de snakker så man forstår dem.

Dansker, derimot, virker ganske overlegne. De er som regel halvfeite, enten det er mann eller dame, og ser i det hele tatt ganske ufordragelige ut. Og språket? Har ikke sjans. Ikke i verda.

Det er toppen av forhåndsdømming, dette her, men inntrykket er virkelig litt av det samme etter et gjensyn med nabolandet, altså.

Men det skal sies; det finnes noen gode eksemplarer av dem også. Som i en gammel 70-tallssjappe vi var innom, som det forresten finnes titusenvis av i det lille landet. Uansett, kassadama der, som var godt over 60, tok meg i mot med et smil da jeg skulle kjøpe meg en «Stor French Hot Dog».

- En stor french hot dog, sa jeg, på sakte, tydelig norsk. (Klok av skade: Forrige gang jeg prøvde å snakke med danske, da jeg for et par år siden skulle finne ut av om det fantes en kino i Hirtshals, måtte vi ta samtalen på engelsk.)

- En stor french hot dog, gjentok dama i et forsøk på å herme etter norsken min. Et veldig godt forsøk faktisk, hun hørtes ut som en bergenser som prøver å snakke østlandsk.

Så smilte hun igjen.

Så det finnes ålreite dansker, altså.

Jeg gleder meg likevel til vi gruser dem sønder og sammen 26. mars på Ullevaal stadion.

Happy b-day, kid bro.

Lillebror hadde bursdag i dag: om jeg ikke får opp farten sitter han snart i en Opel og råner mens jeg fortsatt reker langs Oslos mørke gater til fots. Hm. Jeg skjønner hva de mener med at man tenker over livet når man blir gammel.

Anywhoo, gratulerer med dagen Prebers, regner med du har hatt en digg dag, og flere presanger kommer. Du er en bra en, I know that you know.

Storebror er ikke så verst han heller; i kveld var jeg på pizza hos Christian m/ familie, etterfulgt av Playstation-eve. Joachim, den lille bastarden på 11 år, knuste både meg og storebror i Buzz: Hollywood Quiz (!) - guttungen hadde seriøst mer flaks enn fetter Anton, og da kødder jeg ikke med trynet ditt heller. Han svarte etter et kvart sekund på alle spørsmåla (ren tipping, med andre ord), og 90% av dem fikk han rett på. Det ble mye latter, og litt himling med øynene når han sier at «jeg er egentlig veldig uheldig, altså.» Og da han banket oss i FIFA også ble det ikke stort bedre.

Men jeg overlever, det er vel livets naturlige gang at en elleveåring blir bedre enn onkelen sin i Playstation. Men akkurat den quizzen svei litt ass, jeg skal innrømme det.

I morgen...
...skal jeg endelig, etter å ha planlagt det i et halvt år, endelig få somlet meg til Citykirken. Stina joiner meg, så da kan jeg ikke tenke at «jeg tar det neste søndag istedet for» heller. Finfint. Så får jeg besøk på kvelden, også er det ny uke. Mm. Joooda.

En vakker dag i historien som aldri bør glemmes.

Visste du for eksempel at på denne dagen i 1384, for bare 624 år siden, ble Jadwiga kronet til Kongen av Polen, selv om hun egentlig var en ti år gammel jenteunge? Pussig, pussig. Som tidligere barneskolelærer veit jeg om pent mange ti år gamle jenter jeg ikke ville gitt kongekronen (hva skjedde med at damer, og ikke minst jenter, ble dronning istedet for konge?) i mine verste drømmer, så denne Jadwiga må ha vært litt av et vidunderbarn.



Jadigwa døde forresten femten år senere etter komplikasjoner når hun fødte sin førstefødte datter. Ungen døde også. Dersom du skulle lure. Hører du Megan, du var så mye flinkere enn Jadigwa at jeg ikke finner ord. At ikke du er Kongen av Norge og Sør-Afrika er for meg et kjempemysterium.

Vent. Jo. Da måtte Pablo ha blitt dronningen. Det er nok best for alle at det er som det er.

Nok om det. Skulle gjerne dratt frem flere fantastiske historiske hendelser, men utenom spanske conquistadorer, hengninger i Canada, oppfinnelser av LSD og det første SARS-utbruddet i Kina er det lite som har skjedd denne dagen. Jo, for 21 år og 6 dager siden ble verdens kuleste onkel Liam født. Nei, vi snakker ikke om Liam Gallagher.

Det som derimot har skjedd - idag - er at den nevnte onkelen har vært med å filme, samt banket Christer og lillebror Preben i FIFA 09 (sammen med Christers lillebror Joachim var vi et fantastisk team, som tok en overlegen seier selv da vi var Hull og vatnissene var Manchester United). Jeg bare nevner det - jeg har aldri spilt FIFA 09 før.

*

Nå sitter jeg og prøver å hjelpe den samme hjernedøde lillebroren som har mattetentamen i morra (tror han!). Gutten har problemer, stakkars, og med en storebror som fikk 6'er på samme tentamen i sin tid er det jo bare fair&square at jeg hjelper litt. Stakkaren kommer til å få problemer når han kommer til videregående. Hi-hi. Jeg gleder meg.